Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Knut Magne Flølo, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til helseministerens redegjørelse for Stortinget 14. februar 2019 om IKT-området i Helse Sør-Øst. Det ble vedtatt å oversende redegjørelsen til videre behandling i komiteen. Komiteen viser videre til helseministerens brev til Stortinget datert 2. april 2019, som gir svar på spørsmål knyttet til redegjørelsen om IKT-området i Helse Sør-Øst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært flere feilslåtte og kostbare IKT-satsinger i Helse Sør-Øst de siste årene, og mener det var et stort behov for å få en redegjørelse fra regjeringen om disse. Det feilslåtte radiologiprogrammet, den mislykkede outsourcingen og datainnbrudd har hver for seg vært veldig alvorlige saker som helt klart har vært regjeringens ansvar. De havarerte prosjektene har satt Helse Sør-Øst sin IKT-satsing årevis tilbake. De har økt sårbarheten og truet tryggheten og tilliten til tjenesten. De mislykkede prosjektene har også medført stor sløsing med offentlige helsekroner som det er stor bruk for ellers i vår offentlige helsetjeneste. Det er urovekkende at man ikke har klart å håndtere kompleksiteten i prosjektene, og det gir også grunn til bekymring at mye av det som gikk galt, ble det advart mot underveis, uten at det førte til endring. Det er stor grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette kunne skje, og hvorfor Stortinget ikke har vært bedre informert om situasjonen.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for redegjørelsen var Riksrevisjonens rapport om selskapskontrollen for 2017, der regjeringen kritiseres for at målene som ble satt for Digital fornying, ikke er nådd, og at det ikke er noe klart bilde av sluttkostnadene. Riksrevisjonen mener at det er departementets ansvar å følge opp at de fastsatte målene blir nådd. Riksrevisjonen skriver også at Stortinget burde ha fått en samlet orientering om status for Helse Sør-Østs arbeid innenfor IKT-området. Disse medlemmer vil påpeke at redegjørelsen fra helseministeren ble gitt på et tidspunkt der Stortinget ikke hadde fått debattert Riksrevisjonens rapport, men etter at kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling var avgitt, noe disse medlemmer mener var spesielt.

Disse medlemmer vil påpeke at Riksrevisjonens funn og anbefalinger er alvorlige. Det enorme prosjektet som skulle modernisere IKT-strukturen på alle sykehusene i Helse Sør-Øst, måtte kanselleres. Kontraktens kostnadsramme var på 5 mrd. kroner. Fagfolk og sikkerhetseksperter advarte mot at en outsourcing til utlandet ville utgjøre en trussel mot pasientsikkerheten. NRK avslørte at utenlandske IKT-arbeidere hadde fått tilgang til sensitive pasientopplysninger for pasienter tilhørende Helse Sør-Øst. Ifølge tidligere svar til Stortinget (Dokument 15:153 (2016–2017)) var poenget med kontrakten at avtalen med ekstern leverandør skulle gi helseforetaket bedre økonomisk bærekraft, sikre mer penger til pasientbehandling, økt samlet investeringsevne og styrke regionens eget arbeid med pasientbehandling og pasientsikkerhet. Det motsatte har skjedd.

Disse medlemmer viser også til at Riksrevisjonens rapport slår fast at Helse Sør-Øst ikke har nådd målet om bedre pasientsikkerhet og økt effektivitet ved innføring av felles radiologiløsning for helseforetakene i regionene. Planlegging og gjennomføring av radiologiprogrammet har pågått i sju år, med betydelig ressursbruk og økonomisk tap. Løsningen har ikke vært god nok, og den har vært til stor belastning for involvert personell. Dette kan ha svekket pasientsikkerheten, noe Riksrevisjonen mener er alvorlig. Etter Riksrevisjonens vurdering er det sterkt kritikkverdig at radiologiprogrammet ikke ble styrt etter nytte og risiko, at styrende organer ikke forvaltet styringsmyndigheten sin på en målrettet og god måte, og at oppdragsgiveren ikke fulgte leverandøren godt nok opp. Riksrevisjonen kritiserer regjeringen for å ikke ha gitt Stortinget en samlet orientering om status for programmet. Stortinget er i etterkant kun orientert om problemer med enkeltprosjekter eller enkelthendelser som er omtalt i media.

Disse medlemmer mener det er særdeles viktig at regjeringen nå følger opp Riksrevisjonens tydelige anbefalinger.

Komiteen viser til at statsråden på det første spørsmålet, om grunnen til at statsråden ikke selv har tatt initiativ til en slik orientering før etter at Riksrevisjonen påpekte dette, og om det i fremtiden vil sikres at Stortinget holdes orientert i liknende saker, svarer at det bør høre til unntakene at det gis egne redegjørelser utenom de ordinære prosessene i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bemerker at statsråden ikke svarer på hvordan regjeringen vil sikre at Stortinget holdes orientert i liknende saker. Disse medlemmer mener at Stortinget årlig må bli holdt orientert om de ulike store IKT-satsingene i helsevesenet og framdrift av disse.

