Dokument 8:22 S (2018-2019)
fra representantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy
Andre Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring
og mer gods på bane
Eg viser til representantforslag
Dokument 8:22 (2018-2019).
Iforslaget
tek de opp ei rekkje problemstillingar der regjeringa allereie har
satt i verk arbeid med relevante tiltak. Eg er i så måte glad for
at problemstillingane også opptek og skaper debatt i Stortinget.
Det er viktig å leggje til rette for sunn konkurranse i transportnær
inga, både for veg og jernbane , slik at vi stimulerer til betre tenester
og kapasitetsutnytting i transportbran sjen.
Regjeringa har i
nasjonal transportplan 2018-2029 lagt opp til ein monaleg satsing
på samferdsel. God konkurransekraft for næringslivet krev både ein
moderne infrastruktur og sikre og effektive transportløysn ingar. Jernbane,
veg, hamn, lufthamn og digital infrastruktur er nødvendig både for
å få byområdane til å utløyse sitt potensial, og for at vi skal
kunne ta heile landet i bruk. Regjeringa si satsing på samferdsel
er tydeliggjort i Meld.st. 33 (2016- 2017) Nasjonal transportplan
2018-2029 .
Dei fleste arbeidstakarar
i Norge har sømmelege og gode arbeidsforhold, men somme deler av
arbeidslivet opplever dessverre utfordringar. Transportbransjen
har peikt seg ut som ein utsett bransje. På den bakgrunnen har gods-
og persontransport på veg vore omfatta av treparts bransjeprogram
sidan 2015. Dette programmet er oppretta i regi av Arbe ids sosialdepartementet.
I tillegg er det nyleg vedteke å opprette treparts bransjeprogram for
aktørane i bilbransjen, for å betre seriøsiteten i denne bransjen.
Regjeringa ønskjer
å fremje gode og seriøse arbeidsforhold og har på denne bakgrunnen
utarbeidd ein strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien blei
revidert i 2017 med tanke på at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet
skal vidareførast. Gjennom samarbeid med partane i arbeidslivet
vil ein forsette å vidareføre ei felles innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Eg gjer merksam på at svar på pkt 4. nedanfor delvis ligg innanfor
justis- og beredskapsministeren sitt ansvarsområde. Svaret er derfor
utarbeidde i samråd med han.
1) Stortinget ber
regjeringen sikre at godstog blir prioritert påjernbanenettet på
nattestid der det gir små eller helt utbetyde/ige ruteendringer
for persontogene. Regjeringen bes i dette arbeidet gjennomgå jernbaneforskriften og
praktiseringen av denne i tillegg til eksisterende ruteplaner og
redegjøre for Stortinget om hvilke endringer som iverksettes når
arbeidet er ferdigstilt.
Effektive,
pålitelege, sikre og miljøvennlige godstransportar er ein føresetnad
for eit konkurransedyktig næringsliv og ei god samfunnsutvikling.
Jernbanen har her ei sentral rolle å spele, spesielt på transport
av gods over lengre strekningar.
Forslagsstillarane
peiker på at ei prioritering av godstog nattestid vil gjere at godsselskapa
kan køyre lengre tog, og dermed frakte meir utan å få vesentleg auka
driftskostnadar, og at eit slik tiltak kan gjennomførast med berre
mindre endringar i dei eksisterande ruteplanane.
Vi har alle det
same målet om å halde på og helst auke godstransporten med tog der
tog er best eigna, og jernbanesektoren held fram med arbeidet for
å betre vilkåra for godstransport med jernbane. Dette inneber at
vi jobbar for meir effektive terminalar, betre punktlegheit, auka
fokus på drift og vedlikehald med meir.
Moglegheita for
å køyre lengre tog vil, som forslagsstillarane peiker på, gjere
godstransporten på bane meir konkurransedyktig. Fleire kryssingsspor
blir bygd eller forlenga slik at dei kan handsame lengre tog enn
tidlegare. Samstundes er det mange kortare kryssingsspor ijernbanenettet
som legg avgrensingar på ruteleier og togframføring.
Jernbaneverket utarbeida
i 2016 ein godsstrategi for jernbana, der mellom anna auka prioritering
av godstog på kveld og natt blei vurdert. Den same strategien peiker på
at ein, for å sikre naudsynt kapasitet og effektivitet, må sjå på
ein miks av ulike tiltak for å legge til rette for lengre tog. Idenne
samanhengen kan det vere aktuelt å sjå nærmare på mellom anna prioritering
av godstog på nokre tider av døgnet og korleis ruteplana kan bli
optimalisert. Eg understreker at det ikkje her er snakk om å endre
på prioriteringskriteriane i jernbaneforskrifta, som nyttast ved
tildeling av kapasitet der infrastrukturen er erklært overbelasta,
men snarare korleis Bane NOR som infrastrukturforvaltar setter opp
ruteplanane i dialog med togoperatørane.
Dette i motsetning
til prioriteringsregelen i jernbaneforskrifta § 9-5 skal først verte
nytta når infrastrukturen er erklært overbelasta, og det ikkje har
vore mogleg å innfri alle søknadene om ruteleier gjennom ein samordningsprosess.
