3.1 Generelt

Presidentskapet slutter seg til utvalgets enstemmige syn om å videreføre at valg av medlemmer til eksterne komiteer, utvalg og nemnder tar utgangspunkt i forslag fra partigruppene basert på deres forholdsmessige størrelse i Stortinget med mindre noe annet er bestemt. Denne fremgangsmåten sikrer at de som velges, representerer ulike samfunnssyn og reflekterer en bredde i oppfatninger som finnes i samfunnet. Når valg av nye medlemmer til nemnder mv. foretas, er det alltid et flertall i Stortinget som stiller seg bak kandidatene. Det er dermed en demokratisk forankret prosess som ligger til grunn for valgene, og de som velges, vil ha bred støtte.

Utvalget er tilbakeholdent med å fastsette formelle kriterier som begrenser gruppenes frihet til å finne de best egnede kandidater, og presidentskapet mener dette er riktig på bakgrunn av det generelle prinsippet som foreslås videreført.

Presidentskapet understreker i likhet med utvalget at det er særlig viktig at gruppene vurderer kandidatenes personlige egnethet før de fremmer sine forslag. Denne vurderingen vil være skjønnsmessig, men kandidatenes kvalifikasjoner og erfaringer, sammen med deres personlige egenskaper, vil naturlig inngå som elementer i en slik vurdering. Samtidig vil presidentskapet påpeke behovet for at gruppene er spesielt oppmerksomme på mulige rollekonflikter som kan oppstå, og som kan være utfordrende for tilliten til de som foreslås valgt. Både av hensyn til organet det velges medlemmer til, og av hensyn til de som velges, er det viktig å gjøre et grundig forarbeid som kan forebygge slike mulige konflikter og senere tvil rundt organets og kandidatenes integritet.

3.2 Nobelkomiteen

Presidentskapet slutter seg til de enstemmige forslagene fra utvalget og den begrunnelsen som utvalget gir. Det fremmes på denne bakgrunn følgende forslag i denne innstillingen:

1. Ledere i internasjonale organisasjoner der stater er medlemmer, kan ikke velges som medlemmer i Nobelkomiteen. Det samme gjelder personer med ledende stillinger i embetsverket, som departementsråd eller ambassadør.

2. Medlemmer i Nobelkomiteen kan gjenvelges én gang og maksimalt inneha vervet i 12 år.»

Presidentskapet forutsetter, i likhet med utvalget, at vedtaket ikke skal ha tilbakevirkende kraft, men at det legges til grunn ved fremtidige valg.

Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmet Abid Q. Raja, er ellers enig med utvalgets flertall i at prinsippet om gruppenes forslagsrett basert på størrelse, fortsatt bør ligge til grunn for valg av medlemmer til Nobelkomiteen, og slutter seg til flertallets begrunnelse. Flertallet viser til at Nobelkomiteens brede mandat gjør at ulik erfaring og kunnskap innenfor flere samfunnsområder bidrar til at komiteen som helhet får den kompetansen den trenger. Flertallet er også enig med utvalgsflertallet i at det er vanskelig å definere hvilken utdannings- eller yrkesbakgrunn som er mest relevant i denne sammenheng, og mener den langvarige praksisen som ligger til grunn for dagens fremgangsmåte, har vist seg å fungere godt.

Presidentskapets medlem Abid Q. Raja er uenig med utvalgets flertall i at prinsippet om gruppenes forslagsrett basert på størrelse fortsatt bør ligge til grunn for valg av medlemmer til Nobelkomiteen. Dette vervet bør ikke kunne deles ut av partigruppene slik de selv måtte ønske det. Noen ganger har det i den offentlige debatten blitt fremhevet at enkelte kan få dette vervet som takk for lang og tro tjeneste for partiet. Slik bør det ikke være. Dette vervet skal ikke være takken for lang og tro tjeneste; i dette vervet skal man kunne utføre en tjeneste for å oppfylle Alfred Nobels testament. Dette medlem vil understreke at det er prismottakerne som skal føle på æren av å få en pris. I debatten rundt Nobelkomiteen har det til tider blitt fokusert mer på at noen fortjener å få den æren det er å blitt utpekt som medlem av komiteen. Disse og flere andre grunner taler for at partigruppene ikke selv skal kunne peke ut hvem de vil foreslå til komiteen.