Komiteen viser til at statsråden på det andre spørsmålet, om arbeidet for å få på plass en fullverdig regional laboratorieløsning for Helse Sør-Øst, svarer at Helse Sør-Øst siden 2012 har hatt et regionalt laboratorieprosjekt, med mål om å etablere én laboratorieløsning innenfor områdene patologi, medisinsk biokjemi, farmakologi, mikrobiologi, immunologi og blodbank. Statsråden påpeker at prosjektet samlet sett er forsinket og har blitt dyrere enn lagt til grunn i styresak 042-2017 i Helse Sør-Øst. Hovedårsakene til forsinkelsene og de økte kostnadene er ifølge statsråden behovet for å etablere tre installasjoner, og utviklingen av funksjonalitet i løsningen. Det pågår fortsatt detaljert planlegging for andre innføringsfase, men antatt forsinkelse er 1,5 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at utsettelsen er beklagelig, og forventer at regjeringen holder Stortinget oppdatert om forsinkelsen blir større enn 1,5 år.

Komiteen viser til at statsråden på det tredje spørsmålet, om hvilke konkrete tiltak som gjøres for å bedre bestillerkompetansen i foretakene, svarer at det er definert tydeligere beslutningspunkter i anskaffelsesløpet, satt detaljerte krav til hvilke beslutningsunderlag som skal foreligge, og hvilke aktører som skal involveres i beslutninger. Statsråden viser videre til at det er lagt opp til en tettere involvering av toppledelsen i det enkelte helseforetak før man beslutter en felles anskaffelse, at man i Helse Sør-Øst RHF har styrket den juridiske kompetansen innenfor anskaffelser og IKT, og man har sørget for at anskaffelser ledes av en intern forhandlingsleder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser tiltakene som varsles, som helt nødvendige, og mener at det er uforståelig at det har kunnet gå så mange år uten at dette er sikret. Disse medlemmer mener at dette viser at regjeringen ikke har hatt nødvendig kontroll med IKT-satsingen i helsetjenesten.

Komiteen viser til at statsråden på det fjerde spørsmålet, om hvilke konkrete tiltak som er planlagt fremover for å redusere risiko og kompleksitet i IKT-prosjektene i helseforetakene, svarer at det, i de felles foretaksmøtene med de regionale helseforetakene i januar 2018 og januar 2019, ble stilt krav til alle helseregioner om å følge opp Riksrevisjonens funn, merknader og anbefalinger i IKT-saker, at de årlig rapporterer om dette arbeidet, og at helseregionene er blitt bedt om å samarbeide gjennom erfaringsoverføring. Statsråden opplyser videre at kompliserte prosjekter i Helse Sør-Øst er blitt delt i mindre prosjekter, eller at en mer stegvis tilnærming er blitt lagt til grunn. Statsråden opplyser at det settes krav til at hvert steg skal ha en selvstendig kost/nytteverdi, og at det ikke forutsettes at man gjennomfører alle stegene for å nå et langsiktig mål. Statsråden understreker at erfaringer underveis skal vektlegges før man eventuelt går videre til neste fase. Antall beslutningsnivåer mellom administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og prosjektene er redusert, og alle prosjekter skal forankres med de administrerende direktørene i helseforetakene i regionen.

Komiteen merker seg at Helse Sør-Øst RHF har startet en gjennomgang av kriteriene for hva som organiseres som prosjektarbeid, og hva som kan håndteres som utviklingsarbeid i eksisterende forvaltningsorganisasjon. Det er fokus på å avslutte prosjektene straks det er mulig å overføre løsning og rutiner til forvaltningsorganisasjonen. Dette vil bidra til å gjøre prosjektene mindre og dermed også redusere kompleksitet og risiko.

Komiteen viser også til at statsråden peker på at den viktigste endringen er at regionen, basert på de erfaringer som er gjort, har nyansert strategien i valget mellom felles løsninger og integrasjonsløsninger. Særlig for områder hvor det finnes velfungerende systemstøtte, har det vist seg krevende å gjennomføre systembytte for at løsningene skal bli like.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har tatt grep tidligere, og først kommer med slike tiltak etter at Riksrevisjonen har påpekt dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at helseforetaksmodellen, med sine mange ledernivå, ikke har vært en god modell for å løfte slike prosjektet siden ansvar og kontroll tydeligvis er pulverisert.

