Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gunderssen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre,
Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslaget i representantforslaget om å innføre en profesjonsspesifikk
autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer gjennom å
utvide helsepersonelloven til også å gjelde disse profesjonene.
Helseminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 29. juni 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen er kjent med at det
pågår et utredningsarbeid i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
om en autorisasjonsordning, og registrerer at forslagsstillerne
i stedet ønsker et politisk vedtak om å utvide helsepersonelloven. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne mener at en feltspesifikk ordning, for eksempel
for barnevernet, vil være uheldig, da mange barnevernspedagoger
og sosionomer jobber i ulike felt til ulike tider, men har til felles
at de jobber med sårbare barn.
Komiteen viser til at en autorisasjonsordning
for barnevernspedagoger og sosionomer har vært utredet flere ganger
tidligere, blant annet i forbindelse med Nav- reformen i 2008.
Komiteen viser til statsrådens
brev, der det vises til at det i dag er 29 personellgrupper som
er autorisert i henhold til helsepersonelloven. Ifølge helsepersonelloven
§ 48 andre ledd kan departementet foreta en hensiktsmessighetsvurdering
av om nye grupper skal gis autorisasjon eller ikke, og sikre dette
ved forskrift. I tillegg kan Stortinget bestemme at nye grupper
skal omfattes, ved å foreta endring av helsepersonelloven.
Komiteen merker seg at offentlig
godkjenning, i form av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, regulert
i helsepersonelloven § 9, har som hovedformål å ivareta pasientens
sikkerhet og sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner
til å inneha en bestemt yrkesrolle, og at helsepersonell med en
bestemt yrkestittel har en bestemt type kompetanse.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt brev understreker at rettsvirkningen av slik offentlig godkjenning etter
helsepersonelloven er at personellet blir underlagt offentlig tilsyn,
og at autorisasjon også innebærer en rekke plikter for personellet
og deres yrkesutøvelse.
Komiteen mener, som statsråden,
at det finnes argumenter for å autorisere barnevernspedagoger og sosionomer.
Et stort antall er ifølge statsrådens brev ansatt i helse- og omsorgstjenesten,
og særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises
også til at kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester og enkelte
sosiale tjenester er regulert i en felles lov, helse- og omsorgstjenesteloven.
Komiteen merker seg at statsråden
likevel ikke ser det som naturlig å gi disse gruppene autorisasjon
etter helsepersonelloven og begrunner det med at personellets utdanning
ikke er en helsefagutdanning som primært retter seg mot arbeid i
helse- og omsorgstjenesten, og at flertallet arbeider utenfor helse-
og omsorgstjenesten, som i Nav, barnevernssektoren og utdanningssektoren. Komiteen merker
seg at statsråden mener at hensynet til pasientsikkerhet vil være
ivaretatt selv om gruppene ikke inkluderes i helsepersonellovens
autorisasjonsordning.
Komiteen viser til at statsråden
anbefaler at en eventuell autorisasjonsordning for disse gruppene
bør vurderes etter lovgivning som ligger under andre departementers
fagområde, da særlig Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og
likestillingsdepartementet. Det pågående utredningsarbeidet i regi
av Bufdir blir også vist til som argument for ikke å fatte vedtak
nå om å gi gruppene autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Komiteen merker
seg at departementet i 2014 behandlet en henvendelse fra Fellesforbundet
om å autorisere disse gruppene etter helsepersonelloven, men at
Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte med at det ikke var grunnlag
for dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til Dokument 8:95 S (2016–2017), jf. Innst. 341 S (2016–2017),
og til Prop. 73 L (2016–2017), jf. Innst. 354 L (2016–2017), der
regjeringen bl.a. varslet en gjennomgang av kompetansekrav for ledere
og eventuell autorisasjon som ett av mange tiltak for å øke kompetansen
i barnevernet. Flertallet er
opptatt av at barnevernstjenesten i Norge skal ha høy kvalitet,
og støtter derfor at regjeringen innfører kompetansekrav og autorisasjon
i barnevernstjenesten, og ser frem til regjeringens videre arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillerne
i at det bør innføres en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning
for barnevernspedagoger og sosionomer.
Disse medlemmer viser til NOU
2017:12 Svikt og svik, som omtaler en autorisasjonsordning for barnevernstjenesten.
Utvalget mener at en slik ordning vil kunne bidra til økt tillit,
kvalitet og profesjonalitet i tjenestene og gi økt rettssikkerhet
for barna og deres foreldre. Disse medlemmer støtter utvalgets
vurderinger. Ved innføring av en autorisasjonsordning for sosionomer
og barnevernspedagoger kan samfunnet unnlate å gi autorisasjon og
frata autorisasjon. De vanligste årsakene til tap av autorisasjon
for helsepersonell er rusmiddelbruk, atferd uforenlig med yrkesutøvelsen og
grove pliktbrudd.
