Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Knut Magne Flølo, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Torleif Hamre, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at proposisjonen inneholder forslag til flere endringer i smittevernloven og merker seg at erfaringene med loven tilsier at det er behov for endringer og presiseringer av enkelte bestemmelser.

Komiteen er kjent med at infeksjonssykdommer utgjør en betydelig trussel mot den globale folkehelsen, og at utbrudd av smittsomme sykdommer forekommer hyppigere og kan spre seg raskt over store avstander. Komiteen er videre bekymret for at antibiotikaresistens er i ferd med å bli en stadig større utfordring, som vil kunne føre til høyere sykelighet og dødelighet i befolkningen. For at beredskapen mot smittsomme sykdommer skal være best mulig, ser komiteen at det er viktig at regelverket på området er mest mulig oppdatert, og at det vurderes løpende.

Komiteen merker seg at departementets høring viser at forslagene har fått bred støtte, men at det er kommet innspill til endringer på enkelte områder, og at dette er blitt tatt til følge i noen tilfeller. Komiteen har også notert seg at forslagene om myndighetenes roller har fått flest merknader i høringen, og at kommunenes rolle har fått oppmerksomhet. Komiteen har forståelse for at smittevernarbeidet i kommunene kan oppleves utfordrende, og viser til at det under høringen er kommet forslag om at departementet bør løfte det kommunale smittevernarbeidet. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av Smittevernlegenes medlemmer (faglig nettverk for kommunale smittevernleger) melder om at ressurssituasjonen i deres kommuner er utfordrende, og at smittevernarbeidet kan bli nedprioritert. Smittevernlegene oppfordrer departementet til å løfte det kommunale smittevernarbeidet, gjerne i form av en nasjonal handlingsplan for smittevernet utenfor helseinstitusjonene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal handlingsplan for smittevernet utenfor helseinstitusjonene.»

Krav ved bruk av smitteverntiltak

Komiteen viser til at departementet forslår nye bestemmelser for å lovfeste vilkårene som skal vurderes ved iverksettelse av smitteverntiltak. Komiteen støtter prinsippet om at smitteverntiltak i utgangspunktet skal være basert på frivillighet, samtidig som det må være adgang til å gjøre unntak fra dette prinsippet. Komiteen støtter således at følgende fire vilkår skal fremgå av lovens bestemmelse om krav ved bruk av smitteverntiltak:

  • frivillighet skal vurderes

  • det må foreligge en klar medisinskfaglig begrunnelse for iverksetting av tiltak

  • tiltaket må være nødvendig av hensyn til smittevernet

  • tiltaket må fremstå som tjenlig etter en helthetsvurdering.

Komiteen er innforstått med at en lovfesting ikke vil medføre endring av dagens praksis, men er enig i at rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier at vilkårene lovfestes, og viser til at smitteverntiltak nødvendigvis kan oppleves ganske inngripende for dem som berøres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at blant annet Folkehelseinstituttet presiserer at loven har fungert meget bra uten en slik bestemmelse, og at både Folkehelseinstituttet og Smittevernlegene er bekymret for at kravet om medisinsk-faglig begrunnelse skal tolkes for strengt. Disse medlemmer støtter høringsinstansene i dette. Disse medlemmer registrerer at departementet i proposisjonen er tydelig på at det ikke skal være krav om vitenskapelig bevist effekt, at lovfesting gir rom for skjønn, og at tiltak må sees i forhold til både grad av smittetrussel og hvor inngripende tiltaket er. Disse medlemmer vil understreke at de vilkår som nå foreslås lovfestet, allerede har fremgått av smittevernlovens veileder.

Informasjon og personlig smittevernveiledning

Komiteen viser til at departementet fremhever at smittevernet består av en balanse mellom individets frihet og samfunnets behov for å beskytte seg, og at personer som er smittet med allmennfarlige smittsomme sykdommer har noen begrensinger de må forholde seg til. Komiteen er enig i denne vurderingen.

Komiteen støtter således forslaget om at den enkelte pasient i tillegg til å motta personlig smittevernveiledning, også skal ha en tydelig plikt til å følge informasjonen og veiledningen som er gitt.

Flere høringsuttalelser omhandler kommunelegenes rolle. Komiteen har merket seg at departementet ikke foreslår nye plikter for kommunelegen, og at det heller ikke legges opp til endringer i kommunenes ansvar etter smittevernloven. Komiteen viser til at informasjon om smitteverntiltak er plikter som påligger enhver lege, men oppgavene kan delegeres, f.eks. til sykepleier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at smittevernarbeidet er et viktig tverrfaglig arbeid både på sykehus og i kommuner.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser, blant annet Legeforeningen, er i tvil om kommunelegen er i stand til å ivareta oppgavene slik det er beskrevet. Det er en utfordring med marginaliserte fagmiljø og små ressurser. Disse medlemmer støtter dette, og viser til behovet for å styrke kommunelegenes rolle og arbeid og mener at dette bør bli sett i sammenheng med den varslede evalueringen og handlingsplanen for fastlegeordningen, og bør inngå i en nasjonal handlingsplan for smittevernet utenfor helseinstitusjonene.

