Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Stine Margrethe Knutsdatter Olsen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har uttalt seg om forslaget i brev av 22. august 2018, med et supplerende brev av 16. november 2018. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen holdt åpen høring i saken 25. oktober, hvor Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (NISO) og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité deltok. NISO ønsker at det skal vedtas en overordnet anerkjennelse av at idrettsutøvere er en gruppe med særskilte behov for tilrettelegging av studier. NISO ønsker også at det skal etableres felles nasjonale retningslinjer for tilrettelegging av studier tilpasset en toppidrettsutøvers hverdag – og at samtlige norske høgskoler og universiteter skal forplikte seg til disse. Videre ønsker de at det skal være minst én kvalifisert veileder på alle studieinstitusjonene. Olympiatoppen ønsker at studenter med toppidrettsstatus skal få en «lovpålagt rett» til å få studiene tilrettelagt. Olympiatoppen ønsker også at kravet om 50 pst. studieprogresjon endres, slik at utøvere som studerer med lavere studieprogresjon enn 50 pst., kan søke om studiestøtte i henhold til den studieprogresjonen de har. Olympiatoppen ønsker videre at makstiden på 8 års studiestøtte fjernes, at Lånekassen utbetaler studiestøtte på bakgrunn av produserte studiepoeng, og at utøvere kan motta studiestøtte inntil 300 studiepoeng (tilsvarende mastergrad).

Komiteen registrerer at forslagsstillerne ønsker at studiestøtteordninger skal tilrettelegges spesielt for toppidrettsutøvere gjennom å utrede retten til mindre enn 50 pst. studieprogresjon, tillate studiestøtte ut over dagens åtte års maksgrense og pålegge utdanningsinstitusjonene å utvikle flere og tilpassede studietilbud.

Komiteen er kjent med at toppidrettsutøvere er en gruppe som kan ha særskilte utfordringer med å kombinere yrkesutøvelse og utdanning, og mener det er viktig at toppidrettsutøvere har mulighet til å ta utdanning, slik at de er rustet for arbeidslivet når idrettskarrieren er over.

Komiteen viser til at Olympiatoppen har inngått avtaler med en rekke høyere utdanningsinstitusjoner om tilrettelegging av studier for at toppidrettsutøverne skal få mulighet til å kombinere toppidrettssatsing med utdanning.

Komiteen viser til at det etter gjeldende regelverk stilles krav om at studiebelastningen må være minst 50 pst. for at det skal kunne gis økonomisk støtte gjennom Lånekassen til deltidsutdanning. Kravet har eksistert i lang tid og bygger blant annet på en prinsipiell tanke om at utdanningsstøtteordningen skal være forbeholdt personer som har utdanning som sin hovedbeskjeftigelse, det vil si personer som antas å bruke minst halvparten av en ordinær arbeidsuke på utdanningsaktiviteter. Den totale tidsrammen for støtte til høyere utdanning og andre utdanninger som er omfattet av samme regelverk, blant annet fagskoleutdanning og videregående opplæring for voksne, er åtte år.

Komiteen mener at det må være et mål for utdannings- og kompetansepolitikken å sikre alle tilgang og muligheter til å skaffe seg en utdanning, og til å utvikle sin kompetanse for å kunne bidra i samfunnet. Derfor er det bra at mange av våre fremste idrettsutøvere også vil gjøre en innsats for å ta utdanning og kvalifisere seg til annet arbeid den dagen idrettskarrieren er over. Det ligger i toppidrettens natur at karrieren er tidsbegrenset, og den dagen det skjer, er det viktig at utøverne kan stå på egne ben og bidra til samfunnet, også etter at det meste av lønn og sponsorpenger måtte ta slutt.

Komiteen er opptatt av at universiteter og høyskoler viser vilje til å finne hensiktsmessige løsninger for at studenter som trenger særskilte tilpasninger for å gjennomføre ønsket utdanningsvalg, får det. Komiteen vil understreke at slike individuelle tilpasninger ikke må gå på bekostning av den faglige kvaliteten på opplæringen eller ved å redusere kompetansekravene. Tilpasninger for den enkelte må dessuten ikke gå på bekostning av fellesskapets behov, eller svekke kvaliteten på opplæringstilbudet.

