Svar vedrørende Representantforslag
2 S (2018-2019) om mer effektiv lisensjakt på jerv
Jeg viser til brev
fra Energi- og miljøkomiteen av 10. oktober 2018 vedrørende representantforslag
2 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni,
Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Marit Knutsdatter Strand om
mer effektiv lisensjakt på jerv. Det fremmes følgende forslag:
-
1.Kunstig belysning og elektronisk
overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på
jerv.
-
2.Snøscooter tillates brukt ved
inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport
av personell og jegere ved åtejakt.
-
3.Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt
ved sporjakt på jerv.
-
4.Det stilles midler til rådighet
for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for
tamrein.
-
5.Lisensfellingsperioden for jerv
utvides slik at den starter 20. august.
-
6.Det tillates løs, på drevet halsende
hund ved lisensfelling av jerv.
Innledningsvis
vil jeg vise til at representantene fra Senterpartiet også tidligere
har fremmet forslag i Stortinget som har store likhetstrekk med
flere av forslagene som nå fremmes. I Dokument 8: 23 S (2013-2014)
om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket, var det blant annet forslag
om utvidelse av lisensfellingsperioden for jerv, tillatelse til
bruk av løs på drevet halsende hund ved lisensfelling, samt tillatelse
til bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv. Energi- og
miljøkomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra representantene
fra Senterpartiet, ville da ikke anbefale å vedta forslagene som
ble fremsatt i Dokument 8:23 S (2013-2014), jf. Innst. 197 S (2013–2014).
Forslagene ble ikke vedtatt.
I ettertid er det
gjort flere tiltak for å gjøre lisensfellingen av jerv mer effektiv.
Dette er et viktig arbeid også med tanke på målsettingen om at det
i minst mulig grad skal benyttes hiuttak der mordyr og valper avlives
i ynglehiene på våren.
Under følger mine
kommentarer knyttet til de enkelte forslag som fremmes.
1.Kunstig belysning og elektronisk
overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på
jerv.
Fra og med lisensfellingsperioden
2015-2016 er det gjennomført en treårig forsøksordning med bruk
av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåkning av fangstbåser.
Virkemidlene er valgt etter innspill og søknader fra blant annet
beitelag, kommuner, rovviltnemnder og Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Bakgrunnen for at
dette ble utformet som en forsøksordning er at det er knyttet usikkerhet
til både positive og negative effekter ved bruk av virkemidlene.
Det er derfor lagt opp til en faglig evaluering av forsøkene, og dette
arbeidet pågår denne høsten i Miljødirektoratet.
Vi har per i dag
ikke grunnlag til å konkludere med hvilke eventuelle positive og
negative effekter forsøksordningen har hatt, og det vil etter mitt
syn ikke være forsvarlig å gjøre en forsøksordning permanent uten først
å avvente en faglig evaluering. Jeg har imidlertid sendt ut på høring
et forslag om videreføring av forsøksordningen inntil videre, parallelt
med at Miljødirektoratet evaluerer forsøkene. En endelig beslutning
om eventuelt å tillate disse virkemidlene på permanent basis vil
jeg vente med til resultatene fra evalueringen foreligger.
2.Snøscooter tillates brukt ved
inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport
av personell og jegere ved åtejakt.
Det er gjort permanente
endringer i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag. Dette gjelder bruk av snøscooter
ved uttransportering av åte, åtebu og fangstbås for jerv, samt ved
tilsyn med jervebås.
Bestemmelsen ble
vedtatt med følgende ordlyd:
"§ 5b. Kommunen kan etter søknad
gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring
og tilsyn med jervebåser som er tillatt av fylkesmannen etter forskrift
22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 31
første ledd bokstav a). Kommunen kan etter søknad gi tillatelse
til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring av åte og åtebuer
i forbindelse med felling av jerv. Kjøring etter første og annet
punktum skal skje etter bestemte traseer som angis i kommunens vedtak.
Antall tillatte turer etter annet punktum skal avgrenses og framgå
av tillatelsen. Lisenshaver skal føre logg som på forespørsel må
forevises til naturoppsynet."
