Årets forhandlinger

Komiteen viser til at det politiske grunnlaget for årets jordbruksoppgjør ble fastlagt ved Stortingets behandling av jordbruksmeldingen i 2017, og at de viktigste føringene for landbrukspolitikken ble nedfelt i Innst. 251 S (2016–2017).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser i den forbindelse til de respektive partiers merknader ved behandlingen av jordbruksmeldingen, Innst. 251 S (2016–2017) og Jordbruksoppgjøret 2017, Innst. 445 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til det politiske grunnlaget for forhandlingene, som er Meld. St. 11 (2016–2017), Innst. 251 S (2016–2017) og regjeringens politiske plattform, Jeløya-plattformen.

Disse medlemmer vil berømme jordbruksorganisasjonene og staten for enigheten om en jordbruksavtale i en utfordrende situasjon, med overproduksjon i flere husdyrproduksjoner. Med avtalen erkjenner jordbruket ansvaret for overproduksjon og inntektstapet som følger av dette. Disse medlemmer viser til at grepene som ble gjort i 2014, ligger fast, og at det ikke innføres nye produksjonstak og begrensninger. Avtalen legger opp til prosentvis lik inntektsvekst som for andre grupper.

Disse medlemmer viser til at mange unge og offensive bønder har investert stort med tanke på fremtiden. Disse bøndene henter mye av sin inntekt i markedet og har utfordringer med store lån, og disse medlemmer er tilfreds med at disse bøndene blir ivaretatt i avtalen.

Disse medlemmer viser til at de fleste høringsinstanser i den åpne høringen i komiteen sier seg fornøyd med avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært tilfreds med at jordbrukets organisasjoner og staten kom til enighet om jordbruksoppgjøret for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bakteppet for årets jordbruksforhandlinger var preget av sterk kostnadsvekst og manglende markedsbalanse i enkelte produksjoner.

Disse medlemmer ser det som positivt at den inngåtte avtalen tar hensyn til den situasjonen man nå har med overproduksjon innen enkelte produksjoner, og vil understreke betydningen av at regjeringen legger til rette for gode markedsordninger for å sikre god balanse i markedet i framtida. Dette er viktig både for aktørene i landbruket og for norske forbrukere.

Disse medlemmer merker seg at det i avtalen legges opp til virkemidler for å sikre at jordbruket utvikler seg i en mer miljø- og klimavennlig retning, og ser dette som positivt.

Disse medlemmer ser det som positivt at det gjennom forhandlingene kom på plass noen tiltak og virkemidler, som avbøter noe på den kursendringen som ble vedtatt i jordbruksoppgjøret 2014. Disse medlemmer understreker betydningen av at det også i fremtiden skal legges til rette for en variert bruksstruktur, og matproduksjon over hele landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at årets jordbruksforhandlinger endte med en avtale mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Dette medlem viser til at Stortinget i fjor behandlet jordbruksmeldingen, Innst. 251 S (2016–2017). Her la Stortingets flertall tydelige føringer for hvordan framtidig jordbrukspolitikk skal utformes, blant annet gjennom å utforme mål for jordbruket og for bøndenes inntekter. Dette medlem er ikke fornøyd med regjeringens arbeid med å følge opp disse føringene, med unntak av noen lyspunkter i avtalen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at jordbrukspolitikkens viktigste funksjon er å fastsette presise mål for jordbrukets samfunnsoppgaver, og deretter utvikle og finansiere virkemidler som sikrer helhetlig og god måloppfyllelse. Dette medlem mener at de viktigste målområdene gjelder vern og forvaltning av jord, produksjonsomfang og matsikkerhet, inntekt og rekruttering, landbruk over hele landet, miljø og klima, mattrygghet, dyrevelferd, verdiskaping og sysselsetting, velfungerende og forbrukerrettede markeder, forskning og innovasjon.

Komiteen vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Komiteen legger særlig vekt på et velfungerende importvern, et samspill mellom myndigheter og næring i jordbruksavtaleinstituttet, gode markedsbalanseringsordninger, kvoteordninger for melk, og på jordbruksavtalens geografi- og strukturdifferensierte virkemidler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at mulighetene for økt produksjon og verdiskaping nå er størst innenfor matkorn/fôrkorn, storfekjøtt og for poteter, grønnsaker og frukt.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at utgangspunktet for årets forhandlinger var svært vanskelig på grunn av markedsubalanse og høy kostnadsvekst. Dette flertallet hilser derfor velkommen at alle parter ble enige om årets jordbruksavtale, og mener at dette styrker avtaleinstituttet som en unik samhandlingsarena.

Markedsbalansering

Komiteen er spesielt tilfreds med at partene styrket verktøykassen for markedsbalansering, og anser det som avgjørende å sikre en velfungerende markedsregulering som pilar i norsk landbrukspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at årets avtale styrker inntektene mest for de produksjonene det er markedsmuligheter for. Flertallet viser til at forutsetningen for inntektsmålet er et marked i balanse, og at produsentene har det økonomiske ansvaret for markedsbalansen og for markedsreguleringstiltak. Inntektssvikt på grunn av markedsubalanse kan medføre at inntektsutviklingen i jordbruket blir kronemessig svakere enn for andre grupper, uten at det er i strid med inntektsmålet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, understreker at jordbrukets økonomiske ansvar forutsetter at de har tilgang til nødvendige verktøy for markedsbalansering. Dette flertallet merker seg at både Budsjettnemnda og partene i oppgjøret har vurdert størrelsen på jordbrukets økonomiske ansvar for markedsubalansen. Dette flertallet viser til avtalens konklusjon på dette punktet, og mener at en ved utarbeidelse av grunnlagsmaterialet bør fornye metodikken for beregning av pristap knyttet til markedsubalanse, særlig for produkter som ikke har målpris.

