Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i konkurranseloven og samtykke til ratifikasjon av avtale av 8. september 2017 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om samarbeid i konkurransesaker (nordisk avtale om samarbeid i konkurransesaker m.m.)

Til Stortinget

Sammendrag

Regjeringen ber i proposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtale av 8. september 2017 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om samarbeid i konkurransesaker (heretter den nordiske avtalen av 2017 eller avtalen av 2017). Avtalen erstatter den nordiske avtalen om samarbeid i konkurransesaker mellom Norge, Danmark og Island av 16. mars 2001, som Sverige sluttet seg til 9. april 2003 (heretter den nordiske avtalen av 2001 eller avtalen av 2001). Formålet med avtalen av 2017 er å bidra til en mer effektiv håndheving av konkurransereglene, blant annet ved å fjerne hindringer for samarbeid om håndheving mellom partenes konkurransemyndigheter.

Etter avtalen av 2001 var det kun adgang til å utveksle informasjon, herunder taushetsbelagt informasjon, som konkurransemyndighetene allerede hadde tilgang til. Til forskjell fra avtalen av 2001 gir avtalen av 2017 de nordiske konkurransemyndighetene også adgang til å innhente informasjon og å foreta bevissikring på vegne av hverandre. Avtalen er også endret ved at det ikke lenger er et krav om samtykke fra den konkurransemyndigheten som utleverte opplysningene, for at opplysningene skal kunne videreformidles.

Disse endringene i avtalen medfører at det er behov for å endre og presisere den norske konkurranseloven på noen punkter.

Det vises til egen innstilling om lovsaken.

Fordi gjennomføring av avtalen krever lovendring, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Avtalen i norsk versjon er vedlagt proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den reviderte nordiske avtalen om samarbeid i konkurransesaker kan gi noe administrativt merarbeid for Konkurransetilsynet, da tilsynet kan få flere anmodninger om innhenting og utlevering av informasjon, eller gjennomføring av bevissikring. Det er imidlertid overlatt til tilsynets skjønn å ta stilling til slike anmodninger, og det forutsettes at Konkurransetilsynet utfører sine oppgaver etter den reviderte nordiske avtalen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Konkurransetilsynet vil derfor kunne ta hensyn til tilgjengelige ressurser og prioriteringer for øvrig, i vurderingen av om det vil yte bistand. Kostnaden for undersøkelser skal bæres av den konkurransemyndigheten som ber om undersøkelser, jf. avtalens artikkel 5.

Bakgrunnen for inngåelsen av den nordiske avtalen av 2017 var behovet for å styrke håndhevingen av de nasjonale konkurransereglene på nordisk plan, gjennom et mer effektivt samarbeid mellom de nordiske konkurransemyndighetene. Ifølge de nordiske konkurransetilsynene har manglende muligheter for å innhente informasjon og bevis fra de andre landene ført til en svekket håndheving i en rekke saker. Det at samarbeidet nå styrkes, vil derfor kunne føre til en mer effektiv håndheving av konkurransereglene og dermed en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Norge gjennom avtale av 2001 har hatt avtale om samarbeid i konkurransesaker fra samme tid. Etter som årene er gått, har en sett svakheter med gjeldende avtale, og det er inngått ny avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Komiteen merker seg at for å effektivisere, styrke og formalisere samarbeidet mellom de nordiske konkurransemyndighetene og håndhevingen av de respektive landenes nasjonale konkurranselovgivning, er det nå inngått ny avtale. Komiteen merker seg at denne avtalen gir de nordiske konkurransemyndighetene de samme mulighetene til å bistå hverandre som de nasjonale konkurransemyndighetene innenfor EU har.

Komiteen viser til at proposisjonen omhandler både ratifikasjon av avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om samarbeid i konkurransesaker samt endringer og presiseringer i konkurranseloven på noen punkter.

Komiteen viser til at formålet med den nye avtalen fra 2017 er å bidra til en mer effektiv håndheving av konkurransereglene, blant annet ved å fjerne hindringer for samarbeid om håndheving mellom partenes konkurransemyndigheter.

Komiteen registrerer at til forskjell fra avtalen av 2001 gir avtalen av 2017 de nordiske konkurransemyndighetene også adgang til å innhente informasjon og å foreta bevissikring på vegne av hverandre.

For øvrig viser komiteen til proposisjonen.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Næringskomiteen sendte 14. mai 2019 utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 15. mai 2019:

«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 92 LS (2018–2019) og har ingen ytterligere merknader.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale av 8. september 2017 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om samarbeid i konkurransesaker.

Oslo, i næringskomiteen, den 21. mai 2019

Geir Pollestad

Margunn Ebbesen

leder

ordfører