Merknadene
til forskriften § 5b lyder:
"Av hensyn til kontrollerbarhet
og erfaringsinnhenting stilles krav om føring av kjørebok, der opplysninger om
når, hvem og hvor man har kjørt skal framgå. Kjøreboka skal framvises
på forespørsel til naturoppsynet. Antall turer det kan kjøres skal
framgå av tillatelsen, og normalt vil utkjøring av åtebu og bås
kun kreve én transportering pr. lisensfellingsperiode. Åte vil kreve
flere turer pr. periode, men vil avgrenses ved kommunens tillatelse,
slik det fremgår av forskriften."
Det er
ønskelig å begrense motorferdselen i utmark, og jeg mener det er
nødvendig å ha klare avgrensinger knyttet til bruk av snøscooter
også ved bruk av jervebåser og ved åtejakt. Jeg mener dette er gjort
på en hensiktsmessig måte i dag, slik at det også er tatt betydelig hensyn
til ønskene om bruk av snøscooter til slike formål. Jeg mener det
ikke er faglig grunnlag med ytterligere liberalisering av dette
regelverket i tilknytning til lisensfelling av jerv.
3.Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt
ved sporjakt på jerv.
Viltloven § 20 forbyr
i utgangspunktet bruk av kunstig lys for jaktformål. Dette omfatter
også bruk av lommelykt og hodelykt ved sporing av jerv under lisensfelling.
Endringene i viltloven som ble vedtatt mars 2014, åpner for at Klima-
og miljødepartementet i forskrift kan tillate bruk av fastmontert
kunstig lys ved åtejakt på for eksempel jerv. Dette er det som kjent
også gitt tillatelser til gjennom den 3-årige forsøksordningen som
nå er til evaluering. Det åpnes imidlertid ikke for bruk av kunstig
lys ved sporjakt på jerv eller andre arter.
Jeg ser behovet
for å benytte tekniske hjelpemiddel som kan bidra til å øke uttaket
av jerv og dermed at en større andel av fellingskvotene tas ut.
Adgang til bruk av kunstig lys kan gjøre det lettere å jakte/felle
under dårlige lysforhold. Det er imidlertid grunner til viltlovens
restriktive holdning til bruk av kunstig lys ved jakt. Dette gjelder
særlig sikkerhet, der hensynet til sikker bakgrunn i fellingssituasjonen
er sentralt, både mht. mennesker, andre dyr og formuesgjenstander.
En jeger må alltid vurdere muligheten for at andre jegere eller
andre personer kan befinne seg i nærheten. Andre dyr enn det jegeren
har ment å felle, må ikke bli felt/såret, og formuesgjenstander
må ikke bli skadet. Der kunstig lys benyttes under felling, vil
det være vanskeligere å vurdere hvorvidt bakgrunnen er sikker. Å
åpne for bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv ser jeg av sikkerhetsmessige grunner
som et svært lite aktuelt virkemiddel. Videre er det vanskelig å
se at dette tiltaket ville hatt noen effekt med tanke på effektivisering
av lisensfellingen av jerv. Det skal særdeles mye til for at en
jeger skal komme på skuddhold av jerv innenfor en lommelykts radius
ved sporingsjakt.
4.Det stilles midler til rådighet
for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for
tamrein.
Vi har i dag et
overvåkingsprogram for rovvilt som er blant de beste i verden, og
arbeidet er de senere årene betydelig styrket gjennom etableringen
av Rovdata. Sentralt i begrunnelsen for etablering av Rovdata var
at man ønsket et tydeligere skille mellom forvaltning og overvåking.
I tråd med rovviltforliket av 2011 har Rovdata det overordnede ansvaret
for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt, og er sekretariat
for Fagrådet som har ansvaret for å foreta den løpende vurderingen av
best mulig overvåkingsmetodikk. Et samlet Storting var gjennom rovviltforliket
2011 enige om dette og understreket dermed viktigheten av objektive
bestandsvurderinger.
