Forslag om endring av bestemmelsen om markagrensen (§ 2)

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å endre markaloven § 2, som omhandler hvilke justeringer av grensen som kan vedtas i forskrift. Det foreslås at markagrensen kan innskrenkes der vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Videre foreslås det at det kan gjøres mindre justeringer der grensen går gjennom boligeiendommer, eller det er større praktiske ulemper for forvaltningen av en eiendom. Justeringene må ikke skade friluftsliv, idrett eller naturopplevelse nevneverdig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener, som også flere av høringsinstansene har påpekt, at det ikke er lagt fram en begrunnelse for forslag til endring av § 2. I gjeldende rett er det allerede gitt adgang til å foreta mindre innskrenkende grensejusteringer, men kriteriene for en slik justering er at den ikke må medføre at friluftsliv, natur eller kulturverdier blir vesentlig skadelidende. Hensynet til miljø- og friluftsverdier av lokal betydning skal tas med i en slik vurdering, og ved vurderingen av det enkelte grensejusteringsforslaget må det foretas en vurdering av den samlede virkning grensejusteringen vil ha i den enkelte kommune og i marka som helhet.

Disse medlemmer har merket seg at dagens bestemmelse i § 2 er godt innarbeidet, og at den har fungert i praksis. Det er, siden loven ble vedtatt, blitt gjennomført justering av grensen på 47 steder og i 11 kommuner.

Disse medlemmer går imot forslaget til endring av § 2 annet ledd og nytt tredje, fjerde og femte ledd, som åpner for at regjeringen gjennom forskrift kan endre grensen av vesentlige samfunnsinteresser. Disse medlemmer viser til at det er uklart hva begrunnelsen for et sånt forslag vil være, og viser til at systemet fungerer godt som det gjør i dag. Disse medlemmer er enige i at det kan finnes vesentlige samfunnsinteresser som gjør det riktig å endre grensene, men mener det er rom for det innenfor dagens lovverk. Regjeringen kan enten gjøre det gjennom en statlig arealplan, alternativt kan man foreslå grenseendringer i Stortinget som lovsak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke er riktig at det er rom for å endre markagrensen av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser innenfor dagens lovverk. Grensene kan endres gjennom lovsak til Stortinget, men det betyr samtidig at det ikke er innenfor dagens lovverk. Disse medlemmer viser videre til at grensen ikke kan endres gjennom statlig arealplan.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for endringene som foreslås i § 2. I 2015 ble det varslet at et arbeid for mer forutsigbar behandling av fremtidige justeringssaker skulle igangsettes. Disse medlemmer mener dette arbeidet er viktig, da det bør være en mulighet for å justere grensen dersom det oppstår uforutsette behov av stor samfunnsmessig betydning og som ikke kan løses på annen måte.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det kan være praktiske og gode grunner for å lempe på behandlingen av mindre og innskrenkende grensejusteringer knyttet til markagrensen.

Disse medlemmer er imidlertid kritiske til proposisjonens forslag til endring i markaloven § 2 annet ledd, hvor disse medlemmer tolker det slik at det er gitt en mer generell mulighet til å utvide markagrensen ved at ordet «justering» er strøket. Ved formuleringen «Kongen kan gi forskrift om at loven skal gjelde for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging og skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet» åpnes det tilsynelatende for større grenseendringer uten at Stortinget skal behandle dette. Disse medlemmer kan ikke se at det er tatt forbehold om «innskrenkende justeringer» eller «mindre innskrenkende justeringer», slik det fremholdes at er intensjonen med forslagene til ny lovtekst. Disse medlemmer går imot endring av § 2 annet ledd.

Disse medlemmer ser at det når det gjelder behov for mindre justeringer ved «vesentlige samfunnsinteresser» eller det som i proposisjonen kalles «mindre tekniske justeringer», kan være praktisk å håndtere dette gjennom forskrift fremfor gjennom statlige arealplaner eller lovsak i Stortinget.

