Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Regina Alexandrova, Turid Kristensen, Marianne
Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Carl
I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad
og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona
Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 25. januar 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har mottatt skriftlige
høringsinnspill fra Handikappede barns foreldreforening, Norsk forbund
for utviklingshemmede og Redd Barna.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
i dokumentet fremmer forslag for å sikre barn med særskilte behov et
likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skolehverdagen. Komiteen understreker
viktigheten av et likeverdig tilbud for familier som har barn med spesielle
behov. Komiteen er
opptatt av å sikre like muligheter til personlig utvikling, deltagelse
og livsutfoldelse for alle.
Komiteen viser til at komiteen
også i 2018 behandlet forslag om lovfestet rett til SFO/AKS-plass
for barn på 1.–4. trinn og barn på 1.–7. trinn med særskilte behov
i forbindelse med representantforslag fra representanter fra Sosialistisk
Venstreparti i Dokument 8:222 S (2017–2018), jf. Innst. 30 S (2018–2019).
Komiteen viser til at dagens
opplæringslov § 13-7 krever at kommunene har et tilbud om skolefritidsordning
før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn, og for barn med
særskilte behov på 1.–7. trinn. Komiteen viser videre til at
forslagsstillernes forslag om gratis skolefritidsordning for barn
med funksjonsnedsettelse etter 4. trinn vil kreve en endring i dagens
regelverk.
Komiteen viser til at regjeringen
har fulgt oppfordringen fra Stortinget, jf. Innst. 69 S (2016–2017),
om å gjennomføre en evaluering av skolefritidsordningen. Komiteen peker
på at den nasjonale evalueringen av skolefritidsordningen Lek, læring
og ikke-pedagogikk for alle tar for seg problemstillinger knyttet
til foreldrebetaling og familier med barn som har særskilte behov. Komiteen viser
videre til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det fremgår at
oppfølgingen av evalueringen skal inngå i stortingsmeldingen om
tidlig innsats og inkluderende fellesskap, som vil bli lagt frem
for Stortinget høsten 2019.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke betydningen av at det arbeides for likeverd for
familier som har barn med spesielle behov. Det skal sikres like
muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse
for alle.
Flertallet viser til at dagens
opplæringslov krever at kommunene har et tilbud for barn med særskilte
behov på 1.–7. trinn. Selv om mange kommuner allerede har innført
friplass eller redusert foreldrebetaling for barn med særskilte
behov på 5.–7. trinn vil en generell ordning med å få fritak for
foreldrebetaling for denne gruppen medføre en endring av dagens
regelverk og få økonomiske konsekvenser som det må tas stilling
til i de ordinære budsjettprosessene.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at flytting av elever mellom skole og SFO som er lokalisert på forskjellige
geografiske steder, er uheldig. Det er ikke bare den geografiske
nærheten som er viktig, men dette handler i praksis om at barn kan
få være i omgivelser de kjenner, og langt på vei møte personale
og medelever de er trygge på. Barn med særskilte omsorgsbehov etter skoletid
har også slike behov i skoletiden. Det er en trygghet for barnet
å kunne møte de samme menneskene både i og etter skoletid. Det er
en merverdi i at skole og SFO henger sammen. Dette har betydning
både for funksjonsfriske elever og i betydelig større grad for eleven
som har behov for særskilt oppfølging. Det utgjør selvsagt ingen
forskjell for elevenes behov for helhet og kontinuitet i tilbudet
om elevene går i en friskole eller kommunal skole.
Flertallet peker på at friskolene
ikke er pålagt å ha et tilbud om SFO, og ser positivt på at mange
friskoler allikevel velger å ha et slikt tilbud. Friskolene har
ikke anledning til å bruke av statstilskuddet til SFO. Flertallet ser
at det kan være en utfordring at SFO i friskoler ikke får samme
rammebetingelser som kommunens eget tilbud, som kan subsidieres
over kommunens budsjett. Mange friskoler har derfor høy foreldrebetaling
for SFO. Dersom det innføres regulering av foreldrebetaling i SFO,
for eksempel moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, må det
vurderes tiltak som sikrer at elever ved friskoler skal kunne ta
del i de samme moderasjonsordningene dersom friskolen har et SFO-tilbud.