Dette flertallet viser videre til næringens inntektstap som følge av innbetalte omsetningsavgifter for å finansiere overproduksjonstiltak m.m. Dette flertallet vil understreke at ikke alle aktiviteter som finansieres av omsetningsavgift, kan anses som overproduksjonstiltak; eksempelvis sesonglagring mellom overskudds- og underskuddsperioder, tiltak som iverksettes på grunn av endringer i norsk handelspolitikk, faglige tiltak, og heller ikke driftingen av markedsordningene, herunder markedsovervåking og prognoser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at forbruksutviklingen for sentrale husdyrprodukter ifølge grunnlagsmaterialet viser en fallende tendens per innbygger. Dette er en forholdsvis ny situasjon, og det kan føre til en langvarig og kostbar markedsubalanse hvis det ikke settes inn tiltak for å bringe markedene i balanse ved økt salg, eller ved å redusere produksjonen.

Komiteen er tilfreds med avklaringen i avtalen som presiserer at frivillige tiltak som faglagene setter i verk for å balansere markedet etter oppfordring fra markedsregulator, anses å falle inn under primærnæringsunntaket i konkurranseloven. Komiteen viser til avtalens kapittel 4.2 om markedssituasjonen for svin, og mener at innstrammingen av konsesjonsreglene for svin, og en tidsplan for implementering, er viktig for å gjenopprette markedsbalansen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at jordbruksorganisasjonene og staten er enige om å sette i gang et arbeid med sikte på å rydde opp i svinenæringen, for å få bukt med markeds- og dyrevelferdsmessige utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den langsiktige evnen til å produsere trygg mat i hele Norge svekkes når markedsbalanseringen er dårlig, og understreker at markeds- og produksjonsregulering er sentralt for å sikre utviklingen på både små og store bruk. Disse medlemmer ser det som viktig at partene gjennom forhandlinger er blitt enige om å innføre virkemidler som forsterker muligheten for å balansere markedet for sau og svin. Disse medlemmer merker seg at det under den åpne høringen i komiteen ble understreket at innstramninger i konsesjonsregelverket på gris er en premiss for avtalen.

Disse medlemmer mener de avtalte forbedringene av virkemidlene for markedsbalansering må på plass raskest mulig. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at innstramningen av bruken av engangspurker gjennomføres.

Disse medlemmer viser til at det under den åpne høringen i komiteen ble anmodet om at også Nortura og KLF får ta del i referansegruppen som skal utrede markedssituasjonen for svin. Disse medlemmer deler dette synet.

Disse medlemmer viser til det pågående arbeidet i Omsetningsrådet for å utrede forbedringer av virkemidlene for markedsbalansering. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Omsetningsrådet får gjøre dette arbeidet på mest mulig fritt grunnlag.

Disse medlemmer viser til at det i fremtidige jordbruksoppgjør må legges til grunn at anslag over mulig forbedring av markedsbalanse skal være realistisk og samsvare med de virkemidler jordbruket har til å balansere markedet.

Landbruk over hele landet

Komiteen vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Komiteen ønsker derfor målrettede geografi- og strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavtalen. Komiteen er tilfreds med den klare distriktsprofilen i fordelingen av årets avtaleramme og viser bl.a. til delingen av sone 5 for grovfôrtilskudd og økte distriktstilskudd. Komiteen er også godt tilfreds med at partene har utviklet og styrket eksisterende virkemidler for å bøte på driftsvansker. Fraktordningene gir et direkte bidrag for å redusere avstandsulemper ved kjøp av innsatsvarer og levering av produkter. Komiteen viser til at dette er målrettede ordninger, som bidrar til å opprettholde en desentralisert produsentstruktur.

Komiteen er opptatt av at det skal være lite medisinbruk og god dyrevelferd i norsk husdyrhold. Dette kan best sikres med et tett og løpende samarbeid mellom dyktige produsenter, industri, veterinærer og myndigheter. Komiteen vil peke på at tilgang på veterinærhjelp i alle deler av landet er viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer, og for dyrevelferd og produksjonsøkonomi. Komiteen vil særlig peke på utfordringene med å sikre tilstrekkelig veterinærdekning i store deler av Nord-Norge, og er godt tilfreds med at ordningen for tilskudd til veterinære reiser har blitt noe styrket.

Komiteen viser til flertallsmerknad i Innst. 251 S (2016–2017) om strukturprofil på overføringene:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur for å stimulere til et mangfoldig landbruk. For å gi grunnlag også for små og mellomstore bruk mener flertallet at disse virkemidlene må videreføres i minst samme omfang som i dag. Dagens tilskuddsprofil innebærer en naturlig nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang. Flertallet mener at dette er naturlig for at produksjon utover et visst driftsomfang i hovedsak baseres på markedsinntektene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til dette og mener det bør vurderes en nullsats for dyrestøtte over besetningsstørrelser som må antas å gi tilfredsstillende driftsresultat uten tilskudd.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at brukere som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i jordbruket, utgjør ryggraden i næringen, og disse må sikres økonomisk og sosial bærekraft. Det er disse brukene som rammes sterkest av markedsubalanse, med reduserte markedsinntekter og økte omsetningsavgifter. For å unngå situasjoner med langvarig markedsubalanse ønsker dette flertallet en målretting av virkemidlene for å unngå produksjonsinsentiver som er i utakt med markedet. Dette flertallet støtter derfor justeringen som partene har foretatt i kvalitetstilskuddet for lam.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at tilskuddstak og tilskuddsfordeling, kvoter og konsesjoner må innrettes slik at det kan drives jordbruk i hele Norge med grunnlag i de norske arealressursene. Politikken skal sørge for at det er framtidsutsikter for jordbruket i samsvar med ressursgrunnlaget i hele landet, og at det legges til rette for at vi unngår økt import av fôr og fôrråvarer.

