3.2 Nobelkomiteen
Presidentskapet slutter seg
til de enstemmige forslagene fra utvalget og den begrunnelsen som
utvalget gir. Det fremmes på denne bakgrunn følgende forslag i denne
innstillingen:
-
Ledere i internasjonale
organisasjoner der stater er medlemmer, kan ikke velges som medlemmer
i Nobelkomiteen. Det samme gjelder personer med ledende stillinger
i embetsverket, som departementsråd eller ambassadør.
-
Medlemmer i Nobelkomiteen
kan gjenvelges én gang og maksimalt inneha vervet i 12 år.»
Presidentskapet forutsetter,
i likhet med utvalget, at vedtaket ikke skal ha tilbakevirkende
kraft, men at det legges til grunn ved fremtidige valg.
Presidentskapets
flertall, alle unntatt medlemmet Abid Q. Raja, er ellers enig
med utvalgets flertall i at prinsippet om gruppenes forslagsrett
basert på størrelse, fortsatt bør ligge til grunn for valg av medlemmer
til Nobelkomiteen, og slutter seg til flertallets begrunnelse. Flertallet viser
til at Nobelkomiteens brede mandat gjør at ulik erfaring og kunnskap
innenfor flere samfunnsområder bidrar til at komiteen som helhet
får den kompetansen den trenger. Flertallet er også enig med
utvalgsflertallet i at det er vanskelig å definere hvilken utdannings-
eller yrkesbakgrunn som er mest relevant i denne sammenheng, og
mener den langvarige praksisen som ligger til grunn for dagens fremgangsmåte,
har vist seg å fungere godt.
Presidentskapets
medlem Abid Q. Raja er uenig med utvalgets flertall i at prinsippet
om gruppenes forslagsrett basert på størrelse fortsatt bør ligge
til grunn for valg av medlemmer til Nobelkomiteen. Dette vervet
bør ikke kunne deles ut av partigruppene slik de selv måtte ønske
det. Noen ganger har det i den offentlige debatten blitt fremhevet
at enkelte kan få dette vervet som takk for lang og tro tjeneste
for partiet. Slik bør det ikke være. Dette vervet skal ikke være
takken for lang og tro tjeneste; i dette vervet skal man kunne utføre en
tjeneste for å oppfylle Alfred Nobels testament. Dette medlem vil understreke
at det er prismottakerne som skal føle på æren av å få en pris.
I debatten rundt Nobelkomiteen har det til tider blitt fokusert
mer på at noen fortjener å få den æren det er å blitt utpekt som
medlem av komiteen. Disse og flere andre grunner taler for at partigruppene
ikke selv skal kunne peke ut hvem de vil foreslå til komiteen.
Dette medlem er enig i at
Nobelkomiteens brede mandat gjør at de som får vervet, skal ha ulik
erfaring og kunnskap innenfor flere samfunnsområder som bidrar til
at komiteen som helhet får den kompetansen den trenger. Det er selvsagt
umulig å definere hvilken utdannings- eller yrkesbakgrunn som er
mest relevant i denne sammenheng, men dette medlem mener, på bakgrunn
av de siste års debatter om komiteens sammensetning, at den langvarige
praksisen som frem til nå har ligget til grunn, ikke bør fortsette.
Dette medlem viser til at
Nobelkomiteen er høyt respektert og har en fremtredende posisjon
også internasjonalt – på tross av uenighet som har oppstått rundt
enkelttildelinger. Prisens status og gjennomslagskraft tilsier i
seg selv en særlig aktpågivenhet fra Stortingets side når medlemmer
til Nobelkomiteen skal velges. Dette medlem er ikke uenig
i at det er en fordel om medlemmene representerer ulike samfunnssyn,
men mener i likhet med utvalgets mindretall at det ikke er tilstrekkelig,
og det bør heller ikke være det sentrale i vurderingen av kandidatenes
egnethet.
Dette medlem mener at det
beste hadde vært om presidentskapet nedsatte en komité, som senere
leverte en innstilling til presidentskapet om hvem som burde bekle
vervet som medlem av Nobelkomiteen. Partigruppene kunne fortsatt
være blant forslagsstillerne. En innstilling fra presidentskapet
kunne deretter bli behandlet av Stortinget i plenum.
Dette medlem vil derfor foreslå
at Stortinget fatter følgende vedtak:
«Ved
valg av medlemmer til Nobelkomiteen skal presidentskapet nedsette
en særskilt komité som gir sin anbefaling til presidentskapet om
hvem som bør velges som medlem av Nobelkomiteen, etter at partigruppene har
hatt anledning til å foreslå kandidater. Presidentskapet avgir deretter
innstilling om saken til Stortinget i plenum.»