Rekruttering og næringsutvikling
De fylkesvise investerings-
og bedriftsutviklingsmidlene (IBU-midler) har et todelt formål.
De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen
og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket.
Det er stor pågang etter investeringsvirkemidler. I 2017 innvilget
Innovasjon Norge IBU-tilskudd til 1 212 prosjekter. Det er 15 pst.
høyere enn i 2016. Samlet tilsagnssum for tilskudd var i underkant
av 603 mill. kroner. De fleste søknadene gjelder midler til effektivisering
av produksjonsapparatet. Om lag 86 pst. av tilskuddene ble gitt
til investeringer innen tradisjonelt landbruk. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen
tradisjonelt landbruk var på 563 000 kroner i 2017.
Det ble bevilget
85,7 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer
i 2017. Dette er på samme nivå som for 2016.
Fra og med 2006
ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond
innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. I 2017 ble det innvilget
23 risikolån med en samlet bevilgning på 22,9 mill. kroner til tradisjonelt
landbruk og 1,2 mill. kroner til andre landbruksbaserte næringer.
Landbruksnæringen
er kjennetegnet av små foretak som hver for seg har begrenset kapasitet
til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet
til gode. De fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene,
forvaltet av Fylkesmannen, skal ivareta dette. Fylkesmennene har
i 2017 innvilget i underkant av 59 mill. kroner i utrednings- og
tilretteleggingsmidler fordelt på 468 prosjekter. Midlene finansierer
i underkant av 25 pst. av de totale prosjektkostnadene.
Fylkeskommunene
ble tildelt 20 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving
på landbruks- og matområdet i 2017. Fra 2018 er det satt av egne
midler til etablering av en nasjonal modell for Voksenagronomen
over jordbruksavtalen. Fra høsten 2018 vil 14 av 17 fylkeskommuner
ha et slikt tilbud.
I 2017 ble det satt
av 55 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen for
2018.
Stiftelsen Matmerk
administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL),
merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet
og har ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat, godkjennings-
og merkeordningen for Inn på tunet samt enkelte andre prosjekter.
Ved utgangen av
2017 var det 400 godkjente Inn på tunet (IPT)-tilbydere. Ved utgangen
av 2017 var 81 bedrifter og 3 580 produkter godkjent for Nyt Norge-merket
og totalt 28 produkter godkjent under ordningen Beskyttede betegnelser.
Det har videre vært en økning på 46 produkter (til 471) som er godkjent
for bruk av Spesialitetsmerket i 2017.
Utviklingsprogrammet
skal bidra til å skape flere vekstkraftige bedrifter basert på ressurser
fra landbruket og reindriften. I 2017 ble det innvilget 9,56 mill.
kroner fordelt på 25 saker. Omdømmesatsingen er en integrert del
av innsatsen gjennom Utviklingsprogrammet. Matstreif og deltagelsen
på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to viktigste
omdømmeprosjektene i programmet. Bygdeturismekampanjen ble videreført
i 2017. Den er en viktig markedsføringskanal for de små landbruksbaserte
reiselivsbedriftene. Temamarkedsføring internasjonalt for måltidsturisme,
vandring, fiske og sykkel blir også finansiert over Utviklingsprogrammet.
Verdiskapingsprogrammet
for fornybar energi (tidligere Bioenergiprogrammet) skal bidra til
mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer
og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere. Samlet
tilsagn i 2017 var på 60,4 mill. kroner. Gårdsvarmeanlegg utgjorde
også i 2017 det dominerende antallet prosjekter.
Skogbruk og trebasert
industri er en viktig verdikjede i Norge. I 2017 var bruttoverdien
av tømmer solgt til industrien på 3,6 mrd. kroner, og omsetningen
i skogindustrien var på 43,1 mrd. kroner. Skogbruk og trebasert industri
sysselsatte i 2015 rundt 21 000 personer. Tilskuddsrammen til skogbruk
over Landbrukets utviklingsfond var i 2017 på 222 mill. kroner.
Av dette utgjør ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
skogbruket (NMSK) totalt 178 mill. kroner. Fordelingen fremgår av
tabell 3.4 i proposisjonen.
Det ble bevilget
26 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
i 2017. Av skogbruksplanmidlene har det gått noe midler til innsynsløsningen
Skogportalen hos NIBIO samt til å ta i bruk Natur i Norge (NiN)
som beskrivelsessystem for miljøverdier.
Det ble avsatt 1,5
mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og
reindrift i 2017. I tillegg ble det avsatt 1,45 mill. kroner til
samme formål over reindriftsavtalen. Midlene forvaltes av Fylkesmannen
i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til
ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser.