Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 213,8 mrd. kroner. Det er 17,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2018 i fjor høst, og 6,9 mrd. kroner lavere enn anslått for 2018 i nasjonalbudsjettet 2019, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,5 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Budsjettet for 2018 anslås etter dette å gi en inndragende etterspørselsvirkning svarende til 0,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I nasjonalbudsjettet 2019 ble 2018-budsjettet anslått å ha en inndragende effekt på 0,1 pst., mens det opprinnelige budsjettet for 2018 som ble lagt frem i fjor, ble anslått å ha en svakt ekspansiv effekt på knapt 0,1 pst.

Nøkkeltall for 2018-budsjettet på ulike tidspunkt¹ (mrd. kroner og pst.)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 258,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 75,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2018, som i stor grad skyldes økte olje- og gasspriser. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2018 anslås til 246,8 mrd. kroner, som er 105,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2018 anslås til 1 pst., målt fra regnskap for 2017.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2018. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 225,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2018 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med knapt 29,9 mrd. kroner. Dette skyldes både økte inntekter og reduserte utgifter, jf. tabell 1.2.

Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2018 etter saldering av budsjettet høsten 2017

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 8,8 mrd. kroner, mens renteinntektene øker med 1,6 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer på til sammen 12,9 mrd. kroner består blant annet av økte utbytteinntekter på 6,9 mrd. kroner og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner på 4 mrd. kroner.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 1,7 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 og settes ytterligere ned med 0,7 mrd. kroner i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter går opp med vel 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger reduseres samlet sett med 5,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn tidligere lagt til grunn.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2018 anslås nå til 258,9 mrd. kroner, mot 183 mrd. kroner i saldert budsjett 2018. Økningen skyldes blant annet at forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 50,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er anslaget for petroleumsskatter og -avgifter økt med til sammen 25,1 mrd. kroner, mens kontantutbyttet fra Equinor er økt med 0,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er større enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, legges det opp til å tilføre Statens pensjonsfond utland 33,4 mrd. kroner i 2018. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 213,4 mrd. kroner, hvorav 205,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 246,8 mrd. kroner i 2018.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Etter at nasjonalbudsjettet 2019 og Gul bok 2019 ble ferdigstilt, har det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinntektene i 2018, blant annet skattelikningen for inntektsåret 2017. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for faktiske skatter og avgifter til staten i 2018 settes opp med 4,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet 2019. Det er særlig veksten i skatteinntektene fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere som trekker opp.

Etter dette anslås statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2018 til 982,7 mrd. kroner, en nominell vekst på 4,1 pst. fra 2017. I forhold til saldert budsjett 2018 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge oppjustert med 8,8 mrd. kroner, jf. tabell 2.1.

Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter satt opp med 0,3 mrd. kroner sammenliknet med anslagene i nasjonalbudsjettet 2019.

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 579,1 mrd. kroner i 2018, som er 5,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Oppjusteringen er i stor grad knyttet til høyere skatteinngang fra etterskuddspliktige skattytere (utenom petroleum) enn forutsatt.

Inntektene fra merverdiavgift anslås til 294 mrd. kroner i 2018, som er en økning på 2,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett.

Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 109,6 mrd. kroner i 2018, som er 0,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2018 anslås til 109,3 mrd. kroner. Anslaget er med det 25,1 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at oljeprisen og gassprisen har vært høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 6,9 mrd. kroner i 2018, om lag uendret fra anslaget i saldert budsjett.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner)

Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

I Prop. 21 S (2018–2019) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 66,3 mill. kroner til 520,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen med 23,8 mill. kroner til 544,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes en feil i beregningen av kontingenten for Norges deltagelse i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved stortingsvedtak 14. juni 2018 ble lønn til stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer økt med om lag 2,8 pst. med virkning fra 1. mai. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere tilsvarende. Bevilgningen på post 1 foreslås økt med 1,8 mill. kroner til lønnsjustering for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortingets presidentskap foreslår at bevilgningen på kap. 43 post 1 økes med 3,5 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger økt behov hos Sivilombudsmannen som følge av flere klagesaker.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1600 post 21. Bakgrunnen er at det i 2018 arbeides med flere utredninger og prosjekter som i hovedsak er finansiert over post 21, men som i tillegg krever mer ressurser over post 1 til oppstart, bemanning av sekretariater og etterarbeid enn tidligere lagt til grunn.

Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1600 post 21, som følge av at en overføring til Skatteetaten ifb. revidert nasjonalbudsjett 2018 ved en feil ble gjort fra post 1.

Samlet innebærer foranstående at bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner. Motsvarende reduksjon foreslås under kap. 1600 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1600 post 1. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1600 post 1. Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1618 post 1, jf. omtale under.

Netto innebærer foranstående at bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 14,1 mill. kroner som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenesteavtaler med eksisterende kunder. Det foreslås tilsvarende inntektsøkning på kap. 4605 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med overføringen av Nav Innkreving til Skatteetaten ble bevilgningen til Skatteetaten økt med 113 mill. kroner i saldert budsjett 2018. 3,5 mill. kroner av økningen gjelder utgifter til merverdiavgift. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med dette beløpet, som i stedet vil måtte belastes kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift.

Skatteetaten fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 bevilget midler til styrking av arbeidet i skatteklagenemnda. Bevilgningen omfattet også midler til en evaluering av arbeidet i nemnda. Evalueringen gjennomføres i regi av Finansdepartementet, og midlene som er avsatt til evalueringen, bør derfor overføres fra Skatteetaten til Finansdepartementet. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1600 post 21.