Disse medlemmer påpeker at det er mange viktige og langsiktige framtidsrettede investeringer som kan gjøres gjennom fornyelse av norsk jordbruk uten at det behøver å føre til ubalanse. Også når det er utfordringer med markedsbalanse innenfor enkeltproduksjoner, er det viktige oppgaver som skal løses for å styrke selvforsyningen av trygg mat produsert på norske ressurser, eksempelvis ved å tilpasse jordbruket til klimaendringene, øke investeringene i jorda og redusere antibiotikabruken i dyreholdet.

Disse medlemmer viser til at beitebruk er positivt for dyrevelferden og ressursutnyttelsen. Dyr på beite gir økt karbonbinding gjennom gjødsling, større plantevekst og rotutvikling. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for større bruk av beiteressursene og bruk av ny teknologi som blant annet kan lette sanking, bidra til mindre tap og bedre ressursbruken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forvaltningen av den vedtatte rovdyrpolitikken må bidra til at beiteressursene i større grad kan utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at den vedtatte politikken om å ha et mangfold av bruk vil innebære at det kan være gode jordbruksmiljøer i alle bygdesamfunn, at dette er svært viktig for hvordan hverdagen som bonde er, og det vil også ha positiv effekt på rekrutteringen. Ferie-, fritids-, og sykeordninger i landbruket er også viktig for å nå målet om økt rekruttering. Disse medlemmer understreker at alt arbeid innen jordbruket skal skje på norske lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer ser det som viktig å bekjempe sosial dumping i landbruket og at lærlingeordningen benyttes innenfor grøntsektoren.

Disse medlemmer ser det som viktig at arbeidet mot antibiotikaresistens de kommende årene forsterkes, slik at Norge i framtida skal ha verdens laveste antibiotikabruk i husdyrholdet.

Disse medlemmer støtter en satsing på små og mellomstore bruk både gjennom driftstilskudd, husdyrtilskudd, arealtilskudd og investeringsordninger.

Disse medlemmer viser til at det under den åpne høringen i komiteen kom fram at det regionale apparatet i Innovasjon Norge i for liten grad ser landet i sammenheng ved tildeling av investeringsstøtte. Disse medlemmer ser det som viktig at det blir gitt føringer som bidrar til at man unngår at virkemidler som investeringsstøtte bidrar til å svekke markedssituasjonen gjennom ubalanse eller overproduksjon innenfor enkelte produksjoner.

Disse medlemmer viser til at det må vurderes å innføre tak på både dyretilskudd og arealtilskudd.

Disse medlemmer mener det ved tildelingen av investeringsstøtte må tas hensyn til gårdens ressursgrunnlag, og det må gis investeringsstøtte også til bruk der det ikke er grunnlag for å øke produksjonen.

Disse medlemmer mener at det trengs finmaskede virkemidler med tydelig strukturprofil for å kunne legge til rette for økt matproduksjon basert på norske arealressurser over hele landet. I den sammenheng var det positivt at det i år kom et nytt tilskudd spesielt rettet mot små og mellomstore melkebruk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes å innføre et tilsvarende tilskudd for andre dyr, som for eksempel sau og ammeku.

Dette medlem viser til at taket for tilskudd til dyr ble fjernet i 2014, samtidig som arealtilskuddet til korn ble endret slik at de større brukene fikk en større andel enn før. Dette medlem mener at dette var en uheldig utvikling som tar jordbruket i en annen retning enn Stortingets flertall pekte ut i fjor. Man bør gjeninnføre tak og forsterke strukturprofilene på en rekke tilskudd, blant annet arealtilskuddene for frukt, bær, grønnsaker og korn samt husdyrtilskuddene.

15–30-kyrsbruk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at mye av grasområdene har spredte og små arealer, som ikke egner seg for robotfjøs med 50–60 kyr uten at det oppstår nye avstandsulemper og mye interntransport.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at de fleste av dagens melkefjøs har 15–30 kyr, og at en fornyelse av disse vil være avgjørende for videre melkeproduksjon i store deler av landet.

Komiteen peker på at investeringsvirkemidlene over jordbruksavtalen er viktige for å redusere kapitalbindingen ved fornyelse av bygningsmassen i næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at IBU-satsingen på 15–30-kyrsbrukene må videreføres.

