Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Sigurd Hille, Mari Holm Lønseth og
Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig
Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag
237 S (2017–2018).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til forslagsstillernes begrunnelse
og understrekning av at manglende rettssikkerhet i asylsaksbehandlingen
kan få svært alvorlige og fatale konsekvenser for de enkeltmenneskene
disse sakene gjelder.
Komiteen understreker
at norsk lovverk, forvaltning og praksis skal ivareta de rettigheter
og forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale konvensjoner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at svært viktige prinsipper
i forvaltning og rettsvesen er partsinnsyn og rett til kontradiksjon,
og at forslaget gjengir flere eksempler på at dette ikke ivaretas
i tilstrekkelig grad i dag. Forslaget refererer også til de mange
kritiske merknader som kom fram under høringen av NOU 2017: 8 (Graver-utvalgets innstilling).
Dette medlem viser til at Graver-utvalget
konkluderte med at det er behov for endringer i utlendingsloven,
og at det er behov for å ta inn bestemmelser som forsterker kontradiksjonskravet
i saksbehandlingen som UNE er pålagt etter forvaltningsloven § 16-19.
Det vises til at Graver-utvalget mente det er behov for endringer
i lovverket for å sikre dette. Dette medlem viser til at det
er disse viktige påpekningene som er fulgt opp i representantforslaget.
Dette medlem støtter forslagsstillernes
intensjon og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak og eventuelt foreslå nødvendige
lovendringer som sikrer rett til full kontradiksjon i klagebehandlingen
i Utlendingsnemnda.»
Dette medlem mener
det også er stort behov for å bedre rettshjelpsordningen i disse
sakene, og vil komme tilbake til det.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
videre til at det var et viktig formål med opprettelsen av UNE i
2001 at flere søkere skulle få forklare seg muntlig før beslutning
i saken.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at siden den gang
har kun mellom 4 og 8 pst. av sakene blitt behandlet i nemndsmøte,
noe som ikke kan sies å være i tråd med intensjonen og heller ikke
i tråd med behovet for rettssikker behandling. Dette medlem viser til at dette
spørsmålet er drøftet i Graver-utvalget, og utvalget konkluderte
med at det er behov for regelendringer for å sikre mer muntlighet
og personlig frammøte, og at terskelen for dette bør være lav.
Dette medlem understreker at
muligheten til å få møte og snakke sin egen sak er en verdi i seg
selv. Flere muntlige behandlinger vil øke UNEs legitimitet, både hos
dem vedtaket gjelder, og i allmennheten.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette de tiltak og regelendringer som er nødvendige
for å sikre at et betydelig større antall personer gis mulighet
til å forklare seg muntlig ved klagesaksbehandling i Utlendingsnemnda.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til regjeringsplattformen av 29. januar 2019, der det slås fast
følgende:
-
Regjeringen vil sikre
rask behandling av asylsøknader uten at det går på bekostning av
rettssikkerheten til asylsøkerne.
-
Regjeringen vil foreta
en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer imøteser
regjeringens oppfølging av dette med forventning om at dette innebærer bedre
rettssikkerhet for asylsøkere, som er hovedanliggendet ved det foreliggende
forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet
med en forventning om at dette innebærer bedre rettssikkerhet for asylsøkere,
herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for
flere og større endringer i klagebehandlingen i asylsaker, og vil
komme tilbake til dette i et eget forslag. Imidlertid er det behov
for å sikre endring på et vesentlig område raskt.
Dette medlem viser til den
såkalte Farida-saken. Selv om saken gikk helt til Høyesterett og
staten tapte, ble den likevel verken behandlet i stornemnd eller
i nemnd, men igjen avgjort av nemndleder alene da saken igjen ble
behandlet der.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
saker som staten velger å anke helt til Høyesterett, og der Høyesterett
gir klager medhold, i seg selv må anses å være av så stor prinsipiell
viktighet at de må undergis behandling i stornemnd når UNE igjen
skal behandle saken. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at saker hvor statens vedtak
blir kjent ugyldig i rettssystemet, ikke kan behandles i UNE av
nemndleder alene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre
utlendingsloven slik at saker hvor utlendingsmyndighetenes vedtak
er kjent ugyldig i rettssystemet, ikke kan behandles av nemndleder
alene når det skal fattes et nytt vedtak.»