Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti,
jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning
på 4 266,6 mill. kroner under post 1, som er en reduksjon på 228,4
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, hvor disse
medlemmer reduserer konsulentbruken i staten med 1 327 mill.
kroner. Disse
medlemmer mener oppgavene i større grad burde vært løst med
egne ansatte som sikrer kompetanse i egen organisasjon.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2019, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med
912 mill. kroner samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer
enn 15 G i staten, noe som gir en provenyeffekt på 4,1 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en gjennomgang av statlige
enheter og foretak for å redusere bruken av innleide konsulenter.
Kap. 2309 post 1 foreslås redusert med 400 mill. kroner, men den
reelle innsparingen skal skje i de ulike delene av staten. Dette medlem viser videre
til Prop. 1 S (2018–2019) Tillegg 3, der det foreslås å øke kap.
2309 post 1 med 145 mill. kroner. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor disse midlene foreslås
prioritert til andre områder.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative budsjett, hvor det foreslås å sette av 0,5 mrd. kroner
for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart
arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten,
Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene.
Dette medlem er uenig i regjeringens
ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor må eventuelt komme etter nøye
vurdering av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og behov for
å løse disse. Regjeringen har gjennomført kutt i offentlig sektor
på nærmere 10 mrd. kroner siden 2015. Det er fare for at videre
kutt vil føre til kutt i velferdstilbudet og ikke til effektivisering
av tjenestene. Dette
medlem foreslår derfor å reversere regjeringens ABE-kutt.
Midlene legges inn på kap. 2309 og regjeringen forutsettes allokere
midlene ut igjen der hvor ABE-kuttene har blitt tatt i år.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen har kuttet rundt 10 mrd.
kroner i form av mer eller mindre tilfeldige ostehøvelkutt i statlig
sektor de siste årene, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter
seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener
at det er uholdbart å anta at økt produktivitet bare kan vedtas
i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening
snarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte
oppgaver.
Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2019 foreslås
reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning,
slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og
miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av
områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene.
Den resterende differansen til den oppgitte totalsummen på 1,7 mrd.
kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309.
Dette medlem mener på den
annen side at det finnes et tydelig potensial for besparelser i
offentlig sektor når det kommer til lederlønninger som vokser i utakt
med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å kutte i unødvendig
høy konsulentbruk. Dette
medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
et kutt på 300 mill. kroner plassert på kap. 2309.