Dette medlem er enig i at Nobelkomiteens brede mandat gjør at de som får vervet, skal ha ulik erfaring og kunnskap innenfor flere samfunnsområder som bidrar til at komiteen som helhet får den kompetansen den trenger. Det er selvsagt umulig å definere hvilken utdannings- eller yrkesbakgrunn som er mest relevant i denne sammenheng, men dette medlem mener, på bakgrunn av de siste års debatter om komiteens sammensetning, at den langvarige praksisen som frem til nå har ligget til grunn, ikke bør fortsette.

Dette medlem viser til at Nobelkomiteen er høyt respektert og har en fremtredende posisjon også internasjonalt – på tross av uenighet som har oppstått rundt enkelttildelinger. Prisens status og gjennomslagskraft tilsier i seg selv en særlig aktpågivenhet fra Stortingets side når medlemmer til Nobelkomiteen skal velges. Dette medlem er ikke uenig i at det er en fordel om medlemmene representerer ulike samfunnssyn, men mener i likhet med utvalgets mindretall at det ikke er tilstrekkelig, og det bør heller ikke være det sentrale i vurderingen av kandidatenes egnethet.

Dette medlem mener at det beste hadde vært om presidentskapet nedsatte en komité, som senere leverte en innstilling til presidentskapet om hvem som burde bekle vervet som medlem av Nobelkomiteen. Partigruppene kunne fortsatt være blant forslagsstillerne. En innstilling fra presidentskapet kunne deretter bli behandlet av Stortinget i plenum.

Dette medlem vil derfor foreslå at Stortinget fatter følgende vedtak:

«Ved valg av medlemmer til Nobelkomiteen skal presidentskapet nedsette en særskilt komité som gir sin anbefaling til presidentskapet om hvem som bør velges som medlem av Nobelkomiteen, etter at partigruppene har hatt anledning til å foreslå kandidater. Presidentskapet avgir deretter innstilling om saken til Stortinget i plenum.»

3.3 Riksrevisjonen

Presidentskapet slutter seg til utvalgets flertall, som ikke ser behov for å gjøre endringer i dagens ordning ved valg av medlemmer til kollegiet i Riksrevisjonen.

3.4 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utvalgets forslag om begrenset adgang til gjenvalg, og offentlig kunngjøring når ny ombudsmann skal velges, forutsetter endring i sivilombudsmannsloven og eventuelt i instruksen for ombudsmannen.

Presidentskapet viser til at et lovforslag fra ombudsmannen til flere endringer av teknisk karakter i samme lov ble referert og sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortingets møte 28. september 2018. Komiteen forutsettes å forelegge sitt utkast til innstilling for presidentskapet før endelig innstilling avgis. Presidentskapet har på denne bakgrunn sett det som naturlig at utvalgets forslag hva angår ombudsmannen, forberedes sammen med øvrige forslag om endringer i samme lov i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Stortinget fattet 6. november 2018 vedtak i samsvar med dette. Presidentskapet vil dermed komme tilbake til denne delen av forslaget i forbindelse med den kommende innstillingen om endringer i sivilombudsmannsloven.

3.5 EOS-utvalget

Presidentskapet slutter seg til utvalgets flertall om at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i reglene som gjelder valg av medlemmer til EOS-utvalget. Det viktige vandelskravet anses ivaretatt ved krav om sikkerhetsklarering, og presidentskapet er enig i den vurderingen. Presidentskapet ser ikke behov for å avgrense valgbarheten til medlemmene i utvalget ytterligere. Det antas at dagens praksis for oppnevning imøtekommer de hensyn som påpekes av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 431 L (2016–2017), jf. Dokument 8:63 L (2016–2017).