Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til de foreliggende forslag om å grunnlovfeste allemannsretten. Forslaget til vedtak er framsatt i fire alternativer (samt tilsvarende tekst på nynorsk).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at allemannsretten i Norge springer ut av hevdvunnen, århundregammel sedvane og er et samlebegrep på retten alle har til å være i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen.

Allemannsretten består av de tre hovedelementene ferdsels-, oppholds- og høstingsrett. Retten gjelder primært i utmark, men på vinterstid også på dyrket mark. Etter flertallets syn har allemannsretten bidratt til å utjamne økonomiske forskjeller og er et viktig symbol på innbyggernes likeverd. Retten til å bruke naturen er og bør være en verdi uavhengig av eiendomsrett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer imidlertid at allemannsretten daglig er under press fra grunneiere, utbyggere og det offentlige, både i strandsonen og på fjellet. Den kan følgelig ikke lenger tas for gitt.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på at allemannsretten bør inn i Grunnloven. En grunnlovfesting etter et av de alternativene som foreslås, vil ikke innebære noen fastlåsing til et detaljert innhold i begrepet allemannsrett, men vil kunne tilpasses skiftende miljømessige og sosiale forutsetninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at allemannsretten er dypt forankret i vår tradisjon. Videre er flertallet av den oppfatning at friluftslivets naturgrunnlag må sikres. Friluftslivet har en egen verdi for oss som samfunn og er en viktig del av vår kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti anbefaler formuleringen i alternativ 1A. Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet om plassering av bestemmelsen er vurdert i tre alternativer, nemlig som tillegg til § 105 om eiendomsrett, som tillegg til § 112 om miljø eller som selvstendig § 111. Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på at allemannsretten bør inn som egen paragraf i Grunnloven, og da som ny § 111 slik at bestemmelsen skal lyde:

«Statens myndigheter skal sikre og fremme allemannsretten og friluftslivets naturgrunnlag.

–

Dei statlege styresmaktene skal tryggje og fremje allemannsretten og naturgrunnlaget for friluftslivet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at grunnlovfesting av bestemmelser med gode intensjoner, men med vage formuleringer, i stor grad overlater til domstolene å bestemme hvor langt disse rekker. Innholdet bestemmes i slike tilfeller av domstolene og ikke av Stortinget som lovgiver. Fordi det er svært vanskelig å få endret en grunnlovsbestemmelse når den først er vedtatt, fraskriver de folkevalgte seg i praksis retten til å mene noe om spørsmålet for fremtiden. Disse medlemmer mener at en derfor bør være forsiktig med å godta grunnlovsendringer med mindre konsekvensene er tilstrekkelig utredet.

Disse medlemmer viser dessuten til at allemannsretten allerede har et sterkt vern i Norge. Et vern som de fleste andre land i Europa ikke er i nærheten av. Disse medlemmer mener at dagens lovgivning gir et tilstrekkelig vern, og at det derfor ikke er behov for at allemannsretten grunnlovfestes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at selv om vi hegner om allemannsretten, er det viktig å ikke ha en ukritisk utvidelse av allemannsretten. Dette medlem mener organisert, kommersiell virksomhet på annen manns grunn, som vi har sett eksempler på, ikke er en del av allemannsretten, og det er slett ikke uproblematisk å utvide allemannsretten ukritisk med tanke på nye ferdselsformer.

Dette medlem legger til grunn at allemannsretten i dag blir godt ivaretatt av alle, av folk som vil bruke sin rett, og grunneiere som legger til rette for den. Samtidig er det viktig å peke på at eiendomsretten, retten til å forvalte sin egen eiendom, er forankret i Grunnloven § 105. Den verner om privat eiendomsrett på overordnet nivå. Paragrafen sier:

«Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.»

Dette medlem forutsetter at allemannsretten tar hensyn til eiendomsretten.

Dette medlem understreker at utviklingen av et mer mangfoldig friluftsliv, økende urbanisering og økende deltagelse i friluftsliv også kan skape utfordringer for både allemannsretten og eiendomsretten.

Dette medlem viser til at allemannsretten til ferdsel, opphold og høsting er nedfelt i friluftsloven. Denne loven, som fra 1957 er blitt revidert en rekke ganger, har dempet konfliktene. Endringene i loven har bidratt til å klargjøre og styrke allemannsretten og viser at vi allerede i dag har et lovverk og en praksis som gjør det mulig å styrke allemannsretten, uten å ta inn bestemmelsene om denne i Grunnloven.

Dette medlem viser også til merknadene fra medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som i forbindelse med behandlingen av Friluftsmeldingen i 2016 sa at man

«ser behovet for å regulere arealkrevende og arealintensive friluftslivsaktiviteter i egne sti- eller løypenett for sesongbaserte aktiviteter, som for eksempel ski, rulleski, sykling, terrengsykling, sykling med elsykkel, jogging, turgåing med barnevogn, turgåing med rullator eller rullestol, hesteridning eller med hest og vogn eller hundespannkjøring. I tillegg må grunneier og kommunen se på muligheter for å tilrettelegge traseer for flere alternative ferdselsformer samtidig, som for eksempel separate løyper for skigåere og gående i samme trase, men ved siden av hverandre.»

Dette medlem vil vise til at friluftsloven § 11 gir en generell plikt til å opptre varsomt og hensynsfullt for å ikke volde skade eller ulempe for grunneier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade, den såkalte «allemannsplikten». Ved å etterleve denne plikten vil en i all hovedsak unngå konflikter. Dette medlem vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles.