Dokument
8:104 S (2018-2019) - Representantforslag fra Mossleth, Fasteraune,
Tærud og Bjørke om å sikre at bedrifter, eksempelvis busselskap,
hjemmehørende i utlandet må betale merverdiavgift fra første krone
omsatt i Norge
Jeg viser til brev
3. april 2019 fra finanskomiteen, der komiteen oversender representantforslag
104 S (2018-2019) til finansministeren for uttalelse.
Representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Mossleth, Fasteraune, Tærud og Bjørke
innebærer følgende:
«Stortinget ber regjeringen fremme
et lovforslag som sikrer at bedrifter hjemmehørende i utlandet må
betale merverdiavgift fra første krone omsatt i Norge.»
Selve forslaget
i dokumentet er generelt og etterspør et lovforslag om merverdiavgiftsplikt
som skal omfatte alle typer virksomheter hjemmehørende i utlandet,
men i stortingsrepresentantenes begrunnelse for forslaget, vises
det spesifikt til bussnæringen/persontransport.
Gjennom EØS-avtalen
er Norge forpliktet til, på nærmere angitte vilkår, å tillate kabotasje.
Samtidig gis norske transportører adgang til å drive kabotasje i
alle EØS-land. Kabotasje er innenlands transport mot vederlag i
et annet land enn der transportøren er hjemmehørende. En transportør
som er etablert i et EØS-land har adgang til å drive kabotasje i
et kort tidsrom i tilknytning til et oppdrag om internasjonal transport (grensekryssende
leveranse enten til eller fra Norge). Dette gjelder bare for transportører
som er etablert i et EØS-land, andre utenlandske transportører har
ikke lov til å ta innenlands oppdrag i Norge.
Merverdiavgiftsreglene
er like for norske og utenlandske aktører som omsetter varer eller
tjenester i Norge. Fritaket for merverdiavgift ved internasjonal
transport gjelder for både norske og utenlandske transportører.
Regelverket er nøytralt, utfordringen på området er etterlevelsen
av regelverket.
Det er, slik jeg
ser det, tvilsomt at en nullgrense vil føre til økt etterlevelse
av plikten til å innbetale merverdiavgift. For det første er dette
virksomheter med svak tilknytning til Norge, hvor manglende etterlevelse
både kan skyldes manglende kunnskap om regelverket og manglende
vilje til å registrere seg. Dette vil ikke endre seg ved at grensen
for registreringsplikt fjernes. Videre har Norge som kjent en svært
lav registreringsgrense på 50 000 kroner i året og de aller fleste
kabotasjeoppdrag i Norge vil allerede etter gjeldende regelverk
være merverdiavgiftspliktig. Registreringsgrensen gjelder helt generelt,
og er også lagt til grunn på andre områder hvor selskaper som ikke
er etablert i Norge likevel er avgiftspliktige her. Det vises for
eksempel til ordningen med omsetning av elektroniske tjenester fra
utlandet til norsk forbruker.
Problemstillinger
knyttet til kabotasje har blitt forelagt Finansdepartementet i ulike
former gjentatte ganger. Skattedirektoratet har også sett nærmere
på dette, og i brev til Finansdepartementet 17. september 2014 skrev
de følgende:
«For turbussektoren er det vist
til at [statens] totalproveny fra merverdiavgift er negativt. Dette
skylder i hovedsak satsforskjell mellom omsetning og kostnader.
Det tilsier at manglende etterlevelse i liten grad kan gi utenlandske
aktører et konkurransefortrinn.»
Merverdiavgiftssatsen
for persontransport er på 12 %, og med en merverdiavgiftssats på
25 % for fradragsberettigede kostnader for registrerte virksomheter,
gir gjeldende rett i liten grad konkurransefortrinn til virksomheter
som ikke etterlever dette. I brev til Finansdepartementet 15. november
2018 konkluderte Skattedirektoratet nok en gang med at en videreføring
av dagens regel er hensiktsmessig «med grunnlag i vurderinger knyttet
til administrative kostnader til drift av merverdiavgiftssystemet,
hensyn til etterlevelsesomkostninger for næringslivet og generelt
med grunnlag i forenklingshensyn».
Med forslagstillernes
begrunnelse for å innføre en plikt for bedrifter hjemmehørende i
utlandet til å betale merverdiavgift fra første krone omsatt i Norge,
er det ganske klart at dette er ment å bedre situasjonen for norske
busselskaper som opplever mangelfull etterlevelse av merverdiavgiftsregelverket
som en av flere konkurransevridende forhold mellom dem og utenlandske aktører.
Som jeg har redegjort for flere ganger, blant annet under spørretime
i Stortinget 17. januar 2018, arbeider regjeringen aktivt med problemstillinger
knyttet til kabotasje og like konkurransevilkår. For øvrig følger
det direkte av regjeringsplattformen fra Granavolden at regjeringen
vil arbeide aktivt mot liberalisering av kabotasjeregelverket og
redusere omfanget av ulovlig kabotasje. Det er flere andre tiltak
enn en nullgrense som er godt egnet til å sikre etterlevelse – både
av merverdiavgiftsregelverket og andre viktige reguleringer i norsk
arbeidsliv og på norsk vei.
Kabotasje og andre
problemstillinger i transportnæringen ses på som en del av flere
sammensatte utfordringer innenfor arbeidslivskriminalitet, og er
derfor tatt med som en del av regjeringens helhetlige innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Som en del av dette har Vegdirektoratet, på bestilling fra Samferdselsdepartementet, etablert
et samarbeid mellom kontroll- og tilsynsetater innenfor vegtrafikkområder.
Skatteetaten deltar i samarbeidet som blant annet omfatter felles
aksjoner langs vei. Politiet, Arbeidstilsynet, Tolletaten og Statens
vegvesen deltar også, og de første kontrollene ble gjennomført i
2018. Informasjonstiltak og kontroller er etter mitt syn de viktigste
tiltakene for å sikre etterlevelse av regelverket. En endring av
regelverket alene vil ikke medføre økt etterlevelse.
Jeg deler representantenes
ønske om at det norske markedet skal være nøytralt og ikke legge
til rette for «sosial dumping». Jeg mener imidlertid at også dagens regelverk
på merverdiavgiftsområdet i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for
å ivareta disse hensynene. Tverretatlig samarbeid for å kontrollere
at standarden på utenlandske kjøretøy er i tråd med norske vilkår,
og at bestemmelser om blant annet arbeids- og hviletid, tariff,
arbeidstillatelse og merverdiavgift blir overholdt er etter min
mening den mest hensiktsmessige veien å gå. På denne bakgrunn mener
jeg at det ikke er tilstrekkelig grunner til å støtte forslaget
fra representantene Mossleth, Fasteraune, Tærud og Bjørke.