Disse medlemmer er kjent med
at et argument for å forankre en autorisasjonsordning for sosionomer og
barnevernspedagoger i lov om helsepersonell er at det offentlige
vil kunne bruke de samme virkemidlene overfor disse faggruppene
som overfor helsepersonell. Disse medlemmer vil understreke
at virkemidlene bør sikres uavhengig av hvilken lov autorisasjonsordningen
forankres i.
Disse medlemmer mener at en
yrkesspesifikk autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer bør
gjelde uavhengig av hvilken sektor de jobber i. Disse medlemmer viser til et
skriftlig innspill fra FO, der det vektlegges at de aktuelle yrkesgruppene
er i kontakt med sårbare brukere i en rekke offentlige tjenester
– ikke bare i barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
NOU 2017:12 konkluderer med at det bør innføres en autorisasjonsordning,
og at «problemstillinger og mulige modeller for innføring av en
autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer bør utredes».
NOU-en trekker ikke konklusjoner om hvilket lovverk en slik ordning
skal hjemles i, eller hvilket organ som skal ha ansvar for autoriseringen.
NOU-en peker derimot på flere mulige konsekvenser en autorisasjonsordning
kan få for kommunene, deriblant «høyere lønn og mindre mulighet
til å selv bestemme hvem som kan arbeide i barneverntjenesten».
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre innføring av en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning
for barnevernspedagoger og sosionomer.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens uttalelse til forslaget,
hvor han påstår at det ikke vil være naturlig å gi disse gruppene
autorisasjon etter helsepersonelloven, dette med bakgrunn i at personellets
utdanning ikke er en helsefagutdanning som primært retter seg inn
mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer deler statsrådens
skepsis til å legge en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger
og sosionomer under helsepersonelloven, men mener det kan være god grunn
til å hjemle en autorisasjonsordning for disse yrkesgruppene et
annet sted i lovverket.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det pågående utredningsarbeidet
i Bufdir, som Helse- og omsorgsdepartementet viser til i sin uttalelse, kun
omfatter en autorisasjonsordning for ansatte i barnevernstjenesten.
Dette medlem viser til at arbeidet
i Bufdir er en bred utredning som også omfatter kompetansekrav i barnevernsektoren
mer generelt, og at den således ikke nødvendigvis vil resultere
i en autorisasjonsordning for disse yrkesgruppene. Av den grunn
mener dette medlem at
det pågående utredningsarbeidet ikke er et tungtveiende argument
mot et forpliktende vedtak om å innføre en autorisasjonsordning
for de to yrkesgruppene.
Dette medlem mener at regjeringen
i arbeidet med å utforme en autorisasjonsordning må ta hensyn til
konsekvensene for kommunenes selvstyre. Dette medlem understreker at
en autorisasjonsordning ikke må gå på bekostning av hensynet til
tverrfaglighet i velferdstjenester.
Dette medlem ser at det finnes
argumenter både for å hjemle en autorisasjonsordning i helsepersonelloven
og i annet lovverk, men anser dette spørsmålet som underordnet så
lenge autorisasjonen gjelder uavhengig av hvilken sektor yrkesutøverne
er ansatt i.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de som organiserer
barnevernspedagoger og sosionomer, samt brukerorganisasjoner som Landsforeningen
for barnevernsbarn, lenge har kjempet for at barnevernspedagoger
og sosionomer skal få en autorisasjonsordning på lik linje med helsepersonell.
Dette er fordi disse yrkesgruppene jobber med sårbare barn enten
i barnevernet, i Nav eller i psykisk helsevern for å nevne noe,
og trenger samfunnets godkjentstempel for å få økt tillit. Dette medlem viser
videre til at en autorisasjonsordning kan bidra til å sikre samfunnet
og sårbare brukere mot eventuelle ansatte som ikke jobber på en
god måte, ved at autorisasjonen kan trekkes tilbake. Ordningen er
ønsket blant mange, møter få motargumenter og er innført i andre
nordiske land, men er ennå ikke blitt innført i Norge på tross av
at enkelte organisasjoner har arbeidet med å få den på plass i 40
år. Dette medlem mener
at tiden er inne for å fatte et forpliktende vedtak i Stortinget,
slik at autorisasjonsordningen endelig kan komme på plass.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre innføring av en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning
for barnevernspedagoger og sosionomer gjennom å fremme forslag om
å utvide helsepersonelloven til også å gjelde disse profesjonene,
i forbindelse med oppfølgingen av Bufdirs utredningsarbeid om dette.»