Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar
Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra
Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, viser til at Finansdepartementet i november 2017 mottok
et råd fra Norges Bank om at sårbarheten i statens formue for et
varig fall i prisene på olje og gass vil kunne reduseres dersom
sektoren tas ut av Statens pensjonsfond utlands (SPU) referanseindeks
for aksjer. Norges Bank viste til at banken ikke hadde vurdert effekten
av dette rådet opp mot andre virkemidler som kan tas i bruk for
å redusere sårbarheten i norsk økonomi for et varig fall i oljeprisen,
som følge av at en slik vurdering ligger utenfor rollen som Finansdepartementets
rådgiver i spørsmål om SPUs investeringsstrategi. Banken presiserte
også at rådet utelukkende er basert på finansielle argumenter.
Komiteen viser videre til at
Finansdepartementet, med bakgrunn i rådet fra Norges Bank, oppnevnte en
ekspertgruppe ledet av professor og rektor ved Norges Handelshøyskole,
Øystein Thøgersen. Ekspertgruppens anbefaling i NOU 2018:12 Energiaksjer
i Statens pensjonsfond utland er at SPU fortsatt bør være investert
i energiaksjer, og at sårbarheten knyttet til et eventuelt varig
oljeprisfall bedre kunne reduseres gjennom andre tiltak. Ekspertgruppen
pekte på at avkastningen av energiaksjer i stor grad følger den
generelle utviklingen i aksjemarkedet, og at sammenhengen med oljeprisendringer
er sterkere enn for andre aksjesektorer, men forholdsvis svak i
absolutt forstand. Historisk har endringer i oljeprisen utgjort
en begrenset andel av risikoen ved å investere i energiaksjer.
Komiteen viser til at NOU 2018:12
har vært på offentlig høring. Mange høringsinstanser deler ekspertgruppens
vurdering av at betydningen av Norges Banks forslag for oljeprisrisikoen
i norsk økonomi fremstår som begrenset, men er likevel delt i synet
på om energisektoren bør tas ut av SPU. Flere høringssvar vektlegger at
å ta hele eller deler av energisektoren ut av SPU er et steg i riktig
retning, mens andre peker på at forslaget kan sette fondets finansielle
formål i spill og rammer selskaper som har vesentlig og økende virksomhet innenfor
fornybar energi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, viser til at staten blant annet er eksponert
for svingninger i oljeprisen gjennom eierskapet i Equinor, statens
direkte eierskap i olje- og gassfelter (SDØE), inntektene fra petroleumsskattene
og eierskap i olje- og gasselskaper i SPU. Et varig oljeprisfall
vil derfor ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser,
og Norge vil være mer eksponert for dette enn de fleste andre land,
som følge av at vi har en høyere andel petroleumsressurser i nasjonalformuen. Flertallet mener
et salg av energiaksjene i SPU vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen
noe, men komiteen understreker at effekten trolig vil være begrenset. Flertallet påpeker samtidig
at statens evne til å bære risiko er stor som følge av at det finanspolitiske
rammeverket gjør at petroleumsinntektene ikke brukes løpende, men
investeres utenlands i en portefølje av aksjer, obligasjoner og
unotert eiendom. Flertallet viser
også til at oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid gjennom
at en stor andel av olje- og gassressursene er pumpet opp fra sokkelen
og investert i en bredt diversifisert finansformue i utlandet. Flertallet viser
også til at oljeprisrisikoen vil reduseres ytterligere fremover,
i takt med at en stor andel av de gjenværende olje- og gassressursene
ventes å bli pumpet opp og investert i finansielle verdier gjennom
SPU det neste tiåret, målt som nåverdi. Energiaksjene i SPU utgjør
også en svært liten andel av nasjonalformuen og SPU. Flertallet understreker viktigheten
av den finansielle målsettingen for forvaltningen av SPU. Fondet
skal ikke være et virkemiddel for å nå andre mål. Flertallet understreker at
å ta oppstrømsselskaper ut av SPU ikke representerer et bestemt
syn på fremtidig oljepris, bærekraft eller lønnsomhet i petroleumssektoren.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener at å ta ut alle energiaksjene i
SPU er en lite treffsikker måte å redusere oljeprisrisikoen på. Dette flertallet viser
til at energisektoren som er foreslått tatt ut av SPU, omfatter
energivirksomhet i bred forstand og består av mer enn 300 internasjonale
energiselskaper. Sektoren favner blant annet oppstrømsselskaper,
integrerte olje- og gasselskaper med virksomhet i hele verdikjeden
og rendyrkede selskaper innenfor infrastruktur for fornybar energi. Dette flertallet påpeker
at sammensetningen av selskaper i denne sektoren antagelig vil endres
i tråd med at verden vil redusere klimautslippene fra fossil energi. Dette flertallet viser
til at flere integrerte olje- og gasselskaper har betydelig virksomhet
innenfor fornybar energi, og både ekspertgruppen og Norges Bank
viser til at slike selskaper kan ha betydelig større virksomhet
innenfor fornybar energi enn børsnoterte selskaper som er klassifisert
som rendyrkede fornybarselskaper. Selskaper som ikke har fornybar
energi som sin hovedvirksomhet, ventes å stå for om lag 90 pst.