Disse medlemmer ser i utgangspunktet ikke at det er de såkalte innskrenkende grensejusteringer for markagrensen i proposisjonens forslag til nytt tredje og fjerde ledd som er det største problemet når det gjelder arealkonflikter i pressområder. Disse medlemmer mener at det grunnleggende sett er viktigere at vern av dyrket mark opprettholdes og håndheves i disse områdene. Disse medlemmer merker seg at det er understreket i proposisjonen at vilkårene for utvidelse av marka til andre områder ikke er foreslått endret med dette, og at forslaget er begrenset til å gjelde innskrenkende grensejusteringer. Disse medlemmer merker seg videre at det er disse begrepene som også brukes i de konkrete forslagene knyttet til tredje og fjerde ledd.

Disse medlemmer merker seg at det i høringsuttalelse fra Norges Bondelag er kommet inn forslag om å legge inn landbruksinteresser som et hensyn ved vurderingen av «mindre innskrenkende» grensejusteringer av markagrensen i forslag til nytt fjerde ledd. Disse medlemmer ser at det i randsonen mellom marka og landbruksområder kan oppstå konflikt ved at gårdsbruk med denne beliggenheten får bolig- eller næringsbygg uhensiktsmessig tett opp til sin eiendom, med de konflikter det kan innebære mellom landbruksaktiviteter og boligformål. Disse medlemmer er klar over at markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Imidlertid er det slik at det er aktivt landbruk i nærheten av marka i flere områder, og disse medlemmer mener derfor det er viktig at lovgiver uttrykker verdien i at det drives landbruk i disse områdene, og at det er vilje til å legge til rette for et lavt konfliktnivå mellom marka, bolig- og næringsområder og landbruket.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at dette hensynet tas inn i lovteksten på følgende måte:

Ǥ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om mindre innskrenkende grensejusteringer av grensen der den går gjennom boligeiendommer, eller den av andre grunner medfører større praktiske ulemper for forvaltningen av en eiendom, og justeringen ikke er til nevneverdig skade for friluftsliv, idrett, landbruksinteresser eller naturopplevelse.»

I proposisjonens forslag til § 2 nytt siste ledd vises det til «(…) at det kan legges vekt på om det legges nye egnede områder til Marka til erstatning for området som tas ut». Dette som et moment som kan vektlegges i vurderingen av om grensejusteringer skal skje. Disse medlemmer legger til grunn at det da er snakk om «nye egnede områder» som er lokalt forankret og fremmet som forslag av den berørte kommune og/eller grunneier slik det gjøres etter gjeldende rett, og at det ikke gjennom denne bestemmelsen gis anledning til å legge inn nye områder uten videre.

Grenseendring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at lovforslaget inneholder forslag til grenseendring som innebærer at ca. 225 dekar tas ut av marka i Lunner kommune og ca. 524 dekar tas ut av marka i Nittedal kommune. Samtidig foreslår regjeringen å legge til tre områder i marka på totalt 743 dekar i Nittedal kommune. Områdene er foreslått av kommunen og gjelder del av Berger skog nord for Tumyrhaugen (ca. 479 daa), område ved Asveien nord (ca. 151 daa) og Kirkebylia sør (ca. 113 daa).

Flertallet støtter forslaget til grensejustering.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne slutter seg ikke til forslaget til grensejustering i Lunner og Nittedal. Dette medlem mener potensialet for fortetting og transformasjon må utnyttes bedre før nye utbyggingsområder tas i bruk.

Dette medlem mener Lunner kommune bør tilstrebe å nå sitt befolkningsmåltall gjennom fortetting og transformasjon i og ved sentrum og lokalsentre, som er det viktigste virkemiddelet for å endre innbyggernes reisevaner og få flere til å velge kollektivtransport, sykkel og gange på flere av sine reiser.

Dette medlem viser til at Nittedal kommune legger opp til at 80 pst. av bolig- og befolkningsveksten skal skje i Rotnes-området, som prioritert vekstområde. Det er bra, men dette medlem mener veksten bør skje gjennom fortetting og transformasjon innenfor dagens byggesone.

