Svar på Representantforslag
33 S (2018-2019)
Jeg viser til brev
fra Arbeids- og sosialkomiteen av 10. oktober 2018 der det bes om
en vurdering av Representantforslag 33 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene
Hadia Tajik, Lise Christoffersen og Leif Sande om gjennomsnittsberegning
av arbeidstid.
Forslaget går ut
på at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte
områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende
tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Det betyr at
dagens adgang til avtale gjennomsnittsberegning individuelt og lokalt,
samt adgangen til å søke Arbeidstilsynet om tillatelse, innenfor
allmenngjorte områder bare kan benyttes av virksomheter som allerede
i utgangspunktet er bundet av en landsomfattende tariffavtale med
fagforening med innstillingsrett (minst 10 000 medlemmer).
Representantenes
forslag gjelder innenfor de områder der tariffavtalene er allmenngjort.
Det er per i dag allmengjøringsforskrifter på følgende områder:
byggebransjen, skips- og verftsindustrien, landbruk og gartneri,
renhold, elektro, fiskeindustrien, godstransport på vei, turbilbransjen
og overnatting, servering og catering. Beregninger fra Fafo viser
at om lag 200 000 arbeidstakere omfattes av allmengjøringsforskrifter.
Dagens ordning for gjennomsnittsberegning
Arbeidsmiljøloven
åpner for at den alminnelige arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes.
Dette innebærer en annen og mer fleksibel fordeling av arbeidstiden
over bestemte perioder, slik at det er mulig å arbeide mer i noen
perioder, og mindre i andre perioder. Den alminnelige arbeidstiden
må i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt likevel
holdes innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid.
Avtale om gjennomsnittsberegning
kan inngås individuelt med den enkelte arbeidstaker, lokalt med
tillitsvalgte i virksomheten eller avtales sentralt mellom arbeidsgiver
og fagforening med innstillingsrett. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse
til tilsvarende ordninger i virksomheter hvor det ikke er avtale.
Dagens regler for gjennomsnittsberegning gjelder hele arbeidslivet
og er ikke begrenset til spesifikke bransjer.
Departementet har
fått opplyst fra Arbeidstilsynet at tilsynet i 2018 har fattet vedtak
om gjennomsnittsberegning i flere av de allmenngjorte bransjene.
Innen byggebransjen er det gitt 104 samtykker, 12 avslag og 11 avvisningsvedtak.
Innen verftsindustrien er det gitt 49 samtykker, 2 avslag og 5 avvisningsvedtak.
Innen fiskeri/havbruk er det gitt 2 samtykker.
Mulige effekter av forslaget
Forslagsstillerne
viser til at gjennomsnittsberegning av arbeidstid i enkelte sektorer
gjennomføres på måter som i all hovedsak er til gunst for arbeidsgiver. Det
vises til at disse avtalene ofte omfatter ordninger med utenlandske
arbeidstakere innenfor allmenngjorte områder. Dette mener forslagstillerne
resulterer i at gjennomsnittsberegning av arbeidstid gjør at mange utenlandske
arbeidstakere ikke får rett til overtidsbetaling og således blir
mer konkurransedyktige enn ansatte på vanlige lønns- og arbeidsvilkår.
Regjeringen mener
at reguleringen av arbeidstid i lov og avtale i all hovedsak fungerer
godt. Arbeidsmiljøloven gir adgang til å inngå avtaler om unntak
fra lovens hovedregler. Hvem som kan inngå avtale, er avhengig av
hvor omfattende unntakene er. Dette systemet er i hovedsak egnet
til å ivareta behovet for balanse mellom arbeidstakeres og arbeidsgiveres
interesser. Det gir samtidig muligheter for å finne løsninger som
er tilpasset den enkelte virksomhet, og bidrar dermed til et fleksibelt
system. Det betyr ikke at det ikke hele tiden er viktig å vurdere
arbeidstidsbestemmelsene i lys av utviklingen i arbeidslivet.
Dersom adgangen
til å inngå avtale individuelt og lokalt, og adgangen til å søke
Arbeidstilsynet om samtykke fjernes, vil muligheten for å praktisere
gjennomsnittsberegning bli begrenset innenfor de bransjene hvor
det gjelder allmenngjøringsforskrifter. Begrensningen vil omfatte
mange virksomheter.
Representantforslaget
legger opp til en endring som vil innebære risiko for utilsiktede
og uheldige virkninger. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er
et godt egnet virkemiddel for å sikre at arbeidsmiljøloven kan tilpasses
arbeidslivets ulike og skiftende behov. Ordningen gjør det mulig
å ivareta både hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og
velferd og virksomhetenes behov for en rasjonell drift. Ordningen
med gjennomsnittsberegning har lang tradisjon i norsk arbeidsliv,
og partene klarer i all hovedsak å finne løsninger som ivaretar
de kryssende hensynene.
Avtale om gjennomsnittsberegning
innebærer at man jobber lengre på noen dager for å ha kortere arbeidstid
på andre dager eller flere dager fri etterpå. Arbeid utover den
alminnelige arbeidstiden vil utløse krav på overtidskompensasjon,
enten det skjer i forlengelsen av arbeidsdagen eller det skjer på
dager som etter arbeidstidsordningen skulle vært arbeidsfri. Slike
innarbeidingsordninger vil derfor kunne være ønsket av arbeidstakere
med lang pendleravstand og også av utenlandske arbeidstakere som
gjennom slike ordninger kan få lengre friperioder hjemme.