Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland
Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Renate Sølversen, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til Representantforslag 18 S (2018–2019) om CO2-fond for utslippsfri oljeproduksjon. Komiteen viser
til at forslagsstillerne ber regjeringen ta initiativ til å etablere
et CO2-fond for utslippsfri
olje- og gassproduksjon etter modell av NOx-fondet, og at CO2-fondet skal finansieres via
en økning i CO2-avgift for
offshorenæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener forslagsstillerne reiser en viktig og dagsaktuell debatt
om at CO2-utslipp må reduseres,
også i petroleumsnæringen. Det er helt nødvendig å redusere klimagassutslippene
for at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen
2050, og for å oppfylle de forpliktelsene som Norge har tatt på
seg i lys av Parisavtalen. I så henseende peker flertallet på at intensjonen i
forslaget er god.
Flertallet viser imidlertid
til statsrådens svarbrev, datert 29. oktober 2018 (vedlagt innstillingen),
der komiteen meddeles at et mulig CO2-fond
for petroleumsnæringen innebærer en omgåelse av det finanspolitiske
rammeverket og krever en lovendring. Statens netto kontantstrøm
fra petroleumsaktiviteten skal gå uavkortet til Statens pensjonsfond
utland. Forslaget om et CO2-fond
for petroleumsnæringen bryter dermed med loven om Statens pensjonsfond
utland.
På denne bakgrunn
tilrår flertallet at
Dokument 8:18 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Une Bastholm og Audun Lysbakken om CO2-fond
for utslippsfri oljeproduksjon, ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at NOx-fondet har
vært vellykket, slik forslagsstillerne også legger til grunn. Disse medlemmer viser
videre til sitt utgangspunkt om å etablere et lignende CO2-fond for næringstransport,
og at tiltak og politikk for de store utslippskuttene er avgjørende
for å nå målsettinger knyttet til våre klimaforpliktelser. Disse medlemmer vil påpeke
at det er belyst gjennom Olje- og energidepartementets svar at et
CO2-fond for oljesektoren
skiller seg på vesentlige punkter fra både NOX-fond og den modellen for
CO2-fond for næringstransport
som blant annet store deler av næringslivet og transportaktørene
har argumentert for.
Disse medlemmer mener flere
argumenter taler for at havvindprosjektet passer inn i formålet
med energi- og klimafondet som administreres av Enova, og at det
i det tilfelle et CO2-fond
for oljesektoren er aktuelt, bør det bygges over en annen modell
enn NOX-fondet. Disse medlemmer viser
til at forslaget ikke er i tråd med lov om Statens pensjonsfond,
og følgelig fordrer en lovendring på området. Disse medlemmer mener videre
at representantforslaget er for spesifikt innrettet til at man kan
få fremlagt en bredere utredning med ulike modeller og dermed kunne
gjøre en nærmere vurdering av disse. Disse medlemmer viser til at
et forslag hvor man isolert sett vedtar en ikke nærmere spesifisert
økning i CO2-avgiften, ikke
er i tråd med det politiske utgangspunktet hvor man har satt kvotepris
og CO2-avgift i sammenheng.
Kvoteprisen har økt
den siste tiden og har ligget mellom 150 og 200 kroner tonnet, og
det er ventet at den vil fortsette å stige i årene fremover. Disse medlemmer mener
petroleumsnæringen skal ta sin del av norske klimaforpliktelser
gjennom kvotesystemet og den nåværende høye CO2-avgiften. Et forslag hvor
man isolert sett vedtar en ikke spesifisert økning i CO2-avgiften, er ikke i tråd
med det politiske utgangspunktet hvor man har sett kvotepris og
CO2-avgift i sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne viser
til at olje- og gassindustrien i Norge slipper ut nærmere 15 mill.
tonn CO2. Dette er over en
fjerdedel av Norges totale utslipp. Utslippene i sektoren har økt med
nesten 80 pst. siden 1990. Størstedelen av utslippene kommer fra
forurensende gassturbiner for kraft- og varmeproduksjon på plattformene.
Disse medlemmer viser til at
Equinor vil utrede bruk av flytende havvind for å redusere utslippene
fra oljeproduksjonen på Snorre og Gullfaks. Dersom prosjektet gjennomføres,
vil det være første gang oljefelt får kraftforsyning fra flytende
havvind. Dette er derfor et viktig prosjekt for å redusere utslippene
på norsk sokkel og også for å bidra til teknologisk og kommersiell
utvikling av flytende havvind.
Disse medlemmer viser til at
per i dag er støtte gjennom Enova det virkemiddelet fra staten som
kan bidra til å utløse en havvindsatsing. Disse medlemmer viser til at
Enova er blitt et viktig virkemiddel for klimatiltak i industri,
næringsliv, transportsektor og i norske hjem. I 2017 bevilget Enova
totalt 2,3 mrd. kroner til mer enn 900 energi- og klimaprosjekt
i norsk næringsliv og offentlig sektor og over 8 000 energitiltak
i norske hjem. Equinor anslår at behovet for statlig støtte til
havvindprosjektet er 2,5 mrd. kroner. Dette er mer enn den totale
rammen for Enovas prosjekt i 2017. Olje- og energiministeren har
uttalt at det vil være opp til Enova å vurdere om prosjektet skal
tildeles støtte, og hvor stor den eventuelt skal være. Disse medlemmer viser
til at Stortinget en rekke ganger har gjort vedtak for å ønske en
havvindsatsing velkommen i Norge, men med dagens virkemidler er
dette høyt usikkert om kan realiseres uten at det vil gå vesentlig
ut over eksisterende klimasatsinger i Enova.
Dette er bakgrunnen
for at disse medlemmer foreslår
at dagens CO2-avgift fra offshoreaktivitet
økes, og at økningen overføres til et eget CO2-fond for de selskapene som
velger å inngå kontrakt med fondet. Selskapene som slutter seg til
fondet, vil få anledning til å søke om støtte for å implementere
prosjekt som vil redusere utslippene fra norsk sokkel, og havvindprosjekter
kan da realiseres. Samtidig må næringen og CO2-fondet få klare krav til
utslippsreduksjoner. Mulighet til støtte fra Enova for oljerelaterte
næringer må da begrenses/avvikles når fondet opprettes. Et slikt
virkemiddel vil sikre at Enovas ressurser brukes til omstilling
av Fastlands-Norge og andre ikke-oljerelaterte prosjekter. Disse medlemmer er
klar over at en slik løsning innebærer en endring av det finanspolitiske
rammeverket for petroleumsnæringen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til å etablere et CO2-fond
for utslippsfri olje- og gassproduksjon etter modell av NOx-fondet.
CO2-fondet finansieres via en økning i CO2-avgiften
for offshorenæringen.»