4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen, jf. budsjettforlik av 20. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Dette forslaget summerer seg til kr 181 808 476 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019). Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2018–2019). Se tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 18 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til Innst. 2 S (2018–2019), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2018–2019), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgningen under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2018–2019), der følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati, støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne, og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og bærer ansvaret for produksjonen av de fleste av våre velferdstjenester. En god og robust kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter med tanke på å styrke de minste kommunene, ikke minst i lys av at det i årene som kommer, trolig vil være mindre rom for bruk av oljepenger i offentlig sektor, og at behovet for effektivisering og omstilling vil være sterkt til stede.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at vi nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer merker seg at det for 2019 legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 1,9 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2019. Disse medlemmer viser til at dette blant annet gir rom for oppfølging av opptrappingsplanene for rusfeltet med 200 mill. kroner, og med 100 mill. kroner til planen for habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer støtter også styrkingen av psykologtjenesten i kommunene med 50 mill. kroner og økningen innenfor dagtilbudsplasser for demente med samme beløp. Videre viser disse medlemmer til at det satses 200 mill. kroner på tidlig innsats i skolen, og at det over fylkeskommunenes budsjett settes av 100 mill. kroner til opprusting og fornying av fylkesveinettet.

Disse medlemmer støtter også den omfattende satsingen som gjøres innenfor digitalisering, forenkling og avbyråkratisering. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at det er foreslått 1,7 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og støtter regjeringens bestrebelser for å oppnå dette.

4.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer vi må prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Derfor har Arbeiderpartiet de siste årene foreslått mer penger til kommunene enn regjeringen har.

Disse medlemmer viser til forslag til statsbudsjett for 2019, der regjeringen legger opp til en svært lav vekst i kommunesektorens frie inntekter, en realvekst på kun 0,7 prosent ifølge regjeringens egne tall. Disse medlemmer mener dette er for lite når kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Økte renter gjør også kommuneøkonomien strammere. Regjeringen setter ikke kommunene i stand til å bedre løse sine oppgaver.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har større ambisjoner enn regjeringen for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Disse medlemmer mener det er påkrevd med en kraftig økning i veksten i kommunene og fylkeskommunenes inntekter.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det prioriteres en styrking av kommunesektorens inntekter i 2019 på 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Veksten fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at det gir mulighet til å styrke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I tillegg styrker Arbeiderpartiet de regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene.

Disse medlemmer vil styrke kommunenes inntekter med 2,7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg til et dårlig kommuneopplegg nok en gang velger å sende en ekstraregning til kommunene på ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke ordningen med 325 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å styrke innsatsen på viktige områder som regionalt folkevalgt nivå har ansvaret for. Med Arbeiderpartiets økonomiske opplegg vil fylkeskommunene kunne fornye og ruste opp fylkesveinettet, gi et bedre tilbud innenfor kollektivtransporten, styrke videregående opplæring med vekt på yrkesfagene og fylle rollen som regional utviklingsaktør på en bedre måte. Derfor prioriteres det en vekst i inntektene til fylkeskommunene på om lag 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2019. I tillegg styrkes satsingen på arbeidsplasser og verdiskaping lokalt og regionalt gjennom å øke midler til regional utvikling med nesten 270 mill. kroner.

4.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og derfor vil desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er forankret i ideen om et deltagende folkestyre. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er etter Senterpartiets mening grunnleggende for et aktivt folkestyre.

Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene som tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere er grunnmuren i vårt folkestyre. Disse medlemmer er motstandere av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og det anbefales å gjennomføre folkeavstemninger før det treffes vedtak.

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange, og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god utdanning. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige og trygge investeringer enn skattekutt.

Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for denne store oppgaven. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.

Dette medlem viser til at forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper fellesskapet for milliarder av kroner hvert år.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås flere lærere både i skole og barnehage, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av rehabilitering og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. En slik satsing vil gi arbeid til mange og et bedre liv for store og små.

Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og utvikling i næringslivet. Kutt i velferd, mange tusen færre som får bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger gjør at forskjellene og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og arbeidsledigheten er fortsatt for høy. Kommuneøkonomien og statsbudsjettet for 2019 må i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte disse menneskelige og nasjonale utfordringene.

Dette medlem viser til at mange kommuner melder at de har skåret kraftig ned på kvalitet og omfang på kommunale tjenester for å oppfylle kravene til budsjettbalanse. Med regjeringens forslag vil det i realiteten ikke bli rom for den kvaliteten eller det volumet som er nødvendig for å dekke innbyggernes behov eller kvalitetskrav som stilles i lovverk og andre styringsdokumenter.

Dette medlem er glad for at flere kommuner nå er ute av ROBEK-lista, men vil gjøre oppmerksom på at det for mange kommuner har medført kutt som gjør at tilbudet til innbyggerne ikke har det omfang og kvalitet som er forutsatt. Dette medlem vil bl.a. vise til NOU 2016:17 På lik linje. Utredningen viser at mennesker med utviklingshemning diskrimineres på alle livsområder. Det har vært fire nasjonale tilsyn med kommunenes tjenester til mennesker med utviklingshemning. Tilsynene avdekker ulovligheter i 77 til 90 pst. av tilfellene. Dette medlem viser til flere saker der familier med funksjonshemmede barn ikke får den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Dette medlem viser også til at flere saker viser lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

Dette medlem mener at i forsøket på å profesjonalisere velferden har flere kommuner endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for styringsformer basert på mer tillit og faglighet i omsorgen. Ledere og de ansatte skal bruke tiden på de faglige utfordringene og brukernes behov og ønsker, framfor på detaljstyring og måling av oppgaver som ikke sier noe om kvaliteten på tilbudet og omsorgen. Dette medlem mener derfor at kommunene bør få rom til både å ansette flere i omsorgen, og å gjennomføre forsøk med tillitsreform.

Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne et nytt kommunekart og bruke penger på en dyr kommune- og regionreform, enn av å sikre innbyggerne kvalitet i velferd, omsorg og skole.

Dette medlem er imot å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud, vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet, i stedet for å gå til profitt i selskapene.

Dette medlem viser til merknader og forslag om nødvendig innsyn også i regnskaper og pengestrømmer ved anbudsutsettelse framsatt under behandlingen av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Dette medlem viser til at regjeringen i Kommuneproposisjonen 2019 selv sier at det er viktig å tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger. Dette medlem mener det er feil bruk av skattebetalernes penger og fellesskapets midler når økt bruk av anbud også innen kommunenes kjerneoppgaver har som konsekvens at mer av disse pengene skal bli forretningsmessig utbytte i private bedrifter.

Dette medlem viser til at anbud i tillegg ofte fører til kutt i pensjon for mange ansatte. Det er totalt urimelig at noen skal tjene penger på å kutte hjelpepleieres og renholderes pensjon, og dette medlem viser til egne forslag i Dokument 8:101 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Gina Barstad og Kari Elisabeth Kaski om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige virksomheter – om å sikre likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, slik at ansatte beholder minst like gode pensjonsytelser som før ved anbudsutsetting av virksomhet i offentlig sektor.

Dette medlem mener det er manglende full statlig finansiering av satsinger og systematisk underfinansiering av kommunesektoren som gjør at det ikke blir nødvendig lokalt økonomisk handlingsrom. Dette er et hovedproblem, ikke øremerking av satsinger fra statens side. Dette medlem viser til at det er viktig for tilliten til fellesskapet at dersom det loves et løft for barnevern eller rusomsorgen, så skal det også merkes ute i hverdagen i kommunene. Da er øremerking nødvendig. På samme måte er det viktig at øremerking synliggjør statens faktiske bidrag til ønskede eller pålagte satsinger, noe som ikke er mulig ved rene rammebevilgninger.

Dette medlem mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system, og at skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inntektsforskjellene mer enn i dag.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Dette medlem viser til at mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep og har vært nødt til å øke eiendomsskatten. Mange nye kommuner har innført eiendomsskatt under denne regjeringen, og den er en viktigere inntektskilde for kommunene nå. Det er reist kritikk mot ordningen fordi det er for lite rom til å ta sosiale hensyn, og fordi administrasjonskostnadene, særlig knyttet til taksering, er høye.

Dette medlem viser til at regjeringen ønsker å gjøre ordningen enda mer urettferdig og usosial ved å redusere på toppen og ikke i bunnen, altså fradrag for rikdom.

Dette medlem viser til at kommunene trenger disse inntektene til eldreomsorg og bedre veier, men det trengs en enklere ordning som gir kommunene sikre inntekter, med mindre byråkrati og med obligatoriske skjermingsfradrag slik at skatten blir mer rettferdig.

Dette medlem mener det er grunn til å få utredet en ny modell for kommunal eiendomsskatt med bruk av ligningstakst for verdifastsettelse. Da slipper kommunene mye arbeid med taksering for alle, og ulikheter når det gjelder hva som er grunnlaget fra kommune til kommune, blir borte. Det er også behov for et obligatorisk skjermingsfradrag i bunnen så skatten blir mer rettferdig. Det må også innføres obligatoriske ordninger med for eksempel utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten utsettes til arveoppgjøret.

