Sammendrag

Aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere styrkes – sammensatt diskriminering, kjønnsbasert vold og seksuell trakassering

Departementet foreslår at den generelle aktivitetsplikten for alle arbeidsgivere for å fremme likestilling og for å hindre diskriminering på alle likestillings- og diskrimineringslovens diskrimineringsgrunnlag (med unntak av alder) utvides til å omfatte sammensatt diskriminering. Dette betyr at arbeidsgivere skal rette særlig oppmerksomhet mot forhold som kan føre til diskriminering som skjer på flere diskrimineringsgrunnlag samtidig.

Departementet foreslår også at arbeidsgivers aktivitetsplikt knyttet til diskrimineringsgrunnlaget kjønn presiseres ved å fremheve at plikten også omfatter det forebyggende arbeidet mot kjønnsbasert vold på arbeidsplassen.

Kjønnsbasert vold er et uttrykk for en historisk ulikhet i maktforholdet mellom kvinner og menn, og et uttrykk for diskriminering. Det er en særskilt dynamikk som knytter seg til volden som utøves. Den kjønnsbaserte volden kan også ramme menn og gutter som utfordrer kjønnsstereotype oppfatninger eller sosialt aksepterte kjønnsroller i samfunnet.

Kjønnsbasert vold er omfattet av forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn. Plikten for arbeidsgivere til å arbeide aktivt mot kjønnsbasert vold innebærer i realiteten en tydeliggjøring av en allerede eksisterende forpliktelse. Forpliktelsen vil være av generell karakter. Formålet med den foreslåtte aktivitetsplikten er først og fremst å styrke kvinners rettigheter og stilling. Departementet presiserer imidlertid at kjønnsbasert vold kan være basert på flere diskrimineringsgrunnlag samtidig – f.eks. nedsatt funksjonsevne, etnisitet og kjønn.

Departementet vil i etterkant vurdere om det er behov for en tilsvarende tydeliggjøring av plikten til å motarbeide/forebygge vold basert på de andre diskrimineringsgrunnlagene som fremgår av loven. Departementet vil vurdere å sette i gang en utredning av dette senere. Departementet viser til at det er satt i gang en utredning av det strafferettslige diskrimineringsvernet, der sammenhengen mellom bestemmelsene i straffeloven og diskrimineringslovgivningen skal vurderes. En eventuell utvidelse av plikten til å omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene bør ses i sammenheng med dette arbeidet.

Undersøkelser, herunder SSBs levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø, viser at seksuell trakassering er et problem i arbeidslivet, særlig innenfor helse- og sosialsektoren og overnattings- og serveringsbransjen.

Alle arbeidsgivere har etter gjeldende rett plikt til å forebygge trakassering. Seksuell trakassering er omfattet av denne plikten. Departementet mener likevel at det er behov for å fremheve arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering, og foreslår derfor at dette tydeliggjøres i loven, jf. § 26 første ledd.

Mindre private virksomheter omfattes av en lovbestemt arbeidsmetode

Departementet foreslår at den lovbestemte arbeidsmetoden i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 andre ledd som gjelder i dag for arbeidsgivere i offentlige virksomheter og for arbeidsgivere i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, utvides til å gjelde arbeidsgivere i private virksomheter som har mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Dette betyr at disse arbeidsgiverne skal undersøke om det finnes risiko for diskriminering, eller andre hindre for likestilling, analysere årsakene til de identifiserte risikoene, iverksette korrigerende tiltak, dvs. tiltak som er egnet til å motvirke diskriminering og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten, og vurdere resultatene av dette arbeidet. Arbeidet skal gjennomføres aktivt, målrettet og planmessig, og virksomheter skal benytte en systematisk tilnærming.

Lønnskartlegging og kartlegging av ufrivillig deltidsarbeid

Departementet foreslår en utvidelse av aktivitetspliktene for arbeidsgivere i offentlige virksomheter og i private virksomheter med mer enn 50 ansatte. Det samme gjelder for virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte der en av arbeidslivets parter krever det. Forslaget i § 26 andre ledd bokstav a innebærer at disse arbeidsgiverne annethvert år pålegges en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn, og dokumentere denne kartleggingen og kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid, der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer. Disse arbeidsgiverne skal i tillegg arbeide med de temaene som fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 første ledd (generell aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere).

