Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Marit Knutsdatter Strand om mer effektiv lisensjakt på jerv

Dette dokument

Til Stortinget

Samandrag

Følgjande forslag blir fremja i dokumentet:

  • «1. Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

  • 2. Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

  • 3. Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

  • 4. Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

  • 5. Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

  • 6. Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaget.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til den todelte målsettinga for norsk rovdyrpolitikk, som både skal sikre alle dei store rovviltartane i norsk natur og ta i vare landbruks- og tamreininteressene sin bruk av utmarksområde. Jerven er ein naturleg del av norsk fauna og skal forvaltast som ein del av artsmangfaldet ifølgje både norsk lov og internasjonale konvensjonar. Over tid har bestanden av jerv vore over bestandsmålet med god margin; unntaket er 2017. I 2018 blei det registrert 57 kull, og tre av ungekulla blei avliva ved hiuttak. Bestandsmålet er på 39 årlege kull. Ein bestand høgt over bestandsmålet vil skape auka vanskar for beitenæringa og tamreindrifta og kan føre til at fleire jervar etablerer seg i beiteprioriterte område.

Komiteen legg til grunn at lisensfelling er ein del av forvaltninga når bestandsmålet er nådd. Effektiv lisensfelling er eit viktig middel for å halde behovet for hiuttak nede.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, meiner derfor det er positivt med forsøksordningar og utprøving av blant anna tekniske hjelpemiddel for å sikre uttak av fellingskvotane. Fleirtalet meiner dette er særs aktuelt i beiteprioriterte område med høge tap trass førebyggjande tiltak.

Komiteen legg til grunn at rovdyrforliket skal forvaltast på ein balansert måte, og at ein i situasjonar der jerv held på å etablere seg i beiteprioriterte område, set inn ekstraordinære tiltak tidleg for å hindre dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, viser til at det i representantforslaget blir fremja seks forslag. Ein legg òg merke til at Senterpartiet også tidlegare har fremja liknande forslag som ikkje har blitt vedtekne i Stortinget. Dette var Dokument 8:23 S (2013–2014), behandla i Innst. 197 S (2013–2014).

Komiteen viser til svarbrev frå statsråd Ola Elvestuen, datert 18. oktober 2018 (vedlagt innstillinga), og til høyring i komiteen 15. november 2018.

Kunstig lys og elektronisk overvaking ved åtejakt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, viser til at det frå og med lisensfellingsperioden 2015–2016 er gjennomført ei treårig forsøksordning med bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvaking av fangstbåsar. Fleirtalet merkar seg at statsråden i svarbrevet sitt seier at desse forsøka er under evaluering, og at han vil vente på evalueringa før han tek stilling til om forsøksordninga skal bli gjort permanent. Fleirtalet er tilfreds med at regjeringa har forlenga forsøksordninga medan ein ventar på evalueringa og på vedtak om at forsøka kan gjerast permanente.

Fleirtalet syner til at Miljødirektoratet medan komiteen har hatt denne saka til handsaming, har fremja si faglege tilråding om prøveordningane. Denne tilrådinga blei sendt til Klima- og miljødepartementet 20. desember 2018. Fleirtalet merkar seg at direktoratet tilrår at bruken av verkemidla fastmontert kunstig lys på åte og kameraovervaking/elektronisk overvaking av fangstbås blir vidareførte, og at endringane i forskrift om utøving av jakt, felling og fangst blir permanente.

Bruk av snøscooter

Fleirtalet viser til at statsråden i svarbrevet sitt skriv at det er gjort permanente endringar i forskrifta om motorferdsel i utmark som opnar for at kommunen kan gje løyve til bruk av snøscooter ved uttransportering av åte, åtebu og fangstbås for jerv, samt ved tilsyn av jervebås. Fleirtalet meiner dette er eit godt tiltak for å gjere lisensjakta meir effektiv. Fleritalet ønskjer ikkje ei sterk liberalisering av regelverket for motorferdsel i utmark. Fleirtalet meiner uttransport av jegerar med snøscooter til godkjende åteplassar er eit godt tiltak ein kan vurdere å prøve ut i utvalde beiteprioriterte område der andre tiltak ikkje gjev tilfredstillande resultat. Dette tiltaket må vurderast nærare om noverande prøveordning ikkje gjev gode resultat og Statens naturoppsyn ikkje lukkast med ekstraordinære uttak.

Bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv

Fleirtalet viser til at viltlova har eit forbod mot bruk av kunstig lys til jaktføremål, men at regjeringa i forskrift kan gje løyve til fastmontert lys ved åtejakt. Fleirtalet viser til statsråden sitt svarbrev, der han viser til at dette er blant tiltaka som skal bli evaluerte. Komiteen ser det som ei anna problemstilling enn å opne for ikkje-fastmontert lys til sporingsjakt. Fleirtalet er einig med statsråden i at det er tungtvegande argument for å halde fast på det generelle forbodet mot kunstig lys, særleg knytt til tryggleik.

Utvida overvaking av område i kalvingsperioden for tamrein

Fleirtalet viser til statsråden sitt svarbrev. Det er ein klar fordel at ein ved etableringa av Rovdata har fått eit tydeleg skilje mellom forvaltning og overvaking. Fleirtalet er einig med statsråden i at overvakingsmetodikken skal bli avgjord av Rovdata og fagrådet. Fleirtalet vil likevel uttrykkje ei forventing om auka merksemd mot områda som er mest aktuelle for tamreinkalving.

Utvida lisensfellingsperiode med start av lisensjakt 20. august

Fleirtalet viser til at starttidspunktet for lisensjakt på jerv blei endra i 2005, slik at jaktstarten blei flytta frå 1. oktober til 15. september. Fleirtalet viser til statsråden sitt svarbrev, der han viser til at ein endå tidlegare jaktstart kan sette jervekvalpane i fare. Fleirtalet viser til at det er eit grunnleggande prinsipp at artar ikkje blir jakta i yngletida, derfor støttar fleirtalet ikkje forslaget om tidlegare jaktstart.

Laus, på drevet halsande hund ved lisensfelling av jerv

Fleirtalet meiner at bruk av laus, på drevet halsande hund ved jakt bør bli vurdert ut frå den enkelte viltarten og i kva grad han toler langvarig jaging.

Det er lite erfaringsgrunnlag når det kjem til bruk av laus, på drevet jagande hund til jakt på jerv og andre rovdyr. I tillegg til denne usikkerheita er det potensielle negative effektar på anna vilt og beitedyr ved bruk av denne jaktforma. Komiteen viser til at det er pågåande forsøk med bruk av laus, på drevet halsande hundar etter ulv denne sommaren. Fleirtalet vil derfor ikkje gje ei generell opning slik forslagsstillarane tar til orde for.

På bakgrunn av dette vil fleirtalet fremje følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sende på alminneleg høyring eit forslag om å gjere forsøksordningane med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og kameraovervaking/elektronisk overvaking av fangstbås permanente ved endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at antall jerv i mange år har ligget langt over bestandsmålet. Disse medlemmer viser videre til at lisensjakt på jerv til dels har vært mislykket fordi en bare har tatt ut om lag halvparten av de fastsatte kvotene gjennom flere år. Disse medlemmer vil påpeke at det at man i mange år har ligget langt over bestandsmålet, har skapt store problemer for beitenæringa og for tamreindrift mange steder i landet.

Disse medlemmer vil vise til at man i 2017 kom ned på bestandsmålet med 39 årlige kull, men at det i løpet av 2018 er registrert at bestanden av jerv igjen har økt kraftig, da særlig i Trøndelag og Hedmark. Dette innebærer at man i løpet av 2018 er kommet opp i 53 registrerte kull.

Disse medlemmer viser videre til at det de siste tre årene har vært gjennomført en prøveordning med kunstig belysning ved åtejakt og elektronisk overvåkning av jervebåser. Disse medlemmer vil understreke at prosjektet, som ble avsluttet i februar 2018, har fått gode skussmål.

