Endringer i sprøyteromsordningen

Regjeringen vil styrke innsatsen mot overdosedødsfall ved at det i brukerrom åpnes for å injisere flere stoffer som gir risiko for overdosedødsfall. Det skal også gis opplæring i overgang fra injisering til mer skånsom bruk for tunge rusavhengige.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen å utvide hvilke typer narkotiske stoffer som kan inntas i sprøyterom. I dag omfatter straffriheten bare heroin. Målgruppen for sprøyteromsordningen er i dag brukere over 18 år med langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis. Departementets forslag innebærer en utvidelse av målgruppen til å omfatte alle med langvarig avhengighet, ikke bare heroinavhengige.

Proposisjonen gjør rede for gjeldende rett og situasjonen i andre land.

Utvidelse av type narkotiske stoffer som kan inntas i ordningen

Departementet foreslår å utvide typen stoffer som kan inntas i sprøyteromsordningen til alle narkotiske stoffer, også legemidler, som injiseres alene eller i kombinasjon. Dette omfatter for eksempel ikke cannabis eller rusmidler og legemidler som ikke injiseres.

Risikoen for overdosedødsfall og andre helseskader på grunn av injeksjonspraksis inntrer ikke bare ved inntak av heroin. I prinsippet vil all injisering av narkotiske stoffer medføre risiko for overdoser og andre helseskader. Forekomsten av hepatitt C og andre infeksjoner er svært høy også i andre brukergrupper. Lovens begrensninger medfører derfor at mange som kunne hatt positivt utbytte av tilgang til sprøyterom, ikke kan benytte tilbudet.

De typer stoffer som bør omfattes av ordningen, bør være stoffer som brukeren ellers ville injisert. Departementet presiserer at det med dette ikke menes utelukkende stoffer som er ment å injiseres, men alle stoffer som blir injisert av brukerne. Det vil blant annet si også legemidler som ikke er ment for injisering, men blant annet oral bruk, men som av brukerne blir injisert, for eksempel benzodiazepiner, metadon og Subutex.

Departementet anser det ikke som hensiktsmessig med en konkret opplisting av hvilke typer stoffer som skal omfattes av ordningen. En slik liste kan fort bli utdatert.

Hvilke typer stoffer som kan inntas i sprøyteromsordningen, er nærmere regulert i sprøyteromsforskriften § 4. Under forutsetning av at Stortinget vedtar forslagene i proposisjonen, vil regjeringen fastsette nødvendige endringer i forskriften i tråd med lovforslaget.

Endringer i adgangskriteriene/ målgruppen for ordningen

Målgruppen for sprøyteromsordningen er i dag brukere over 18 år med langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis. Departementet foreslår i proposisjonen å utvide målgruppen til å omfatte alle med langvarig avhengighet, ikke bare langvarig avhengighet av heroin.

Vilkåret om at brukerne må være fylt 18 år og ha en helseskadelig injeksjonspraksis, blir foreslått videreført.

Departementet foreslår ikke andre endringer i målgruppen. Å opprettholde en streng avgrensning av målgruppen er også viktig for at brukerromsordningen skal holdes innenfor rammene av FNs narkotikakonvensjoner.

Kriteriene for adgang til sprøyteromsordningen er gitt i sprøyteromsforskriften § 1. Under forutsetning av at Stortinget vedtar ovennevnte forslag, vil regjeringen fastsette nødvendige endringer i forskriften i tråd med lovforslaget.

Opplæring i mer skånsomme inntaksmåter enn injisering

Departementet foreslår at personalet i sprøyteromsordningen skal kunne gi opplæring i overgang fra injisering til mer skånsomme inntaksmåter. Forslaget innebærer også at brukerne av ordningen skal kunne prøve ut mer skånsomme inntaksmåter. På bakgrunn av dette blir det foreslått å utvide straffriheten til å omfatte også andre inntaksmåter enn injisering.

I den grad brukere av ordningen endrer inntaksmåte, må personalet i ordningen etter forslaget gjøre en skjønnsmessig vurdering av om og eventuelt når endret inntaksmåte skal føre til at brukeren ikke lenger skal få adgang til å bruke sprøyteromsordningen. Dette forslaget må sees i sammenheng med forslaget om å opprettholde kravet om en «helseskadelig injeksjonspraksis» for å bli registrert som bruker med lovlig adgang til sprøyteromsordningen. Personer som ikke injiserer, ville derfor ikke kunne bli registrert som bruker av ordningen.