Dette medlem viser til Oslo kommunes høringsinnspill, der det fastslås at beliggenheten for det aktuelle endringsområdet i Nittedal kommune ikke er i henhold til retningslinjene i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planen sier at gangavstand bør være styrende for hvor arealutvikling skal skje, og hvor ulike funksjoner skal ligge.

Dette medlem viser til departementets forslag om å innlemme tre områder i Nittedal kommune i marka, som kompensasjon for områdene som tas ut. Dette medlem er generelt positiv til å utvide marka, men registrerer at det mangler en konkret vurdering av erstatningsområdenes verdi for idrett, naturopplevelse og friluftsliv sammenlignet med områdene som tas ut. Dette medlem mener departementet burde gjennomført en slik vurdering i forbindelse med proposisjonen.

Åpne for bruk av elsykkel i Oslomarka (§ 10)

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet i 2017 endret forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag ved å tilføye en ny § 2 a) i forskriften, der det fastslås at elsykler kan brukes i utmark. Kommunen ble gitt myndighet til å forby bruk av elsykler i bestemte områder eller traséer. For utmark som ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde, er bruk av elsykler fortsatt forbudt på grunn av forbudet mot motorisert ferdsel i markaloven. Veier i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, anses som utmark. Forbudet mot elsykler gjelder dermed på traktorveier, kjerreveier og lignende. De store skogsbilveiene i marka er derimot ikke utmark, og forbudet mot elsykler gjelder derfor i utgangspunktet ikke her.

Komiteen har merket seg at Miljødirektoratet og friluftsorganisasjonene i sine synspunkter på forslaget har vurdert det som lite hensiktsmessig å ha et absolutt forbud mot bruk av elsykler i utmark. Et absolutt forbud vil berøre områder der det ikke er knyttet miljømessige ulemper eller brukerkonflikter til bruk av elsykler, og der et forbud kan være til hinder for økt bruk av elsykler som et «grønt» framkomstmiddel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er riktig å åpne for at elsykler skal kunne benyttes på turveier med grus eller fast dekke, men at det av hensyn til natur og friluftsliv ikke nå åpnes for elsykler på stier. Dette er i tråd med høringsinnspillet fra både Oslo kommune og markarådet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag;

Ǥ 10 nytt sjette ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om adgang til bruk av elsykler i utmark i marka og om bruken av slike sykler. Det åpnes for bruk av elsykler på turveier med grus eller fast dekke, men ikke på stier.

Markakommunene kan vedta forbud på gitte steder eller tider, og maksimal fart skal være 25 km/t.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag om elsykler.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en regulering av bruk av elsykler i Oslomarka. Videre viser disse medlemmer til at forskriftshjemmelen som foreslås av regjeringen, vil gjøre at denne reguleringen av Oslomarka og resten av landet er på samme rettslige nivå. Disse medlemmer påpeker at en forskrift er mer fleksibel dersom det må gjøres endringer.

Disse medlemmer merker seg at kommunen vil kunne vedta forbud for bruk av elsykler i større områder av gangen. Disse medlemmer har videre merket seg at det uttales i lovforslaget at departementet i forskrift vil kunne «gi kommunen myndighet til å bestemme at bruk av elektriske sykler ikke er tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traséer». Disse medlemmer vil presisere at forskriften må gi kommunen mulighet til å forby eller begrense bruken av elsykler, for eksempel slik at elsykler bare er tillatt på turveier eller andre traseer med grus eller annet fast dekke, både i større områder eller i hele kommunen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener marka så langt som mulig bør være likestilt med annen utmark på dette punkt, og ser derfor ikke behovet for å unnta stier når man tillater bruk av elsykler på turveier. Disse medlemmer mener imidlertid at kommunens mulighet til nærmere å regulere bruk og ferdsel med elsykkel, ut fra lokale forhold, er hensiktsmessig.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

Ǥ 10 nytt sjette ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om adgang til bruk av elsykler i utmark i Marka. Kommunen har myndighet til i forskrift å bestemme at bruk av elektriske sykler ikke er tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traseer.»