Ut fra en slik modell kunne en sette skattesatser som gjør at kommunene kan få inntekter omtrent tilsvarende dagens modell.

Dette medlem vil fremme representantforslag om å få utredet en ny modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

Dette medlem viser til at mange kommuner opplevde å få en kraftig reduksjon i inntekter etter endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, og at regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak er mangelfull og ingen varig ordning, noe som var Stortingets forutsetning.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.»

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til tildeling i år under høringen ble sterkt kritisert av berørte kommuner fordi det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å vite hva tapet for kommunene beløper seg til. Dette medlem forutsetter at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 korrigerer bevilgningen slik at den dekker reelle tap.

4.2.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremhever at kommunene er de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En forutsigbar og god kommuneøkonomi er dermed noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Dette medlem vil påpeke at overføringene til kommunene gjennom dette budsjettet er nøkternt positive, i nedre kant av det anslaget som ble gitt i kommuneproposisjonen 2019. Veksten i frie inntekter spises i mange kommuner opp av demografiendringer, økte pensjonsforpliktelser, forslag om endringer av innslagspunktet for refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester og føringer som ligger inne i budsjettet om midler til gode formål. Mange av kommunene vil derfor ikke kjenne seg igjen i bildet av en reell vekst i frie inntekter, selv om det heller ikke er grunn til høylydt klage.

Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har reversert regjeringens innstramming av ordningen med refusjon til ressurskrevende tjenester og lagt inn 325 mill. kroner som hevingen av innslagspunktet anslagsvis vil medføre i økte utgifter for kommunene. Hevingen av innslagspunktet for refusjonsordningen er, slik dette medlem ser det, svært uheldig. Dette gjelder tjenestene til de aller mest sårbare i samfunnet, som sterkt funksjonshemmede, alvorlig trafikkskadde og andre med særlige utfordringer og hjelpebehov. Det etterlater dessuten kommunene i en skvis mellom å gi disse menneskene et forsvarlig tilbud og å foreta kutt til andre viktige formål.

Dette medlem viser videre til at det er nødvendig å videreføre ordningen med tapskompensasjon til fylkeskommuner som kom særlig dårlig ut av endringene i inntektssystemet. Dette gjelder i første rekke Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har satt av 60 mill. kroner til dette. Dette medlem vil videre vise til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har økt skjønnstilskuddene til både kommunene og fylkeskommunene med henholdsvis 200 og 100 mill. kroner. Skjønnsmidlene skal blant annet dekke opp for utgifter det var vanskelig eller umulig å forutse. Vesentlig mer ekstremvær og dermed flom- og rasskader også på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur tilsier etter dette medlems vurdering økte skjønnstilskuddsposter.

Tabell 3a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 18 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019), og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er et helt sentralt ansvarsområde. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgt. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen merker seg at det legges opp til en vekst i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner i 2019. I departementets omtale i budsjettet er 600 mill. kroner satt av til satsinger innenfor rusfeltet, rehabilitering, tidlig innsats i skolen og fylkesveinettet. Videre anslås det at merkostnader til demografi og pensjon vil utgjøre 1,7 mrd. kroner av den totale rammen av frie inntekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til KS’ kommentarer til budsjettet, hvor det vises til underfinansiering av bemanningsnormen i barnehager med 400 mill. kroner og nye kutt i finansieringsordningen til ressurskrevende tjenester tilsvarende 325 mill. kroner i merutgifter til kommunene. Videre vises det til reduserte øremerkede overføringer til satsing på lærertetthet, og til rekrutteringsordning for nye psykologer, som er blant flere statlige satsinger som må dekkes innenfor kommunenes rammer. Flertallet merker seg KS’ betraktninger om at reduserte muligheter for innkreving av eiendomsskatt vil innskrenke kommunenes handlefrihet samtidig som kommunene pålegges flere oppgaver som skal finansieres innenfor inntektsrammen.

Flertallet merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen.

Komiteen merker seg at noen kommuner som skal slå seg sammen, opplever usikkerhet knyttet til om de vil få en reduksjon i inntekter etter kommunesammenslåingen 1. januar 2020. Et eksempel på dette er nye Orkland kommune.

