Studentombud
Komiteen støtter lovforslaget
om å lovfeste studenters tilgang til studentombud ved alle universiteter, høyskoler
og fagskoler og viser til at samtlige høringsinstanser er positive
til slik lovfesting. I anmodningsvedtak nr. 520 fra 2018 ba Stortinget
regjeringen om å «komme tilbake til Stortinget med et forslag til
lovendring som pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner å etablere
et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner».
Det er tverrpolitisk enighet om at ordningen også skal gjelde høyere
yrkesfaglig utdanning.
Komiteen vil særlig løfte fram
at erfaringene med studentombud er at mange klagesaker blir bedre
forberedt, og at studentene opplever å være tryggere og bedre ivaretatt.
Studentombudene er en lite byråkratisk ordning som gir studentene
et lavterskeltilbud. Dette er ikke minst viktig for at studentene
enkelt skal kunne søke råd for eksempel i saker om seksuell trakassering. Komiteen mener
ordningen også kan bidra til å redusere frafall og forsinkelse i
studiene. På bakgrunn av dette mener komiteen at alle studenter
bør sikres tilgang til et studentombud.
Komiteen understreker at studentombudene skal
være faglig uavhengige, og at institusjonene står fritt i valg av
organisering, så lenge kravet om at alle studenter skal ha tilgang
til et studentombud, ivaretas. Komiteen støtter at studentombudene
underlegges forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Av hensyn
til mangfoldet i sektoren mener komiteen det er riktig med
overordnede regler som gir institusjonene rom for lokale tilpasninger,
men at det også hjemles en adgang for departementet til å gi utfyllende
bestemmelser i forskrift dersom det trengs nasjonal regulering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, mener det er bra at lovfestingen
av studentombud bidrar til å gi studentene ved private og offentlige
utdanningsinstitusjoner bistand og veiledning i forbindelse med
klager for å søke å løse saker på lavest mulig nivå. Flertallet mener
at ved å gi alle studenter tilgang på et studentombud vil terskelen
bli lavere for å melde fra om kritikkverdige forhold som seksuell
trakassering eller urettferdig behandling. Flertallet mener at dette bidrar
til å forhindre at saker som omhandler seksuell trakassering og urettferdig
behandling, faller mellom alle stoler fordi de ikke er egnet for
behandling i utdanningsinstitusjonens formelle organer. Flertallet viser
til at det har oppstått situasjoner hvor det har vært vanskelig
for studenter å melde fra til ansatte eller organer ved institusjonene.
Derfor ser flertallet behovet
for en uavhengig aktør studentene kan rådføre seg med uten å være
bekymret for eventuelle represalier eller negative konsekvenser.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forslaget om lovfesting av studentombudenes taushetsplikt
og mener dette er en nødvendighet for at studentombudet skal kunne
utføre sitt virke på en god måte. Dette flertallet viser videre
til forslaget om adgang til tilsetting på åremål og mener dette
bidrar til og legger til rette for nødvendig fornyelse i dette viktige
studentrettede arbeidet. Dette flertallet er fornøyd
med at regjeringen Solberg har tatt dette på alvor og nå legger
frem et lovforslag som både fagskole-, universitets- og høyskolestudenter
vil nyte godt av.
Dette flertallet viser videre
til kravet om organisering og mener dette bidrar til å gi alle studenter
tilgang, samtidig som det åpner for at de mindre institusjonene
gis mulighet for å samarbeide om organiseringen av tjenesten. Dette
gir full tilgang for den enkelte student samtidig som det gis en
nødvendig fleksibilitet i organiseringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at studentombudene, som gir et lavterskeltilbud om juridisk rådgivning
og bistand i studiehverdagen, gjør en viktig jobb ved å sikre ivaretakelse
av studentenes rettigheter. Disse medlemmer mener det er
viktig at alle studenter ved fagskoler, høyskoler og universiteter
får denne muligheten, ikke kun studenter ved større, offentlige
utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til at
Norsk studentorganisasjon (NSO) hele tiden har vært en sterk pådriver for
at alle studenter skal ha tilgang, og at Organisasjon for norske
fagskolestudenter (ONF) også støtter forslaget for fagskolestudenter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at lovforslaget om studentombud kommer
som resultat av et representantforslag fra Arbeiderpartiet, jf.
Dokument 8:48 S (2017–2018).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mangfoldet
av universiteter, høyskoler og fagskole tilsier at utdanningsinstitusjonene
også framover tillates lokal tilpasning av organiseringen av studentombudene.
