Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2019, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

• Oppfølging av NOU 2017:13 Ny sentralbanklov – organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.

• Statens pensjonsfond.

• Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet.

• Statistikklovutvalet.

• Skatte- og avgiftsområdet.

• Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kapittel 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Finanstilsynet må få i oppdrag å kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge står overfor en betydelig klimarisiko. Rapportering på klimarisiko gjøres i svært liten grad i dag og kunnskapsnivået er fortsatt lavt. Klimarisiko må tas inn i alle deler av norsk politikk. Dette medlem mener det er behov for at det rapporteres om klimarisiko i norsk økonomi i statsbudsjettet, på samme måte som statsbudsjettet i dag synliggjør framskrivninger for utviklingen av klimagassutslipp eller arbeidsledighetstall.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten nedenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor eller i Innst. 3S (2018–2019), tar komiteen omtalene til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), og viser til sine merknader knyttet til disse. Disse medlemmer vil likevel understreke at disse medlemmers merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot regjeringens forslag til omlegging av flypassasjeravgiften. Omleggingen gir ingen reell forbedring i vilkårene for småflyplassene i distriktene og har ingen dokumentert virkning på klimautslippene, og en kraftig økning av avgiften for langdistansefly ut av Europa svekker Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger. Svekkelse av Gardermoen vil igjen kunne ha en negativ effekt på Avinors inntekter. Disse medlemmer viser til at en svekkelse av Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger også vil påvirke kapasiteten for flytransport av fersk laks, særlig til det asiatiske markedet. Flyttes fraktkapasitet til København, vil det innebære økt transport på trailere og økte klimautslipp.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulige fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvotesystem. Disse medlemmer peker på at Senterpartiet ønsker å utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2019 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslette på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har benyttet anledningen til å redusere den økte arbeidsgiveravgiften som finansnæringen er pålagt, når selskapsskatten reduseres til 22 pst.

Disse medlemmer viser til at finansskatten er spesielt utfordrende for lokalbanker og sparebanker. Samtidig er det denne typen finansvirksomheter som er av særlig betydning for lokale bedrifters tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse. Disse medlemmer er bekymret for hvilke negative effekter en økning av differansen i selskapsskatt fra to til tre prosentenheter vil medføre. Disse medlemmer minner om at den norske finansnæringen er av stor samfunns- og næringsmessig betydning, og at denne rollen ikke må svekkes med hensyn til næringens evne til å levere trygge, effektive og rimelige tjenester.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vedtak 868, jf. Innst. 365 S (2017–2018), enstemmig ber regjeringen følge opp vedtaket om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der den forhøyede arbeidsgiveravgiften avvikles, og forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. En regulatorisk sandkasse er av stor betydning for å utløse verdiskapings- og sysselsettingspotensialet som følger av nye forretningsideer i skjæringspunktet mellom teknologi, finans og nye forbrukertrender. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen vil legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis fra regulatoriske sandkasser, og ber om at regjeringen legger vekt på erfaringene fra andre land som Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen av den regulatoriske sandkassen i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at prosessen involverer partene, organisasjoner som Finans Norge, IKT-Norge og Finance Innovation, samt får en god balanse mellom hensyn til oppstartsbedrifter, de etablerte og regulerende myndighet.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til departementets omtale av registeret over reelle rettighetshavere og at dette vil sikre åpenhet om aksjeeiere, og at departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp. Flertallet støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor registeret over eierskap i aksjeselskaper må være offentlig tilgjengelig og oppdatert. Flertallet vil understreke på dette grunnlag at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.