Komiteen viser til at Stortinget fattet følgende vedtak ved behandlingen av Innst. 393 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sammenslåtte kommuner som får tap på grunn av reduksjonen i bosettingskriteriene, eller andre utilsiktede virkninger av inntektssystemet, blir kompensert for dette.»

Komiteen ber om at regjeringen melder tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forskning på helse dokumenterer en klar sammenheng mellom dårlig helse og dårlig råd. Når flere blir vanskeligstilte, øker helseproblemene. Det er svært uheldig for innbyggerne og vil medføre at flere trenger helsehjelp. Dette vil selvsagt slå ut i kommunenes utgifter både til helsetjenester og økonomisk sosialhjelp.

Samtidig foreslår regjeringen å innlemme psykiatripasienter i kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Dette medlem viser til at dette kan medføre store problemer for pasienter og kommuner, fordi ikke alle kommuner har et apparat eller fagkompetanse til å ta imot disse pasientene og heller ikke ressurser til å bygge dette opp. Dette medlem viser til at mange kommuner advarer mot dette. Samhandlingsreformen medfører at kommunene får ansvar for flere og flere svært syke pasienter, noe som i mange tilfeller krever tilbud, teknisk utstyr og kompetanse på nivå med sykehus. Dette medlem påpeker at sykehusene er presset på sin økonomi, og at trenden med å planlegge svært begrenset areal vil kunne legge uheldige føringer på utskrivningspraksis. Dette medlem vil også påpeke risikoen for å få flere svingdørspasienter, noe som er svært ugunstig for pasientene. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på alvor og avvente endringer i betalingsplikten inntil kommunen har alternativer med god nok kvalitet og kapasitet på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtak 525 av 6. mars 2018, hvor Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og sosialdepartementet har vurdert saken og kommet fram til at en lovendring som innebærer at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, ikke er et treffsikkert eller et godt tiltak for å bedre barnefamilienes levekår. Det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom er å sørge for at flest mulig er i arbeid. Samtidig er det viktig med gode velferdsordninger for barnefamiliene. Det er ikke nødvendigvis slik at kommuner som ser bort fra barnetrygden i beregningen av økonomisk sosialhjelp, samtidig har god kvalitet på de sosiale tjenestene som gis til barnefamilier. Fastsettelsen av sosialhjelpsnivået er skjønnsbasert og ikke en fast størrelse. Det er derfor vanskelig å sikre at en lovendring om at én bestemt inntekt skal holdes utenfor, faktisk fører til at søkerens stønad blir tilsvarende mye høyere. En slik lovendring kan like gjerne føre til at kommunen blir mindre oppmerksom på lovens krav til individuelle vurderinger, slik at stønadsnivået i praksis standardiseres og dermed undergraver det sentrale prinsippet i loven om retten og plikten til å utøve skjønn. Disse medlemmer viser også til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt tiltak for å styrke barneperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen og bedre oppfølgingen av økonomisk vanskeligstilte barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018. I forliket ligger det en rekke tiltak for å bedre levekårene for lavinntekts barnefamilier. Barnetrygden økes for første gang siden 1996, det bevilges over 300 mill. kroner til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom over kap. 846 post 71, og det foreslås over 150 mill. kroner til ulike sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte over kap. 621 post 63.