Idenne samordningsprosessen skal Bane NOR prøve å finne løysingar
som gjer at alle som har søkt om ruteleie får oppfylt sine faktiske
behov. Det er berre når det fortsatt ikkje vert funne ei løysing
at infrastrukturen blir erklært overbelasta og prioriteringsregelen
må brukast.
Eg meiner vi først
bør sjå på om det er noko å hente i sjølve ruteplanprosessen før
vi kan slå fast at det er behov for å endre prioriteringsregelen
ijernbaneforskri fta § 9-5. Det er og viktig at godsbransjen søker
om ruteleier på ein slik måte at Bane NOR kan gjere ein god samordning
om det oppstår kryssande interesser med persontoga. Eg vil i dialogen
med Bane NOR forsikre meg om at godstog ikkje blir nedprioritert
utan god grunn både når ruteplanane vert fastsett i den årlege ruteplanprosessen,
og ved den operative trafikkstyringa.
Departementet har
tidlegare gjort det klart for infrastrukturforvaltar at det ikkje
bør vere automatikk i at dei alltid bruker den same prioriteringsrekkefølgja utanfor
dei tilfella som jernbaneforskrifta § 9-5 gjeld for. Til dømes bør
trafikkstyrarane gjere konkrete vurderingar av dei toga som bør
få best prioritet ved trafikkavviklinga i avvikssituasjonar, fordi
det ikkje alltid er mest samfunnsnytte i at eit godstog må vente
på eit kryssande persontog.
Som ein del av regjeringas
satsing på godstransport skal ein i NTP bruke 18 milliardar på ein
godspakke . Godspakka består av mange ulike tiltak, mellom anna lengre
kryssingsspor og fleire kryssingsspor med samtidig innkjør. Desse
tiltaka vil bidra til økt strekningskapasitet i jernbanenettet slik
at ein kan framføre lengre godstog på alle hovudsamband enn ein
kan i dag. På enkelte samband kan det gi betre kapasitet til fleire
godstog enn idag. Dette må også sjåas i samanheng med kapasiteten
til terminalene som effektiviseras som ein del av godspakka . Sidan
omfanget av tiltaka må realiseras over tid vil verkingane være gradvise.
2. Stortinget ber
regjeringen utrede og fremme forslag om støtteordninger for overføring
av gods fra vei til bane eller sjø. Regjeringen bes se på ordningene
som allerede finnes i EUland. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget med forslag til innretning av støtteordninger i løpet av
2019.
Etter
drøfting i Regjeringa har Samferdselsdepartementet sett saman ei
arbeidsgruppe som skal sjå på om det er mogeleg med ei midlertidig
støtteordning for godstransport på jernbana. For å halde på og eventuelt auke
den noverande godstransporten på jernbane i tråd med dei politiske
ambisjonane om godsoverføring og gi ei anbefaling. Ordninga er ment
å vare fram til tiltaka frå godspakka i NTP begynner å gi effekt
frå 2023-2029 og utover. Arbeidsgruppa er kjend med at det er fleire
tilsvarande ordningar i Europa, blant anna i Danmark og Sverige.
Arbeidsgruppa blei satt saman i april og skal komme med ei tilråding
i løpet av oktober. Eventuelle løyvingsforslag vil bli førelagt
Stortinget på ordinær måte.
For godsoverføring
frå veg til sjø ble det oppretta ein tilskotsordning for godsoverføring
i 2017, som ei treårig prøveordning. Tilskotsordni nga har som føremål
å overføre gods frå norske veger til sjø gjennom etablering av nye
sjøtransporttilbod, for redusere miljømessige og andre samfunnsmessige
påkjenning frå godstransport på norske veger.
3. Stortinget ber
regjeringen utrede og fremme forslag om et transportregister for
all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer
i Norge.
Dette
er noko vi har vurdert tidlegare. Eg er kjend med at regjeringa
Stoltenberg i 2012 foreslo å opprette eit register som skulle registrere
alle kabotasjeoppdrag innanfor persontransport i Norge. ESA meinte
at eit slikt register ikkje var i samsvar med EØS regelverket. Forslaget
vart derfor skrinlagt.
Norge har sidan
inngåinga av EØS-avtalen teke del i den indre marknaden for godstransport
. Gjennom EØS-avtalen har Norge forplikta seg til å følgje dei allmenne
prinsippa om fri rørsle av varer, tenester, personar og kapital.
For transport er det også etablert sekundærrett i tillegg til dei
vanlege prinsippa. For tilgang til marknaden for godstransport gjeld
dei felleseuropeiske reglane som går fram av forordning 1072/2009
om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport
på veg, medrekna reglar for internasjonal transport og kabotasje.
Innføring av nasjonale tiltak, som til dømes eit register for oppdrag
om godstransport i Norge, vil difor ikkje vere i samsvar med EØS-avtalen. Eg
meiner det er mest formålstenleg å jobbe for å få gjennomslag på
europeisk nivå når det gjeld utvikling av regelverk på dette området
og kontroll av transport , både internasjonal transport, kombinert
transport og kabotasje. Her vil eg vise til det arbeidet som blir
gjort gjennom medverknad i Road Alliance. Eg vil også vise til regjeringa
si politiske plattform, der det går fram at regjeringa vil arbeide
aktivt mot ei ytterlegare liberalisering av høvet til å drive kabotasje.
