Innledning
Målet med undersøkelsen
var å synliggjøre omfanget av balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser
og pensjonskostnader i selskaper med statlige eierinteresser. Videre
var det et mål å synliggjøre hvordan de reelle forpliktelsene og
kostnadene påvirket selskapenes økonomiske stilling. Departementenes
oppfølging ble også vurdert. Undersøkelsen omfattet i utgangspunktet
alle selskaper og øvrige fristilte virksomheter underlagt Riksrevisjonens
selskapskontroll, inkludert 22 selveiende studentsamskipnader, til
sammen 103 selskaper.
Dokument 3:2 (2015–2016)
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper
for 2014 ble overlevert Stortinget 17. november 2015. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 1. mars 2016, jf. Innst.
186 S (2015–2016). Stortinget behandlet saken 7. april 2016.
Riksrevisjonens
undersøkelse viste at det i mange selskaper var store forskjeller
mellom de balanseførte og de reelle netto pensjonsforpliktelsene.
Videre var pensjon av vesentlig økonomisk betydning for mange selskaper,
og for enkelte selskaper hadde de reelle pensjonsforpliktelsene
og -kostnadene til dels stor innvirkning på resultat og kapitalstruktur.
Undersøkelsen viste også at eier i ulik grad hadde oversikt over
hvordan pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene påvirket selskapenes
økonomiske stilling.
Riksrevisjonen anbefalte
at departementene systematisk vurderte hvilken påvirkning de reelle
pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene hadde på selskapenes
økonomiske stilling, og oppfordret selskapene til å synliggjøre
dette i regnskapene. Riksrevisjonen anbefalte også at Nærings- og
fiskeridepartementet vurderte hvordan kunnskap og erfaringer om
pensjon kunne deles på en god måte mellom fagdepartementene, for
eksempel gjennom Eierskapsforum.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
viste i sin innstilling til Riksrevisjonens anbefalinger og delte
disse. I innstillingen bemerket komiteen videre at det var uheldig
med store avvik mellom balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser,
særlig i de tilfellene der det heller ikke gikk fram av regnskapenes
noter hva som var de reelle pensjonsforpliktelsene. Komiteen mente
dette kunne gjøre det vanskelig for styret og eier å ta riktige
strategiske beslutninger tilpasset selskapets reelle økonomiske
situasjon.
Komiteen delte videre
Riksrevisjonens vurdering om at selskapene, uavhengig av hvilken
regnskapsstandard som ble benyttet, måtte ha god kunnskap om hvordan
pensjonen påvirket selskapets økonomiske stilling.
Riksrevisjonen ba
i brev av 9. mai 2018 Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,
Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet
om å redegjøre for hvordan Riksrevisjonens merknader og anbefalinger
er fulgt opp. Det ble spesielt bedt om en redegjørelse for hvilke
analyser som benyttes for systematisk vurdering av hvordan reelle
pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader påvirker selskapets økonomiske
stilling. Departementene ble også bedt om å gi en oversikt over hvilke
selskaper i deres portefølje som har endret pensjonsordning siden
2014. Departementene ga sine redegjørelser i brev i perioden fra
29. mai til 18. august 2018.