Kap. 855, post 22 Kjøp
av privat barneverntjenester
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til svarbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråd
Linda Hofstad Helleland av 4. desember 2018, hvor det fremgår at
den foreslåtte økte bevilgning på 119 mill. kroner til kjøp av private
tjenester, skyldes en økning i antall barn med behov for akuttiltak,
og barn med særskilte behov. Av svaret fremgår det også at det ikke
er mulig å splitte opp merutgiftene pr. enkeltleverandør.
Disse medlemmer viser til
kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Riksrevisjonens
rapport i Dokument 3:8 (2017–2018), som ble behandlet i Stortinget
4. desember. I Innst. 60 S (2018–2019) uttrykkes det betydelig bekymring
for myndighetenes håndtering av akuttplasseringer i barnevernet.
En samlet komité uttaler at:
«Komiteen er overrasket
over og bekymret for at den manglende felles forståelsen har fått
råde over så lang tid.»
Videre:
«Det er spesielt
urovekkende at det ikke er enighet om når bistandsplikten er oppfylt.»
Og endelig:
«Komiteen vil påpeke
departementets ansvar for å følge opp de lover og forskrifter som
gjelder, og gripe fatt i mangler og utfordringer en blir kjent med
gjennom sine tildelingsbrev og styringsdialogen.»
Disse medlemmer vil peke på
de alvorlige forhold som Riksrevisjonens rapport beskriver, at det
å dele en familie er det mest alvorlige inngrep samfunnet kan gjøre,
og at rettssikkerheten derfor må ha høyeste prioritet. I denne omgang
begrenser regjeringen seg til å foreslå økte bevilgninger til private
tjenestetilbydere. Disse
medlemmer ber om en nærmere redegjørelse for hvilke grep som
er gjort for å bedre forholdene vedrørende akuttplasseringer i barnevernet,
senest i samband med RNB 2019. Redegjørelsen bør også inneholde
en status for hvordan arbeidet med håndtering av akuttilbud hos
det statlige tiltaksapparatet i barnevernet utvikler seg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at kap. 855 dekker hele det statlige tiltaksapparatet i barnevernet,
og at akuttiltak bare er en del av dette. Styrkingen av kapittelet
er foreslått med 187 mill. kroner over 1-posten og 119 mill. kroner
over 22-posten, og en reduksjon på 56 mill. kroner over 60-posten.
Styrkingen på 1-posten er knyttet til kapasiteten i statens eget tiltaksapparat.
Det statlige apparatet styrkes altså mer enn økningen i kjøp fra
private tjenestetilbydere. Videre mener flertallet at oppfølging av
saken i Stortinget bør skje på ordinær måte gjennom Riksrevisjonens oppfølging
og Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av denne.