Riksrevisjonens merknader
Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at fylkesnemndene ikke har et styringssystem for
informasjonssikkerhet i samsvar med eForvaltningsforskriften § 15 og
anerkjente standarder.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har tidligere understreket betydningen av gode rutiner for sikring
av personvern i barnevernet, og den ser alvorlig på at merknader
om blant annet informasjonssikkerhet er forhold som har gått igjen
i Dokument 1 de siste årene.
Styring og ledelsesinvolvering
skal bidra til at virksomheten gjennomfører nødvendige analyser
av sikringsbehov før tiltak iverksettes. Revisjonen viser at fylkesnemndene
ikke har sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategier som sikrer ledelsen
et tilstrekkelig grunnlag for å planlegge sikkerhetstiltak. Fylkesnemndene
har identifisert at de har skjermingsverdige personopplysninger
i saks- og ansettelsesforhold, men har ikke oversikt over informasjonsaktiva/-verdier
eller klassifisering av slike. Virksomheten har heller ikke en helhetlig
prosess for risikovurdering som vil gi grunnlag for å vurdere omfang og
innretning på internkontrollen. Det er gjennomført risikovurderinger
med hovedvekt på fysisk sikkerhet og ved utvikling av saksbehandlingssystemet
ProSak, men det er ikke gjennomført risikovurderinger rettet mot fylkesnemndenes
IKT-infrastruktur, som er tjenesteutsatt til Bufetat.
Fylkesnemndene har,
med bakgrunn i en tjenesteavtale og vedlikeholdsavtale, satt ut
driften av IKT-infrastrukturen og saksbehandlingssystemet ProSak
til Bufetat. Ved tjenesteutsetting skal fylkesnemndene som behandlingsansvarlig
påse at kravene knyttet til sikkerhet følges hos tjenesteleverandøren.
Databehandleravtalen med Bufetat inneholder flere av elementene
som Datatilsynet anbefaler for slike avtaler, men den stiller ikke krav
til hva databehandler skal ha av sikringstiltak for behandling av
personopplysninger, eller krav om oppfølging av sikkerhetstiltak.
Fylkesnemndene har
delvis utarbeidet policyer og retningslinjer som skal danne grunnlaget
for internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet.
For sikkerhetstiltak som gjennomføres hos Bufetat, har fylkesnemndene
i liten grad stilt krav til dokumenterte policyer, retningslinjer
og rutiner. Gjennom avtalene med Bufetat er det i liten grad dokumentert
hvordan prosessene og kommunikasjonen om sikkerhetstiltak skal foregå.
Fylkesnemndene har basert seg på Bufetats styringssystem, uten at
dette er tilpasset, fulgt opp eller evaluert.
Internkontrollen
skal ivareta og stille nødvendige krav til prosedyrer for sikring
av personopplysninger og oppfølging av at iverksatte sikkerhetstiltak
fungerer etter hensikten. Svakheter i gjennomføring av sikkerhetstiltak
kan indikere at det ikke er etablert et godt nok grunnlag for å
vurdere omfang og innretning på internkontrollen, enten ved at tiltak
ikke er iverksatt, eller at svakhetene i etablerte tiltak ikke er
identifisert.
Revisjonen har omfattet
et utvalg sikkerhetstiltak i systemer som driftes hos Bufetat, og
som er ansett som viktigst for å redusere risiko. Revisjonen viser
at fylkesnemndene ikke har fulgt godt nok opp at Bufetat har systematiske
sikkerhetstiltak som bidrar til å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet.
Blant annet er det funnet svakheter i tiltak som skal sikre autorisert
bruk av informasjonssystemet, og det mangler tilstrekkelig logging
og systematisert gjennomgang av logger for å oppdage eventuell uautorisert
bruk av systemer. Tiltak mot ødeleggende programvare ved hjelp av
sikkerhets- oppdateringer eller tiltak for å hindre kjøring av uautorisert
programvare på PC-er og kontroll av enheter i nettverket er ikke
gjennomført i tråd med anbefalinger.
De valgte løsningene
skal evalueres og forbedres om nødvendig, og det skal følges opp
at sikkerhetstiltak som er besluttet, faktisk er iverksatt og fungerer
etter hensikten. Dette inkluderer også oppfølging av avtalte sikkerhetstiltak
hos tjenesteleverandør.
Fylkesnemndenes
avvikshåndteringssystem har ikke fungert godt nok, og det er ikke
et enhetlig system for rapportering, håndtering og analyse av hendelser
og avvik. De prosedyrer som er etablert, gjelder primært håndtering
av fysiske dokumenter med taushetsbelagt informasjon, mens prosedyrer
for håndtering av avvik hos tjenesteleverandøren Bufetat primært
har vært rettet mot avvik i tilgjengelighet og responstid. Avvik
i den tekniske informasjonssikkerheten skal varsles, men det er
ikke prosedyrer for systematisk dokumentasjon av dette.
Revisjonen viser
at fylkesnemndene i liten grad har gjennomført jevnlige sikkerhetsrevisjoner
av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av leverandør. De har
foretatt enkelte risikoanalyser som grunnlag for å kunne vurdere
tiltak for informasjonssikkerhet, men disse har primært vært rettet
mot ikke-tekniske tiltak. Oppfølging av tjenesteavtalen og databehandleravtalen
med Bufetat har primært vært rettet mot tilgjengelighet og funksjonalitet
i ProSak. Fylkesnemndene har ikke en formalisert og systematisk
rapportering fra Bufetat på oppfølging av den tekniske informasjonssikkerheten.
Svakhetene i fylkesnemndenes
styring av og kontroll med informasjonssikkerheten medfører risiko
for at sensitive opplysninger ikke blir godt nok beskyttet mot uautorisert
innsyn og endring. Mangelfulle sikkerhetstiltak kan føre til uheldige
konsekvenser for barn og barnas nærmeste. Sett i lys av det økte
trusselnivået med flere cyberhendelser de siste årene gir de avdekkede svakhetene
i styringen av sikkerhetstiltak økt risiko for uønskede hendelser.
Allmennhetens tillit til at offentlige virksomheter sikrer den informasjon
de forvalter i elektroniske systemer, er også vesentlig for at digitale løsninger
skal bli brukt som forutsatt i dialogen med brukerne.
Revisjonen er basert
på regelverk gjeldende i 2017. Den nye personopplysningsloven som
er vedtatt i 2018, medfører nye plikter for alle virksomheter som
behandler personopplysninger. Det stilles også krav til databehandler,
som får flere selvstendige plikter, herunder å sørge for informasjonssikkerhet.