Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 285,8 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2018–2019) og Innst. 9 S (2018–2019), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2018–2019) 12. desember 2018 og Innst. 9 S (2018–2019) 18. desember 2018. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen, fjerne friinntekten og avvikle leterefusjonsordningen. Dette medlem viser til at disse forslagene har et bokført proveny på 2 650 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke CO₂-avgiften. Dette medlem mener at dagens petroleumsskattesystem, med blant annet friinntekt og leterefusjonsordning, gjør at staten tar en forholdsvis høy del av risikoen ved investeringer i petroleumssektoren. I en tid hvor utsiktene til framtidige inntekter for staten er usikre, bør det utredes hvorvidt dagens skattesystem gir for høye incentiver til investeringer i sektoren. Dette medlem viser til Rødts merknader i Innst. 3 S (2018–2019), der det foreslås en utredning av petroleumsskattesystemet inkludert leterefusjonsordningen.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 285,8 mrd. kroner i 2019. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2019.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 9 195 mrd. kroner ved utgangen av 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2019 til 232,5 mrd. kroner. Flertallet slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått et budsjett hvor oljepengebruken reduseres med 2 226,64 mill. kroner.