Kosthold og ernæring
Komiteen viser til at usunt
kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for tidlig sykdom
og tidlig død. Komiteen merker
seg at regjeringen har lansert Nasjonal handlingsplan for bedre
kosthold i befolkningen (2017–2021), der målgruppene er barn, unge
og eldre, og som inkluderer ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene.
Et viktig tiltak er utarbeidelsen av ernæringskritereier i offentlige
anskaffelser som omfatter mat og drikke. Komiteen merker seg at regjeringen
vil gjøre relevant kostholdsinformasjon språklig og kulturelt tilpasset
ulike målgrupper.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil fremme en nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos
eldre og har foreslått fem løsninger for å redusere underernæring
for eldre:
Komiteen merker
seg at i underkant av hundre aktører fra matvarebransjen har knyttet
seg til regjeringens intensjonsavtale for bedre kosthold. Avtalen
inneholder konkrete mål for reduksjon av salt, mettet fett og sukker,
samt mål for å øke konsumet av frukt, grønt, grove kornvarer og
fisk. Komiteen merker
seg at departementet tar sikte på å videreutvikle samarbeidet og forlenge
avtalen frem til 2025, og at regjeringen ønsker å utvikle andre
former for måltidspartnerskap.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det offentlige via innkjøp til barnehager, skoler, kantiner
og andre arenaer har stor påvirkning på befolkningens kosthold,
da særlig barn og unge. Disse medlemmer viser til
at Helsedirektoratet utarbeider en mal for bruk av ernæringskriterium
ved offentlige anskaffelser som inkluderer mat og drikke.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener imidlertid slike kriterier burde
være nedfelt i sterkere normerende virkemidler enn en veileder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen forskriftsfeste at offentlig sektor skal ivareta
ernæringshensyn i tråd med kostrådene i anbudsutlysninger for mat
og drikke, ved å følge ernæringskriteriene fra Helsedirektoratet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at man må
kunne forvente at en nylig utarbeidet veileder om ernæringskriterium
ved offentlige anskaffelser som inkluderer mat og drikke, blir fulgt
opp av tjenestene, og at det må få tid til å innarbeides før man
vurderer å lovfeste slike kriterier.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, men har usikre
helseeffekter. De rammer både varer med og uten sukkerinnhold og
tar ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i
sine produkter. Da fremmer avgiften ikke folkehelsen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener regjeringen må få på plass en sukkeravgift
som kan beregnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik
man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som ser på sukkeravgiftene,
slik at de blir mer målrettede og fører til lavere sukkerforbruk
i befolkningen. Flertallet merker
seg regjeringens samarbeid med industrien om å redusere innholdet
av salt, mettet fett og sukker i matvarer og fremme forbruket av
frukt og grønt, grove kornvarer og fisk. Dette er et viktig tiltak som
vil redusere risikoen for for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at flere høringsinstanser har
etterlyst politisk vilje til strukturelle tiltak på kostholdsfeltet. Dette medlem viser
til at Senterpartiet mener man må bruke mva.-systemet og andre avgifter
for å stimulere til et sunnere kosthold, men at det da er viktig
å sikre at tiltakene er treffsikre og at det også brukes til å gjøre
sunne matvarer billigere, slik som for eksempel frukt og grønt. Poenget
er å gjøre sunne valg enklere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at grensehandelen øker, og at nordmenn i 2017 grensehandlet
for om lag 15 mrd. kroner. Denne grensehandelen gir utfordringer
for et avgiftsregime i Norge som bidrar til at folk spiser sunnere. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen vil utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer,
og mener dette vil kunne gi bedre statistikk og informasjon, også
om grensekryssende netthandel med varer og tjenester.
Disse medlemmer støtter etablering
av et grensehandelsbarometer og legger til grunn at regjeringen sørger
for at et slikt grensehandelsbarometer kommer på plass med virkning
allerede fra 1. januar 2020.
Disse medlemmer viser til
at på få år har energidrikker fått stort innpass i ungdomsmiljøer,
og de konsumeres også av barn ned i 10-årsalder. I 2015 oppga barn
i aldersgruppene 10–12 år, 13–15 år og 16–18 år at henholdsvis 8
pst., 32 pst. og 62 pst. at det hendte de drakk energidrikk. I 2018
var de tilsvarende tallene økt til 19 pst., 53 pst. og 70 pst. Disse medlemmer registrerer
at økningen er størst hos barn under 16 år.