Komiteen mener det er viktig at ikke bare utdanningsinstitusjoner, men også idrettsforbundene, tilrettelegger for at toppidrettsutøvere kan ta høyere utdanning og fullføre en grad. Komiteen viser til at Olympiatoppen allerede i dag har spesielle avtaler med 18 ulike utdanningsinstitusjoner for studieåret 2018/2019 hvor deler av det er nettstudier. Komiteen ser gjerne at flere både universiteter, høyskoler og fagskoler inngår tilsvarende samarbeidsavtaler med Olympiatoppen for å gi toppidrettsstudenter et studieopplegg med den fleksibiliteten de trenger for å kombinere idretten og studiene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker likevel at andre grupper også har tilsvarende utfordringer. Hvis en ordning innføres særskilt for toppidrettsutøvere, kan det tenkes at flere grupper av støttemottakere også vil be om lignende ordninger. Flertallet viser til at også personer med nedsatt funksjonsevne i dag har spesielle rettigheter ved manglende tilrettelegging av studiene og vil kunne ha nytte av en mer generell ordning som innbefatter redusert krav til studiebelastning for å kunne få støtte fra Lånekassen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet presiserer i den sammenheng at dagens ordning ikke fungerer godt nok, og at det, selv om flere universiteter og høyskoler har samarbeidsavtaler med Olympiatoppen, er vanskelig for mange toppidrettsutøvere å kombinere en toppidrettskarriere med utdanning. Det har blitt dokumentert gjennom den mye omtalte Leine-saken, der resultatet ble at utøveren endte med å slutte på sykepleieutdanningen fordi det ikke gikk an å kombinere det med en plass på fotballandslaget.

Disse medlemmer viser til at når utøvernes organisasjoner sammen med Olympiatoppen viser til hvordan enkeltutøvere mislykkes i sine forsøk på å kombinere utdanning med idrett, er det et tegn som bør tas på største alvor. Disse medlemmer mener dette er særlig viktig all den tid Norge er en viktig idrettsnasjon.

Disse medlemmer viser til at mange toppidrettsutøvere ikke kan forventes å gjennomføre studier med 100 pst. studiebelastning, og at dette innebærer at de er avhengige av en viss grad av fleksibilitet fra både idretten og utdanningsinstitusjonene. Dette begrunner tilrettelegging for topputøvere og deres utviklingsmuligheter.

Disse medlemmer viser til at for eksempel Statens lånekasse for utdanning, etablert av Arbeiderparti-regjeringen i 1947, gjør det mulig for vanlige mennesker å skaffe seg en utdanning. I dag kan Lånekassen gi støtte til universitets- og høyskoleutdanning i inntil åtte år, men det er en forutsetning for støtte at søkeren har en studiebelastning på minst 50 pst. Men med økt fleksibilitet og bedre tilrettelegging kan vi møte toppidrettsutøvernes særskilte utfordringer.

Disse medlemmer vil åpne for at toppidrettsutøvere og andre med særlig grunn får mulighet til å søke om utdanningsstøtte ut over åtte år. Dette skal begrunnes særskilt og søkes om til Lånekassen på gitte vilkår. Disse medlemmer vil også be regjeringen om å utrede en endring av kravet om 50 pst. studiebelastning for å få utdanningsstøtte i Lånekassen for å bidra til at hele samfunnet, inkludert toppidrettsutøvere, kan få bedre muligheter til kompetansepåfyll kombinert med arbeid.

Disse medlemmer vil framheve at en viktig begrunnelse for forslaget er at dagens regelverk og støtteordninger ikke fungerer. Praksisen varierer såpass mellom læresteder at det blir vilkårlig om og i hvilken grad toppidrettsutøvere får tilrettelegging. Hverken samfunnet eller den enkelte er tjent med at noen toppidrettsutøvere tvinges til å velge mellom å studere eller drive idrett på høyeste nivå, eller at dette skal avhenge av lærestedets velvilje.