Disse medlemmer viser til at Norsk forening for infeksjonsmedisin påpeker at varsling av tilfeller mellom ulike helseinstitusjoner ikke er unntatt taushetsplikt, og at dette er til stort hinder for adekvate smitteverntiltak. Disse medlemmer mener det er stort behov for å følge opp behovet for en slik varslingsplikt med nødvendige endringer i MSIS-forskriften, og legger til grunn at departementet prioriterer dette arbeidet slik at det snarlig kan komme på plass.

Endringer i tvangsreglene

Komiteen har merket seg at det sjelden er nødvendig å ta i bruk smittevernlovens bestemmelser om tvang. Komiteen ser likevel at det kan være behov for effektive tiltak i situasjoner der det er behov for isolering eller tvungen legemiddelbehandling.

Komiteen støtter at det gis adgang til å fatte hastevedtak om tvungen isolering, og anser det som viktig at slike vedtak kan fattes uten unødvendig opphold. Videre støtter komiteen at det kan gis adgang til å forlenge tvungen isolering utover ett år. Komiteen har merket seg at enkelte høringsinstanser uttrykker bekymring for utvidet adgang til bruk av tvang, og at Folkehelseinstituttet peker på at det bør åpnes for alternative måter å gjennomføre tvungen legemiddelbehandling på. Komiteen er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det klart må fremgå hvilken lege i det regionale helseforetaket som skal fatte hastevedtak i fellesskap med kommunelegen. Disse medlemmer støtter forslaget etter høringsrunden om at det presiseres i loven at det er vakthavende infeksjonsmedisinske overlege som har dette ansvaret.

Disse medlemmer vil understreke at tvangsbruk må begrenses til helt nødvendige tilfeller, at tvangsbruk må stå i forhold til behovet, og at utvidelsen som foreslås, ikke må føre til at rettssikkerheten til smittede personer svekkes.

Disse medlemmer vil presisere at det må være strenge vilkår for adgangen til å forlenge vedtaket ut over ett år, der det er tale om allmennfarlig smittsom sykdom av særlig alvorlig karakter.

Endringer i myndighetenes roller og oppgaver

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås enkelte presiseringer og endringer knyttet opp mot ulike myndigheters rolle i smittevernarbeidet.

Fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, samt holde Statens helsetilsyn orientert. Komiteen merker seg at forslagene i proposisjonen innebærer at fylkesmannen vil ha en mindre operativ rolle, og i større grad ta del i oppgaver som legger til rette for systematisk arbeid i kommunene.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har sentrale oppgaver i smittevernarbeidet, og at mange høringsinstanser har vært opptatt av en tydeliggjøring av roller og ansvar mellom disse. Komiteen støtter departementets vurdering av at det vil være vanskelig å avgjøre grensesnittet mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i lov, og at det må forutsettes et godt samarbeid for å løse oppgavene best mulig. Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet alltid må innhente råd fra Folkehelseinstituttet, men at det må være opp til direktoratet å foreta en selvstendig vurdering av rådene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonens forslag til presisering av Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets ansvar og oppgaver. Disse medlemmer viser til at mange av høringsuttalelsene, deriblant fra kommunene Moss, Oslo og Trondheim, gir uttrykk for at forslagene ikke gir en tilstrekkelig avklaring av rollefordelingen mellom de to statlige etatene. Disse medlemmer mener det er problematisk at det foreligger uklarhet i ansvar og oppgaver mellom de to etatene som skal håndtere alvorlige krisesituasjoner og mener at regjeringen burde foreslå en mer avklart løsning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til en rollefordeling mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som tydeliggjør ansvar og oppgaver i krisesituasjoner knyttet til smittevern.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det foreligger en avklart rollefordeling som tydeliggjør ansvar og oppgaver mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Beredskapsutvalget når det oppstår alvorlige kriser som skal håndteres. Dette er ivaretatt gjennom instrukser og mandater fastsatt av regjeringen.

Komiteen støtter at de regionale kompetansesentrene for smittevern blir lovfestet.

Komiteen viser til at enkelte smittsomme sykdommer kan oppdages ved tannlegeundersøkelser, og finner det derfor fornuftig å innføre en varslingsplikt for tannleger.

Komiteen merker seg for øvrig at de foreslåtte endringene ikke antas å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forrige kapittel
Neste kapittel