Komiteens
merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at når verdsettelsesrabatten for næringseiendom foreslås
økt fra 20 til 25 pst., ville en forholdsmessig endring i den såkalte
sikkerhetsventilen for næringseiendom i skatteloven § 4-10 tilsi
at denne reduseres til 90 pst. Dagens nivå på sikkerhetsventilen
(96 pst.) innebærer at skattyter kan kreve å få nedsatt formuesverdien
til 96 pst. av næringseiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Som
en følge av regjeringens foreslåtte endringer i verdsettelsesrabatten
bør sikkerhetsventilen nedjusteres til 90 pst. Flertallet vil med dette endre
bestemmelsen slik at endringene i loven samsvarer.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999
nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 4-10 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Verdien av næringseiendom
skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 90 prosent av eiendommens dokumenterte
omsetningsverdi.
II
Endringen under I
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg for øvrig til regjeringens lovforslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, hvor verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler
beholdes på 20 pst.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der verdsettelsesrabatten for aksjer økes til 25 pst., verdsettelsesrabatten
på driftsmidler økes til 40 pst., all gjeld verdsettes til 100 pst.
og bunnfradraget økes til 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for
ektepar).
Disse medlemmer påpeker at
dette er endringer som vil legge til rette for økte investeringer, bedre
fordeling og dessuten forenkling av skattesystemet og skattemeldingen.
Disse medlemmer fremmer for
øvrig følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan man kan sikre likebehandling av
børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper i formuesskatten, dvs.
at verdsettingen av dem ikke avviker systematisk i favør av ikke-børsnoterte
selskaper slik det er i dagens system.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor de følgende endringene i formuesskatten
foreslås:
-
Satsen settes til
1,1 pst.
-
Bunnfradraget reduseres
til 1,2 mill. kroner.
-
Verdsettingsrabatten
for aksjer og driftsmidler fjernes.
-
Det innføres et progressivt
element i formuesskatten ved at formue over 20 mill. kroner beskattes med
0,2 prosentpoeng i tillegg, til sammen 1,3 pst.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å fjerne verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser
til at rabatten ikke har ført til økte investeringer og derfor heller
ikke økt sysselsetting.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen Solberg har redusert nivået
på formuesskatten med rundt 7 mrd. kroner, inkludert budsjettforslaget
for 2019, uten å kunne legge fram dokumentasjon på at skattekuttene
har gitt de annonserte effektene i form av flere arbeidsplasser.
I budsjettforslaget for 2019 foreslås det å fortsette reduksjonen
i skatt på akkumulert formue ved å øke verdsettingsrabatten på aksjer
og driftsmidler.
Dette medlem viser til forslag
i Rødts alternative statsbudsjett om å fjerne denne verdsettingsrabatten, samt
den på sekundærboliger, for å sikre et mer reelt skattegrunnlag
for formuesskatten. Dette
medlem viser videre til Rødts forslag til en progressiv modell
for formuesskatten, med høyere sats for nettoformuer over 10 mill.
kroner.