Komiteen merker seg det sterke fokuset på disse brukene i avtalen, og er tilfreds med at partene gjennom forhandlingene har fått på plass et nytt virkemiddel for små og mellomstore melkebruk. For investeringer som mottar offentlige tilskudd eller lån, må det stilles krav om at utbyggingen står i forhold til brukets arealgrunnlag, inklusive leiejord.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at for ikke å stimulere til ytterligere overproduksjon prioriteres produksjoner der det er underdekning og markedsmuligheter i det norske markedet, som korn, frukt, bær og grønnsaker. Det prioriteres kornproduksjon i gode kornområder og beiting og grasproduksjon i distriktene, i tråd med Jeløya-plattformen. Melkebruk på mellom 15 og 30 kyr blir prioritert. Innenfor eksisterende ordninger prioriteres områder med driftsvansker for å hindre at areal går ut av drift, spesielt på Vestlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at økonomien på små og mellomstore bruk er vesentlig svakere enn for større bruk, og er fornøyd med at det i årets jordbruksavtale blir innført et målrettet virkemiddel rettet mot 15–30-kyrs-bruket, i tråd med Stortingets innstilling om jordbruksmeldingen. Dette grepet bidrar også til å synliggjøre at produksjon og verdiskaping på disse brukene som vi finner i hele landet, er en forutsetning for at vi skal kunne nå Stortingets vedtatte mål om bruk av norske grasarealer. Små og mellomstore melkebruk må være i drift om det videre skal være mulig å øke verdiskapingen og forbedre og optimalisere den samlede produksjonen på norske ressurser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble avsatt 75 mill. kroner i engangsmidler til investeringsstøtte for landbruket over kap. 1149 post 75. Næringskomiteens flertall la til grunn at eventuelle investeringsvirkemidler i kommende år skulle bevilges gjennom jordbruksavtalen. Dette medlem viser til at avsetningen i statsbudsjettet var en kompensasjon for ulemper næringen blir påført på grunn av endringer i norsk handelspolitikk. Dette medlem finner det problematisk at partene ikke fulgte opp statens tilbud om å videreføre denne kompensasjonen i årets avtale.

Selvforsyning og økt verdiskaping på norske ressurser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til produksjonsmålet som er satt for norsk jordbruk i Innst. 251 S (2016–2017), og anser dette for å være en operasjonalisering av målet for selvforsyning:

«Norsk jordbruk skal produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at det er god markedsdekning av de fleste jordbruksproduktene det er naturlig å produsere i Norge, og støtter at produksjoner som ikke dekker etterspørselen, gis større inntektstillegg enn gjennomsnittet.

For å øke norskandelen i norsk kraftfôr ønsker komiteen en sterk satsing på FoU for å øke energi- og proteininnholdet i gras-, korn- og fôrvarer som kan dyrkes i Norge.

For øvrig viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, til sin merknad om selvforsyning i Innst. 251 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandlingen av jordbruksmeldingen slo fast at det er avgjørende for å øke matproduksjonen på norske ressurser at vi greier å utnytte mest mulig av grasarealene til produksjon av mat. Jordbrukspolitikken og virkemidlene må bygge opp under at husdyrproduksjonen så langt som mulig skal skje på grunnlag av norsk grovfôrareal, beitebruk og norske fôrråvarer. Disse medlemmer viser til at bruken av kraftfôr har økt i lang tid. Dette skyldes for en stor del en sterk vekst i forbruk og produksjon av svinekjøtt, kylling og egg, men også i melkeproduksjonen har bruken av kraftfôr økt. Disse medlemmer ser det som viktig at det føres en landbrukspolitikk som sørger for at det er fremtidsutsikter for jordbruket i samsvar med ressursgrunnlaget i hele landet, og at vi unngår økt import av fôr og fôrråvarer.

Disse medlemmer viser til at melkeproduksjon er helt vesentlig for å opprettholde et landbruk over hele landet og en bærekraftig, klimavennlig og fleksibel produksjon av melk og kjøtt. Et eventuelt fall i melkevolum må ikke håndteres gjennom en reduksjon i antall mordyr, men gjennom å optimalisere bruken av norske ressurser, slik at vi unngår sentralisering, svekket selvforsyning eller reduksjon i antall bruk.

Disse medlemmer mener at kunnskapen om grovfôrkvalitet må bedres ved blant annet å stimulere til omlegging av eng, og at det tas i bruk fôrprøver for å kunne legge til rette for å utnytte det enkelte bruks potensial. Slik kan vi få høyere selvforsyning, økt verdiskaping og utslippskutt.

Disse medlemmer ser det som viktig å videreføre de grep som er tatt i årets oppgjør med å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsetninger.

Disse medlemmer viser til at det tungdrevne arealet i alle regioner står i fare for å forsvinne som produktivt matjordareal. Dette arealet vil da heller ikke kunne bidra til målet om et mer klimavennlig jordbruk. Disse medlemmer ser det som positivt med tilskudd for bratt terreng, slik partene er enige om i årets avtale, men mener at et driftsvansketilskudd i tråd med det jordbruket har tatt til orde for, med en klar miljøprofil, vil ha en positiv innvirkning på jordbrukets multifunksjonelle rolle og virke positivt for å sikre kulturlandskapet. Ny digital kartteknologi gjør det mulig å utforme et tilskudd som tar hensyn til beliggenhet, terreng og størrelse på teigene.

Disse medlemmer mener at vi må forholde oss til at verden rundt oss har blitt mer ustabil. Mer norsk matproduksjon og økt selvforsyning bør være et naturlig tiltak for å øke den nasjonale beredskapen ved framtidige kriser.

Disse medlemmer ser på matvareberedskap som viktig og understreker betydningen av at et beredskapslager for korn blir etablert så snart som mulig, jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Disse medlemmer er opptatt av å styrke selvforsyningen. Disse medlemmer viser til målet om å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser. Disse medlemmer mener selvforsyningsgrad korrigert for import av fôr skal være resultatmålet for matproduksjon på norske ressurser i tråd med det Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk inn for i Innst. 251 S (2016–2017).