4.3.1.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Som følge av dette foreslår disse medlemmer at post 60 Innbyggertilskudd reduseres med 215 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Av dette skyldes 200 mill. kroner som er overført til kap. 226 post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–10. trinn på Kunnskapsdepartementets budsjett. Videre innebærer forliket endringer i skatteopplegget ved at det innføres samme satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold i inn- og utland. Samlet proveny av denne endringen anslås til 95 mill. kroner i 2019, hvorav 15 mill. kroner tilfaller kommunene i form av økte skatteinntekter. For at kommunenes samlede inntektsramme ikke skal påvirkes av endringen i skatteopplegget, foreslås det at innbyggertilskuddet reduseres med 15 mill. kroner. Samlet sett påvirker ikke disse endringene nivået på kommunenes inntekter. Totalt foreslås det bevilget på posten 131 519 299 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen vil likestille utskrivningsklare pasienter med psykisk helse- og rusproblematikk med utskrivningsklare pasienter med somatiske helseplager når det gjelder overføring av ansvar til kommunene. Flertallet merker seg at det er oppholdskommunen som er avgjørende for hvilken kommune som skal ta på seg ansvaret for disse utskrivningsklare pasientene, og mener dette får uheldige konsekvenser for kommuner med nærhet til rus- og psykisk helse-institusjoner, som for eksempel Oslo. Flertallet kan ikke se at regjeringen sikrer at de berørte kommunene tilføres den kompetanse og de økonomiske ressurser som er nødvendig for å overta dette ansvaret. Flertallet mener at endringen i ansvaret må fullfinansieres, og at regjeringens løsning med å flytte 185 mill. kroner til kap. 571 post 60 på langt nær kompenserer de kommunene som vil måtte sitte med ansvaret etter et oppholdsprinsipp.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å likestille utskrivningsklare pasienter med psykisk helse- og rusproblematikk med utskrivningsklare pasienter med somatiske helseplager inntil en finansieringsløsning som kompenserer de berørte kommunene tilstrekkelig, er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019 er prioritert ikke å innføre betalingsplikt for kommunene for rus og psykiatri, men overføre finansieringen til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at kommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeoverføringene prioriterer Senterpartiet kommunenes muligheter til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover. Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en generell styrking av kap. 571 rammetilskudd til kommuner med 2 436,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag etter at oppdaterte anslag ble lagt frem i budsjettforliket mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. Dette er 436,8 mill. kroner mer enn opprinnelig foreslått i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 og vil gi kommunene ytterligere mulighet til å yte gode tjenester. Videre foreslås det å ikke innføre betalingsplikt for kommunene for rus og psykiatri slik som regjeringen har foreslått, noe som medfører en reduksjon på 185 mill. kroner. Dette overføres i praksis til Helsedepartementets budsjett. I tillegg foreslås det å avslutte prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg fra 1. mai 2019 og overføre midlene regjeringen foreslår til ordningen (719 mill. kroner), til kommunene det gjelder.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kompensasjon for smådriftsulemper gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner på nivå med tilskuddet som ble gitt til og med 2016.»

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2016 vedtok å overføre ansvaret for frivilligsentralene til kommunene. Det ble lagt opp til en overgangsperiode på fire år fra 2017. I denne perioden skulle staten trappe opp tilskuddet til sentralene ytterligere, med forventning om at kommunene skulle følge opp med en ytterligere styrking. Disse medlemmer viser til at Norges Frivilligsentraler har gjort en spørreundersøkelse blant landets frivilligsentraler i 2017 og 2018. Undersøkelsen viser at over halvparten av sentralene ikke fikk den økningen av tilskuddet som lå i statens forutsetninger i 2017. For 2018 gjelder det hele 68 pst. av sentralene.

Disse medlemmer viser også til at det under høringen ble påpekt at kommunene i større grad vil pålegge sentralene konkrete arbeidsoppgaver. Argumentet er at det er kommunen som finansierer driften. Disse medlemmer påpeker at kjennetegnet på frivillig innsats nettopp er at den er frivillig. Frivillige kan og vil bidra med samfunnsnyttig innsats i kommunen og lokalsamfunnene, og må derfor styres av de frivillige selv. Dette står ikke i motstilling til at det kan inngås avtaler mellom de frivillige og kommunene.

Det er avgjørende at frivilligsentralene har en selvstendig stilling, et eget styre og egne vedtekter. Dette gjelder enten sentralen er kommunal eller organisasjonseid.

Disse medlemmer mener at det ikke bør innlemmes mer av statstilskuddet i rammetilskuddet før det er gjort en grundig evaluering av erfaringene fra omleggingsperioden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer i den sammenheng følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av erfaringene med innlemming av bevilgninger til frivilligsentralene i rammetilskuddet og hvordan dette har utviklet seg, og foreslå en ordning der tilskuddene holdes utenfor rammetilskuddet.»

4.3.1.2 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor regionsentertilskudd er omprioritert til distriktstilskudd. Det er foreslått en bevilgning på 122 mill. kroner til denne posten.

4.3.1.3 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor regionsentertilskudd er omprioritert til distriktstilskudd. Det er foreslått en bevilgning på 78 mill. kroner til denne posten.

4.3.1.4 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker at regionsentertilskuddet opprettholdes som et økonomisk virkemiddel også ved framtidige kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet går til kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet utbetales som i dag etter et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Det legges til grunn at økt regionsentertilskudd finansieres innenfor kommunerammen med en reduksjon i innbyggertilskuddet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde regionsentertilskuddet som et økonomisk virkemiddel også ved framtidige kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet går til kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet utbetales som i dag etter et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Det legges til grunn at økt regionsentertilskudd finansieres innenfor kommunerammen med en reduksjon i innbyggertilskuddet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2016–2017), hvor partiet ikke støttet innføring av et regionsentertilskudd. Enigheten mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti om endringer i basistilskuddet i det kommunale inntektssystemet fikk store konsekvenser for mange kommuner. Etter disse medlemmers syn er regionsentertilskuddet et forsøk på å bøte på virkninger av endringene i inntektssystemet. Disse medlemmer støttet ikke endringene i basistilskuddet og har derfor ikke behov for avbøtende tiltak à la regionsentertilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor regionsentertilskudd er omprioritert til distriktstilskudd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der regionsentertilskuddet er omprioritert til andre formål, og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 393 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019.