Komiteen viser til at statsråden på det femte spørsmålet, om hva som gjøres for å hindre at det gjøres liknende feil som de Riksrevisjonen fant sterkt kritikkverdige i arbeidet med felles radiologiprogram, i.e. at det ikke ble styrt etter nytte og risiko, og at styrende organer ikke forvaltet styremyndigheten sin på en målrettet og god måte og ikke fulgte opp leverandørene godt nok, svarer at han i foretaksmøte har stilt krav om å følge opp Riksrevisjonens funn og merknader. Statsråden viser til at de regionale helseforetakene er bedt om innen 1. mai 2019 å vurdere hvordan samarbeidet innenfor IKT-området bør organiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at regjeringen følger opp de regionale helseforetakene også i fortsettelsen for å kontrollere at Riksrevisjonens anbefalinger faktisk blir implementert i tjenestene, at erfaringene med de mislykkede og kostbare prosjektene faktisk fører til endring i kultur, organisasjon og ledelse, og at Stortinget informeres på egnet vis.

Komiteen viser til at statsråden på det sjette spørsmålet, om hvorvidt det er dokumentert at det ikke er gitt uforsvarlige tjenester som konsekvens av radiologiprogrammet i Sykehuset Innlandet, og at pasientsikkerheten ikke har vært truet, svarer at det er meldt om uønskede hendelser og avvik som skyldes feil og mangler i radiologiprogrammet, og at styret i Sykehuset Innlandet HF har varslet eier om sin bekymring for pasientsikkerheten. Statsråden sier det er grunnlag for å si at pasientsikkerheten i utgangspunktet har vært truet, men at tjenestene likevel har vært forsvarlige siden sykehuset har satt inn supplerende tiltak for å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at statsråden gjør et poeng av at det ikke kan bevises at pasientsikkerheten har vært truet, når det faktisk er meldt om uheldige hendelser og avvik som skyldes feil og mangler ved radiologiprogrammet. Disse medlemmer vil minne om at Sykehuset Innlandet HF gikk til det skritt å varsle eier om sin bekymring for pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener at flaks og iherdig innsats fra de som arbeider i helsetjenesten vår, mest sannsynlig er den viktigste årsaken til at situasjonen ikke har medført større konsekvenser for pasientsikkerheten.

Komiteen viser til at statsråden på det syvende spørsmålet, om hvorvidt det er tatt med kostnadstap som følge av merarbeid på sykehusene, når det økonomiske tapet er utregnet for Sykehuset Innlandet, svarer at tapet på 114 mill. kroner ikke inkluderer kostnadstap som følge av merarbeid på sykehusene. Statsråden opplyser at Sykehuset Innlandet har blitt kompensert for merkostnader i driften på totalt 15 mill. kroner for 2017 og 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er underlig at ikke kostnadstap som følge av merarbeid ved sykehuset er med i de økonomiske beregningene for det økonomiske tapet for Sykehuset Innlandet. 15 mill. kroner er en ikke ubetydelig økonomisk merkostnad for sykehuset.

Komiteen viser til at statsråden på det åttende spørsmålet, om statsråden på forhånd var informert om at styret i Helse Sør-Øst i 2016 besluttet å inngå samarbeid med ekstern leverandør om moderniseringen av helseregionens IKT-infrastruktur, og om det var kontakt mellom departementet/statsråden og styret i forkant av styremøtet om denne saken, svarer at departementet var informert om arbeidet til Helse Sør-Øst RHF, inkludert om behovet for å få godkjent bruk av finansiell leasing i forbindelse med avtaleinngåelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at opposisjonen på Stortinget flere ganger tok opp sin bekymring for IKT-outsourcingen med statsråden, fordi fagmiljøene var sterkt skeptiske til det som ble planlagt og vedtatt. Det ble advart mot at dette kunne føre til at pasientsikkerheten ble satt i fare, noe som også viste seg å bli tilfelle. Svaret fra statsråden, om kontakt før styremøtet, viser at statsråden hadde hatt god anledning til å gripe inn i tidlig fase, men gjorde det ikke. Disse medlemmer mener det er feil at det ligger innenfor ansvaret til det regionale helseforetakets styre å fatte vedtak om at modernisering av IKT-sektoren skal kunne gjennomføres ved bruk av ekstern leverandør.

Komiteen viser til at statsråden på det niende spørsmålet, om hvorvidt erfaringene fra Helse Sør-Øst vil lede til at liknende skjer i andre regionale foretak, svarer at det ikke er grunnlag for å konkludere med at noen typer tjenester aldri kan overlates til private leverandører, men at det alltid må gjøres gode risikovurdereringer og foreligge databehandlingsavtaler, og at man må forsikre seg om at helseopplysninger håndteres på en trygg og sikker måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er bemerkelsesverdig at man ikke skal ta større lærdom av det som har skjedd. Disse medlemmer mener at man må kunne stille tydeligere krav til grunnleggende IKT-infrastruktur enn til andre IKT-tjenester. Det er, etter disse medlemmers syn, på tide å definere grunnleggende IKT-infrastruktur som skjermingsverdig informasjon som må legges inn under sikkerhetsloven, og som ikke outsources.