Toppidrettsutøvere er en yrkesgruppe som må være innstilt på å endre yrke i ung alder. Derfor er det, både for utøveren og for samfunnet, viktig å kunne kombinere toppidrett med utdanning. Det må være et mål for utdannings- og kompetansepolitikken å sikre alle lik tilgang til utdanning og kompetanseheving. Å hindre tilrettelegging fordi andre også kan trenge tilrettelegging, er et meningsløst argument i et utdanningssystem innrettet for like muligheter. Det er verdt å merke seg at forslaget også omfatter tilrettelegging for utdanning for toppidretten for parautøvere.

Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må sørge for at det etableres flere tilpassede studietilbud og legges bedre til rette for deltidsstudenter, og viser til at Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter over flere år har foreslått å gjennomføre en bred kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at utdanningsinstitusjonene, både universiteter, høyskoler og fagskoler, må være flinkere til å utvikle flere og tilpassede studietilbud til en studentgruppe i endring. Mange institusjoner er allerede gode på å tilpasse studiene, blant annet gjennom å tilby deltidsutdanninger. Av og til er det mindre justeringer som skal til for at flere skal kunne ta utdanning kombinert med for eksempel en idrettskarriere.

Gjennom bedre finansieringsmuligheter og flere og tilpassede studietilbud kan flere toppidrettsutøvere skaffe seg en utdanning. Det gagner samfunnet, som vil få enda mer nødvendig kompetanse, og den enkelte utøver, som kan skaffe seg et levegrunnlag til tiden etter at idrettskarrieren er over.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at toppidrettsutøvere kan ta utdanning, gjennom å utvikle flere tilpassede studietilbud.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utdanningsinstitusjonene (universiteter, høyskoler og fagskoler) utvikler flere og tilpassede studietilbud.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at utdanning ikke skal være forbeholdt utøvere innen store idretter med høy markedsverdi og gode sponsoravtaler. Derfor bør regelverket i Statens lånekasse for utdanning tilpasses for å imøtekomme situasjonen for toppidrettsutøvere og andre grupper med særskilte behov når det gjelder behov for utvidet tid til studiestøtte og lavere studieprogresjon.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at toppidrettsutøvere og andre grupper med særskilte behov for tilpassede studieløp får mulighet til tilrettelagte studieplaner, og at det legges bedre til rette for deltidsstudenter. Regjeringen oppfordres i denne sammenheng til å utrede en endring av kravet om 50 pst. studiebelastning for å få utdanningsstøtte i Statens lånekasse for utdanning.»

«Stortinget ber regjeringen om å åpne for at toppidrettsutøvere og andre med særlig grunn får mulighet til å søke om utdanningsstøtte ut over åtte år. Dette skal begrunnes særskilt og søkes om til Statens lånekasse for utdanning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens uttalelse av 22. august 2018, hvor det fremkommer at regjeringen er i gang med en større kompetansereform hvor en del av arbeidet er å utrede tiltak som kan gjøre utdanningsstøtteordningene mer fleksible og dermed mer relevante for dem som ikke er tradisjonelle heltidsstudenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at universiteter og høyskoler må sikres et faglig og økonomisk handlingsrom som gjør det mulig å ivareta studenter som trenger særskilt tilrettelegging, på en god måte, samtidig som dette ikke rammer fellesskapets behov. Disse medlemmer er kritiske til at de endringer regjeringen har foreslått i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vedrørende stipendordningen for studenter, vil svekke studentenes muligheter for å få tilpasset studieløpet til sine individuelle behov. Dette vil ramme studenter med en toppidrettskarriere, og andre studenter som av ulike grunner trenger lengre tid for å gjennomføre studiene sine.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringens foreslåtte endringer i konverteringsordningen ikke er knyttet til fullføring på normert tid, men hvorvidt studenten fullfører påbegynt grad eller ikke. Det innebærer at alle studenter som har behov for tilrettelagt studieløp, eller av ulike årsaker har behov for lengre tid for å gjennomføre studiene sine, ikke vil berøres av den foreslåtte endringen.