Disse medlemmer viser til
Unicefs høringsinnspill, som påpeker at:
«Til tross for
at bransjen opererer med en selvpålagt begrensning på at energidrikk
ikke skal markedsføres til barn under 16 år, er det i praksis vanskelig
å sikre at barn under 16 år ikke påvirkes av dette. Dette gjelder
spesielt fordi flere energidrikker markedsføres blant annet med morsomme
tegneserier og av influencere ned i 15 årsalderen.»
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen anerkjenner at for høyt inntak av koffein kan medføre helseskader.
Vi har lite forskning som forteller oss hvor stor skadeeffekt inntak
av energidrikk har på barn. Det som imidlertid er tydelig påvist
i forskningen, er at barns inntak av energidrikker medfører søvnproblemer,
konsentrasjonsproblemer og angst, og at inntaket ikke må være høyt
for at disse konsekvensene oppstår. Disse medlemmer mener det
av et føre-var-hensyn bør vurderes virkemidler som kan begrense
barns bruk av energidrikker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede virkemidler og fremme et forslag til Stortinget
med tiltak for å begrense barns bruk av energidrikker.»
Disse medlemmer viser
til Forbrukerrådets befolkningsundersøkelse «Holdninger til aldersgrense
for kjøp av energidrikk», gjennomført oktober 2018, hvor det fremkommer
at 73 pst. støtter lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikker,
mens bare 15 pst. er imot. I undersøkelsen fremkommer det at 44
pst. ønsker 18 års aldersgrense, mens seks pst. ønsker totalforbud.
39 pst. ønsker 16 års aldersgrense, mens bare fem pst. ønsker lavere
aldersgrense enn 16 år.
Disse medlemmer viser til
at Mattilsynet – i sin utredning av ulike tiltak for å beskytte
barn og unge mot helseskader som følge av energidrikkinntak – anbefalte følgende
(15. februar 2019):
-
En forskriftsfestet
grense for koffeininnhold i energidrikker.
-
Tiltak for å øke
kunnskapsnivået om både koffein og energidrikker.
-
Overvåking av utviklingen
i markedet, og av barn og unges inntak av energidrikker og andre
koffeinholdige mat- og drikkevarer.
-
Dialog med bransjen
om å utvide og utvikle mer forpliktende retningslinjer for selvregulering
av energidrikkmarkedet.
Disse medlemmer viser
til at Mattilsynet konstaterer at det finnes hjemmel i matloven
for å innføre lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikk. Disse medlemmer registrerer
at Mattilsynet likevel ikke anbefaler aldersgrense på nåværende
tidspunkt:
«Ut fra det vitenskapelige
grunnlaget i [Vitenskapskomiteen for mat og miljøs] risikovurdering,
mener Mattilsynet at lovpålagt aldersgrense for kjøpt og salg av energidrikker
er et for inngripende og ikke proporsjonalt tiltak på det nåværende
tidspunkt. En slik lovpålagt aldersgrense kan imidlertid vurderes
på nytt på et senere tidspunkt dersom forbruket av energidrikker blant
barn og unge i Norge fortsetter å øke på tross av andre tiltak som
gjennomføres.»
Disse medlemmer viser til
salgstall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen, som viser at det
ble solgt 3,2 millioner liter energidrikk i april 2019. Til sammenligning
ble det solgt 2,2 millioner liter energidrikk i april 2018. Dermed
har salget økt med 44 pst. bare i løpet av det siste året.
Disse medlemmer viser til
Mattilsynets anbefaling om å overvåke utviklingen i markedet, og
konstaterer at vi allerede nå vet mye om hvordan forbruket utvikler
seg. Disse medlemmer viser
til at selvregulering – som energidrikkbransjens selvpålagte enighet om
ikke å markedsføre energidrikker mot ungdom under 16 år, samt om
ikke å drive markedsføring overhodet mot barn under 13 år – ikke
ser ut til å ha hatt særlig virkning på utviklingen hittil. Disse medlemmer mener
det høye forbruket av energidrikk blant barn og unge, samt den kraftig
økende salgsutviklingen, gir grunn til bekymring.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at denne utviklingen
taler for at ingen tiltak må utelukkes, og at også en lovpålagt
aldersgrense for kjøp av energidrikk bør være med i vurderingen
av nødvendige tiltak.