Komiteen viser til at statsråden på det tiende spørsmålet, om hvorvidt det samlede tapet er gjort kjent, opplyser at det i Helse Sør-Øst er bokført et tap knyttet til avtalen med DXC på totalt 112 mill. kroner i regnskapet for 2017. Det er i forbindelse med regnskapet for 2018 gjennomført ytterligere nedskriving med 86 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at dette er et betydelig økonomisk tap og som kunne ha vært unngått om statsråd og regionalt helseforetak hadde lyttet til advarslene om de mange usikkerhetene som lå i prosjektet og avtalen med en ekstern leverandør. Det mest alvorlige er likevel at avtalen har ført til at sensitive pasientopplysninger har blitt gjort tilgjengelige for eksterne, og at tryggheten og tilliten til det offentlige helsevesenet er blitt satt på spill.

Komiteen viser til at statsråden på det ellevte spørsmålet, om hva som kunne vært gjort annerledes, og hva som er departementets ansvar for IKT i forhold til lov om nasjonal sikkerhet, svarer at det ligger til helseforetakene å forvalte den løpende driften, og at eier skal tilrettelegge for at helseforetakene kan oppfylle sitt sørge-for-ansvar, og kan gi overordnede føringer på hvordan driften skal gjennomføres. Statsråden understreker at det ikke betyr at eier ikke kan gripe inn og fatte vedtak i foretaksmøte om enkeltsaker. I noen tilfeller er det krav til at beslutningene løftes til eier, jf. helseforetaksloven § 30 om saker av vesentlig betydning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at prinsippvedtaket om at grunnleggende IKT-infrastruktur i helsevesenet skal kunne outsources, er et klart § 30-vedtak i helseforetaksloven, et vedtak som har vesentlig betydning for helsetjenesten. Vedtak om å benytte ekstern leverandør kan ikke sies å være et vedtak om den løpende driften. Det var et vedtak av overordnet og prinsipiell karakter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at når regjeringen praktiserer foretaksloven på denne måten, og skyver ansvaret over på det regionale helseforetaket, er det med på å undergrave tilliten til helseforetaksmodellen og den lite demokratiske måten sykehusene blir styrt på.

Komiteen viser til at når det gjelder ansvar for IKT i forhold til lov om nasjonal sikkerhet, svarer statsråden at ifølge sikkerhetsloven har departementene, inkludert Helse- og omsorgsdepartementet, ansvar for det forebyggende sikkerhetsarbeidet innenfor sitt ansvarsområde, og skal identifisere og holde oversikt over hva som skal beskyttes etter loven. Det loven skal beskytte, er skjermingsverdige verdier. En skjermingsverdig verdi kan være informasjon, informasjonssystem, infrastruktur eller objekt. Hvorvidt verdien er skjermingsverdig eller ikke, vurderes opp mot hvilken betydning verdien har for nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende nasjonale funksjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at grunnleggende IKT-infrastruktur må defineres om skjermingsverdig informasjon, og etterlyser et klart vedtak om dette fra statsrådens og departementets side.

Komiteen viser til at statsråden på det tolvte spørsmålet, om hvorvidt disse IKT-sakene i Helse Sør-Øst har fått konsekvenser også i andre helseregioner, som Helse Midt-Norge og anskaffelsen for Helseplattformen, svarer han at i begge anskaffelsene knyttet til Helseplattformen (PAS/EPJ og IAM – identitets- og tilgangsstyring) besto forhandlingsteamet av både interne og eksterne ressurser. Videre svarer statsråden at interne kontraktsforvaltere ble koblet på forhandlingsprosessen relativt tidlig, slik at de er kjent med premisser osv. når kontrakten nå er signert.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at regjeringen opplyser Stortinget på snarlig og egnet måte, dersom det viser seg at det blir avvik i IKT-prosjekter. Det gjelder også for den pågående satsingen «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge RHF. Det er gjort kjent bekymringer for at det er fare knyttet til anbudsprosessene også der.

Komiteen viser til at statsråden på det trettende spørsmålet, om når arbeidet om departementers vurdering av om IKT-infrastruktur skal være definert som skjermingsverdig informasjon underlagt sikkerhetsloven, blir ferdigstilt, svarer at departementet tar sikte på å ferdigstille arbeidet med å identifisere skjermingsverdige verdier i løpet av 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Prop.153 L (2016–2017) om lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ble fremmet høsten 2017. Ut fra de mange trusselsituasjonene innenfor helsevesenets IKT de siste årene, haster det veldig med å få vurdert helsevesenets grunnleggende IKT - infrastruktur som skjermingsverdig informasjon. Disse medlemmer mener at statsråd og departement burde ha framskyndet dette arbeidet.