av veksten i børsnotert infrastruktur for fornybar energi frem mot 2030. Dette flertallet mener
at dersom hele energisektoren tas ut, eller SPU begrenses til kun
å investere i rendyrkede fornybarselskaper, vil det kunne redusere fondets
muligheter til å ta del i denne veksten og dermed redusere avkastningen
og diversifiseringen i fondet.
Dette flertallet viser til
at petroleumsressursene i nasjonalformuen i hovedsak utgjøres av
de fremtidige skatteinntektene fra oljeselskapenes virksomhet på
norsk sokkel og inntekter fra SDØE. Statens inntekter følger dermed
i all hovedsak lønnsomheten i oppstrømsvirksomhet. Dette flertallet mener derfor det
er et mer treffsikkert alternativ å ta oppstrømsselskaper, altså
selskaper som i hovedsak kun driver med leting og produksjon av
olje og gass, ut av referanseindeksen og investeringsuniverset for
SPU. Dette flertallet støtter
dermed regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til at bakgrunnen for regjeringens forslag har vært Norges Banks
eget forslag om å trekke olje og gass ut fra Statens pensjonsfond
utlands (SPU) referanseindeks for aksjer. Norges Bank viste til
at prisrisikoen knyttet til olje og gass ville kunne påvirke statens
formue negativt. Ekspertutvalget som ble nedsatt som følge av Norges Banks
forslag, konkluderte imidlertid med at oljeprisrisikoreduksjonen
for Norge i absolutt forstand ikke ville forbedres mye ved å trekke
SPU ut av energiaksjer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen baserer sin anbefaling om å selge seg ut av kun oppstrømsselskap
med at det er denne aktiviteten som er sterkest eksponert for oljeprisrisiko.
Det vises også til at mange fossile energiselskap også har investert
i fornybarprosjekter, og at SPU derfor vil gå glipp av fortjenestemulighetene
knyttet til investeringer i fremtidige fornybarprosjekt.
Disse medlemmer viser til at
Klimarisikoutvalget ledet av Martin Skancke fikk i oppdrag å analysere de
klimarelaterte risikofaktorene og deres betydning for norsk økonomi.
Rapporten har tatt for seg tre forskjellige scenarioer som alle
viser hvilke til dels store konsekvenser ulike scenarioer kan ha
for norsk økonomi. Disse
medlemmer vil derfor understreke at det ikke er kun prisrisiko
for olje og gass som bør ligge til grunn for vurderinger av uttrekk
av deler av SPUs portefølje. Klimarisikoen er stor for norsk økonomi,
og det er viktig at dette også reflekteres i porteføljeforvaltningen av
SPU. Klimarisiko omfatter mange av selskapene i SPUs investeringsportefølje,
og det er derfor viktig at klimarisiko kommer inn som en styrende
faktor i oljefondets investeringsstrategi, og som en del av den
totale risikostyringen til SPU. Dette vil også kunne få betydning for
vurderingene knyttet til fondets investeringer i fossile energiselskap.
Disse medlemmer viser til at
Klimarisikoutvalget har understreket behovet for at «staten bør
etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett scenarioer for
oljepriser, gasspriser og CO2-priser,
herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Paris-avtalen»
(kapittel 2, side 25, NOU 2018:17). Klimarisikoutvalget legger med andre
ord til grunn at oljeprisrisikoen fremover fortsatt kan være betydelig.
Utvalget peker også på fortsatt stor usikkerhet rundt fremtidige
oljepriser, basert på ulike framskrivinger og ulike klimapolitiske
scenarioer.
Disse medlemmer viser til at
energiaksjene i SPU utgjør en relativt sett liten andel av nasjonalformuen og
av SPUs portefølje. Et nedsalg av fossile energiaksjer vil følgelig
ha liten eller ingen systemisk risiko og liten eller ingen direkte
finansiell risiko i porteføljen for SPU.