Disse medlemmer mener at regjeringen Solberg de siste fem årene har ført en politikk som har hatt en sentraliserende effekt. Disse medlemmer mener at jordbruksmeldingen fra i fjor viser at Stortingets flertall vil ta politikken i en annen retning.

Disse medlemmer mener at det bør innføres et driftsvansketilskudd, for at mer av jorda kan tas i bruk. Det vil bidra til økt selvforsyning og beredskap, med økt matproduksjon på norske ressurser. Når det ikke kom noe driftsvansketilskudd i årets oppgjør, som er skuffende, er det positivt at det i stedet kom en styrking og målretting av midler over RMP til bratte arealer og aktivt seterbruk. Disse medlemmer mener arbeidet med innføring av et driftsvansketilskudd bør videreføres for å realisere Stortingets mål om økt matproduksjon med utgangspunkt i norske arealressurser.

Et miljømessig bærekraftig landbruk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at også landbruket må bidra til reduksjon av utslipp, og ønsker at regjeringen og jordbrukets avtaleparter fokuserer på langsiktige tiltak for å øke næringens miljømessige bærekraft. Drenering og overflateprofilering er meget effektive tiltak for bedre ressursutnytting, økte avlinger og redusert miljøbelastning. Flertallet mener at det bør vurderes om det innenfor ordningen med støtte til drenering også kan åpnes for tilskudd til overflateprofilering, noe som øker effekten av drenering mye.

Flertallet viser til jordbrukets forslag om et klimafond for jordbruket. Flertallet mener regjeringen bør utrede og legge frem en mulig modell i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at jordbrukspolitikken blir lagt om i mer klimavennlig retning gjennom en sterk satsing på klima- og miljøvirkemidler samt økologisk landbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er svært viktig at norsk jordbruksproduksjon raskt tilpasses et våtere og mer ustabilt klima, og mener det er viktig for å øke kvaliteten og mengden av korn, grovfôr, grønnsaker, frukt og bær som vi kan produsere på våre egne arealer. Jordbruket må rustes opp for tider med mer nedbør, og tilpasse matproduksjonen til klimaendringene med forbedring av jorda i Norge. De kommende årene må investeringer i forbedring av jorda med profilering, grøfting, drenering og oppgradering av vannløp styrkes for å bedre fruktbarheten i jorda og øke selvforsyningsgraden. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at de ulike virkemidlene må forbedres for å bidra til dette.

Disse medlemmer vil understreke at økt kornproduksjon er sentralt for å nå Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Årets jordbruksavtale innebærer en styrking av kornøkonomien, både gjennom pris og arealtilskudd, noe disse medlemmer ser som positivt.

Disse medlemmer forventer at det også i årene som kommer legges til rette for å snu trenden med nedgang i kornarealet, og at arealavkastningen økes.

Disse medlemmer mener at det bør legges til rette for vekselbruk med eksempelvis erter og åkerbønner, rybs og raps for å øke produksjonen av norske proteiner. Belgvekster som erter og åkerbønner bidrar også til nitrogenbinding og økt produktivitet i jorda.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at landbasert matproduksjon ikke kan foregå uten utslipp til luft og vann, og at norsk matproduksjon har relativt lave klimagassutslipp per produsert enhet sammenlignet med andre land.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er bekymret for regjeringens sterke vektlegging av vern og konservering. Dette ser man blant annet gjennom rovdyrpolitikken og forslaget om forbud mot nydyrking av myr.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at klimaendringene er i gang, og at klimaforskere peker på at varmen i mai i år er et symptom på klimaendringer. Få merker disse endringene bedre enn jordbruket. Det gjør det spesielt viktig at jordbruksproduksjonen tilpasses klimaendringene, med forbedring av jorda og økt drenering. Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å produsere mat mange steder i verden. Det gir oss et større ansvar for å ruste våre jordbruksarealer for å øke matproduksjonen på norske ressurser. Samtidig er det viktig at jordbruket også bidrar med å redusere sine klimagassutslipp, og at regjeringen legger til rette for at det kan skje.

Dette medlem vil peke på at det er store muligheter for å binde mer karbon i jord og planter. Frankrike har tatt et initiativ for økt karbonbinding i jord, kalt «4 per 1000». Dette tiltaket går ut på å øke landbruksjordas karboninnhold med fire promille hvert år. Sverige og Danmark har allerede meldt seg inn i initiativet. Dette medlem mener Norge også burde blitt med i dette viktige initiativet, som kunne bidratt til mer kunnskap om karbonbinding i jord og redusert Norges klimagassutslipp.

Frukt og grønt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at det i årets oppgjør legges til rette for økt produksjon av norsk frukt, bær og grønnsaker. For å øke det norske forbruket av norske produkter er det viktig at de kan lagres over lengre tid. Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for regionale samarbeids- og samvirkeløsninger for kjølelager og pakking. Flere kjølelagre trenger oppgradering med ny kjøleteknologi. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at det bygges opp under FoU på sorter av frukt, bær og grønnsaker som tåler lagring bedre og er best klimatilpasset og tilpasset norske forhold.

Tollvernet må utnyttes for størst mulig samlet verdiskaping også i grøntsektoren.

