3.3.1 Gjeldende ordninger
Stortingets administrasjon
er i dag egen klareringsmyndighet. Dette innebærer at vedtak om
sikkerhetsklarering treffes i Stortingets administrasjon. Personkontrollen
foregår imidlertid i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
For det første klarerer
Stortingets administrasjon stortingsrepresentanter som har behov
for sikkerhetsklarering, og ansatte i partigruppene. Gjennom valget
til verv som stortingsrepresentant i tråd med Grunnlovens bestemmelser
anses representantene i utgangspunktet klarert og autorisert til
å motta informasjon og ha tilgang til objekter som et ledd i utøvelsen
av deres verv, og stortingsrepresentanter er ifølge sikkerhetsloven
§ 1-4 andre ledd unntatt fra lovens bestemmelser om personellsikkerhet.
Det forekommer imidlertid at det kan være nødvendig med sikkerhetsklarering
i forbindelse med studiebesøk og kurs, for eksempel i de tilfeller
hvor stortingsrepresentanter deltar på kurs i regi av Forsvarets
høgskole. Ansatte i partigruppene sikkerhetsklareres i dag i de
tilfeller hvor de har behov for tilgang til sikkerhetsgradert informasjon
for å kunne bistå representantene i utøvelsen av deres verv.
For det andre sikkerhetsklarerer
Stortingets administrasjon ansatte i Stortingets administrasjon
og personell ansatt hos eller engasjert av leverandører til Stortingets
administrasjon.
For det tredje er
Stortingets administrasjon klareringsmyndighet for Sivilombudsmannen
og Ombudsmannen for Forsvaret samt ansatte i sekretariatene til stortingsoppnevnte
kommisjoner og utvalg.
Stortingets presidentskap
er klareringsmyndighet for EOS-utvalgets medlemmer (EOS-kontrolloven
§ 11) og for medlemmer av kommisjoner og utvalg oppnevnt av Stortinget.
EOS-utvalgets sekretariat
klareres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, mens Riksrevisjonen er
egen klareringsmyndighet (instruks om Riksrevisjonens virksomhet
§ 14).
I forbindelse med
innføring av ny sikkerhetslov har presidentskapet vurdert om
det bør gjøres endringer i hvem som bør være klareringsmyndighet for
Stortinget og organer for Stortinget. Opprettelsen av en ny Sivil
klareringsmyndighet reiser blant annet spørsmålet om saker som i
dag behandles i Stortinget, helt eller delvis bør overføres til
Sivil klareringsmyndighet.
Presidentskapet har merket
seg at Forsvarsdepartementet i høringsnotat om endringer i sikkerhetsloven
19. mai 2015 om ny klareringsordning skrev:
«Av konstitusjonelle
hensyn bør Stortinget, domstolene og Statsministerens kontor fortsatt
opprettholdes som egne klareringsmyndigheter. Ideelt sett bør det for
Stortinget og organer underlagt Stortinget, kun være én klareringsmyndighet.
Det samme gjelder for domstolene.»
I tråd med konstitusjonelle
vurderinger knyttet til ansvarsdeling mellom statsmaktene vil presidentskapet derfor
foreslå at Stortingets administrasjon videreføres som egen klareringsmyndighet.
Det foreslås videre at det fastsettes at Stortingets presidentskap
skal være klageinstans for vedtak truffet av Stortingets administrasjon.
Saksforberedelsen av klagesaker for presidentskapet vil bli organisert
slik at det legges til rette for en reell ny vurdering av avgjørelsen
i klagesaksbehandlingen.
I sak om sikkerhetslovens
anvendelse for eksterne organer for Stortinget, som vil legges frem
våren 2019, vil det tas stilling til i hvilken grad det i lovene
eller instruksene for det enkelte eksterne organ skal fastsettes at
Stortingets administrasjon skal være klareringsmyndighet for organet.
Inntil videre videreføres gjeldende ordninger.
Presidentskapet fremmer på
denne bakgrunn forslag til følgende bestemmelse:
Ǥ 5 Klareringsmyndighet
og klageinstans for klareringsmyndighetens vedtak
Stortingets administrasjon
er klareringsmyndighet for Stortinget. Stortingets presidentskap
er klageinstans for vedtak truffet av Stortingets administrasjon.»