Adgang
til å bruke elsykler i marka
Utgangspunktet etter
motorferdselloven er at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt.
Klima- og miljødepartementet
endret i 2017 forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag ved å tilføye en ny § 2 a) i forskriften,
der det fastslås at elsykler kan brukes i utmark. Kommunen ble gitt
myndighet til å forby bruk av elsykler i bestemte områder eller
traséer.
For utmark som ligger
innenfor markalovens geografiske virkeområde, er bruk av elsykler
fortsatt forbudt på grunn av forbudet mot motorisert ferdsel i markaloven
§ 10. Åpning for bruk av elsykler i marka krever derfor lovendring.
I tillegg til skogsmark
og stier anses også veier som ikke er opparbeidet for kjøring med
vanlig bil, som utmark etter motorferdselloven § 2. Det betyr at
traktorveier, kjerreveier og andre enkle landbruksveier som ikke
er kjørbare med vanlig bil (altså biler uten høy bakkeklaring og
firehjulsdrift), er utmark. På slike veier i marka er dermed elsykler
forbudt.
Private skogsbilveier
som er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, er ikke utmark. På
slike veier gjelder derfor ikke markalovens forbud mot motorferdsel.
Det betyr at elsykler i utgangspunktet vil kunne brukes fritt på
slike veier i marka. Grunneier har etter friluftsloven § 4 anledning
til å forby motorferdsel på private veier. Departementet vil komme
tilbake til forslaget om å endre bestemmelsen i friluftsloven § 4
i egen proposisjon om endringer i friluftsloven.
På oppdrag fra Klima-
og miljødepartementet sendte Miljødirektoratet 17. desember 2015
på høring et forslag om adgang til bruk av elsykler i utmark, herunder forslag
om endring i markaloven.
Proposisjonen gjelder
kun spørsmålet om åpning for bruk av elsykler i marka. For sammenhengens
skyld har departementet gitt en kort oversikt over høringsinstansenes
syn på høringsforslaget om endringer i reglene for bruk av elsykler
i utmark generelt, i tillegg til synspunktene som gjelder marka
spesielt. Det vises her til proposisjonens kapittel 4.3.3.
Når departementet
i 2017 åpnet for bruk av elsykler i utmark, var dette ut fra et
synspunkt om at elsykler med begrenset wattstyrke og hastighet umiddelbart skiller
seg lite fra vanlige sykler både når det gjelder utseende, funksjon,
skadepotensial og støynivå. Departementet vurderte det slik at en
åpning for elsykler ville ha svært begrenset betydning for eventuelt
senere press eller forventning om åpning for andre kjøretøy.
Departementet la
videre vekt på at elsykler åpner for lavterskel-friluftsliv, og
at dette er positivt for folkehelsen.
Høringen viste et
klart flertall for at bruk av elsykler burde avgrenses til veier
og større stier med fast toppdekke. En slik løsning ville i stor
utstrekning dekke det praktiske behovet for elsykkelbruk. Når departementet i
sin forskriftsendring i 2017 ikke begrenset bruken av elsykler til
slike traséer, var dette i første rekke ut fra hensynet til et enkelt,
oversiktlig og brukervennlig regelverk.
Det foreligger etter
det departementet kjenner til, ikke faglig dokumentasjon i dag som
tilsier at elsykler er mer skadelige for naturmangfold enn vanlige
sykler. Når det gjelder terrengslitasje, kan man ikke se bort fra at
elsykler kan gi noe mer avtrykk, men avgjørende for slitasjen er
sannsynligvis først og fremst det samlede antall syklister. Departementet
antar derfor at skadepotensialet for elsykler på sti er begrenset
så lenge bruken ikke blir svært omfattende.
Når det gjelder brukerkonflikter,
vil departementet påpeke at elsykler og vanlige sykler er likestilt
utenfor utmark, herunder i Oslos bykjerne, dette til tross for at trafikken
av syklister, elsyklister og gående gjennomgående er betydelig større
her enn i marka.
De aller fleste høringsinstanser
som uttalte seg om spørsmålet, stilte seg positive til åpning for
elsykler i marka. Etter en samlet vurdering foreslår departementet,
i samsvar med forslaget i høringen, å innføre en hjemmel i markaloven
for departementet til å gi forskrift som tillater bruk av elsykler
i marka.
En rekke sentrale
høringsinstanser i Osloområdet som Oslo kommune, Oslo og Omland
friluftsråd, Lillomarkas venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
ga i høringen uttrykk for at de ikke motsatte seg åpning for elsykler
såfremt dette ble avgrenset til veier og turveier.
Departementet har
vurdert om det i marka kun bør åpnes for bruk av elsykler på veier
og turveier, til tross for at denne begrensningen ikke gjelder i
resten av landet. Som for resten av landet vil imidlertid en slik
begrensning kunne få uheldige utslag enkelte steder, og det vil
skape tolkningsproblemer i praksis. Departementet mener videre at
det i utgangspunktet bør gjelde samme regler for elsykler i marka
som ellers i landet, dersom det ikke finnes sterke og klare holdepunkter
for at det vil medføre vesentlig større konflikter og mer slitasje
her enn i bynære områder i landet for øvrig. Departementet kan ikke
se at man har holdepunkter for dette i dag. Departementet viser
dessuten til at kommunene vil ha mulighet til å forby eller begrense
bruk av elsykler i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger,
jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark § 2 a), som også
vil gjelde for marka.
Departementet foreslår
på denne bakgrunn at forskriften som departementet utarbeider, utformes
slik at elsykler skal kunne brukes i marka på lik linje som ellers i
landet.
Forslaget utvider
det geografiske området der elsykler er tillatt, og vil kunne få
konsekvenser for politiets og Statens naturoppsyns eventuelle bruk
av ressurser til kontroll av at syklene tilfredsstiller kravene
til elsykler, jf. § 2 a) i forskrift for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og vassdrag. Departementet legger til grunn at disse utgiftene
er begrensede og vil kunne dekkes innenfor berørte departementers
gjeldende budsjettrammer.
Ut over dette antas
forslaget ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning.