Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslag
om å fjerne dagens ordning med bompengeinnkreving fra representanter
fra Kristelig Folkeparti (Dokument 8:26 S (2018–2019)) og representantforslag
om å utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte
bilavgifter fra representanter fra Arbeiderpartiet (Dokument 8:35
S (2018–2019)).
Komiteen viser til at brukerbetaling
er en del av finansieringsgrunnlaget for nye veiprosjekter og for
å regulere trafikk i belastede områder og tidspunkt, blant annet
lagt til grunn gjennom Nasjonal transportplan 2018–2029. Komiteen merker
seg at i likhet med Norge har de aller fleste land i EU en form
for veiavgift for å finansiere veiprosjekter og regulere trafikk.
Komiteen merker seg at det
etterspørres et mer dynamisk og rettferdig system for brukerbetaling.
Nyvinninger innen teknologi kan gi en annen innretning av innkreving
av avgifter knyttet til veiprosjekter og bruk av veier som kan imøtekomme
disse kravene, f.eks. satellittbasert veiprising. Komiteen viser til at det i flere
land diskuteres ulike former for veiprising basert på Global Navigation
Satellite System (GNSS), blant annet i Tyskland, Belgia, Sveits,
Singapore, Ungarn, Slovakia og Russland. Sverige vurderer GNSS-basert
veiprising. For de fleste land dreier dette seg først og fremst
om næringstrafikk. Det er i dag ingen land som har innført satellittbasert
veiprising for personbiler.
Komiteen viser til at det ble
arrangert en åpen høring om forslagene i Stortinget 8. januar 2019,
der en rekke aktører deltok. Komiteen merker seg at samtlige
aktører som deltok på høringen, var positive til en utredning, og
merker seg spesielt at Datatilsynet var tydelig på at utfordringen
med veiprising når det gjelder personvern kan løses. Komiteen registrerer
at Datatilsynet understreket at personvernet må bygges inn i teknologien
helt fra starten av, etter prinsippene for innebygd personvern som
nå er et lovkrav etter personvernforordningen som Stortinget vedtok
i 2018.
Komiteen merker seg også at
Datatilsynet påpekte at dagens bompengesystem ikke er særlig personvernvennlig.
Det var for øvrig ulike synspunkt på hvilke bil-/veiavgifter en
eventuell ny type veiprising skulle inkludere, der komiteen merker seg at NAF
og Bilimportørenes landsforening ønsker at et nytt system bør inkludere
både bruks- og kjøpsavgifter, mens andre aktører var opptatt av
at et nytt system kun skulle omfatte bruksrelaterte avgifter. Opplysningsrådet
for veitrafikken fremhevet at et nytt system må være transparent
og lett forståelig for bilistene, og at data som samles inn, må være
offentlig forvaltet, anonymisert og kun benyttes til forskning og
utvikling. Komiteen merker
seg også at flere aktører var opptatt av forutsigbarhet og god varsling
av nye/endrede avgifter.
Komiteen viser til Samferdselsdepartementets vurderinger
av forslagene, der det vises til en pågående utredning av et nytt
system for veiprising for kjøretøy tyngre enn 7,5 tonn. Ifølge Samferdselsdepartementet vil
denne utredningen kunne besvare flere av spørsmålene som representantforslagene
ønsker svar på. Utredningen vil blant annet se på hvilke av dagens
virkemiddel som bør inngå i et system med veiprising, hvilke deler
av veinettet som skal inkluderes, konsekvenser for utviklingen av
kjøretøyparken og konsekvenser for støy, lokal forurensing, klima,
veislitasje og fremkommelighet, i tillegg til kartlegging av tekniske
løsninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det
er viktig å sikre en utjamning av den urettferdige fordelingen av
brukerbetaling i dagens bompengesystem, og at det er nødvendig å
se på hvordan ny teknologi i kjøretøy og trafikkavvikling kan bidra
til at man oppnår dette. I tillegg mener flertallet at innføring av fradrag
for bompengeutgifter som regjeringen skal innføre, er et sentralt
tiltak for å sikre en slik utjamning. Flertallet mener at en ny ordning
også må ivareta personvernet bedre enn dagens bompengeordning.