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Komiteen understreker viktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder.

Komiteen vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler, på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt oppgaver som skal overføres fra stat til fylke i forbindelse med regionreformen, er det avgjørende at fylkeskommunene får økonomisk handlingsrom gjennom rammetilskuddet. Komiteen merker seg at budsjettforslaget legger opp til en særskilt fordeling på 100 mill. kroner til opprustning og fornying av fylkesveinettet, mens de frie rammebevilgningene til fylkeskommunene reduseres tilsvarende med 100 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at fylkene følgelig får redusert sitt økonomiske handlingsrom samtidig som oppgavemeldingen tilknyttet regionreformen hevder å ønske en styrking av fylkeskommunenes ansvar som regional utviklingsaktør. Nye oppgaver og en utvidet rolle som samfunnsutvikler skal fylkeskommunene løse innenfor reduserte rammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet minner om at overføring av nye oppgaver ikke skal skje i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener fylkeskommunene må få en langt sterkere rolle i regional utvikling og da særlig gis flere virkemidler og ressurser i nærings- og kompetansepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der fylkeskommunenes inntekter økes med 500 mill. kroner. I tillegg styrkes midlene til regional utvikling med nesten 270 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Behovet for utbygging av bredbånd er fortsatt stort, og derfor styrkes tilskuddsordningen til bredbåndsutbygging med 400 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at det under høringen ble tatt opp spørsmål rundt kostnadsnøklene for båt og ferje. Disse medlemmer viser til at det skal foretas en gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene i forbindelse med endringene i fylkesstrukturen fra 2020. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som styrker fylkeskommunenes økonomi, noe som blant annet ville gitt rom for en satsing på båttilbudet i de fylkene dette er aktuelt.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Som følge av dette foreslår disse medlemmer at post 60 Innbyggertilskudd reduseres med 3 mill. kroner. Forliket innebærer endringer i skatteopplegget ved at det innføres samme satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold i inn- og utland. Samlet proveny av denne endringen anslås til 95 mill. kroner i 2019, hvorav 3 mill. kroner tilfaller fylkeskommunene i form av økte skatteinntekter. For at fylkeskommunenes samlede inntektsramme ikke skal påvirkes av endringen i skatteopplegget, foreslås det at innbyggertilskuddet reduseres med 3 mill. kroner. Samlet sett påvirker ikke disse endringene nivået på fylkeskommunenes inntekter. Totalt foreslås det bevilget på posten 33 563 319 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått en styrking av rammetilskudd til fylkeskommuner med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Innenfor denne rammen gis det rom for følgende satsinger:

Videre vises det til disse medlemmers helhetlige alternative budsjett for 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inntektssystemet for fylkeskommunene må forbedres, og at kompensasjonen for merutgifter ved lange avstander og lav befolkningstetthet må økes. Norge har et sterkt næringsliv og en befolkning som er avhengig av gode offentlige tjenester levert av fylkeskommunene, også i distriktene. Denne muligheten er svekket under denne regjeringen. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med oppdateringen av inntektssystemet til fylkeskommunene i Prop. 128 S (2016–2017) knyttet til båt og fergenøkkelen i utgiftsutjevningen, gjennomførte endringer for båtnøkkelen som ikke var i tråd med Møreforsknings rapport 1701 sin anbefaling. Disse medlemmer viser til Møreforsknings rapport og mener løsningen som ble valgt av departementet for båt, ikke er treffsikker nok for å drive reell utgiftsutjevning på området mellom fylkene. Disse medlemmer mener det trengs nærmere analyser med sikte på at kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen for båt- og ferjedrift ivaretar behovet for frekvens, kapasitet og driftssikkerhet tilpasset behovet for person- og næringstransport på en bedre måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der fylkeskommunene styrkes med økt satsing på kollektivtrafikk med 200 mill. kroner og 200 mill. som tilskudd til arbeidet med å få el-drift på ferje- og båttrafikken. Videre foreslås det 50 mill. kroner til satsing på tilrettelegging for mer desentralisert høyere utdanning, og til sammen 611 mill. kroner til videregående opplæring for å bedre utstyrsparken, styrke gjennomføringen, opprettholde tilbud i distriktene, styrke lærlingordningen og styrke skolehelsetjenesten.