Flertallet vil understreke
at det er et mål at pårørende skal få en tydeligere plass i helse-
og omsorgstjenesten. Det bør gjøres gjennom en egen pårørendestrategi.
Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige
tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem,
og som gir avlastning ved behov. Flertallet viser til at i Granavolden-plattformen
er det varslet at retten til foreldreopplæring for alle foreldre
til barn med nedsatt funksjonsevne skal lovfestes.
Flertallet vil vise til evalueringen
av skolefritidsordningen i Norge, Lek, læring og ikke-pedagogikk
for alle, publisert 13. desember 2018. Evalueringen er gjennomført
av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
som følge av at Stortinget gjennom Innst. 69 S (2016–2017) ba regjeringen
«gjennomføre en nasjonal
evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en
stortingsmelding.»
Flertallet vil peke på at selv
om utvalget foreldre ikke er representativt, kan det synes som om
foreldre til barn med særskilte behov er mindre fornøyd enn andre foreldre.
Dette gjelder blant annet spørsmål som omhandler bemanning, kompetanse
og aktivitetstilbudet. Det vil være viktig å følge opp den nasjonale
vurderingen av SFO med hensyn til kvalitet, kompetanse og tilbud
i forbindelse med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende
fellesskap.
Flertallet viser til at verken
dagens opplæringslov eller helse- og omsorgstjenestelov skiller
mellom barn med utviklingshemming og andre barn med særskilte behov.
Utgangspunktet for de tjenestene kommunene har ansvar for til denne
gruppen, er barnas behov. Flertallet er av den oppfatning
at det fortsatt bør være slik. Det er viktig at kommunen kan se
det lokale tjenestetilbudet i sammenheng og har handlefrihet til
å skape et godt og helhetlig tilbud rundt barnet og familien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
en inkluderende fellesskole handler om å skape en helhetlig skolehverdag
som ivaretar alle barns mulighet for å lære, lykkes og trives på
bakgrunn av deres forutsetninger og behov. Disse medlemmer vil vise til
opplæringsloven, som pålegger kommunen å ha en skolefritidsordning
til og med 7. trinn for barn med særskilte behov, samt vise til
Veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO. I det overordnede målet
i rammeplanen framkommer det blant annet at SFO skal være tilgjengelig
for alle barn, at den skal styrke barns sosiale utvikling og sammen
med skolen bidra til helhet og sammenheng. Det overordnede målet
i rammeplanen lyder:
«SFO skal gi omsorg
og tilsyn og legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter
med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna
(jf. opplæringsloven § 13-7). Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår.
SFO bør styrke barnas
sosiale utvikling og uformelle læring, og bidra til fysisk utfoldelse
og gode matvaner. SFO skal være tilgjengelig for alle barn, fremme
deltakelse og medvirkning og oppleves som inkluderende for alle.
Skolefritidsordningen
bør sammen med skolen bidra til helhet og sammenheng i barnas oppvekstmiljø. Samarbeid
med foreldre og ressurser i nærmiljøet er viktig i dette arbeidet.»
Disse medlemmer mener barn
med særskilte behov må sikres et likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud i
tilknytning til skolehverdagen. Elever med funksjonsnedsettelser
kan ha behov for tilsyn etter skoletid også etter 7. trinn.