Departementet antar at det kan være utfordrende å praktisere en ordning der straffriheten for andre inntaksmåter enn injisering bare gjelder dersom brukeren er i en fase med opplæring og utprøving av nye inntaksmåter. Det kan være vanskelig å avgjøre om den enkelte bruker prøver ut andre inntaksmåter som ledd i opplæring og endring av inntaksmåte, eller om inntaksmåten er en etablert bruk.

Av hensynet til klare regler knyttet til de strafferettslige forholdene foreslår departementet derfor ikke å begrense straffriheten til situasjoner der brukeren er under opplæring eller i en fase med overgang til andre inntaksmåter.

I den grad brukere av ordningen endrer inntaksmåte, vil personalet i ordningen måtte gjøre en skjønnsmessig vurdering av om og eventuelt når endret inntaksmåte skal føre til at brukeren ikke lenger skal ha adgang til å bruke sprøyteromsordningen. Departementet anser det som en fordel at slike vurderinger gjøres helt konkret for hver enkelt bruker, og at det er gitt mulighet for stor grad av skjønn ved håndhevelsen av disse kriteriene.

Som en konsekvens av å åpne for opplæring og utprøving av andre, mer skånsomme inntaksmåter foreslår departementet også endringer i kravene til ordningens lokaler. Det foreslås at ordningen skal inneholde lokaler for inhalering av narkotika.

Regjeringen vil også gjøre endringer i sprøyteromsforskriftens regler om krav til tjenestens innhold. Det skal stilles krav om at tjenesten skal inneholde tilbud om rådgivning om mer skånsomme inntaksmåter og utdeling av utstyr for inhalering.

Begrepsbruken endres til brukerrom og brukerromsordning

Departementet foreslår å endre begrepsbruken i loven fra «sprøyterom» og «sprøyteromsordningen» til «brukerrom» og «brukerromsordningen». Forslaget fikk bred støtte i høringen. Med de forslåtte endringene vil sprøyteromsordningen ikke bare omfatte injisering, men også andre inntaksmåter. Departementet mener derfor begrepene «brukerrom» og «brukerromsordning» er mer dekkende for ordningens innhold. Dette innebærer blant annet at lovens tittel foreslås endret til lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven).

Registrering av helseopplysninger

Sprøyteromsloven gir hjemmel til å etablere et register i forbindelse med sprøyteromsordningen. Utdypende regler er gitt i sprøyteromsforskriften §§ 8 og flg.

Departementet foreslår å endre sprøyteromsloven § 5 slik at registrering og behandling av opplysningene er hjemlet direkte i loven og kan skje uten samtykke fra brukeren. Det er nødvendig å registrere og behandle opplysninger om brukerne for å sikre en effektiv kontroll med at de som bruker sprøyteromsordningen, har lovlig adgang til tjenesten. Det vil si at brukerne er i målgruppen for ordningen, og at de er omfattet av straffunntaket etter sprøyteromsloven § 4. Slik ordningen er lagt opp, er derfor registrering en forutsetning for å omfattes av straffunntaket i ordningen og få tilgang til tjenesten. Departementet legger derfor til grunn at fordelene ved registreringen er større enn personvernulempene.

Forholdet til FNs narkotikakonvensjoner

FN har vedtatt tre konvensjoner som særlig regulerer narkotika. Norge er part i de tre konvensjonene og folkerettslig bundet av dem. Helse- og omsorgsdepartementet mener at de endringene som er foreslått i proposisjonen, ikke vil føre til at ordningen kommer i strid med FNs narkotikakonvensjoner.

Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven – «helsesøster» blir «helsesykepleier»

Norsk Sykepleierforbund har vedtatt å endre tittelen «helsesøster» til «helsesykepleier». Regjeringen støtter en slik kjønnsnøytral tittelendring og foreslår i proposisjonen nødvendige endringer i helse- og omsorgstjenesteloven. Endringene er av teknisk art og innebærer ingen realitetsendring.

Navneendring for Statens strålevern

Statens strålevern har overfor departementet fremmet forslag om å endre navn til «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet». Departementet støtter dette og mener det vil tydeliggjøre etatens rolle som direktorat og i større grad beskrive hele virksomhetsområdet. I dagens regelverk er Statens strålevern nevnt ved navn i omtrent 20 lover og forskrifter. I proposisjonen foreslår departementet nødvendige lovendringer som følge av navneendringen.