Disse medlemmer er kjent med at tiltak med kunstig lys og elektronisk overvåkning har effektivisert jakten slik at flere dyr blir felt, og man har kommet nærmere den kvoten som er satt for lisensfelling. Disse medlemmer vil understreke at tiltakene også har bidratt til bedre dyrevelferd gjennom økt sikkerhet for human avlivning av jerv og bedre tilsyn med fangstbåser.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen har avslått søknader fra enkeltkommuner om å fortsette prosjektet etter at prøveperioden ble avsluttet, og at det er gitt utrykk for at en permanent ordning ikke vil bli etablert. Disse medlemmer mener det er uforståelig at det gis avslag på slike søknader, når ordningen har gitt gode resultater både når det gjelder effektivitet og dyrevelferd, og i tillegg har bidratt til at en større andel av lisenskvoten for jerv blir tatt ut.

Disse medlemmer mener ordningen bør gjøres permanent, og ser ingen grunn til å vanskeliggjøre en ordinær lisensjakt med utdaterte og ineffektive virkemidler. Disse medlemmer vil påpeke at ansvaret for å holde bestandsmålet for jerv må tas i forbindelse med fastsettelse av kvoter, ikke ved å gjøre jakten tungvint og gammeldags. Disse medlemmer vil understreke at målet må være å gjøre jakten effektiv og profesjonell.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

  1. Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

  • 2. Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

  • 3. Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

  • 4. Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

  • 5. Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

  • 6. Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.»

Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet:
Forslag 1
  1. Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

  • 2. Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

  • 3. Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

  • 4. Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

  • 5. Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

  • 6. Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.

Tilråding frå komiteen

Tilrådinga frå komiteen blir fremja av fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringa sende på alminneleg høyring eit forslag om å gjere forsøksordningane med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og kameraovervaking/elektronisk overvaking av fangstbås permanente ved endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Vedlegg

Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråd Ola Elvestuen til energi- og miljøkomiteen, datert 18. oktober 2018

Svar vedrørende Representantforslag 2 S (2018-2019) om mer effektiv lisensjakt på jerv

Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 10. oktober 2018 vedrørende representantforslag 2 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Marit Knutsdatter Strand om mer effektiv lisensjakt på jerv. Det fremmes følgende forslag:

  • 1.Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

  • 2.Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

  • 3.Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

  • 4.Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

  • 5.Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

  • 6.Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.

Innledningsvis vil jeg vise til at representantene fra Senterpartiet også tidligere har fremmet forslag i Stortinget som har store likhetstrekk med flere av forslagene som nå fremmes. I Dokument 8: 23 S (2013-2014) om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket, var det blant annet forslag om utvidelse av lisensfellingsperioden for jerv, tillatelse til bruk av løs på drevet halsende hund ved lisensfelling, samt tillatelse til bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv. Energi- og miljøkomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra representantene fra Senterpartiet, ville da ikke anbefale å vedta forslagene som ble fremsatt i Dokument 8:23 S (2013-2014), jf. Innst. 197 S (2013–2014). Forslagene ble ikke vedtatt.

I ettertid er det gjort flere tiltak for å gjøre lisensfellingen av jerv mer effektiv. Dette er et viktig arbeid også med tanke på målsettingen om at det i minst mulig grad skal benyttes hiuttak der mordyr og valper avlives i ynglehiene på våren.

Under følger mine kommentarer knyttet til de enkelte forslag som fremmes.

1.Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

Fra og med lisensfellingsperioden 2015-2016 er det gjennomført en treårig forsøksordning med bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåkning av fangstbåser. Virkemidlene er valgt etter innspill og søknader fra blant annet beitelag, kommuner, rovviltnemnder og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Bakgrunnen for at dette ble utformet som en forsøksordning er at det er knyttet usikkerhet til både positive og negative effekter ved bruk av virkemidlene. Det er derfor lagt opp til en faglig evaluering av forsøkene, og dette arbeidet pågår denne høsten i Miljødirektoratet.

Vi har per i dag ikke grunnlag til å konkludere med hvilke eventuelle positive og negative effekter forsøksordningen har hatt, og det vil etter mitt syn ikke være forsvarlig å gjøre en forsøksordning permanent uten først å avvente en faglig evaluering. Jeg har imidlertid sendt ut på høring et forslag om videreføring av forsøksordningen inntil videre, parallelt med at Miljødirektoratet evaluerer forsøkene. En endelig beslutning om eventuelt å tillate disse virkemidlene på permanent basis vil jeg vente med til resultatene fra evalueringen foreligger.