Aktivitets- og redegjørelsesplikten forankres i selskapers styre

Departementet foreslår at aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styreansvar for aktivt likestillingsarbeid fremheves i likestillings- og diskrimineringsloven gjennom en egen ny bestemmelse, § 26 c. Det lovfestes at styret skal sørge for at plikten til aktivt likestillingsarbeid og plikten til å redegjøre for dette oppfylles i samsvar med aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Lovendringen vil medføre en plikt for styrelederen til å sørge for styrebehandling av aktuelle saker for å fremme likestilling og hindre diskriminering, jf. forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov §§ 26 og 26 a og regnskapsloven § 3-3c.

Det presiseres, for ordens skyld, at også styremedlemmene og daglig leder kan kreve styrebehandling av saker om aktivt likestillingsarbeid, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven begges § 6-20 andre ledd.

Departementet mener at en tydeligere forankring av plikten i selskapers styre til å jobbe aktivt med likestillingsfremmende tiltak vil sikre ivaretakelsen av likestillings- og mangfoldsperspektivene i selskapenes drift, og derfor styrke dette arbeidet. Sammen med bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon i styret vil departementets forslag styrke arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering i næringslivet.

Dokumentasjonsplikt for arbeidsgivere i de minste private virksomhetene

Departementet ser at en redegjørelsesplikt kan medføre en administrativ byrde som slår særlig hardt ut for de minste virksomhetene, og foreslår derfor en enklere dokumentasjonsplikt for arbeidsgivere med færre enn 20 ansatte.

Departementet foreslår at arbeidsgivere i private virksomheter med færre enn 20 ansatte pålegges en plikt til å dokumentere virksomhetens likestillingsarbeid, og en plikt til å oppbevare denne dokumentasjonen. Arbeidsgivere i private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte får dokumentasjonsplikt, men dersom en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det, får de redegjørelsesplikt. Departementets forslag innebærer ikke et krav til offentliggjøring av denne dokumentasjonen. Departementet foreslår at dokumentasjonen på oppfordring skal fremlegges for virksomhetens ansatte og deres representanter, Diskrimineringsnemnda, Likestillings- og diskrimineringsombudet og forskere.

Redegjørelsesplikt for andre arbeidsgivere

Formålet med redegjørelsesplikten er å skjerpe oppmerksomheten rundt likestilling og skape mer systematisk tilnærming til likestillingsarbeidet i virksomheten. Likestillingsredegjørelsen har også en kontrollfunksjon. På bakgrunn av redegjørelsen skal en kunne vurdere om den ansvarlige har oppfylt aktivitetsplikten.

Departementet foreslår at arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter, og arbeidsgivere i private virksomheter med mer enn 50 ansatte, pålegges redegjørelsesplikt. Dette gjelder også arbeidsgivere i private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte dersom en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

Forslaget innebærer at arbeidsgivere i disse virksomhetene skal redegjøre for den faktiske tilstanden for kjønnslikestilling i virksomheten. I tillegg skal de redegjøre for hva virksomhetene gjør for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven. Redegjørelsesplikten skal sikre at aktivitetsplikten blir fulgt opp. Departementet foreslår at redegjørelsen skal gis i årsberetning eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Arbeidsgivere i offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning, skal ta redegjørelsene inn i årsrapporten.

Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter konkretiseres

Departementet foreslår at offentlige myndigheters aktivitetsplikt konkretiseres, jf. lovforslaget § 24 første ledd.

Formålet med de foreslåtte lovendringene er å fremme og styrke offentlige myndigheters arbeid for mer likestilling og forebyggende arbeid mot diskriminering, på alle samfunnsområder.

Departementet foreslår at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, samt kombinasjoner av disse grunnlagene.

Departementet foreslår at offentlige myndigheter fortsatt skal ha en aktivitetsplikt knyttet til alle diskrimineringsgrunnlagene oppregnet i likestillings- og diskrimineringsloven. Departementet foreslår at offentlige myndigheter skal ha en aktivitetsplikt knyttet til sammensatt diskriminering. Departementet foreslår videre at det presiseres at aktivitetsplikten gjelder all virksomhet til offentlige myndigheter, og at enkelte temaer, som eksempler, fremheves i loven. Departementet foreslår at det presiseres i loven at offentlige myndigheter blant annet skal forebygge trakassering, herunder seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, og at myndighetene skal motarbeide stereotypier som er knyttet til diskrimineringsgrunnlagene.

