Riksrevisjonens sluttmerknad
Riksrevisjonen har
merket seg at forsknings- og høyere utdanningsministeren er uenig
i Riksrevisjonens hovedfunn og anbefalinger når det gjelder Kunnskapsdepartementets
selskaper.
Riksrevisjonen har
videre merket seg at statsråden mener at det er en uheldig vinkling
av Riksrevisjonen å si at styremedlemmer og andre skal godtgjøres
etter den risikoen de utsettes for ved å delta i styrearbeidet.
Riksrevisjonen vil presisere at det går fram av eierskapsmeldingen
at
«[e]n faktor for
å bidra til best mulig sammensatte styrer, er at styremedlemmene
tilbys styregodtgjørelse for arbeidet som reflekterer styrets ansvar,
kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet».
Det enkelte styremedlem har et personlig
juridisk ansvar for de vedtakene medlemmet er med på å fatte i styret.
I juridisk teori vil dette ansvaret beskrives som styremedlemmets
‘risiko’.
Hovedprinsippet
for fastsettelse av godtgjørelsesordninger i statens retningslinjer
for lederlønn er blant annet at det skal legges vekt på moderasjon,
at godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende
sammenlignet med tilsvarende selskaper.
Riksrevisjonen vil
påpeke at undersøkelsen viser at Kunnskapsdepartementets selskaper
er blant de som har hatt høyest vekst i fastlønn til daglig leder
med et snitt på 22,1 pst. Den høyeste økningen var på 39,7 pst. Når
det gjelder godtgjørelse til styrene, har disse også hatt en betydelig
vekst sammenlignet med de øvrige departementene, med en gjennomsnittlig
vekst i godtgjørelse fra 8,4 til 13,2 pst. i perioden 2015–2017.
Riksrevisjonen merker
seg at næringsministeren stiller spørsmål ved plikten til noteføring
og åpenhet i årsregnskapet, og om regnskapsloven § 7-1 fjerde ledd, jf.
3-2 a første ledd, som Riksrevisjonen henviser til, gir grunnlag
for å forutsette ytterligere krav til noteføring enn hva som følger
av regnskapsloven §§ 7-31 og 7-44.
Riksrevisjonen mener
at det er hjemmel for å benytte regnskapsloven § 7-1 fjerde ledd,
jf. § 3-2 a første ledd.
Det følger av § 7-1
fjerde ledd i regnskapsloven at dersom
«[…] anvendelsen
av denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde
som nevnt i § 3-2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger».
Ifølge regnskapsloven
§ 3-2a første ledd skal
«[å]rsregnskapet
[…] gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges […] finansielle
stilling […]».
Det følger videre
av § 3-2a andre ledd at hvis en bestemmelse i
«[…] kapittel 4
til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter
første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende
bilde som fastsatt i første ledd».
Det fremgår av Ot.prp.
nr. 89 (2003–2004) punkt 5.6, s. 46:
«I direktivet framstår
kravet om at regnskapet skal gi et rettvisende bilde som et overordnet
krav til innholdet av årsregnskapet. [Finansdepartementet] har kommet
til at kravet bør framheves særskilt også i regnskapsloven. [Finansdepartementet]
mener at presiseringen av et slikt overordnet krav vil tydeliggjøre
den regnskapspliktiges ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon
i årsregnskapet».
Riksrevisjonen merker
seg at næringsministeren ønsker mer dokumentasjon og vurderinger
før han kan slutte seg til at det er grunnlag for kritikken slik
den er formulert i Riksrevisjonens saksframstilling. Riksrevisjonen
har gjennomgått regnskapene for samtlige 48 selskaper i undersøkelsesperioden,
og har innhentet og gjennomgått tallmateriale fra selskapene for
hvert enkelt år. Gjennomgangen viste at det er til dels store forskjeller
mellom de regnskapstallene selskapene har innrapportert til Riksrevisjonen
for godtgjørelser til styrer og styreledere, og tallene i årsregnskapet
for ett eller flere år i perioden 2014?2017. Videre ble det avdekket
at flere av selskapene ikke skiller mellom annen godtgjørelse og
bonus for daglig leder. Noen selskaper har inkludert blant annet
forsikringer, avis, pensjonskompensasjon for avviklet pensjonsordning,
kompensasjon for bortfall av bilgodtgjørelse og telefon i begrepet
fastlønn. Ingen av selskapene med styreansvarsforsikring hadde synliggjort
i årsregnskapene at de hadde kjøpt en slik forsikring.
Riksrevisjonen presiserer
at det er styret som er ansvarlig for at regnskapet som legges fram
i generalforsamlingen, er korrekt og dekkende. Dette er uavhengig av
revisors plikt til å vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt
i samsvar med lov og forskrift, jf. revisorloven § 5-1.