2.Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

Det er gjort permanente endringer i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Dette gjelder bruk av snøscooter ved uttransportering av åte, åtebu og fangstbås for jerv, samt ved tilsyn med jervebås.

Bestemmelsen ble vedtatt med følgende ordlyd:

"§ 5b. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring og tilsyn med jervebåser som er tillatt av fylkesmannen etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 31 første ledd bokstav a). Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring av åte og åtebuer i forbindelse med felling av jerv. Kjøring etter første og annet punktum skal skje etter bestemte traseer som angis i kommunens vedtak. Antall tillatte turer etter annet punktum skal avgrenses og framgå av tillatelsen. Lisenshaver skal føre logg som på forespørsel må forevises til naturoppsynet."

Merknadene til forskriften § 5b lyder:

"Av hensyn til kontrollerbarhet og erfaringsinnhenting stilles krav om føring av kjørebok, der opplysninger om når, hvem og hvor man har kjørt skal framgå. Kjøreboka skal framvises på forespørsel til naturoppsynet. Antall turer det kan kjøres skal framgå av tillatelsen, og normalt vil utkjøring av åtebu og bås kun kreve én transportering pr. lisensfellingsperiode. Åte vil kreve flere turer pr. periode, men vil avgrenses ved kommunens tillatelse, slik det fremgår av forskriften."

Det er ønskelig å begrense motorferdselen i utmark, og jeg mener det er nødvendig å ha klare avgrensinger knyttet til bruk av snøscooter også ved bruk av jervebåser og ved åtejakt. Jeg mener dette er gjort på en hensiktsmessig måte i dag, slik at det også er tatt betydelig hensyn til ønskene om bruk av snøscooter til slike formål. Jeg mener det ikke er faglig grunnlag med ytterligere liberalisering av dette regelverket i tilknytning til lisensfelling av jerv.

3.Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

Viltloven § 20 forbyr i utgangspunktet bruk av kunstig lys for jaktformål. Dette omfatter også bruk av lommelykt og hodelykt ved sporing av jerv under lisensfelling. Endringene i viltloven som ble vedtatt mars 2014, åpner for at Klima- og miljødepartementet i forskrift kan tillate bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på for eksempel jerv. Dette er det som kjent også gitt tillatelser til gjennom den 3-årige forsøksordningen som nå er til evaluering. Det åpnes imidlertid ikke for bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv eller andre arter.

Jeg ser behovet for å benytte tekniske hjelpemiddel som kan bidra til å øke uttaket av jerv og dermed at en større andel av fellingskvotene tas ut. Adgang til bruk av kunstig lys kan gjøre det lettere å jakte/felle under dårlige lysforhold. Det er imidlertid grunner til viltlovens restriktive holdning til bruk av kunstig lys ved jakt. Dette gjelder særlig sikkerhet, der hensynet til sikker bakgrunn i fellingssituasjonen er sentralt, både mht. mennesker, andre dyr og formuesgjenstander. En jeger må alltid vurdere muligheten for at andre jegere eller andre personer kan befinne seg i nærheten. Andre dyr enn det jegeren har ment å felle, må ikke bli felt/såret, og formuesgjenstander må ikke bli skadet. Der kunstig lys benyttes under felling, vil det være vanskeligere å vurdere hvorvidt bakgrunnen er sikker. Å åpne for bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv ser jeg av sikkerhetsmessige grunner som et svært lite aktuelt virkemiddel. Videre er det vanskelig å se at dette tiltaket ville hatt noen effekt med tanke på effektivisering av lisensfellingen av jerv. Det skal særdeles mye til for at en jeger skal komme på skuddhold av jerv innenfor en lommelykts radius ved sporingsjakt.

