Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne
Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Stine
Margrethe Knutsdatter Olsen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til Representantforslag 8:223 S
(2017–2018) om skolegang for ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 31. mai 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen avholdt åpen høring
i saken 18. oktober 2018, hvor Redd Barna, Press, Norges Røde Kors,
NOAS, Barneombudet, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Skolenes
landsforbund og Norsk Lektorlag deltok. I tillegg sendte Jussbuss
skriftlig innspill. Høringsinstansene var enige i at lovverket bør
endres slik at elever som har fått avslag på asylsøknaden, skal
få rett til skoleplass frem til utsendelsesdatoen.
Komiteen viser til at det kom
frem i høringen at fylkeskommunene praktiserer dette forskjellig,
men at de fleste gir elevene rett til skoleplass frem til utsendelsesdatoen.
Komiteen viser til at lovverket
i 2014 ble endret slik at ungdom mellom 16 og 18 år som søker oppholdstillatelse
i Norge, fikk en lovfestet rett til grunnskoleopplæring eller videregående
opplæring. Komiteen mener
at dette er viktig da utdanning er av stor betydning uavhengig av
om barnet får oppholdstillatelse eller ikke.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at det kan foreligge gode
grunner for å sikre en enhetlig praksis. Det kom også frem i høringen
at forslaget kun vil omfatte om lag 70 elever i Norge.
Flertallet viser til Fafo-rapporten
«Normalitet i limbo. Asylbarn med endelig avslag», hvor det påpekes at:
«Mangel på slik mulighet
kan føre til store sosiale og psykosomatiske problemer. Ungdommene
havner fort i samme passivitet som foreldrene, der statusen som avvist
asylsøker blir den dominerende identiteten. I dag er tilgang til
videre utdanning avhengig av de enkelte kommunenes og de enkelte
skolenes avgjørelser. Det betyr at alle ikke har lik rett til utdanning,
noe som naturlig nok kan oppleves som svært urettferdig. Vi mener
at tilgang til videre utdanning, som tilgang til barnehager, skal
være regulert på lik linje med barnas rett til grunnskoleopplæring.
Mulighet til skolegang forbedrer barnas psykiske helse og forbereder
unge mennesker til en framtid – om denne nå skal leves i Norge eller
i hjemlandet. Det kan antas at man har kalkulert med at å miste
muligheten til videregående utdanning har skullet fungere som et
returmotiverende tiltak. Som forskning har vist, har slike tiltak
liten ønsket effekt (Valenta et al. 2010).»
Flertallet viser til at det
kan foreligge gode grunner for at barn og unge som har fått endelig
avslag, men som fremdeles ikke er sendt ut, skal få rett til skolegang. Utdanning
er viktig for den enkelte, uavhengig av om man får opphold i Norge
eller ikke. Flertallet viser også
til at det ofte foreligger forhold som er utenfor den enkeltes kontroll
knyttet til når utsendelsesdato fastsettes. Dette kan derfor tale
for at man bør vurdere å gi rett til skolegang frem til utsendelsesdato.
Flertallet viser til Barnekonvensjonen
artikkel 28, som sier at alle barn har rett på skolegang, herunder også
å få fullført skolegang. Barnekonvensjonens artikkel 2 understreker
at ingen barn skal diskrimineres. Lovavdelingen i Justis-
og beredskapsdepartementet (daværende Justis- og politidepartementet)
uttalte i 2010 følgende:
«Å avskjære barn
i aldersgruppen 16-18 år som enten søker opphold i Norge eller ulovlig
oppholder seg her fra disse ytelsene, innebærer trolig en forskjellsbehandling
i strid med BK artikkel 2 nr. 1 sammenholdt med artikkel 28 nr.
1, såfremt det er tale om opphold som sannsynligvis vil være langvarig.»
Flertallet viser også til EUs
mottaksdirektiv artikkel 14, som påpeker at medlemslandene er forpliktet til
å gi samme utdanningstilbud til mindreårige med avslag på asylsøknaden
frem til utsendelse. Flertallet viser
til at Norge ikke er forpliktet til å følge dette direktivet, men
mener at det kan foreligge gode grunner for at Norge også bør følge
direktivet.
Flertallet viser til at det
etter dette kan være grunnlag for å vurdere å endre dagens regelverk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av å gi et
godt tilbud til flyktninger og asylsøkere som skal skape seg en
fremtid i Norge. Et av de viktigste områdene for vellykket integrering
er utdanning og språkundervisning for flyktninger og asylsøkere. Disse medlemmer vil
i dette arbeidet prioritere å legge forholdene til rette for flyktninger
og asylsøkere med lovlig opphold.
Disse medlemmer vil ellers
vise til regjeringsplattformen, hvor det er enighet om å bedre tilbudet
til enslige mindreårige med midlertidig opphold gjennom opplæring
som er relevant ved retur, for eksempel gjennom tilpasset videregående
opplæring.
Disse medlemmer vil påpeke
at flyktninger og asylsøkere som får endelig avslag på asylsøknaden,
har plikt til å forlate landet innen utløpet av utreisefristen. Disse medlemmer mener
derfor det er feil å gi denne gruppen rett til ordinær opplæring
etter opplæringsloven. Noen av disse ungdommene kan av ulike grunner likevel
ikke returnere umiddelbart etter endelig avslag. Det er derfor ønskelig
at disse ungdommene får en meningsfull hverdag og muligheter til
returforberedende aktivitets- eller opplæringstilbud fram til utreisedato, forutsatt
at de aktivt samarbeider om retur.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag til vedtak:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en vurdering av hvordan kommuner og fylkeskommuner
kan bidra til relevante, returforberedende aktivitets- eller opplæringstilbud
for mindreårige ungdommer med endelig avslag på asylsøknad fram
til utreisedato, forutsatt at de involverte aktivt samarbeider om
retur, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at ungdom i alderen 16–18 år
som søkte om oppholdstillatelse i 2014, fikk rett til videregående
opplæring mens søknaden behandles. Denne retten opphører i dag ved
vedtak om endelig avslag. Barn i skolepliktig alder har rett til
opplæring i grunnskolen uavhengig av oppholdsstatus.