Offentlige myndigheter får en redegjørelsesplikt

Departementet foreslår i lovforslaget § 24 andre ledd at offentlige myndigheter – som myndighetsutøvere og tjenesteytere – skal ha en plikt til å redegjøre for sitt arbeid med likestilling og ikke-diskriminering. Redegjørelsesplikten omfatter alt likestillingsfremmende arbeid som myndighetene utfører, dvs. arbeidet for likestilling og motarbeidelsen av diskriminering og trakassering, på alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Departementet foreslår at offentlige myndigheter skal redegjøre for hva de gjør for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i sitt arbeid med tjenesteyting og myndighetsutøvelse, og i forholdet til sine brukere. Offentlige myndigheter skal redegjøre for hvordan virksomheten arbeider med å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling. Myndighetene skal også vurdere resultatene som er oppnådd i likestillingsarbeidet, og opplyse om hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover.

Statlige myndigheter skal ha en plikt til å offentliggjøre redegjørelsen i årsrapport, årsberetning eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Kommunale og fylkeskommunale myndigheter skal ha en plikt til å offentliggjøre redegjørelsen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning og følger opp

Departementet foreslår at Likestillings- og diskrimineringsombudet skal få ansvaret for veiledning og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten, både for private og offentlige aktører.

Departementets forslag innebærer ikke sanksjonering av eventuelle brudd på aktivitetspliktene.

Diskrimineringsnemnda skal håndheve arbeidsgivers redegjørelsesplikt

Departementet foreslo i høringsnotatet at Diskrimineringsnemnda ikke lenger skal håndheve bestemmelsen om arbeidsgivers redegjørelsesplikt. Forslaget opprettholdes ikke.

Departementet foreslår i lovproposisjonen at gjeldende rett videreføres når det gjelder håndhevelsen av arbeidsgivers redegjørelsesplikt. Dette innebærer at Diskrimineringsnemnda fremdeles skal håndheve bestemmelsen om arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og at Diskrimineringsnemnda har myndighet til å fatte et forvaltningsvedtak dersom det foreligger brudd på oppfyllelsen av redegjørelsesplikten. Nemnda har også myndighet til å ilegge tvangsmulkt for å sikre oppfyllelsen av pålegget om å rette opp manglende oppfyllelse av redegjørelsesplikten.

Komiteens merknader

Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Komiteen viser til at styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten i henhold til Skjeie-utvalgets anbefalinger er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 1119 (2016–2017).

Komiteen registrerer at det i proposisjonen er forsøkt å hensynta styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten og målsetting om forenkling og avbyråkratisering. Komiteen viser til at departementet foreslår at redegjørelsesplikten skal gjelde for alle offentlige virksomheter samt private virksomheter over 50 ansatte. For virksomheter med ansatte mellom 20 og 50 utløses redegjørelsesplikten når en av arbeidslivets parter krever det.

Komiteen peker på at formålet med forslagene i proposisjonen er å fremme likestillingsarbeid med underliggende strukturer og systemer på alle samfunnsområder. Komiteen mener likestillingsarbeid er et viktig samfunnsanliggende som krever systematisk og målrettet innsats på alle nivåer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag om å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten, samtidig som det tas hensyn til at de minste bedriftene skal slippe økt byråkrati.

Flertallet viser til at Norge fremdeles har et kjønnsdelt arbeidsmarked, at kvinner i gjennomsnitt fremdeles tjener mindre enn menn, jobber mer deltid og sitter i færre beslutningstakende posisjoner. Flertallet merker seg at studier fra Institutt for samfunnsforskning viser at nesten halvparten av lønnsforskjellene skyldes at kvinner og menn velger ulike yrker, med ulik lønnsevne og avtaledekning. I tillegg påvirkes forskjellene av at kvinner jobber mer deltid, har mer tid utenfor arbeidslivet – eksempelvis på grunn av barnefødsler – og at de tradisjonelle kvinneyrkene fremdeles har lavere status- og lønnsnivå enn tradisjonelle mannsdominerte yrker.

Flertallet vil samtidig understreke at pilene peker i riktig retning, og forskjellene blir mindre for hvert år. En styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten betyr at bevisstheten rundt likestillings- og diskrimineringsspørsmål må økes blant arbeidsgivere, og at det blir lettere å se negative strukturer og gjøre noe med dem.

Flertallet understreker at de styrkede aktivitets- og redegjørelsespliktene er forebyggende tiltak. Det forebyggende perspektivet som bevisst- og ansvarliggjør arbeidsgivere er svært viktig i kampen mot eksempelvis seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, men også for å forhindre diskriminering generelt.

