Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 10. oktober 2018 vedrørende representantforslag 2 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Marit Knutsdatter Strand om mer effektiv lisensjakt på jerv. Det fremmes følgende forslag:

• 1.Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

• 2.Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

• 3.Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

• 4.Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

• 5.Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

• 6.Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.

Innledningsvis vil jeg vise til at representantene fra Senterpartiet også tidligere har fremmet forslag i Stortinget som har store likhetstrekk med flere av forslagene som nå fremmes. I Dokument 8: 23 S (2013-2014) om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket, var det blant annet forslag om utvidelse av lisensfellingsperioden for jerv, tillatelse til bruk av løs på drevet halsende hund ved lisensfelling, samt tillatelse til bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv. Energi- og miljøkomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra representantene fra Senterpartiet, ville da ikke anbefale å vedta forslagene som ble fremsatt i Dokument 8:23 S (2013-2014), jf. Innst. 197 S (2013–2014). Forslagene ble ikke vedtatt.

I ettertid er det gjort flere tiltak for å gjøre lisensfellingen av jerv mer effektiv. Dette er et viktig arbeid også med tanke på målsettingen om at det i minst mulig grad skal benyttes hiuttak der mordyr og valper avlives i ynglehiene på våren.

Under følger mine kommentarer knyttet til de enkelte forslag som fremmes.

1.Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

Fra og med lisensfellingsperioden 2015-2016 er det gjennomført en treårig forsøksordning med bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåkning av fangstbåser. Virkemidlene er valgt etter innspill og søknader fra blant annet beitelag, kommuner, rovviltnemnder og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Bakgrunnen for at dette ble utformet som en forsøksordning er at det er knyttet usikkerhet til både positive og negative effekter ved bruk av virkemidlene. Det er derfor lagt opp til en faglig evaluering av forsøkene, og dette arbeidet pågår denne høsten i Miljødirektoratet.

Vi har per i dag ikke grunnlag til å konkludere med hvilke eventuelle positive og negative effekter forsøksordningen har hatt, og det vil etter mitt syn ikke være forsvarlig å gjøre en forsøksordning permanent uten først å avvente en faglig evaluering. Jeg har imidlertid sendt ut på høring et forslag om videreføring av forsøksordningen inntil videre, parallelt med at Miljødirektoratet evaluerer forsøkene. En endelig beslutning om eventuelt å tillate disse virkemidlene på permanent basis vil jeg vente med til resultatene fra evalueringen foreligger.

2.Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

Det er gjort permanente endringer i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Dette gjelder bruk av snøscooter ved uttransportering av åte, åtebu og fangstbås for jerv, samt ved tilsyn med jervebås.

Bestemmelsen ble vedtatt med følgende ordlyd:

"§ 5b. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring og tilsyn med jervebåser som er tillatt av fylkesmannen etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 31 første ledd bokstav a). Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring av åte og åtebuer i forbindelse med felling av jerv. Kjøring etter første og annet punktum skal skje etter bestemte traseer som angis i kommunens vedtak. Antall tillatte turer etter annet punktum skal avgrenses og framgå av tillatelsen. Lisenshaver skal føre logg som på forespørsel må forevises til naturoppsynet."

Merknadene til forskriften § 5b lyder:

"Av hensyn til kontrollerbarhet og erfaringsinnhenting stilles krav om føring av kjørebok, der opplysninger om når, hvem og hvor man har kjørt skal framgå. Kjøreboka skal framvises på forespørsel til naturoppsynet. Antall turer det kan kjøres skal framgå av tillatelsen, og normalt vil utkjøring av åtebu og bås kun kreve én transportering pr. lisensfellingsperiode. Åte vil kreve flere turer pr. periode, men vil avgrenses ved kommunens tillatelse, slik det fremgår av forskriften."

Det er ønskelig å begrense motorferdselen i utmark, og jeg mener det er nødvendig å ha klare avgrensinger knyttet til bruk av snøscooter også ved bruk av jervebåser og ved åtejakt. Jeg mener dette er gjort på en hensiktsmessig måte i dag, slik at det også er tatt betydelig hensyn til ønskene om bruk av snøscooter til slike formål. Jeg mener det ikke er faglig grunnlag med ytterligere liberalisering av dette regelverket i tilknytning til lisensfelling av jerv.

3.Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

Viltloven § 20 forbyr i utgangspunktet bruk av kunstig lys for jaktformål. Dette omfatter også bruk av lommelykt og hodelykt ved sporing av jerv under lisensfelling. Endringene i viltloven som ble vedtatt mars 2014, åpner for at Klima- og miljødepartementet i forskrift kan tillate bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på for eksempel jerv. Dette er det som kjent også gitt tillatelser til gjennom den 3-årige forsøksordningen som nå er til evaluering. Det åpnes imidlertid ikke for bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv eller andre arter.