Inntektsmål

Komiteen viser til at det vedtatte inntektsmålet presiserer at inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter, jf. Innst. 251 S (2016–2017):

«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

Komiteen viser til de respektive partiers merknader om inntektsmålet ved behandlingen av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016–2017) og Jordbruksoppgjøret 2017, jf. Innst. 445 S (2016–2017), og peker på at dette ligger fast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil presisere at inntektsmålet er et mål for utvikling av inntekt og ikke et nivåmål for inntekt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser at det ved gjennomføringen av inntektsmålet kan oppstå spørsmål om grunnlagsmaterialet er tilstrekkelig tilpasset det nye inntektsmålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at den svake inntektsutviklingen fra 2016–2017 i stor grad skyldes en stor kostnadsøkning og inntektssvikt pga. markedsubalanse. Flertallet viser til at handlingsrommet for en særnorsk prisutvikling på jordbruksprodukter er sterkt redusert etter 15 år med høye prisuttak i jordbruksoppgjørene. Flertallet legger stor vekt på at det nye inntektsmålet skal realiseres, og erkjenner at det vil kreve en offensiv tilnærming til alle elementene i jordbrukets inntektsdannelse: markedsinntekter, kostnader og budsjettstøtte. Inntekts- og særlig kostnadsnivået varierer mye mellom bruk med samme produksjon og samme omfang. Flertallet mener det er nødvendig at regjeringen og jordbrukets avtaleparter vurderer hva som kan gjøres for å redusere kostnadene i norsk jordbruk innenfor rammen av dagens landbrukspolitikk. Flertallet understreker at virkemidlene i landbrukspolitikken må stimulere til en fornuftig ressursbruk og et bærekraftig kostnadsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det ble inngått en avtale som vil gi en inntektsutvikling på 11 700 kroner per årsverk. Dette er mindre enn for andre grupper, og den inngåtte avtalen vil således øke inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke bidro til at det ble en avtale som reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Disse medlemmer mener regjeringen burde sørget for en kronemessig lik utvikling i årets oppgjør.

Forenkling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at de absolutte søknadsfristene for produksjonstilskudd gir store økonomiske konsekvenser med muligheter for konkurser. Dette systemet er vesentlig strengere og mer rigid enn for eksempel skatte- og avgiftsrapporteringen for andre næringsdrivende. Disse medlemmer ber om at det utredes mer fleksible ordninger som tar hensyn til effektiv forvaltning og søkers behov for fleksibilitet.

Pelsdyr

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at tiltak knyttet til regjeringens plan om å avvikle pelsdyrnæringen ble avvist av jordbruket i forhandlingene og ikke er en del av den inngåtte avtalen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i regjeringserklæringen legger opp til en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Dette medlem mener det er positivt, ettersom dette er en næring som det er vanskelig å forene med god dyrevelferd. Dette medlem mener at det av hensyn til både dyrevelferden og forutsigbarhet for pelsdyrbøndene bør gå kort tid før regjeringen legger fram en lovproposisjon for Stortinget om forbud mot pelsdyrhold, kombinert med omstillingsmidler og en plan for å legge til rette for at næringsaktørene kan finne alternative inntektsmuligheter. Dette medlem mener det er spesielt viktig at det foreslås tiltak for å bidra til at den andelen av pelsdyrbøndene som også har annen gårdsdrift, kan finne alternative inntekter for å videreføre denne.

Prisutjevningsordningen for melk

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at konkurransen i melkesektoren har økt betydelig. Samtidig utfordres finansieringen av prisutjevningsordningen. Distribusjonstilskuddet bidrar i praksis til å subsidiere matvarekjedenes distribusjon og svekker konkurransen i distribusjonen av meieriråvarer. Disse medlemmer mener derfor at de konkurransepolitiske virkemidlene i melkesektoren bør reduseres.

Skatt som inntektsvirkemiddel

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener jordbruksfradraget har en viktig, men fallende inntektseffekt for næringen. Disse medlemmer viser til at skattefradraget er en inntektsmulighet som er tilgjengelig når brukeren har positiv næringsinntekt. Et økt jordbruksfradrag vil gi sterke insentiver til å innrette driften på en måte som øker overskuddet, og dette vil styrke kostnadsjakten på hvert enkelt bruk. Disse medlemmer ser det derfor som aktuelt å øke bruken av dette verktøyet i kommende år.

Strategien for økologisk landbruk (utenfor avtalen)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at alle føringer som ble lagt for oppfølgingen av arbeidet med «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk» av næringskomiteens flertall i Innst. 251 S (2016–2017), er fulgt opp og vurdert. Det finnes per i dag ikke et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere virkningene av økologisk mat på produksjon, klima, miljø og helse, og det er derfor behov for mer kunnskap om dette. Strategien peker på kunnskapsbehov innen økologisk landbruk, og «Kunnskap og kompetanse» er et av satsingsområdene i strategien. Disse medlemmer viser til at Omsetningsrådet skal foreta en gjennomgang av opplysningsvirksomheten, og at spørsmålet om hvilken rolle opplysningskontorene skal ha videre, og om disse kan bidra til økt oppmerksomhet om og omsetning av økologisk mat, må sees i sammenheng med denne gjennomgangen og det videre arbeidet med generisk markedsføring av økologiske produkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets bestilling i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen om at det skal utarbeides en strategi for økologisk landbruk, jf. Innst. 251 S (2016–2017). Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lagt fram en strategi som vedlegg til årets jordbruksavtale. For disse medlemmer er det viktig å stimulere til produksjon av norsk økologisk mat i tråd med en økende etterspørsel i markedet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har fastsatt følgende nye mål for norsk økologisk produksjon: «Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet». Disse medlemmer deler denne målsettingen og ser det som naturlig at utviklingen av økologisk produksjon skjer med utgangpunkt i forbrukernes etterspørsel, på lik linje med øvrig matproduksjon i norsk landbruk. Disse medlemmer understreker betydningen av at målet må følges opp med konkrete virkemidler, i tråd med de signaler som gis i strategien.

