Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen,
Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy
Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet,
Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild
Hareide, viser til proposisjonen, der det foreslås en lov
for å skape rettsgrunnlag for at avtaler mellom Norge og EU/EØS-området
der Storbritannia inngår, kan videreføres i forbindelse med at Storbritannia
trer ut av EU, med avtalen forhandlet med EU27 fra november 2018.
Komiteen mener det er av største viktighet for Norge at utmeldingsavtalen mellom
Storbritannia og EU om en avtalt overgangsperiode, med en innebygget
mulighet for en forlengelse med ett år, også kan ha parallell virkning
for Norge og de avtaleforhold landet har gjennom blant annet EØS-avtalen.
Komiteen viser til at siktemålet
med proposisjonen er å etablere en forlenget overgangsperiode. En
forlenget overgangsperiode må ha særskilt hjemmel i norsk lov for
at den skal få bindende virkning for rettssubjekter i Norge. Gjennom
hele overgangsperioden vil alle Norges folkerettslige avtaler med
EU fortolkes og anvendes slik at Storbritannia skal anses som om
den britiske staten fortsatt er EU-medlem.
Komiteen viser til det avtalemessige
gjensidighetsprinsipp som innebærer at alle sammenhenger hvor rettigheter
og plikter er basert på EØS-avtalen også må omfatte Storbritannia
og britiske rettssubjekter, også i perioden hvor Storbritannia formelt
sett ikke er medlem av EU. Komiteen har ingen nærmere
kommentarer til de lovtekniske løsningene og vil anbefale Stortinget
å vedta lovforslaget.
Komiteen vil fremheve at forslaget
med den gjeldende overgangsperioden kun vil tre i kraft etter sin ordlyd
dersom Storbritannia forlater EU med en utmeldingsavtale.