Proposisjonens
hovedinnhold
Proposisjonen inneholder
forslag til endringer i klimakvoteloven som vurderes som nødvendige
for å etterleve regelverket under FNs luftfartsorganisasjons (ICAO)
program CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International
Aviation), som ble vedtatt i FNs luftfartsorganisasjon i oktober
2016. ICAO CORSIA er et markedsbasert virkemiddel for å bidra til at
videre vekst i internasjonal luftfart etter 2020 ikke øker netto
CO2-utslipp, såkalt karbonnøytral
vekst. Norge ønsker blant annet sammen med andre europeiske land
inklusive EU å delta i den frivillige pilotfasen 2021–2023 og den
første frivillige fasen i 2024–2026. Andre fase, som er obligatorisk
for de fleste land, er fra 2027–2035. I første omgang innebærer
ICAO CORSIA et krav om å innrapportere utslipp fra internasjonale
flyvninger. Fra 2024 innføres et krav om å kompensere for økte utslipp
fra internasjonal luftfart for pilotfasen. Denne kompensasjonen
skal skje ved at operatørene kjøper og sletter utslippsenheter som
representerer utslippsreduksjoner innenfor andre sektorer.
Høringsnotatet omtaler
også enkelte mindre lovendringer som er nødvendige i forbindelse
med overgangen fra tredje til fjerde fase av det europeiske klimakvotesystemet,
som Norge har deltatt i siden 2008.
Overordnede regler
for fjerde fase ble vedtatt i EU i 2018 gjennom direktiv (EU) 2018/410
om endringer i direktiv 2003/87/EF (klimakvotedirektivet). Norge
har åpnet for at direktiv (EU) 2018/410 innlemmes i EØS-avtalen,
slik tidligere direktiver om endringer i klimakvotedirektivet har
blitt.
Direktivet innlemmes
trolig i EØS-avtalen i løpet av 2019. Norge vil da være rettslig
forpliktet til å gjøre nødvendige endringer i norsk lovgivning slik
at vi etterlever innholdet i direktivet. Regjeringen legger til
grunn at Norge fortsatt vil være en del av kvotesystemet etter 2020.
Det vurderes derfor som forsvarlig å fremme forslag om nødvendige
lovendringer før direktivet er formelt innlemmet i EØS-avtalen.
Klimakvoteloven omfatter
utslipp av klimagasser i riket, på kontinentalsokkelen, samt fra
luftfartsaktiviteter til eller fra lufthavner beliggende innenfor
EØS-området. ICAO CORSIA gjør det aktuelt for Norge å stille krav
til flyvninger også mellom lufthavner utenfor EØS-området. Det er
derfor behov for å utvide lovens virkeområde gjennom endringer i
§ 2.
Gjennom klimakvoteloven
innføres kvoteplikt for en rekke ulike aktiviteter. FNs markedsbaserte
virkemiddel for å kompensere for utslipp fra internasjonal luftfart
innebærer at det etableres et parallelt system for internasjonal
luftfart. Klimakvotelovens eksisterende bestemmelser om kvoteplikt
er ikke anvendelige for FNs markedsbaserte virkemiddel. Det er derfor
behov for å vedta en ny § 3 a for å gi hjemmel til å stille relevante
krav til internasjonale luftfartsaktiviteter som ikke omfattes av
det europeiske klimakvotesystemet.
Klimakvoteloven § 18
gir forurensningsmyndighetene hjemmel til å fatte vedtak om tvangsmulkt
dersom den kvotepliktige overtrer rapporteringsplikten etter § 14.
Internasjonale luftfartsaktiviteter som omfattes av ICAO CORSIA,
kan ikke omtales som kvotepliktige. Det er derfor nødvendig å spesifisere
i § 18 at forurensningsmyndighetene også kan fatte vedtak om tvangsmulkt dersom
ikke-kvotepliktige luftfartøysoperatører overtrer rapporteringsplikt
som følger av forskrift gitt i medhold av ny § 3 a.
I tillegg foreslås
det enkelte mindre, tekniske endringer i lovens §§ 3, 4, 10 og 19.
Målet for ICAO CORSIA
er å bidra til at videre vekst i internasjonal luftfart etter 2020
ikke skal øke netto klimagassutslipp. Kjøp av utslippsenheter kommer
i tillegg til andre muligheter for å redusere klimagassutslipp fra
luftfarten. Noen av elementene i ICAO CORSIA er ennå ikke ferdig
forhandlet. Dette gjelder blant annet hvilke og hvor gamle utslippsenheter
som kan brukes, samt fullstendige krav til bærekraftig alternativt
drivstoff. Det er derfor ikke mulig å gjøre en detaljert vurdering
av miljøintegriteten til systemet. I forhandlingene om ICAO CORSIA
er det sentralt for Norge og de andre europeiske landene å sikre
en høy miljøintegritet.
To norske luftfartøysoperatører
vil være omfattet av ICAO CORSIA. Begge er allerede omfattet av
det europeiske kvotesystemet. Kostnadene knyttet til etterlevelse
av ICAO CORSIA skyldes at det innføres krav om at operatørene må
kjøpe utslippsenheter for å kompensere for eventuelle økte utslipp
fra internasjonal luftfart fra og med 2021. Det er ikke mulig å
estimere kostnadene ved å kompensere for økte utslipp siden deler
av regelverket ennå ikke er ferdig forhandlet, prisutviklingen på
utslippsenheter er usikker, og det er betydelig usikkerhet rundt
hvor store økningene blir i de utslippene som faktisk må kompenseres.
Det forventes at etterspørselen etter kvoter som følge av ICAO CORSIA
vil være begrenset det neste tiåret, og at de økonomiske konsekvensene
for luftfartøysoperatørene blir små. De internasjonale organisasjonene
som organiserer disse selskapene, har vært positive til å få ICAO
CORSIA på plass.