Disse medlemmer ser det som viktig at det ikke gis konkurranseulemper i form av fraktkostnader eller øvrige betingelser som er til hinder for at økologisk melk kan leveres til meieriene, dette for å sikre at etterspørselen etter norsk økologisk melk i butikk kan dekkes, og at vi unngår økt import.

Disse medlemmer understreker at ambisjonsnivået for norsk økologisk produksjon ikke reduseres selv om man ikke lenger har fastsatt et prosentmål for produksjon og forbruk. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen følger opp strategien, slik at produsentene av økologiske produkter sikres stabile og forutsigbare rammevilkår, og ser det også som positivt at det legges opp til en sterkere kobling mellom produsenter og forbrukere. Disse medlemmer har også merket seg at partene i årets jordbruksoppgjør er enige om en økt satsing på økologisk jordbruk, noe som er positivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i den åpne høringen i komiteen ble pekt på offentlig sektors rolle som innkjøper av økologisk mat, og deler oppfatningen av at det offentlige har en viktig rolle å spille for å stimulere markedet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteens flertall i behandlingen av jordbruksmeldingen sa:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et realistisk økomål kan være et viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet om økosatsingen. Flertallet mener strategien skal inneholde et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat. Dette målet må utformes på en måte som tar hensyn til målene om økt norsk matproduksjon og økt selvforsyning. Strategien og et nytt økomål skal behandles av Stortinget.»

Dette medlem mener at regjeringen har levert en økostrategi som ikke lever opp til Stortingets bestilling, og den har ikke noe konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat. Dette medlem mener derfor det blir problematisk å behandle regjeringens strategi før den har levert hva Stortinget bestilte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en ny økostrategi i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 som svarer på Stortingets bestilling fra behandlingen av jordbruksoppgjøret, med sektorvise mål og konkret framdriftsplan.»

Dette medlem viser til at landene rundt oss har vesentlig mer ambisiøse planer for økologisk produksjon og offentlig forbruk enn oss. Ser man for eksempel til Sverige, ser man et land som lykkes med å trappe opp både produksjon og forbruk vesentlig. Samtidig øker også etterspørselen etter økologisk mat i Norge. Dette medlem mener derfor at det å ikke få på plass et tydelig mål og en tydelig plan for økologisk produksjon og offentlig forbruk i Norge vil gi økt import av mat og kunne utfordre målene for økt norsk matproduksjon på norske arealressurser og økt selvforsyningsgrad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at man i dag ikke har god nok statistikk rundt økologisk mat i Norge, noe som gjør at man ikke vet hvor stor andel av forbruket av den økologiske maten som er produsert i Norge, og hvor stor andel som er importert. Disse medlemmer mener man bør få på plass en slik statistikk. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 legge fram en statistikk over import av økologisk mat og forbruk av norskprodusert økologisk mat i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har lagt fram den varslede strategien for økologisk jordbruk som et vedlegg til proposisjonen om årets jordbruksavtale, og at strategien er utformet i samspill med relevante aktører i næringen.

Produksjonsmål

En samlet næringskomité fastsatte et overordnet produksjonsmål for norsk jordbruk ved behandlingen av Innst. 251 S (2016–2017):

«Norsk jordbruk skal produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti finner det riktig at produksjonsmålet også må omfatte økologiske varer. Disse medlemmer viser til at markedet for økologisk mat er i vekst, og at det også er stor import av økologiske produkter. Disse medlemmer viser til at produksjonen av økologiske varer har et høyt arbeidsforbruk og kostnadsnivå, og at dette kompenseres med høyere priser og budsjettstøtte til produsentene. Dette er én av flere grunner til at det er viktig at økologisk produsert mat blir omsatt som økologisk, og at den økologiske varestrømmen blir etterspørselsdrevet og ikke produksjonsdrevet. Disse medlemmer mener at et produksjonsmål i tråd med etterspørselen og markedspotensialet både er konkret og dynamisk.

Økonomiske mål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at økonomien i økologisk produksjon gjennomgående er på nivå med konvensjonell matproduksjon. Disse medlemmer viser videre til at økologisk produksjon har høyere markedsprisuttak og overføringer enn konvensjonelt landbruk, og at dette kompenserer for lågere avlinger og avdrått og et høyere arbeidsforbruk. Disse medlemmer understreker at inntektsmålet også gjelder for produksjon av økologiske produkter, og at virkemidlene over jordbruksavtalen må dimensjoneres for å oppfylle produksjons- og inntektsmålet. På samme måte som for andre produksjoner med markedsmuligheter mener disse medlemmer at det er riktig å gi økologiske produsenter en inntektsutvikling over gjennomsnittet, og understreker at økologisk produksjon først og fremst må utnytte mulighetene for høyere markedsprisuttak. Disse medlemmer peker på at omleggingsfasen til økologisk produksjon kan være både en faglig og økonomisk flaskehals, og støtter endringen i årets avtale med økt støtte i karensperioden.

Andre strategiske hovedgrep

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til de strategiske hovedgrep som varsles, og gir i hovedsak støtte til disse. Etableringen av et Økologiprogram kan være hensiktsmessig for å samle implementeringen av tiltakene som må til for å oppnå hovedmålet om en etterspørselsdrevet produksjonsutvikling. Videre støtter disse medlemmer opprettelsen av et Dialogforum, for å oppnå mer samordnet innsats mellom ulike aktører og organisasjoner som jobber med økologisk mat i ulike deler av verdikjeden.