Disse medlemmer viser til at
barn som går på SFO etter 4. trinn, stort sett bare er barn med
nedsatt funksjonsevne. Når det kreves foreldrebetaling for SFO-tilbudet
etter 4. trinn, blir foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne
pålagt en kostnad foreldre til andre barn ikke har. Disse medlemmer vil
vise til at det er store forskjeller kommunene imellom, både med
hensyn til størrelsen på foreldrenes egenbetaling og om det gis
et SFO-lignende tilbud også etter 7. trinn. I noen kommuner samordner
de tjenestene mellom skole og helse/omsorg, slik at SFO-tilbudet
regnes som gratis avlastning som foreldre til funksjonshemmede barn
kan ha krav på etter helse- og omsorgstjenesteloven. I andre kommuner
gjør de det ikke, og foreldre nektes å velge skolefritidsordningen
som et slikt gratis avlastningstilbud.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med Norsk
forbund for utviklingshemmede når de i sitt høringsinnspill mener
at dette skolefritidstilbudet bør være gratis.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å peke
på at for barn med særskilte omsorgsbehov etter skoletid vil det
for mange ikke være hensiktsmessig å bruke andre tilsynsordninger
enn SFO. Det å måtte forflytte seg til et annet sted før og etter
skoletid medfører praktiske utfordringer og betydelig ulempe for
både barnet og foreldrene. Også fra et faglig ståsted vil det for enkelte
av disse barna være best dersom det legges til rette for at samme
person er assistent i skole og på SFO. Foreldre beskriver at kontinuitet
blant personalet og assistentene er viktig for barnets fungering. Disse medlemmer mener
barn med særskilte behov skal sikres et likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud
i tilknytning til skoledagen, og at verken tilbudets innhold, omfang
eller foreldrenes utgifter skal være avhengig av hvilken kommune
familien er bosatt i.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak
906, som ble vedtatt i behandlingen av Innst. 377 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
legge fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store
forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det
gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn
til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og
egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad
det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester,
som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om
funksjonshemmedes rettigheter.»
Disse medlemmer forventer at
den varslede stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
gir svar på disse problemstillingene, slik at Stortinget kan fatte
de nødvendige vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at kommunene gjennom lovverket
allerede er pålagt å vurdere hvilke avlastningstiltak som er aktuelle,
og i den forbindelse skal de pårørendes ønsker og behov ivaretas. Disse medlemmer mener
at dagens regelverk allerede gir rom for å benytte SFO som et avlastningstilbud
dersom det gir et forsvarlig tilbud til barnet og er tilfredsstillende
for de pårørende. Slik sett er forslag nr. 2 i representantforslaget
allerede ivaretatt. Disse
medlemmer mener det er vesentlig å stille spørsmål ved om
SFO er det rette tilbudet for denne gruppen elever, både når det
gjelder innhold og alderssammensetning, og er usikre på om stortingsmeldingen om
tidlig innsats er rett anledning til å vurdere dette.
Disse medlemmer mener en vurdering
av hvilke løsninger som er best for disse målgruppene, bør vurderes
i forbindelse med arbeidet til Opplæringslovutvalget, som er gitt
i oppgave å se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å undersøke hva ungdom med funksjonsnedsettelser selv ønsker,
og viser i den sammenheng til høringsuttalelsen fra Redd Barna som
omtaler dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i forbindelse med oppfølgingen av Opplæringslovutvalgets
arbeid, vurdere hvordan elever med særskilte behov kan sikres et
tilfredsstillende og alderstilpasset tilbud etter skoletid på ungdomstrinnet
og i den videregående skolen. Barn og unge med særskilte behov må
høres i denne prosessen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag for å sikre at foreldre
til barn med funksjonsnedsettelser ikke må betale for skolefritidsordning
etter 4. årstrinn.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener kommunenes merutgifter til dette må
kompenseres gjennom statlige midler. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett sørge
for at merutgifter som følge av en utvidet plikt for skolefritidsordning
for elever med funksjonsnedsettelser kompenseres gjennom inntektssystemet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer om at SFO-tilbudet
for barn med særskilte behov skal godkjennes som et avlastningstilbud
med de rettigheter som framkommer i helse- og omsorgstjenesteloven,
dersom foreldrene ønsker det.»
«Stortinget
ber regjeringen, i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen
om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, fremme forslag til
hvordan elever med særskilte behov kan sikres et SFO-lignende tilbud på
ungdomstrinnet og i den videregående skolen.»