Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 39 L (2018–2019) Endringer i jordlova mv. (klimahensyn ved nydyrking).

Komiteen viser til at lovendringen innebærer at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi regler om nydyrking gjennom forskrift utvides fra å «unngå skade på natur- og kulturlandskap» til også å omfatte hensynet til klima. Endringene åpner for at departementet kan gi nærmere regler om nydyrking begrunnet ut ifra behovet for redusert utslipp av klimagasser.

Komiteen viser til at det er beregnet at norske myrer lagrer karbon tilsvarende minst 3 500 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Myr bidrar med et stort naturmangfold. I alt 183 truede arter lever i myr og annen våtmark. Blant de truede naturtypene i Norge er ti av disse ulike typer myr.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil understreke at det er et effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp å ta vare på norsk myr og våtmark.

Siden dette forslaget innebærer et inngrep i privat grunneiers rett til å disponere egen grunn, mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at kompensasjonsordninger bør vurderes. Kompensasjonsordningene skal kun gjelde for bortfalt areal tilknyttet allerede eksisterende dyrket grunn.

Komiteen understreker at det er myndighetenes ansvar å dokumentere både klimagassreduserende effekter og gjennomsnittsdybde av myr da store arealer i Norge ikke er jordsmonnskartlagt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg at proposisjonen inneholder konkrete forslag til dispensasjoner fra lovverket. Flertallet stiller seg positivt til en dispensasjonsordning for å sikre forutsigbarhet, begrense merkostnader og byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet går ikke inn for et forbud, og ser derfor ikke grunnlag for å omtale kompensasjonsordning eller dispensasjonsadgang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil imidlertid understreke at det bør utredes om et forbud mot omdisponering av myr som klimatiltak, med forskriftsfestet regelverk for dispensasjonsadgang, bør gjelde alle samfunnssektorer og ikke bare for landbruket.

Flertallet vil påpeke at uttak av torv ikke reguleres av nydyrkingsforskriften, men reguleres som mineraluttak etter plan- og bygningsloven. Slikt uttak omfattes dermed ikke av det foreslåtte forbudet.

Flertallet mener det er viktig at Norge kan rapportere mest mulig presist under klimakonvensjonen om den samlede virkningen av tiltaket, og oppfordrer departementet til å få på plass rutiner for hvordan kommunene kan rapportere inn hvilke dispensasjoner som gis til nydyrking av myr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener et eventuelt forbud mot omdisponering av myr blir mindre inkonsekvent om det gjelder alle samfunnssektorer og ikke bare landbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og mener blant annet disse punktene bør vektlegges i ny forskrift:

• 1. Dispensasjon vil kunne gis i «særskilte tilfeller», og dispensasjonsordningen som skal administreres av kommunen, skal knyttes opp mot søkers behov.

• 2. Dispensasjon kan gis når eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord, utbygging, samferdselstiltak eller lignende.

• 3. Dispensasjon kan gis i landbruksområder der eneste dyrkingsressurs er myr, eller for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.

• 4. Dispensasjonsadgangen skal bygge på vurderinger knyttet til myrarealets størrelse, arrondering, tilgang på andre dyrkingsarealer og om det er mulig å ta i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkningsmetoder.

• 5. Søkeren må dokumentere at det omsøkte tiltaket er av vesentlig betydning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å balansere hensynene til klima, biologisk mangfold og matproduksjon på en god måte. Det må nedfelles tydelige kriterier knyttet til nydyrking av myr, men disse medlemmer er bekymret for at regjeringens forslag om et generelt forbud mot nydyrking, og med dispensasjonsadgangen flertallet her foreslår, i ytterste konsekvens kan resultere i økte utslipp dersom ikke politikken er gjennomarbeidet med et godt nok beslutningsgrunnlag.

Disse medlemmer vektlegger betydningen av å ha matproduksjon i hele landet og sikre framtidsmuligheter på bruk med ulikt ressursgrunnlag. Norge har begrenset areal som egner seg til matproduksjon, med bare 3 pst. dyrket mark. Disse medlemmer viser til at mulighetene for matproduksjon og tilgang til jordressurser de senere årene er blitt et stadig mer sentralt geopolitisk spørsmål. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker også på at mat og fôrressurser kan bli strategisk viktige varer i årene som kommer, sett i lys av en mer uforutsigbar verden. Disse medlemmer mener at vi ikke kan ta for gitt at vi gjennom handel kan sikre import av mat og fôr i årene som kommer.

Disse medlemmer er opptatt av at matproduksjon basert på norske ressurser må være en del av løsningen på klimautfordringene, og ønsker ikke å innføre tiltak som fører til at vi mister muligheten til å sikre egen matproduksjon. For den samlede beredskapen er det viktig med mangfold og at vi opprettholder landbruket på varierte typer areal. Disse medlemmer viser til at vi under tørkekrisen i fjor sommer fikk erfart at en del arealer som har vært dyrket på myr, har gitt gode avlinger under tørken. Det er også viktig å ta med seg at dersom et forbud mot nydyrking fører til mer fôrimport, kan karbonlekkasje gi økte klimautslipp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dette prinsipielt er viktige spørsmål som bør belyses bedre før det eventuelt innføres et forbud slik regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller også spørsmål ved om regjeringens forslag om et generelt forbud mot nydyrking av myr er i tråd med de føringer som ble gitt av Stortinget under behandlingen av jordbruksmeldingen i 2017, jf. Innst. 251 S (2016–2017), der det slås fast at det skal stimuleres til økt bruk av nasjonale ressurser i matproduksjonen, og at bærekraft skal vektlegges sterkere.