Dette medlem viser også til økte tilskudd til fylkene under posten regionale utviklingsmidler med 413 mill. kroner og store økninger under ramme 17 samferdsel med satsinger på bredbånd, gang- og sykkelveier, rassikring, ungdomskort i kollektivtrafikken i fylkene og på andre budsjettkapitler.

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

Komiteen viser til at regjeringen i Kommuneproposisjonen 2019 la frem økonomiske virkemidler for videre arbeid med kommunesammenslåinger, jf. Prop. 88 S og Innst. 393 S (2017–2018). Kommuner som slo seg sammen i perioden 2014–2017, mottok både tilskudd til dekning av engangskostnader og reformstøtte. Tilskuddene til engangskostnader ble utbetalt ved nasjonalt vedtak om sammenslåing, og reformstøtten utbetales når den nye kommunen formelt trer i kraft.

Komiteen merker seg at for nye sammenslåinger foreslår regjeringen at disse tilskuddene slås sammen til et nytt engangstilskudd som utbetales når sammenslåingen er vedtatt. Tilskuddet er beregnet etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåingen. Minstesatsen for to kommuner under 15 000 innbyggere som slår seg sammen, er satt til 25 mill. kroner. Beløpet økes med 10 mill. kroner per nye kommune i sammenslåingen ut over dette. Det er avsatt 50 mill. kroner i forslaget til budsjett til dette formålet for 2019.

Komiteen har også merket seg at det totalt for årene 2016 og 2017 ble utbetalt 225 mill. kroner til dekning av engangskostnader i forbindelse med sammenslåing av 15 fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under tidligere saker der de respektive partier har støttet alle frivillige sammenslåinger og gått imot alle tvangssammenslåinger av kommuner.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til toppfinansieringsordningen. Disse medlemmer viser til kap. 575 post 60, som foreslås økt med 325 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 10 222 112 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at ordningen for ressurskrevende brukere har økt med ca. 3,9 mrd. kroner fra 2013 til 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer en realøkning i bevilgningen for 2019 på i overkant av 600 mill. kroner i forhold til utbetalingene i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der toppfinansieringsordningen reelt styrkes med 325 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor innslagspunktet for statlig toppfinansiering av ressurskrevende tjenester reduseres. Det er derfor foreslått en styrket bevilgning på 325 mill. kroner til dette formålet sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og forslag med styrking av ordningen på 325 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre bemerke at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt følgende svar på spørsmål om de massive innstrammingene i ordningen denne regjeringen har foretatt over de siste fem årene:

«I toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester får kommunene refundert deler av utgiftene til tjenester til mennesker som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. I budsjettet for 2016, 2017, 2018 og 2019 ble det vedtatt/foreslått å øke innslagspunktet med henholdsvis 10 000, 50 000, 50 000 og 50 000 kroner utover prisjustering. Det anslåtte provenyet for økningene i innslagspunktet utover prisjusteringen er samlet på om lag 1 025 mill. kroner. Prisjustert til 2019-kroner utgjør dette om lag 1 056 mill. kroner og vil være om lag det som kreves for å reversere økningene i innslagspunktene utover prisveksten for perioden 2016–2019. Det er noe usikkerhet knyttet til beregningene da det ikke er kjent om det tilkommer flere mottakere i ordningen som det i dag ikke rapporteres på, men som kommer inn under ordningen som følge av et lavere innslagspunkt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette er en sterk og usosial nedprioritering fra regjeringen av tjenester til mennesker som er totalt avhengige av andre og massivt hjelpetrengende.

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at demokratiet skal utvides, inkludere flere og fordele mer makt.

Dette medlem er helt uenig med regjeringen når den har avvist å videreføre og utvide forsøket med stemmerett for 16-åringer. Dette medlem mener at å gi stemmerett er å gi tillit og ansvar, og at det må være helt særlige argumenter for å begrense innbyggeres stemmerett. Det foreligger ikke i denne saken. Dette medlem er ikke i tvil om at ungdommer på 16 år vil forvalte den tilliten godt og på linje med dem over 18 år. Dette medlem mener vi som samfunn vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i valg. Dette medlem viser til at sluttrapporten fra forsøket viser at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18 og 21 år, som har en deltakelse på rundt 46 pst. Dette medlem viser til at det ikke er et krav til innbyggere over 18 år at de skal få økt politisk interesse av å stemme ved valg. Det er derfor helt urimelig at det stilles slike krav til interesse hos unge i et forsøk for å vurdere om stemmeretten skal utvides til 16-åringer.