Jeg ser behovet for å benytte tekniske hjelpemiddel som kan bidra til å øke uttaket av jerv og dermed at en større andel av fellingskvotene tas ut. Adgang til bruk av kunstig lys kan gjøre det lettere å jakte/felle under dårlige lysforhold. Det er imidlertid grunner til viltlovens restriktive holdning til bruk av kunstig lys ved jakt. Dette gjelder særlig sikkerhet, der hensynet til sikker bakgrunn i fellingssituasjonen er sentralt, både mht. mennesker, andre dyr og formuesgjenstander. En jeger må alltid vurdere muligheten for at andre jegere eller andre personer kan befinne seg i nærheten. Andre dyr enn det jegeren har ment å felle, må ikke bli felt/såret, og formuesgjenstander må ikke bli skadet. Der kunstig lys benyttes under felling, vil det være vanskeligere å vurdere hvorvidt bakgrunnen er sikker. Å åpne for bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv ser jeg av sikkerhetsmessige grunner som et svært lite aktuelt virkemiddel. Videre er det vanskelig å se at dette tiltaket ville hatt noen effekt med tanke på effektivisering av lisensfellingen av jerv. Det skal særdeles mye til for at en jeger skal komme på skuddhold av jerv innenfor en lommelykts radius ved sporingsjakt.

4.Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

Vi har i dag et overvåkingsprogram for rovvilt som er blant de beste i verden, og arbeidet er de senere årene betydelig styrket gjennom etableringen av Rovdata. Sentralt i begrunnelsen for etablering av Rovdata var at man ønsket et tydeligere skille mellom forvaltning og overvåking. I tråd med rovviltforliket av 2011 har Rovdata det overordnede ansvaret for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt, og er sekretariat for Fagrådet som har ansvaret for å foreta den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Et samlet Storting var gjennom rovviltforliket 2011 enige om dette og understreket dermed viktigheten av objektive bestandsvurderinger.

Rovdata har også utviklet godt tilrettelagte systemer der alle som ønsker kan melde inn sine observasjoner av rovdyr eller spor og tegn etter disse. Dette kan enkelt gjøres via mobiltelefon på stedet man gjør observasjonen eller via PC. Dette i tillegg til direktekontakten hver enkelt kan ta med rovviltpersonell i Statens naturoppsyn. Det er også tilrettelagt for deltagelse i innsamlingen av DNA.

Det er knyttet stor tillit til arbeidet som gjøres med bestandsovervåking av rovvilt, og jeg mener det er viktig å fastholde prinsippet om at eventuelle endringer i overvåkings-metodikken skal gjøres etter faglige vurderinger av Rovdata og Fagrådet. Jeg vurderer det ikke som aktuelt å instruere Rovdata i valg av overvåkingsmetodikk, da dette er et rent faglig spørsmål, og oppfordrer heller de som har synspunkter på dette om å gi sine innspill direkte til Rovdata og Fagrådet.

5.Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

Starttidspunkt for lisensfellingsperioden for jerv ble endret fra 1. oktober til 10. september etter høring i forbindelse med fastsettelse av forskrift om forvaltning av rovvilt i 2005. Begrunnelsen for utvidelsen var først og fremst at det kunne bidra til å sikre muligheten til å kombinere for eksempel hjorteviltjakt og lisensfelling av jerv. Det ble presisert at lisensfellingsperioden samtidig må avgrenses på en slik måte at man unngår å sette valpenes overlevelse i fare, og det ble i den sammenheng ikke funnet biologisk forsvarlige argumenter for å åpne for lisensfelling tidligere enn 10. september.

En ytterligere fremskyndelse av lisensfellingsperiodens start fra 10. september til 20. august kan sette valpenes overlevelse i fare. Forskning viser at avstanden mellom jervetispa og valpene øker raskt gjennom sommersesongen, men at det først er i begynnelsen av september, når valpene er tilnærmet ferdig utvokst, at de vurderes å være næringsmessig uavhengige fra sin mor. Jeg kan ikke se at det i perioden fra 2005 har fremkommet ny kunnskap som tilsier at det av dyreetiske hensyn vil være forsvarlig å åpne for lisensfelling av jerv tidligere på året enn 10. september. Jeg mener derfor forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og at forslaget ikke er i samsvar med det grunnleggende prinsippom yngletidsfredning i norsk viltforvaltning.

6.Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.

Bruk av løs, på drevet halsende hund er eksempel på tiltak som kan være etisk betenkelig. Noen viltarter kan ved en slik jaktform bli påført uakseptabelt mye stress og fysiologisk skade fordi de evolusjonsmessig ikke er tilpasset å kunne tåle langvarig jaging. I tillegg kan bruken av slike langtdrivende hunder ha andre uheldige effekter knyttet til skade eller betydelig forstyrrelse av både annet vilt og beitedyr. Tamrein vil være særlig utsatt vinterstid, mens det på høsten også vil være utfordringer med tanke på sau. Ut fra dagens kunnskap er det derfor ikke ansett forsvarlig å tillate bruk av slike hunder ved lisensfelling av jerv.

I lisensfellingen av jerv pågår det som jeg har beskrevet under forslag 1, en evaluering av allerede gjennomført forsøksordning med bruk av nye virkemidler, en ordning som videreføres også lisensfellingsperioden 2018-2019. Virkemidlene som prøves ut i forsøksordningen er valgt ut på bakgrunn av innspill og søknader fra blant annet beitelag, kommuner og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Jeg mener det nå er viktig først å avvente resultatene av evalueringen, og ser det ikke som aktuelt å vurdere nye virkemidler før den faglige anbefalingen foreligger.