Innsatsområder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til strategiens tre innsatsområder:

1. Kunnskap og kompetanse

2. Legge til rette for økologisk produksjon

3. Utvikling av en effektiv verdikjede

Disse medlemmer understreker det offentliges ansvar for forskning og utvikling også på dette området. Rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk» viser at det er behov for mer kunnskap om både agronomi, miljø, økonomi og samfunnsmessige problemstillinger for å løse alt fra helt spesifikke utfordringer i enkeltproduksjoner til større tverrfaglige prosjekter for å utvikle bærekraftige produksjonssystemer og verdikjeder. Det er også behov for mer kunnskap for å kunne beskrive virkningen som økologisk mat har for matproduksjonen, klima, miljø og helse. Disse medlemmer viser til at NORSØK over lang tid har utviklet spesialkompetanse på økologisk matproduksjon, og vil understreke at det er viktig å bygge videre på dette i gjennomføringen av strategien.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at en stadig større andel av Norges forskningsmidler kanaliseres gjennom ulike EU-utlysninger. Det er derfor viktig at Norge påvirker prioriteringene i EU, slik at Norge kan søke om FoU-midler innenfor EU-utlysninger som bidrar til å løse relevante problemstillinger for økologisk produksjon og forbruk. TP Organics (Technology Platform – Organics) er en av 40 teknologiplattformer som er anerkjent av EU-kommisjonen. TP Organics definerer FoU-behov innen økologisk produksjon og forbruk og har spilt en viktig rolle ved utlysning av forskningsmidler i EU. Flere land har etablert «nasjonale TP Organics». Disse gir innspill til nasjonale forskningsprogram og påvirker utlysningene i EUs forskningsprogram som medlemmer av TP Organics EU. Dette medlem mener at denne muligheten må Norge også benytte seg av ved å opprette et FoU-forum som et «nasjonalt TP Organics». NORSØK er medlem av TP Organics i EU. Som et nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk med erfaring fra TP Organics i EU ønsker dette medlem å tillegge NORSØK en sentral rolle ved å etablere et FoU-forum i Norge som skal arbeide med prioriteringer ved utlysning av forskningsmidler både i Norge og EU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at rådgivning til primærprodusenter er helt sentralt i omleggingsfasen til økologisk produksjon og for å øke kompetansen om økologisk produksjon hos produsentene. Disse medlemmer vil peke på at Norsk Landbruksrådgiving (NLR) vil være sentrale i dette arbeidet. NLR har et rådgivningsapparat for kunnskapsformidling til produsenter over hele landet og lang erfaring som bindeledd mellom forskning og næring.

Disse medlemmer merker seg at mye av innsatsen for å fremme økologisk matproduksjon har blitt drevet fram ved hjelp av ulike prosjekter. Dette er naturlig i en oppstartsfase, og evalueringer har vist at mange prosjekter har vært vellykket. Disse medlemmer konstaterer at økologisk produksjon etter hvert har fått et omfang både i volum og utbredelse som tilsier at implementeringen av den nye strategien bør skje etter vanlige prinsipper, med vekt på kontinuitet og et nasjonalt perspektiv. Disse medlemmer støtter derfor at prosjektene med foregangsfylker erstattes av et «jordprogram» på tvers av miljø, klima og driftsform, og at dette skal ha et nasjonalt nedslagsfelt og forankres i relevante fagmiljø. Det er viktig at satsingen har overføringsverdi til både konvensjonell og økologisk produksjon. Disse medlemmer viser til at NORSØK har spisskompetanse på dette området.

Disse medlemmer viser til at markedet for økologisk mat fortsatt utgjør en liten andel av den norske dagligvarehandelen og har de samme utfordringer som andre små varestrømmer. For å utnytte mulighetene for økt økologisk produksjon og løse sentrale utfordringer i verdikjeden er det nødvendig å arbeide med markedsutvikling og arbeide for at verdikjeden er samordnet og effektiv. Disse medlemmer mener at bl.a. det nye dialogforumet må benyttes til videre utvikling av en effektiv verdikjede for økologisk produksjon for å sikre at forbrukerne får tak i det mangfoldet av økologiske produkter de etterspør, og at dette skjer med utgangspunkt i norsk produksjon. Koordinering av kommunikasjon og informasjon i verdikjeden for økologiske varer kan bidra til utvikling og til at balansen mellom tilbud og etterspørsel blir bedre. Disse medlemmer har stor tro på Debios merkesystemer for å profilere økologiske produkter i butikker og på serveringssteder.

Disse medlemmer viser til at det offentlige er en stor innkjøper av matvarer til bl.a. kantiner og institusjoner. Disse medlemmer legger til grunn at innkjøpsplanene i det offentlige legger vekt på bl.a. næringsinnhold, mattrygghet, variert kosthold, gode smaksopplevelser, hensynet til miljø og bærekraft og økonomi, og forutsetter at det offentliges innkjøp av økologiske produkter har et tilsvarende omfang som ellers i samfunnet. Disse medlemmer viser til at offentlige storhusholdninger kan spille en viktig rolle for å utvikle markedet for norskproduserte økologiske varer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen oppfordrer offentlige og private storhusholdninger til å inkludere økologisk mat i sine innkjøp, og støtter dette.