4.Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

Vi har i dag et overvåkingsprogram for rovvilt som er blant de beste i verden, og arbeidet er de senere årene betydelig styrket gjennom etableringen av Rovdata. Sentralt i begrunnelsen for etablering av Rovdata var at man ønsket et tydeligere skille mellom forvaltning og overvåking. I tråd med rovviltforliket av 2011 har Rovdata det overordnede ansvaret for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt, og er sekretariat for Fagrådet som har ansvaret for å foreta den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Et samlet Storting var gjennom rovviltforliket 2011 enige om dette og understreket dermed viktigheten av objektive bestandsvurderinger.

Rovdata har også utviklet godt tilrettelagte systemer der alle som ønsker kan melde inn sine observasjoner av rovdyr eller spor og tegn etter disse. Dette kan enkelt gjøres via mobiltelefon på stedet man gjør observasjonen eller via PC. Dette i tillegg til direktekontakten hver enkelt kan ta med rovviltpersonell i Statens naturoppsyn. Det er også tilrettelagt for deltagelse i innsamlingen av DNA.

Det er knyttet stor tillit til arbeidet som gjøres med bestandsovervåking av rovvilt, og jeg mener det er viktig å fastholde prinsippet om at eventuelle endringer i overvåkings-metodikken skal gjøres etter faglige vurderinger av Rovdata og Fagrådet. Jeg vurderer det ikke som aktuelt å instruere Rovdata i valg av overvåkingsmetodikk, da dette er et rent faglig spørsmål, og oppfordrer heller de som har synspunkter på dette om å gi sine innspill direkte til Rovdata og Fagrådet.

5.Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

Starttidspunkt for lisensfellingsperioden for jerv ble endret fra 1. oktober til 10. september etter høring i forbindelse med fastsettelse av forskrift om forvaltning av rovvilt i 2005. Begrunnelsen for utvidelsen var først og fremst at det kunne bidra til å sikre muligheten til å kombinere for eksempel hjorteviltjakt og lisensfelling av jerv. Det ble presisert at lisensfellingsperioden samtidig må avgrenses på en slik måte at man unngår å sette valpenes overlevelse i fare, og det ble i den sammenheng ikke funnet biologisk forsvarlige argumenter for å åpne for lisensfelling tidligere enn 10. september.

En ytterligere fremskyndelse av lisensfellingsperiodens start fra 10. september til 20. august kan sette valpenes overlevelse i fare. Forskning viser at avstanden mellom jervetispa og valpene øker raskt gjennom sommersesongen, men at det først er i begynnelsen av september, når valpene er tilnærmet ferdig utvokst, at de vurderes å være næringsmessig uavhengige fra sin mor. Jeg kan ikke se at det i perioden fra 2005 har fremkommet ny kunnskap som tilsier at det av dyreetiske hensyn vil være forsvarlig å åpne for lisensfelling av jerv tidligere på året enn 10. september. Jeg mener derfor forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og at forslaget ikke er i samsvar med det grunnleggende prinsippom yngletidsfredning i norsk viltforvaltning.

6.Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.

Bruk av løs, på drevet halsende hund er eksempel på tiltak som kan være etisk betenkelig. Noen viltarter kan ved en slik jaktform bli påført uakseptabelt mye stress og fysiologisk skade fordi de evolusjonsmessig ikke er tilpasset å kunne tåle langvarig jaging. I tillegg kan bruken av slike langtdrivende hunder ha andre uheldige effekter knyttet til skade eller betydelig forstyrrelse av både annet vilt og beitedyr. Tamrein vil være særlig utsatt vinterstid, mens det på høsten også vil være utfordringer med tanke på sau. Ut fra dagens kunnskap er det derfor ikke ansett forsvarlig å tillate bruk av slike hunder ved lisensfelling av jerv.

I lisensfellingen av jerv pågår det som jeg har beskrevet under forslag 1, en evaluering av allerede gjennomført forsøksordning med bruk av nye virkemidler, en ordning som videreføres også lisensfellingsperioden 2018-2019. Virkemidlene som prøves ut i forsøksordningen er valgt ut på bakgrunn av innspill og søknader fra blant annet beitelag, kommuner og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Jeg mener det nå er viktig først å avvente resultatene av evalueringen, og ser det ikke som aktuelt å vurdere nye virkemidler før den faglige anbefalingen foreligger.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 17. januar 2019

Ketil Kjenseth

Tore Storehaug

leiar

ordførar