Disse medlemmer mener regjeringen legger til grunn at import av fôr og fôrråvarer kan fortsette som før, noe som vil være i strid med de målene Stortinget har satt, og som heller ikke vil være en god løsning for klimaet.

Disse medlemmer viser videre til at det under den åpne høringen i næringskomiteen kom en rekke motforestillinger til regjeringens forslag. Det ble bl.a. stilt spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget forslaget baseres på. Disse medlemmer har merket seg at også NIBIO, som regjeringen i stor grad har basert forslaget på, selv har påpekt at det er mangel på kunnskap og dermed også usikkerhet om flere forhold knyttet til myr og myrdyrking. Disse medlemmer vil understreke at siden det her foreslås et forbud som får store konsekvenser for næringen, er det ekstra viktig med tilstrekkelig kunnskap og en grundig saksutredning.

Disse medlemmer registrerer at det i departementets høring av saken var betydelig motstand mot et generelt forbud mot nydyrking av myr. Innspillene som kom under høringen, er i liten eller ingen grad hensyntatt av departementet. Under næringskomiteens høring av saken var det også stor motstand mot forslaget. Disse medlemmer vil særlig peke på at Møre og Romsdal var tungt representert under høringen, og at Møre og Romsdal er et fylke som vil rammes særlig hardt av forbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter derfor ikke et generelt forbud mot nydyrking av myr, men mener at hensynet til biologisk mangfold og utslippskutt må veie tungt dersom det skal gis tillatelse til nydyrking av myr.

Disse medlemmer mener det må legges til grunn at nydyrking av myr kun kan skje etter godkjent søknad, hvor man i dag vektlegger hensynet til natur og kulturlandskap, med et nytt tillegg om at klima inntas i hjemmelsgrunnlaget for nydyrking. Disse medlemmer vektlegger at nydyrking bare kan skje gjennom en plan godkjent av den enkelte kommune. Det må også legges til rette for mer forskning for å innhente mer kunnskap om konsekvenser ved nydyrking av myr.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking av myr kan berre skje gjennom ein plan godkjen av den enkelte kommune. Eit generelt forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at forslaget fra regjeringen innebærer et betydelig inngrep i den private eiendomsretten. Ut fra forbudets inngripen i eiendomsretten og legalitetsprinsippet bør et eventuelt forbud fremgå av lovteksten.

Det er stor usikkerhet knyttet til klimaeffekten av det forbudet som foreslås, og hvilken betydning forbudet vil ha for utviklingen i jordbruket.

Disse medlemmer mener klima i enkelte tilfeller kan begrunne at det ikke gis tillatelse til nydyrking av myr, men er sterkt imot et generelt forbud slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår at klima tas inn som et hensyn i jordlova § 11 andre ledd, men på en måte som ikke gir hjemmel til å innføre et generelt forbud.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det ikke skal innføres et generelt forbud mot omdisponering av myr til andre formål enn matproduksjon. Det innebærer altså at en myr som ikke kan dyrkes for å brukes til matproduksjon, uten hinder av jordlova kan nyttes til boligbygging eller parkeringsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til en snever dispensasjonsadgang. Dette, kombinert med at det er søker som har dokumentasjonsplikten, vil gjøre dispensasjoner både kostbare og byråkratiske.

Disse medlemmer viser til at komiteens flertall peker på noen forhold som kan begrunne en dispensasjonsadgang i særskilte tilfeller. Disse medlemmer registrer at flertallet kun vektlegger «søkers behov», og at nydyrkingens betydning for klimaet ikke skal vektlegges.

Disse medlemmer registrerer at flere av regjeringspartiene i media har uttrykt motstand mot forslaget, men likevel i all hovedsak gir sin tilslutning til forbudet. Det er vanskelig å se at de føringer som flertallet gir i denne komitéinnstillingen om dispensasjon, har noen stor reell betydning. Siden disse medlemmer ikke ønsker et forbud mot nydyrking av myr, har man ikke funnet det hensiktsmessig å beskrive hvilke kriterier som bør ligge til grunn for en dispensasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at myra er såpass viktig for både naturmangfold og klimagassutslipp at den fortjener et sterkere vern enn i dag. Norske myrer er levesteder for en rekke arter, er en naturlig og gratis flomdemper og er et enormt karbonlager. Myr dekker 5 pst. av landarealet i Norge og lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Dette medlem er positiv til forslaget fra regjeringen, men vil peke på at nydyrking av myr bare er en del av problemet knyttet til ødeleggelse av myr. Nedbygging av myr er også et stort problem. Dette medlem viser til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 138 S (2018–2019) om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot generell nedbygging av myr, ikke bare jordbruk.

Generelle opprettinger av lovverket

Komiteen viser til at lovforslaget også inneholder opprettinger i lovverket som reparerer feil som har oppstått som en følge av organisasjonsendringer og endringer i annet regelverk.

Komiteen slutter seg til disse forslagene til endringer i lovverket da endringene kun er av redaksjonell karakter.