Eg vil vise til
at eit av tiltaka i regjeringa sin strategi mot arbeidslivskriminalitet
er at ein skal vurdere om det bør innførast ei eiga registreringspl
ikt for utanlandske tenesteytare som utfører oppdrag mellombels
i Norge, og at ein skal sjå nærare på korleis eit slikt tiltak kan gjennomførast
og korleis dette heng saman med andre ordningar som inneber rapporteringsplikt
til det offentlege. Dette kan vere eit effektivt verkemiddel for
å betre tilsynsstyresmaktene sin moglegheit til å føre kontroll med
verksemder som det elles kan vere vanskeleg å nå, medrekna transportverksemder
. Det er blitt peikt på at eit register kan gjere det lettare å
føre kontroll med bl.a. allmenngjering av løn.Arbeids- og sosialdepartementet har
denne saka til vurdering .
4. Stortinget ber
regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt
i CRM direktivet, gjøres obligatoriske.
Kommisjonen
la 17. mai 2018 fram del Ill av Mobilitetspakken. Mobilitetspakken
inneheld blant anna eit forslag til forordning om elektronisk frakttransportinformasjon
(electronic freight transport information - eFTI), jf . COM(2018
) 279. Kommisjonen har analysert barrierane for digitalisering av
dokumentasjon pålagt av styresmaktene knytt til godstransport i
unionen.
Analysen peikar
på at styresmaktene i låg og varierande grad aksepterer elektronisk
dokumentasjon frå andre. Dette skuldast fragmentert regelverk og
administrative prosedyrar og ulike IT-system. Forordninga skal leggje
til rette for digital informasjonsutveksl ing i transportnæringa.
Forordninga fastset at styresmaktene skal akseptere elektronisk
dokumentasjon som oppfylling av dokumentasjonskrav som bestemt i
visse vedlegg til forordninga. For aktørane vil bruken vere frivillig.
Samferdselsdepartementet har utarbeidd eit foreløpig norsk posisjonsnotat
til forslaget. Prosessen framover i Norge er å involvere dei aktuelle
forvaltningsorgana for å vurdere tydinga av forslaget.
Eg kan og nemne
at Justis- og beredskapsdepartementet 24. april 2018 sende på høyring
eit forslag om norsk ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar
2008 om elektroniske fraktbrev til Geneve-konvensjonen 19. mai 1956
om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg. I høyringsnotatet
var det og forslag til gjennomføring av tilleggsprotokollen i lov
20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler. Lovforslaget i høyringsnotatet
legg opp til at elektroniske fraktbrev skal vere likestilte med
fraktbrev på papir, og at det vil vere opp til partane som inngår
fraktavtale å avgjere om elektroniske fraktbrev eller papirbaserte
fraktbrev skal nyttast. Kva endringar som bør gjerast i vegfraktlova som
følgje av ei eventuell tiltreding til tilleggsprotokollen , vil
bli vurdert i samband med arbeidet til lovproposisjon . Om tilleggsprotokollen
opnar for at elektroniske fraktbrev skal verte obligatoriske i nasjonal
rett, må eventuelt vurderast nærmare.
5. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan
sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket
når bruddet oppdages.
I yrkestransportlova
§ 41 går det fram at den som med forsett eller aktløyse bryt lova
kan straffast med bot. Dette gjeld og brot på kabotasjereglane.
I tillegg slår § 15 i straffelova fast at medverknad til brot på
reglar og er straffbart. Den som forsettleg eller uaktsamt bryt plikter
pålagt iføresegnene kan straffeforfølgjast etter dei einskilde regelverka.
Det er påtalemakta som må ta ut tiltale for brot på regelverket.
Departementet har
tidlegare vurdert om det er ønskjeleg å sanksjonere brot på kabotasjeregelverket
ved å gje forenkla førelegg, som då kan bli ilagt på staden. Vi har
ikkje gått vidare med eit slikt forslag fordi ordninga med forenkla
førelegg for brot på transportområdet i utgangspunktet skal reserverast
for brot som blir karakteriserte som mindre alvorlege. Alvorlege
brot som eksempelvis vil utgjere ein direkte fare for trafikktryggleiken
og brot som kan gi ein monaleg økonomisk gevinst bør underleggjast
ordinær straffeprosessuell behandling og bør sanksjonerast med ordinært
førelegg. I tillegg kan brot på kabotasjeregelverket vere komplekse med
behov for etterfølgjande etterforsking. Då bør ein i utgangpunktet
ta i bruk det ordinære straffesporet. Det er likevel ein aukande
bruk av administrative sanksjonar som alternativ til strafferettslege
sanksjonar og vi kan ikkje sjå bort frå at dette kan bli aktuelt
på eit seinare tidspunkt.
Vi vurderer ytterligare
forslag som gjer det det mulig å føre ein effektiv kontroll med
kabotasjeregelverket.