1.4 Departementets oppfølging
Statsråden for Samferdselsdepartementet
mener at Riksrevisjonen har gjort en grundig og omfattende analyse
av tiden som går med til utredning og planlegging av samferdselsprosjekter.
Rapporten vil gi nyttig informasjon som Samferdselsdepartementet
vil ta med seg videre inn i arbeidet med å effektivisere planprosesser
i sektoren.
Statsråden for Kommunal-
og moderniseringsdepartementet viser i svarbrevet til at undersøkelsen
dokumenterer utfordringene og dilemmaene knyttet til målet om en
vesentlig reduksjon i planleggingstiden for store samferdselstiltak,
og peker på at planlegging av slike tiltak er komplisert, ofte med
et høyt konfliktnivå og medfører behov for avveininger av motstridende
samfunnsinteresser. Tiltak for å forsere planleggingstiden vesentlig
vil kunne komme i konflikt med andre viktige politiske mål om lokal
forankring og medvirkning, om god kvalitet på planer og bærekraftig
arealutnyttelse og om bedre kostnadskontroll i planprosessene. Statsråden
mener det er positivt at rapporten synliggjør disse målkonfliktene.
Statsråden for Samferdselsdepartementet
har kommentarer til metoden som er brukt for å dokumentere planleggingstiden
i undersøkelsen. Statsråden viser til at Riksrevisjonen har lagt
til grunn et overslag fra Samferdselsdepartementet fra 2012 for
samlet planleggingstid på 10 år for å vurdere om plantiden er redusert.
Statsråden peker på at utgangspunktet for tiden som blir sammenliknet,
er veldig forskjellig.
Overslaget på 10
år var basert på grove og subjektive innspill fra planleggere i
transportetatene, og ikke fundert i en omfattende og systematisk
gjennomgang som Riksrevisjonen har gjort.
Statsråden for Kommunal-
og moderniseringsdepartementet viser til at Riksrevisjonen har beregnet gjennomsnittlig
planleggingstid for store samferdselsprosjekter til å være 11 år
og 5 måneder. Undersøkelsen konkluder ut fra dette med at planleggingstiden ikke
er redusert sammenliknet med anslag fra 2012 om at planleggingstiden
da var på om lag 10 år. Statsråden for Kommunal- og moderniseringsdepartementet
mener undersøkelsen ikke gir grunnlag for å konkludere så klart
som Riksrevisjonen gjør i undersøkelsen.
Begge statsrådene
mener også det er en svakhet at metoden som er brukt, legger til
grunn at alle stegene i en utrednings- og planleggingsprosess blir
gjennomført.
Statsrådene peker
på at den reduserte tiden som følge av at samferdselsmyndighetene
utelater enkelte faser av den samlede planprosessen, ikke blir synliggjort. Statsrådene
peker videre på at planprosessene for mange av prosjektene som inngår
i undersøkelsen, startet opp før effektiviseringstiltakene ble iverksatt.
Tilsvarende er planprosesser for prosjekter som ble startet etter at
tiltak ble iverksatt, ennå ikke avsluttet.
Statsråden for Samferdselsdepartementet
viser til at det er lagt til grunn et én til én forhold mellom tid
og prosjekt, og peker på at transportetatene planlegger for større
prosjekter i dag enn tidligere. Statsråden mener det er en effektivisering
av samlet utrednings- og planleggingstid at stadig større prosjekter
planlegges på samme tid.
Statsråden for Kommunal-
og moderniseringsdepartementet deler Riksrevisjonens vurdering av
at det er utfordrende å nå et generelt mål om vesentlig redusert
planleggingstid for store samferdselsprosjekter. Statsråden viser
til at et mål om å halvere planleggingstiden, slik det var uttrykt
i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, synes svært krevende å
nå innenfor dagens plansystem og uten omfattende endringer i gjeldende
planleggingspraksis. Statsråden mener likevel at de tiltakene som
departementene har iverksatt for å redusere planleggingstiden, er
godt egnet for å kunne nå målene i NTP 2018–2029 om effektivisering
av planprosessene og redusert planleggingstid.