Disse medlemmer vil understreke
at personer som får endelig avslag på asylsøknaden, har plikt til
å forlate landet. Erfaringsmessig er det svært få land det ikke
er mulig å reise tilbake til dersom de involverte selv medvirker.
Personer som har fått avslag på asylsøknaden, har lovlig opphold
i landet fram til utreisefrist. Elever i alderen 16–18 år er mindreårige
og bestemmer derfor ikke over egen livssituasjon, men målet om rask retur
er særlig viktig for å bidra til at barn ikke lever lenge i en situasjon
som oppleves som uavklart.
Disse medlemmer mener retten
til opplæring for ungdom i alderen 16–18 år bør vurderes å gjelde frem
til utreisefrist når de involverte samarbeider med myndighetene
om retur. I de fleste tilfeller vil det gå kort tid mellom endelig
avslag på søknad om opphold og utreisefrist, men i noen tilfeller
dreier dette seg om et lengre tidsrom av grunner som er
utenfor de involvertes kontroll.
Uavhengig av tidsrommet
det er snakk om, er muligheten til å fortsette videregående opplæring
viktig for at de aktuelle ungdommene skal få beholde trygge rammer
i hverdagen i en krevende livssituasjon. At det samarbeides om frivillig
retur, må være en forutsetning for muligheten til å fortsette i
videregående opplæring fram til utreisefrist. I dette inngår tilfeller
hvor de er i en reell prosess for å ordne frivillig retur, men hvor
dette vil ta lengre tid enn den opprinnelige utreisefristen grunnet forhold
utenfor de involvertes kontroll. Opplæringen bør tilpasses slik
at den også er returforberedende.
Disse medlemmer mener relevant
aktivitetstilbud og returforberedende opplæring for mindreårige som
allerede er elever i videregående opplæring, bør være muligheten
til å fortsette denne opplæringen samme sted, gitt at andre forutsetninger
som for eksempel oppholdssted tillater dette. Disse medlemmer ber regjeringen
presisere i regelverket at fylkeskommuner har adgang til å gi mindreårige
elever med endelig avslag mulighet til å fortsette opplæringen fram
til utreisefrist, forutsatt at de involverte samarbeider om retur.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi en vurdering av hvordan man kan sikre at mindreårige
med endelig avslag på asylsøknad får fortsette påbegynt videregående
opplæring fram til utreisefrist, forutsatt at de involverte samarbeider
om retur. Opplæringen bør være tilpasset slik at den er returforberedende.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil
vise til at ungdom som i dag har fått endelig avslag på asylsøknaden
sin, ikke har garanti for at de kan få gå på skolen fram til de
blir utsendt. Disse medlemmer mener
dette strider mot FNs barnekonvensjon, som slår fast at barn og
unge har rett til utdanning. Videregående utdanning er en del av
det trettenårige skoleløpet i Norge, og Norge har derfor ansvar
for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre
grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.
Dette er også i samsvar med konklusjonen i utredningen som dr. juris
Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen tidligere har gjort
på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Disse medlemmer vil
vise til at så lenge fylkeskommunene ikke er pålagt å tilby disse
sårbare ungdommene opplæring mens de venter på utsendelse, fører
det til en uheldig forskjellsbehandling. Disse medlemmer er enig med
Elevorganisasjonen, som i sitt høringssvar skriver:
«Å følge eller bryte
internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket
du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på
skole eller ikke.»
Disse medlemmer vil dessuten
vise til at Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press, anslår at dette
gjelder omtrent 60–70 ungdommer på landsbasis, som er spredt ut
på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette
i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag,
vil det koste om lag 11,5 mill. kroner å gi dem skoleplass. Kostnadene
er små, men rammer hardt de ungdommene som fratas muligheten til
opplæring og en meningsfull hverdag mens de venter på utsendelse
– noe som kan ta opptil flere år. Enslige asylsøkende barn oppfatter
gjerne skolen som sin viktigste arena for både læring og for sosialisering med
jevnaldrende. Disse
medlemmer vil i den forbindelse også vise til Fafos rapport
«Normalitet i limbo», som konkluderer med at mangel på utdanningsmuligheter
fører til store psykiske belastninger. Forslaget om å utvide utdanningstilbudet
for asylsøkere også til videregående skole kan derfor være et viktig
tiltak for å ivareta ungdommenes psykiske helse. Disse medlemmer vil understreke
at for barn og ungdom som bor og oppholder seg på asylmottak, vil
et skoletilbud bidra til å gjøre hverdagen bedre i den tiden de
oppholder seg i Norge. Opplæring kan dessuten være en god hjelp
for dem i det livet de skal møte etter utsendelse. Disse medlemmer mener Utdanningsforbundets høringsnotat
uttrykker dette godt:
«De unge enslige
asylsøkerne uten oppholdsrett går en uviss framtid i møte. De får
bli i Norge til de er 18 år, for etter den tid anses de for å være
voksne og må kunne ta vare på seg selv. Disse ungdommene skal starte
et liv et annet sted. Det viktigste vi kan gi dem på veien er skolegang.
Det gir kompetanse, det gir rammer rundt en usikker framtid og det
kan gi håp.»
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendring, slik at retten til
videregående opplæring for ungdom med endelig avslag på asylsøknad
gjelder fram til utsendelsesdato.»