Videre foreslås posten redusert med 6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av inntektene på kap. 4618 post 3.

Samlet innebærer ovenstående at bevilgningen på posten foreslås redusert med 12,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på posten økt med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på posten redusert med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Med virkning fra 1. januar 2015 ble det innført en ordning med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan. Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene som er inkludert i ordningen, ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 1–49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet (kap. 1633 post 1). Det er knyttet usikkerhet til bevilgningsbehovet på posten. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter driftsutgifter som staten har i forbindelse med egen gjelds- og likviditetsforvaltning, blant annet betaling for tjenester som Norges Bank yter Finansdepartementet. Basert på utgiftene hittil i 2018 og erfaringer fra tidligere år foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 361,6 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak tilbakekjøp av deler av statens egenbeholdning i statsobligasjoner (jf. kap. 5605 post 82) og tilbakekjøpsauksjoner i statsobligasjonslånet med forfall i 2019, jf. kap. 1651 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Norges Bank har gjennomført tilbakekjøpsauksjoner i statsobligasjonslånet med forfall i 2019. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 14 399 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2018 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 på 4,5 mrd. kroner. Bevilgningen ble redusert med knapt 0,2 mrd. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 96 S (2017–2018) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på vel 1,8 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2018 av lønnsoppgjøret i 2018 er vel 0,1 mrd. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Ved behandlingen av Prop. 95 S (2017–2018) fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningene til de regionale helseforetakene, kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2018 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2018 på vel 0,3 mrd. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. vel 2 mrd. kroner i 2018.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen, som skal dekke de mindre, uforutsette utgiftene. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med knapt 4,3 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør vel 2 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 96 S (2017–2018), jf. Innst. 407 S (2017–2018), ble det bevilget 1 825 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2018 av lønnsoppgjøret i 2018 er 140,3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 140,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2018 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 183 049 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 75 863 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 258 912 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2018, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatninger for utgifter i rettssaker

Sammendrag

Posten dekker inntekter som følger av at staten er tilkjent saksomkostninger i sivile saker der Regjeringsadvokaten har vært prosessfullmektig. Inntektene varierer, blant annet på grunn av omfang, utfall av saker og forskyvninger av innbetalinger over år. På bakgrunn av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for resten av året foreslås bevilgningen på posten økt med 55,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak én større innbetaling i den såkalte Gassled-saken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Sammendrag

Endringer i kundemassen, herunder nye kunder og kunder som endrer omfanget av tjenestene, tilsier et endret inntektsnivå for Direktoratet for økonomistyring. Bevilgningen på posten foreslås økt med 14,1 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1605 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Utviklingen i innbetalinger på posten tilsier at bevilgningen bør økes. Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1618 post 1. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere refusjoner for utenlandsoppdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Inntektene på posten består av tvangsinnkreving av krav fra Lånekassen. Utviklingen i regnskapet tilsier redusert bevilgning, og det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Sammendrag

Nåværende anslag for inntekter fra forenklede forelegg tilsier at bevilgningen på posten bør reduseres med 139,5 mill. kroner. Nedgangen skyldes blant annet at det i tidligere år har vært store restanser på forenklede forelegg. Mulighetene for innkreving er dermed redusert. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 139,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

Det er vanskelig å gi korrekte prognoser for posten. Inntektene hittil i 2018 er klart lavere enn på samme tid i 2017. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 32,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5506 (Nytt) Avgift av arv og gaver

Post 70 (Ny) Avgift

Sammendrag

Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i saldert budsjett 2018. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift, blant annet på grunn av tidkrevende saksbehandling i private og offentlige skifter. Til og med oktober 2018 er det innbetalt 57,9 mill. kroner. Det foreslås derfor bevilget 80 mill. kroner under nytt kap. 5506 ny post 70 i 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5584 (Nytt) Andre avgifter

Post 70 (Ny) Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter

Sammendrag

Posten benyttes til utgåtte avgifter, og det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i saldert budsjett 2018. Posten brukes til både inn- og utbetalinger, etter for eksempel tvangsinndrivelse eller medhold i klagesaker. Netto refusjoner i 2018 anslås til 0,7 mill. kroner. I tråd med dette foreslås det bevilget -0,7 mill. kroner på nytt kap. 5584 ny post 70 i 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 722,5 mill. kroner. Økningen skyldes økt rentenivå.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapir

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 627 mill. kroner. Bakgrunnen er tilbakekjøp av deler av statens egenbeholdning i statsobligasjoner. Økningen motsvares av deler av utgiftsøkningen på kap. 1650 post 89.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner. Inntektene på posten er vanskelig å forutsi.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Bevilgningen på posten foreslås økt med 36,3 mill. kroner. Økningen skyldes høyere renter enn ventet og økt utnyttelse av driftskreditten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

Sammendrag

I 2018 har Den nordiske investeringsbank betalt utbytte til den norske stat tilsvarende 112,0 mill. kroner. Dette er 0,2 mill. kroner mindre enn gjeldende budsjett. Utbyttet i euro ble som forutsatt i budsjettet, mens reduksjonen skyldes noe lavere valutakurs. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2018 bevilget 255 366 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 225 514 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2018. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor redusert med 29 852 mill. kroner i denne proposisjonen, til 225 514 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på -53 795,2 mill. kroner, foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.