Flertallet mener det er viktig at næringslivet og det offentlige bidrar systematisk og etterrettelig for et likestilt arbeidsliv, og slutter seg derfor til forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at anmodningsvedtaket, fremmet av disse partiene samt Kristelig Folkeparti, som har ledet frem til behandlingen av denne saken, sa at regjeringen skulle styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten (heretter kalt ARP) i tråd med Skjeie-utvalgets anbefalinger i NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Disse medlemmer understreker at den foreslåtte styrkingen etter flertallets mening skulle ses i forhold til rettstilstanden fra før endringene i likestillings- og diskrimineringsloven av 2017, samt endringene i regnskapsloven av 2017, altså aktivitets- og redegjørelsesplikten som fulgte av lovverket fra 2013.

Disse medlemmer understreker videre at regjeringens forslag ikke innebærer en oppfølging av anmodningsvedtaket i sin helhet, slik Stortinget la til grunn. Dette gjelder først og fremst regjeringens forslag til nye regler for redegjørelsesplikt. Disse medlemmer peker på at i lovverket, før endringene ble gjort i 2017, hadde alle arbeidsgivere redegjørelsesplikt om kjønn, mens alle arbeidsgivere med over 50 ansatte hadde redegjørelsesplikt om etnisitet, seksuell orientering og om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Slik sett innebærer regjeringens forslag en svekkelse av redegjørelsesplikten på grunnlaget kjønn, ettersom arbeidsgivere med mindre enn 20 ansatte kun får dokumentasjonsplikt, ikke redegjørelsesplikt, og at bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte kan få redegjørelsesplikt dersom en av partene krever det.

Disse medlemmer anerkjenner at for andre diskrimineringsgrunnlag innebærer regjeringens forslag en potensiell styrking, da også virksomheter med under 50 ansatte, men over 20, kan måtte dokumentere arbeidet med aktivitetsplikten også på andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn. Disse medlemmer mener ikke at dette er tilstrekkelig. Med forslaget blir 96 pst. av norske bedrifter unntatt pålagt redegjørelsesplikt. Disse medlemmer mener alle virksomheter med over 20 ansatte skal ha redegjørelsesplikt for hele aktivitetsplikten, uten at partene krever det, og ikke kun dokumentasjons- og oppbevaringsplikt.

Disse medlemmer støtter dermed ikke regjeringens foreslåtte svekkelse, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at alle arbeidsgivere med over 20 ansatte skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten, og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag er svært få private virksomheter som er omfattet av redegjørelsesplikten, siden den kun gjelder virksomheter som leverer årsberetning – altså «store» og «øvrige» foretak. Når det nå innføres en redegjørelsesplikt – som også inkluderer kjønn – for alle arbeidsgivere i private virksomheter ned mot 20 ansatte, innebærer det altså en styrking av redegjørelsesplikten på dette grunnlaget.

Flertallet peker også på at det innføres en dokumentasjonsplikt for de minste virksomhetene, som både ivaretar hensynet til økt bevissthet rundt og innsats for likestilling og ønsket om å holde mengden byråkrati på et minimum for små bedrifter.

Flertallet mener dette svarer opp Stortingets anmodningsvedtak om å følge Skjeie-utvalgets anbefalinger om en redegjørelsesplikt for virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning. Når dette årsberetningskravet siden ble begrenset til de store virksomhetene, falt redegjørelsesplikten ut for de små og mellomstore bedriftene. Den styrkede redegjørelsesplikten og innføring av dokumentasjonskrav er en styrking av likestillingsarbeidet, samtidig som plikten står i forhold til virksomhetens størrelse og ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspillene fra en rekke høringsinstanser som Likestillings- og diskrimineringsombudet, KVIBALD, Finansforbundet, JURK, Bufdir, YS, Universitetet i Oslo senter for utvikling og miljø (SUM), LO og Hørselshemmedes landsforbund, som ga uttrykk for at det også skal være en aktivitetsplikt for arbeidsgivere knyttet til diskrimineringsgrunnlaget alder.

Disse medlemmer reagerer på lik linje med disse høringsinstansene på at alder som diskrimineringsgrunnlag er utelatt fra arbeidsgivers aktivitetsplikt. At alder dekkes i arbeidsmiljøloven, kan ikke være et argument for å utelate det fra § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven. Disse medlemmer mener at alder bør inn i aktivitetsplikten. Det vil være av betydning for å forebygge aldersdiskriminering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ta inn alder som diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 første ledd, som en del av arbeidsgivers aktivitetsplikt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at aktivitetspliktene i arbeidslivet ikke gjelder for grunnlaget alder, fordi dette reguleres gjennom arbeidsmiljøloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10. Siden plikten til ikke å diskriminere på dette grunnlaget ligger her, er det lite hensiktsmessig å ta den inn i likestillings- og diskrimineringsloven.