Men hensynet til lik tilgang til kompetent, juridisk bistand tilsier
at studentombudenes kompetanse, mandat og tilgjengelighet ikke bør
variere mye utdanningsinstitusjonene imellom. Disse medlemmer advarer mot
at regjeringens forslag er utformet så vagt at institusjonene står
fritt til å etablere studentombud som ikke har juridisk kompetanse,
ikke har definerte oppgaver og aldri er fysisk tilgjengelige for
studentene. Dette vil ikke sikre alle lik tilgang til juridisk bistand
til å ivareta rettigheter og plikter som student.
Det er etter disse medlemmers syn
hensiktsmessig at det finnes nasjonale føringer for studentombudenes
rolle og funksjon, som utdanningsinstitusjonene kan ta utgangspunkt
i og eventuelt supplere for å tilpasse sine studenters behov og
egenart.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen forskriftsfeste et overordnet, nasjonalt mandat
for studentombudene som utdanningsinstitusjonene kan ta utgangspunkt
i.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forslaget om et nasjonalt mandat for studentombudene og
mener det er viktig å understreke betydningen av at institusjonene
bør få frihet til selv å vektlegge hvilke konkrete oppgaver ombudet
skal arbeide med ut over lovfesting av studentombudets oppgaver
om å gi råd og hjelp til saker knyttet til studiesituasjonen til
studentene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at Stortingets intensjon med å lovfeste studentombud er at alle
studenter skal ha like muligheter for å få bistand i saker som angår
deres rettigheter og plikter. Disse medlemmer vil framheve
at denne intensjonen ikke nødvendigvis innfris, gitt at institusjonene
selv definerer studentombudets oppgaver og kompetanse.
Disse medlemmer mener det er
vesentlig at alle studenter sikres en faglig uavhengig og juridisk kompetent
behandling av sin sak eller spørsmål. Studentombudene har juridisk
bistand som en hovedoppgave for å ivareta studenters rettigheter
og plikter. Alle nåværende studentombud har, så vidt disse medlemmer kjenner
til, juridisk kompetanse. Institusjonene har som regel stilt krav
om utdanning på mastergradsnivå og juridisk kompetanse, og disse medlemmer mener
det vil være problematisk hvis studentombud ikke har et minimum
av juridisk kompetanse.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at studentombudene har juridisk kompetanse.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser videre til forslaget om juridisk
kompetanse for studentombudene og mener det også her skal være opp
til institusjonene selv å bestemme kompetansekrav ut fra de oppgaver man
ønsker å tillegge ombudet. Dette gir nødvendig frihet til å finne
rett kompetanse.
Det er
etter komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis vurdering
også viktig at studentombudene er fysisk tilgjengelige og ikke bare nettressurser.
Studentombudene skal være ressurspersoner for studentene og utdanningsinstitusjonene,
og det er viktig at både studentene og de ansatte, inkludert ledelsen
på institusjonene, vet hvem ombudet er, og hva det gjør. Dette vil
også senke terskelen for å ta kontakt og forhåpentligvis gjøre det
lettere å ta i bruk studentombudene.
Disse medlemmer vil understreke
det uheldige i å åpne for en praksis der studentombudet ikke er
fysisk tilgjengelig for alle studenter. Dette kan heve terskelen for
at studentenes rettigheter ivaretas. Et åpenbart eksempel er saker
som angår seksuell trakassering, der en student som er i en underordnet
maktposisjon kan oppleve ekstra usikkerhet og risiko ved å varsle.
Det direkte nærværet av et ombud kan i slike tilfelle være vesentlig for
å etablere tillit og trygghet. Likestillings- og diskrimineringsombudet
anbefaler for eksempel arbeidstakere som trakasseres, om å varsle
arbeidsgiver med bistand fra noen en stoler på.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre at utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge
for at studentombudene også er regelmessig fysisk til stede på studiestedene.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 364
S (2016–2017), der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti sikret flertall i komiteen
for et forslag om å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
med forslag til en lovendring som pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner
å etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre
institusjoner. Dette forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget fordi
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres stemte imot forslaget ved
Stortingets behandling av saken. Disse medlemmer er fornøyd med
at et forslag om lovfesting av studentombud omsider fremmes for
Stortinget, men mener forslaget har klare svakheter, og at det har
tatt unødig lang tid for regjeringen å se behovet for et pålegg
om studentombud.