Rovdata har også
utviklet godt tilrettelagte systemer der alle som ønsker kan melde
inn sine observasjoner av rovdyr eller spor og tegn etter disse.
Dette kan enkelt gjøres via mobiltelefon på stedet man gjør observasjonen
eller via PC. Dette i tillegg til direktekontakten hver enkelt kan
ta med rovviltpersonell i Statens naturoppsyn. Det er også tilrettelagt
for deltagelse i innsamlingen av DNA.
Det er knyttet stor
tillit til arbeidet som gjøres med bestandsovervåking av rovvilt,
og jeg mener det er viktig å fastholde prinsippet om at eventuelle
endringer i overvåkings-metodikken skal gjøres etter faglige vurderinger
av Rovdata og Fagrådet. Jeg vurderer det ikke som aktuelt å instruere
Rovdata i valg av overvåkingsmetodikk, da dette er et rent faglig
spørsmål, og oppfordrer heller de som har synspunkter på dette om
å gi sine innspill direkte til Rovdata og Fagrådet.
5.Lisensfellingsperioden for jerv
utvides slik at den starter 20. august.
Starttidspunkt for
lisensfellingsperioden for jerv ble endret fra 1. oktober til 10.
september etter høring i forbindelse med fastsettelse av forskrift
om forvaltning av rovvilt i 2005. Begrunnelsen for utvidelsen var
først og fremst at det kunne bidra til å sikre muligheten til å kombinere
for eksempel hjorteviltjakt og lisensfelling av jerv. Det ble presisert
at lisensfellingsperioden samtidig må avgrenses på en slik måte
at man unngår å sette valpenes overlevelse i fare, og det ble i
den sammenheng ikke funnet biologisk forsvarlige argumenter for
å åpne for lisensfelling tidligere enn 10. september.
En ytterligere fremskyndelse
av lisensfellingsperiodens start fra 10. september til 20. august
kan sette valpenes overlevelse i fare. Forskning viser at avstanden mellom
jervetispa og valpene øker raskt gjennom sommersesongen, men at
det først er i begynnelsen av september, når valpene er tilnærmet
ferdig utvokst, at de vurderes å være næringsmessig uavhengige fra
sin mor. Jeg kan ikke se at det i perioden fra 2005 har fremkommet
ny kunnskap som tilsier at det av dyreetiske hensyn vil være forsvarlig
å åpne for lisensfelling av jerv tidligere på året enn 10. september.
Jeg mener derfor forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig,
og at forslaget ikke er i samsvar med det grunnleggende prinsippom
yngletidsfredning i norsk viltforvaltning.
6.Det tillates løs, på drevet halsende
hund ved lisensfelling av jerv.
Bruk av løs, på
drevet halsende hund er eksempel på tiltak som kan være etisk betenkelig.
Noen viltarter kan ved en slik jaktform bli påført uakseptabelt
mye stress og fysiologisk skade fordi de evolusjonsmessig ikke er
tilpasset å kunne tåle langvarig jaging. I tillegg kan bruken av
slike langtdrivende hunder ha andre uheldige effekter knyttet til
skade eller betydelig forstyrrelse av både annet vilt og beitedyr.
Tamrein vil være særlig utsatt vinterstid, mens det på høsten også
vil være utfordringer med tanke på sau. Ut fra dagens kunnskap er
det derfor ikke ansett forsvarlig å tillate bruk av slike hunder
ved lisensfelling av jerv.
I lisensfellingen
av jerv pågår det som jeg har beskrevet under forslag 1, en evaluering
av allerede gjennomført forsøksordning med bruk av nye virkemidler, en
ordning som videreføres også lisensfellingsperioden 2018-2019. Virkemidlene
som prøves ut i forsøksordningen er valgt ut på bakgrunn av innspill
og søknader fra blant annet beitelag, kommuner og Norges Jeger-
og Fiskerforbund. Jeg mener det nå er viktig først å avvente resultatene
av evalueringen, og ser det ikke som aktuelt å vurdere nye virkemidler
før den faglige anbefalingen foreligger.