Regjeringen er i gang med
en gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil for å sikre et bærekraftig
avgiftssystem mot 2025. Flertallet mener
spørsmålet om en erstatning for dagens bompengesystem må ses i sammenheng
med denne gjennomgangen. Videre mener flertallet at denne gjennomgangen
må inkludere en utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning,
og som gir en mer effektiv, rimeligere og mer rettferdig løsning.
Flertallet fremmer på bakgrunn
av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte
dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem
for bil.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at stortingsrepresentanter fra
henholdsvis Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har fremmet
hvert sitt representantforslag om veiprising. Disse medlemmer er av den oppfatning
at de to forslagene tar opp de samme problemstillingene, og hadde i
utgangspunktet sett for seg at Stortinget skulle samle seg om formuleringen
i forslaget fra representanter fra Kristelig Folkeparti.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ikke
støtter forslaget fra sin nye regjeringspartner Kristelig Folkeparti.
Siden Kristelig Folkeparti ikke er representert i transport- og
kommunikasjonskomiteen, ønsker disse medlemmer å fremme representantforslaget fremsatt
av representanter fra Kristelig Folkeparti.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og planlegge innføring av satellittbasert
veiprising i Norge til erstatning for dagens bompengesystem.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker dessuten
å fremme forslaget fremsatt av representanter fra Arbeiderpartiet. Disse medlemmer fremmer derfor
også følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger
og andre driftsrelaterte bilavgifter.»
Disse medlemmer viser
til at representanter fra alle partier på Stortinget, med unntak
av Fremskrittspartiet, har uttalt seg positivt til å utrede veiprising. Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartienes representanter i transport- og kommunikasjonskomiteen
i denne innstillingen har fremmet et nytt forslag, men der begrepet
veiprising ikke brukes. Disse medlemmer finner
dette forunderlig og kan ikke tolke dette på annen måte enn at Fremskrittspartiet
har fått gjennomslag internt i regjeringen og regjeringspartiene
for at begrepet veiprising ikke skal benyttes.
Disse medlemmer mener det er
trist at Fremskrittspartiet tvinger de andre regjeringspartiene
til å stemme ned forslag om å utrede veiprising, til tross for at
det er et stort flertall på Stortinget for å utrede dette. Disse medlemmer viser
for øvrig til den åpne høringen transport- og kommunikasjonskomiteen
holdt om de to representantforslagene, der samtlige høringsinstanser
gikk inn for å utrede veiprising.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at en utredning av avansert veiprising
må vurdere å slå sammen og fjerne flere av dagens bilrelaterte avgifter. Disse medlemmer mener
at en ordning med avansert veiprising i sum må sikre lavere bilrelaterte
avgifter og mindre byråkrati. Disse medlemmer mener at det
i store deler av landet er nødvendig med bruk av privatbil, samtidig
som det i de største byene må satses på kollektiv, sykkel og gange.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede avansert veiprising i områder hvor det finnes
gode alternativer til privatbil.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener satellittbasert veiprising
kan være et mer rettferdig alternativ til dagens bompengeinnkreving.
Det kan gi oss muligheter til på en mer rettferdig måte å oppnå
mål om nullvekst i byene og begrense biltrafikken. Dette medlem støtter derfor
en utredning. Dette
medlem understreker at personvernutfordringen med en slik
ordning er høyst reell, og forutsetter at dette blir en sentral
del av utredningen. Dette
medlem merker seg videre at satellittbasert veiprising i seg selv
ikke vil føre til en lavere avgifts- eller bompengebelastning for
befolkningen som helhet. Dette medlem viser videre til
at det er tverrpolitisk enighet om at det skal være en form for
brukerbetaling av nye veiprosjekter. Det er tverrpolitisk enighet
om et nullvekstmål i byområdene, og at bilrestriktive tiltak, inkludert bompenger,
er ett av flere nødvendige virkemidler for å nå det målet. Bompenger
har også vært avgjørende for å finansiere viktige kollektivprosjekt
i byene.
Dette medlem mener derfor at
den mest effektive måten å få ned den totale bompengebelastningen
for vanlige bilister på, uten å samtidig innføre miljøskadelige
tiltak, er å stanse planlagte nye motorveiprosjekter, som vil føre
til økte bompenger. E18 ut av Oslo og fjordkrysningene langs den
planlagte fergefri E39 er to eksempler på dette.