Uttalelse til Dokument 8:212
S (201-2018)
Jeg viser til brev
av 12. oktober 2018 fra leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite
med anmodning om uttalelse til Dokument 8: 212 S (2017-2018). Dette
inneholder forslag fra representantene Liv Signe Navarsete, Trygve
Slagsvold Vedum, Sandra Borch og Wilfred Nordlund om at regjeringen
skal legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATOs
mål om forsvarstildelinger tilsvarende to prosent av BNP i 2024.
Regjeringens målsetting
om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål
i tråd med Wales-erklæringen fra 2014 ligger fast. Regjeringen har
økt forsvarsbudsjettene hvert år etter 2013, og legger opp til å
fortsette med å gjøre dette i tråd med opptrappingen i langtidsplanen.
Regjeringen har lagt frem et forslag til forsvarsbudsjett for 2019
med en reell økning på 2,46 mrd. kroner fra 2018, tilsvarende 4,5
prosent. Med dette budsjettforslaget har forsvarsbudsjettene hatt
en reell økning i perioden 2013-2019 på om lag 30 prosent.
Wales-erklæringen
handler om mer enn to-prosentmålet. En viktig målsetning er at landene
skal bruke minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer.
Norge bruker i dag om lag 27 prosent av forsvarsbudsjettet på materiellinvesteringer,
og ligger således godt over dette investeringsmålet. Vi investerer
i viktige kapabiliteter som NATO etterspør, og vi stiller gode og
etterspurte bidrag til internasjonal innsats som høster stor anerkjennelse.
Regjeringen har
startet arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og
har som mål at den skal legges frem for Stortinget våren 2020. Gjeldende
langtidsplan har et langsiktig perspektiv, men flere forhold gjør
det nødvendig med en kontinuerlig utvikling. Det er nødvendig å
vurdere hvordan endringer i rammefaktorer, som utviklingen i trusselbildet
og blant våre allierte, teknologiske drivere og økonomiske forutsetninger,
henger sammen med forsvarspolitiske ambisjoner og muligheter for
videre utvikling av forsvarssektoren. Før regjeringen fastsetter
føringene for arbeidet med ny langtidsplan gjennomføres et grunnlagsarbeid.
FFI har fått i oppdrag å gi et forskningsbasert innspill til dette grunnlagsarbeidet,
der også forsvarssjefen er involvert. Når regjeringen har satt de
politiske og økonomiske rammene, vil forsvarssjefen få oppdrag om
å gi fagmilitære råd på områder som skal videreutvikles..
Regjeringen har
vært tydelig på at det vil være svært krevende å oppnå en situasjon
der Norge bruker to prosent av BNP til forsvarsformål i 2024. En
slik situasjon vil være krevende for forsvarssektorens evne til
å omstille seg og realisere et vesentlig høyere tildelingsnivå på
en forsvarlig måte over kort tid. En opptrappingsplan for forsvarssektoren
må også ta hensyn til handlingsrommet i de enkelte årlige budsjetter,
og avveies mot å legge beslag på store midler som fører til omfattende
kutt i velferd og andre prioriterte formål på statsbudsjettet.
Dette vil være spesielt
krevende når vi går inn i en periode hvor innfasingen av oljeinntekter
i økonomien reduseres og utgiftene til folketrygden øker på grunn
av en aldrende befolkning.
Neste langtidsplan
for forsvarssektoren vil imidlertid ha som et premiss at Norge tar
sikte på å bevege seg ytterligere i retning av to-prosentmålet.
Arbeidet med ny langtidsplan vil ta hensyn til sektorens omsettingsevne,
der de konkrete løsningene og de fremtidige økonomiske planforutsetningene
utledes som en helhetlig vurdering. Ved å følge en ordinær prosess
for utarbeidelse og behandling av en ny langtidsplan ivaretar vi
Stortingets involvering på en riktig måte fremfor å vedta separate
opptrappingsplaner.