Disse medlemmer vil videre
påpeke at uttrekk av oppstrømsselskaper, altså selskaper som i hovedsak kun
driver med leting og produksjon av olje og gass, ut av referanseindeksen
og investeringsuniverset for SPU ikke er tilstrekkelig. Det er et
viktig politisk signal – men det tar ikke hensyn til at store deler
av de resterende energiaksjene fremdeles vil være eksponert både
for oljeprisrisiko og for klimarisiko. Selv om noen av de integrerte
olje- og gasselskaper kan ha investeringer i fornybar energi, har
de fleste av disse sine primære investeringer i olje og gass. Disse medlemmer viser
videre til at en bredere risikoforståelse bør medføre at SPU bør trekke
seg ut av en større del av den fossile energiporteføljen enn det
som foreslås.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at SPU kan utøve et mer aktivt eierskap overfor de
olje- og gasselskapene fondet til enhver tid har eierandeler i.
Sammensetningen av investeringer i selskapene i energisektoren må
endres betraktelig om verden skal nå målene i Paris-avtalen. Et
videre nedsalg av energiaksjer fra porteføljen, ut over uttrekk
fra oppstrømsselskaper, vil fortsatt gi SPU betydelige verdier i
energiselskaper over tid.
Ved å utøve et aktivt
eierskap overfor disse selskapene, med det mål å få deres investeringer
i fornybar energi til øke betydelig, kan SPU både redusere oljeprisrisiko, samt
beholde aktiva i selskaper som rimelig kan forventes å stige i verdi
og avkastning som følger av en omlegging.
SPU vil med et slikt
aktivt eierskap kunne ha en viktig rolle i å fremskynde en økt andel
av investeringer i fornybar energi i integrerte energiselskaper.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at SPU reduserer sine investeringer i fossile energiaksjer ytterligere,
slik at det dekker mer av den nåværende eksponeringen på 253 mrd.
NOK i selskaper klassifisert i referanseindeksen (verdi per 1. kvartal
2019 ifølge brev fra Det kongelige finansdepartement til Miljøpartiet
De Grønne 15. mai 2019).
Disse medlemmer mener også
at en utredning og analyse av kull-kriteriet er viktig som en del
av reduksjonen av klimarisiko. Dette må være med den hensikt redusere
den totale eksponeringen i SPU mot verdier bundet i kull med 100
pst.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag til hvordan et helt eller delvis
uttrekk av de fossile energiaksjene i SPU best kan gjennomføres
med sikte på å ytterligere redusere SPUs beholdning av eiendeler
eksponert mot olje- og gassvirksomhet.»
«Stortinget
ber regjeringen komme med et forslag til en innstramming av kullkriteriet
med det formål å gå ut av alle kullinvesteringer i SPU.»
«Stortinget
ber regjeringen komme med et forslag til et rammeverk for hvordan
SPU kan utøve et mer aktivt eierskap med sikte på å endre de integrerte
energiselskapenes egne investeringer over til en økt andel i fornybar
energi.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet tek regjeringa si avgjerd til vetande og
deler oppfatninga om at ein bør søkje å redusere sårbarheita i norsk økonomi
overfor eit eventuelt varig oljeprisfall. Desse medlemene viser til at
uttrekket er gjort på bakgrunn av finansielle vurderingar. Desse medlemene strekar
under at regjeringa og departementet følgjeleg må stå til ansvar
for dei økonomiske konsekvensane av uttrekket.
Desse medlemene vil elles
minne om at uttrekket skapte stor uvisse i verdsmarknadene då det
vart annonsert, og at det av mange vart tolka som om den norske
regjeringa vende oljebransjen ryggen. Desse medlemene viser til
at fleire oljeselskap, også selskap som ikkje var omfatta av uttrekket,
opplevde betydelege kursfall etter at avgjersla om uttrekket vart
kjend, noko som også påverka verdien til oljefondet. Desse medlemene meiner
regjeringa frametter må vere meir påpasseleg med korleis ein kommuniserer
kring oljefondet internasjonalt, og især at ein er nøye med å presisere at
fondet vert investert finansielt og ikkje er eit politisk verkemiddel. Desse medlemene peiker
elles på at oljebransjen er Noreg si viktigaste næring, og at inntektene
frå næringa er nødvendige for å finansiere både velferdstenester
og ei grøn og klimavenleg omstilling av landet. Desse medlemene meiner at
regjeringa kunne vore flinkare til å støtte opp under den positive utviklinga
i norsk olje- og gassbransje når det gjeld bruk av miljøteknologi
og satsing på fornybar energi.
Desse medlemene strekar under
at det er heilt utelukka å redusere staten sin eigardel i Equinor
og at staten som eigar i Equinor m.a. bør bidra til å setje klimaspørsmål
og grøn omstilling på agendaen.