Dette medlem mener forsøket med stemmerett for 16-åringer må gjenopptas og utvides med målsetting om å gjøre det til en permanent ordning.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et nytt og større forsøk med stemmerett til 16-åringer. Det må sikres at de største byene er med i ordningen.»

Dette medlem viser til egne grunnlovsforslag om å utvide stemmeretten til å omfatte 16-åringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mer enn 50 synshemmede ved forrige stortingsvalg meldte at de har blitt nektet å ha med egen ledsager i stemmeavlukket. Riksvalgstyret har slått fast at dette er brudd på valgloven. Synshemmede må kunne ha med seg en ledsager de har full tillit til, slik at man er sikker på at man faktisk stemmer på det partiet man ønsker å stemme på. Selv om dette blir presisert til neste valg, viser det at synshemmede gjennom dagens valgordning har store utfordringer med å stemme hemmelig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor det bør tilbys e-valg for denne gruppen. Teknologien foreligger, og dette ble testet ut i 11 kommuner ved valget i 2011. Dette medlem tar ikke til orde for innføring av e-valg generelt i denne omgang. Det må i så fall behandles gjennom en grundigere prosess. Dette medlem mener imidlertid at det bør innføres en løsning som gjør at de gruppene i samfunnet som har problemer med å bruke dagens valgordning, får muligheten til å stemme digitalt. Dette kan løses ved at man åpner for at man kan stemme via egen PC/nettbrett/mobil, eller ved at det legges til rette for en digital løsning i valglokalet. Dette medlem ber regjeringen legge til rette for mulighet for e-valg ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019 for de gruppene i samfunnet som har problemer med å få avgitt hemmelig stemme ved dagens ordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en digital e-valgløsning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019 og ut fra disse erfaringene etablere en permanent ordning for lokal- og stortingsvalg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at vi har en myndighetsalder på 18 år i Norge. Myndighets- og stemmerettsalder bør være sammenfallende. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å gjenoppta eller utvide ordningen med stemmerett for 16-åringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at personer med synshemming eller andre funksjonshemminger skal kunne avgi hemmelig stemme ved valg. Flertallet merker seg at regjeringen i Valgdirektoratets tildelingsbrev for 2018 ga et oppdrag med å involvere ulike brukergrupper for å se nærmere på hvordan tilgjengelighet ved valg kan bedres for grupper med særlige behov. Flertallet merker seg at Valgdirektoratet har gjennomført dialogmøter med blant annet Norges Blindeforbund og har utarbeidet forslag til tiltak basert på organisasjonenes innspill.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at et foreslått tiltak er å utarbeide en veileder for kommunene frem mot kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. Valgdirektoratet har god tilgjengelighet ved valg som et hovedmål i 2019. Disse medlemmer er positive til dette arbeidet og ber regjeringen følge med på den videre utviklingen i forbindelse med valget i 2019.

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati. Det foreslås i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 å starte en avvikling av Valgdirektoratet etter kommunevalget 2019.

4.3.5.2 Post 70 Informasjonstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet for å ivareta og styrke demokratiet skal være høyt prioritert. Et av de viktigste og mest konkrete utrykkene for vårt demokrati er valgtinget og valghandlingen. Oppslutningen om valg betinger god forståelse av betydningen av valget. Disse medlemmer viser til prosjektet «barnas valg» i 2017, hvor mer enn 60 000 barn ga uttrykk for hvordan de ville ha stemt hvis det var Stortingsvalg. Disse medlemmer mener det tilhørende informasjonsmateriellet og digitale innholdet utgjør et godt supplement til annet materiell som benyttes i opplæringen.

Disse medlemmer viser til at barn ikke har stemmerett, men at alle barn er brukere av tjenester og beslutninger som tas av kommunale og nasjonale myndigheter som har konsekvenser for barnas egen hverdag der de bor. Selv om barn ikke har stemmerett, er deres synspunkter og erfaringer viktige i et demokrati. Det må legges til rette for at barn kan uttrykke dette på sine egne premisser, og at dette blir hørt av besluttende myndigheter. Disse medlemmer mener at å la barn erfare betydningen av å delta og påvirke samfunnet er viktig for å styrke og bevare oppslutningen om vårt demokrati.

På denne bakgrunn ønsker komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet å støtte en videreutvikling av «barnas valg» med 5 mill. kroner og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2019.