Statsråden for Samferdselsdepartementet
mener det er noe for tidlig å konkludere om de iverksatte tiltakene
har effekt og har bidratt til å redusere planleggingstiden. Statsråden
mener at tiltakene som er iverksatt de senere årene, på sikt vil
gi positive effekter, og viser særlig til økt bruk av statlig plan
som et av de viktigste tiltakene som er tatt i bruk. Statsråden
er positiv til dette tiltaket som ledd i arbeidet med mer effektive
planprosesser.
Statsråden for Kommunal-
og moderniseringsdepartementet er enig med Riksrevisjonen i at bruken
av statlig plan målt i antall saker hittil har vært liten. Prosjektene
er imidlertid svært store, slik at de til sammen utgjør en betydelig
andel av den pågående prosjektporteføljen av store samferdselsprosjekter.
Statsråden for Kommunal-
og moderniseringsdepartementet opplyser at departementet vil fortsette
å arbeide for å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter.
Dette vil departementet gjøre både gjennom generelle forenklings-
og effektiviseringstiltak og ved målrettede tiltak. Av tiltak rettet
direkte mot samferdselssektoren, er det etter statsrådens vurdering økt
bruk av statlig plan som vil være mest effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vil derfor i dialog med Samferdselsdepartementet vurdere om det
er grunnlag for å øke omfanget av prosjekter hvor statlig plan kan
benyttes. Statsråden vil også gjøre en ny vurdering av om det er
andre forenklinger som kan gjøres for å redusere planleggingstiden
ytterligere.
Statsråden for Samferdselsdepartementet
viser til anbefalingen om bedre sammenheng mellom planprosessene
og prioritering i nasjonal transportplan og budsjettprosessene og
opplyser at Samferdselsdepartementet vil se nærmere på dette i forbindelse
med neste transportplan. Statsråden peker på at det vil være naturlig
å vurdere hvilke krav det skal settes til plangrunnlaget for prosjektene
som skal gå inn i NTP. Statsråden opplyser at rammer for effektiv
planlegging og gjennomføring er et tema som vil være sentralt i
arbeidet med å revidere nasjonal transportplan.
Statsråden for Samferdselsdepartementet
viser videre til at det i forbindelse med arbeidet med neste transportplan
vil vurderes om det er prosjekter det er hensiktsmessig å utarbeide
konkrete tidsfrister til. Statsråden vil også se på muligheten for
å forenkle arbeidet transportetatene gjør i forbindelse med planleggingen som
utføres etter plan- og bygningsloven eller konsekvensutredninger
i de enkelte prosjektene, og viser til at større grad av tilpasning
til prosjektenes behov og utfordringer kan gi økte gevinster i form
av redusert tidsbruk og kostnader.
Statsråden viser
også til at det er gjennomført flere tiltak for å styrke kostnadsstyringen
i store samferdselsprosjekt. Tiltakene som er rettet mot å bedre
kostnadsstyringen, vil ifølge statsråden bidra til å svekke tiltakene
som skal effektivisere planprosessene. Dette gjelder for eksempel
styringsmål og kan innebære at det må gjøres nye runder med planlegging
dersom kostnadene øker ut over de rammene departementet har fastsatt. Statsråden
peker på at det kan bli nødvendig å starte planlegging på nytt dersom
det viser seg at prosjekter overstiger kostnadsrammer, selv om det
fører til nye planrunder og lengre planleggingstid.
Statsråden i Samferdselsdepartementet
har merket seg at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at staten
ikke går aktivt inn der planleggingsprosesser for viktige samferdselsprosjekter
stopper opp. Statsråden viser til at de to prosjektene det er vist
til i undersøkelsen, E8 Ramfjord og E6 Ringebu, er spesielle og
skiller seg klart fra de aller fleste plansaker i samferdselssektoren.
Statsråden viser også til at sakene er kjennetegnet av omfattende
politiske prosesser i forbindelse med trasévalg, som har påvirket
senere arbeid.
Statsråden i Kommunal-
og moderniseringsdepartementet viser også til at Riksrevisjonen
trekker fram E6 Ringebu og E8 Ramfjord som eksempler på langvarige planprosesser
som følge av at kommunene kan omgjøre planvedtak og vedta nye planer,
til tross for at omfattende planprosesser er gjennomført og krav
til medvirkning er ivaretatt. Statsråden mener at begge disse sakene
har spesielle politiske omstendigheter som gjør at de er lite egnet
til å gi et riktig totalbilde av planleggingstiden.