Jeg viser til henvendelsen fra kommunal- og forvaltningskomiteen 20. november 2018. Det bes om min vurdering av representantforslaget i dokument 8:44 L (2018–2019) om endring av inndelingsloven § 17.

Forslaget innebærer at departementet gis myndighet til å oppnevne valgstyre for kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen, når den aktuelle fellesnemnda etter en utløpt frist ikke har valgt valgstyre.

Jeg ser at det kan bli særlig aktuelt å benytte denne myndigheten overfor Troms og Finnmark fylkeskommuner, siden fellesnemnda for denne sammenslåingen ennå ikke er etablert. Grunnen til det er at Finnmark fylkeskommune ennå ikke har valgt sine medlemmer til fellesnemnda.

Stortinget vedtok 8. juni 2017 en rekke sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner fra 1. januar 2020. Valget høsten 2019 til kommunestyre og fylkesting skjer i disse kommunene og fylkeskommunene til den nye, sammenslåtte enheten. For å kunne gjennomføre et slikt valg, har departementet fastsatt forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 og forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019. Forskriftene fastsetter at det er fellesnemnda som skal velge (fylkes)valgstyre i kommunene og fylkeskommunene som slås sammen fra 2020, og ikke kommunestyrene eller fylkestingene, som er normalordningen etter valgloven.

Kommuner og fylkeskommuner som er vedtatt slått sammen, har en plikt til å etablere en fellesnemnd, som skal gjennomføre det arbeidet som er nødvendig for å etablere den nye kommunen eller fylkeskommunen. Departementet har ikke myndighet til å overta fellesnemndas oppgaver.

Etter inndelingsloven § 17 kan Kongen (delegert til departementet) "gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring." Når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, "kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift", jf. § 17 andre ledd. Unntakene fra lov må være knyttet til fem angitte forhold, herunder "reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune", jf. § 17 andre ledd bokstav a. De nevnte forskriftene om gjennomføring av valg til kommunestyrer og fylkesting i 2019 er fastsatt med hjemmel i inndelingsloven § 17.

Den lovendringen representantene foreslår, innebærer et tillegg til § 17 andre ledd bokstav a, slik at departementet kan opprette lovpålagte organ i stat, fylkeskommune eller kommune, når de som har myndighet til å opprette organet unnlater å gjøre det.

Det følger av valgloven at (fylkes)valgstyre er et lovpålagt og obligatorisk organ når valget skal gjennomføres. En av (fylkes)valgstyrets lovpålagte oppgaver er å godkjenne partienes valglister. I kommuner og fylkeskommuner som er vedtatt slått sammen, er det bare fellesnemnda som har myndighet til å velge (fylkes)valgstyre. Når fellesnemnda ikke er etablert eller eventuelt av annen grunn ikke velger valgstyre, er det i ytterste konsekvens fare for at valget ikke kan gjennomføres og innbyggerne ikke får anledning til å avlegge stemme.

Jeg har gjort flere forsøk på å legge til rette for at arbeidet i fellesnemnda for Troms og Finnmark kan komme i gang. Jeg kalte inn til første møte i fellesnemnda i juni i år, men møtet ble avlyst etter at Finnmark fylkesting fattet vedtak om ikke å velge medlemmer til fellesnemnda. Departementet har opphevet dette vedtaket gjennom en lovlighetskontroll, da fylkeskommunene har plikt til å opprette en fellesnemnd.

Jeg har på nytt kalt inn til første møte i fellesnemnda den 17. desember 2018, etter at Finnmark har avholdt nytt fylkesting 12.-13. desember. Jeg både legger til grunn og håper at Finnmark fylkeskommune i det kommende fylkestingsmøtet velger medlemmer til fellesnemnda for sammenslåingen av Troms og Finnmark.

I det første møtet i fellesnemnda er valg av fylkesvalgstyre satt på dagsorden. Det er klart den beste løsningen at fylkesvalgstyret velges lokalt av fellesnemnda selv. Hvis fellesnemnda selv velger valgstyre, vil det ikke være behov for at departementet bruker den myndigheten til å oppnevne valgstyre som representantene har foreslått at departementet skal få gjennom lovendringen.

Stortinget har vedtatt at Finnmark fylkeskommune ikke eksisterer som egen fylkeskommune etter 31. desember 2019. Det skal derfor ikke avholdes valg til fylkestinget i Finnmark, men til fylkestinget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Fellesnemnda må derfor nå velge et fylkesvalgstyre for fylkestingsvalget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune.

Det vil være en meget alvorlig situasjon dersom norske innbyggere fratas mulighet til å avgi stemme ved valg til kommunestyre og fylkesting. På denne bakgrunnen støtter jeg forslaget om at departementet i visse unntakstilfeller skal kunne oppnevne valgstyre, nettopp for å sikre at alle innbyggerne kan avlegge stemme i fylkestingsvalget høsten 2019.

Hvis Stortinget snarlig vedtar forslaget om å endre inndelingsloven § 17 andre ledd, og fellesnemnda for Troms og Finnmark da ennå ikke har valgt et fylkesvalgstyre for fylkestingsvalget i 2019, vil departementet gi fellesnemnda en siste frist for å velge fylkesvalgstyre. Lovendringen vil dermed virke som en sikkerhetsventil for å sikre innbyggerne sine demorkatiske rettigheter: Har ikke fellesnemnda valgt fylkesvalgstyre når fristen går ut, vil departementet oppnevne fylkesvalgstyret.