3.1 Rammer for finanspolitikken
3.1.1 Sammendrag
Norge er et land
med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, vi har store
naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser.
Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi produserer varer
og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd
på handel med utlandet og frie markeder. På lang sikt er det vekstevnen
i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge.
Høy arbeidsinnsats og høy produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.
De siste tiårene
har vært en gyllen periode for norsk økonomi. Fremover vil petroleumsnæringen
bidra mindre til økonomisk vekst, selv om den fortsatt vil være viktig
for norsk økonomi i lang tid. Lavere petroleumsinntekter
for staten innebærer også at pensjonsfondet ikke vil fortsette å
vokse like raskt, og avkastningen anslås lavere enn før. Samtidig
vil utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester øke, og
med flere eldre vil færre være i arbeid og betale skatt. Når tidsperspektivet forlenges,
blir presset på offentlige finanser enda sterkere.
I møte med oljeprisfallet
brukte regjeringen finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet
og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert
svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det bidratt til
omslaget i norsk økonomi. I lys av bedrede utsikter for norsk økonomi
la regjeringen i fjor høst opp til en normalisering av finanspolitikken
i 2018. Den økonomiske utviklingen har siden da vært god. Den økonomiske
oppgangen fortsetter, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi nærmer
seg et normalt nivå. Arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn
ventet.
Regjeringen fører
en ansvarlig økonomisk politikk, der den offentlige pengebruken
årlig tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens
rammer, og der bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer
i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser.
I revidert nasjonalbudsjett
2018 videreføres den nøytrale finanspolitiske innretningen det ble
lagt opp til i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Regjeringens politikk
støtter opp under arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen styrker
velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.
Det vises til Meld.
St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 for nærmere omtale
av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte-
og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 86 LS (2017–2018)
Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet
Bruken av oljeinntekter
over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det
blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter,
avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet
som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge, ofte kalt budsjettimpulsen,
er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.
I saldert budsjett
2018 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 231,1
mrd. kroner. Det ble lagt opp til et nøytralt budsjett for 2018,
med en budsjettimpuls på under 0,1 prosentenheter. I regjeringens forslag
til revisjon av 2018-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet 225,5 mrd. kroner. Det er 5,6 mrd. kroner lavere enn
lagt til grunn i fjor høst. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant
annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytteinntekter.
I motsatt retning trekker lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter.
Budsjettimpulsen
for 2018 anslås fortsatt til under 0,1 prosentenheter. Dette må
sees i sammenheng med at også anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2017 er lavere enn lagt til grunn i fjor høst.
Bruken av oljeinntekter
tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved
inngangen til 2018. Det er lavere enn forventet realavkastning av
fondet på 3 pst.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
Det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen fra Statens
pensjonsfond utland, som sørger for at statsbudsjettet er i balanse.
Det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 245,4 mrd. kroner, mot
255,4 mrd. kroner i saldert budsjett. Reduksjonen i underskuddet
skyldes blant annet økte inntekter utenom skatter og avgifter på 8,2
mrd. kroner, hvorav økte utbytteinntekter utgjør 3,4 mrd. kroner.
Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 0,7 mrd.
kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet reduseres
utgiftene med til sammen 2,5 mrd. kroner.
I anslaget for
det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene
på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse
størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil
det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.
Veksten i statsbudsjettets
utgifter
Den reelle, underliggende
veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2017 til 2018 anslås til
1,7 pst., mot 1,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle utgiftsveksten
anslås til 4,1 pst.
Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale.
3.1.2 Komiteens merknader
3.1.2.1 Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til den positive utviklingen som har funnet
sted i norsk økonomi. De økonomiske trendene viser at regjeringens
politikk med målrettede og vekstfremmende tiltak virker. Statsbudsjettet
for 2018 legger godt til rette for videre økonomisk vekst og økt
sysselsetting i hele landet. Regjeringen har bidratt til en nødvendig
omstilling i norsk økonomi som også kommer til uttrykk i det økonomiske
makrobildet av Norge. Forventet ledighetstall anslås til 3,8 pst., en
bedring på 0,2 prosentpoeng siden prognosene ble lagt fram i forbindelse
med forslaget til statsbudsjett for 2018. Norsk fastlandsøkonomi
fortsetter en historisk vekst, og regjeringen anslår en vekstøkning
fra 2,5 pst. i 2018 til 2,6 pst. i 2019.
Disse medlemmer legger vekt
på at gode tider i norsk økonomi gjør at det blir behov for å stramme
inn bruken av oljepenger, slik at vi bevarer bedringen i konkurranseevnen.
Blant annet derfor legger regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett
for 2018 opp til en reduksjon i oljepengebruk på 5,6 mrd. kroner
i forhold til vedtatt statsbudsjett for 2018.
Disse medlemmer vil påpeke
at endringene i skatteopplegget knyttet til utenlandsk midlertidig
arbeidskraft og naturalytelser er foreslått for å sikre en forenklet
og forutsigbar hverdag for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Samtidig
legger endringene opp til en forenklet behandlingsprosess for norske
skattemyndigheter. Disse
medlemmer er opptatt av at tiltakene skal redusere byråkrati
gjennom å klargjøre ansvarsforhold, modernisere regelverk og legge
opp til enklere rapporteringsløp. Forslagene skal også bidra til
et mer rettferdig og etterlevelsesdyktig skattesystem.
Disse medlemmer ønsker å
framheve regjeringens forslag om avgiftslettelse for små ølprodusenter som
et tiltak for å øke verdiskapningen i en vekstnæring med stort potensial.
I tillegg er disse
medlemmer fornøyde med at reindriftsnæringen i forslaget likebehandles
med landbruket gjennom et fritak for engangsavgift for bruk av snøscootere
og ATV i næringsøyemed.
Disse medlemmer merker seg
videre at det i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2018
vises til økte inntekter, blant annet som en følge av økte konsesjonstildelinger
til oppdrettsnæringen og et nedjustert behov for arbeidsmarkedstiltak
som et resultat av en arbeidsledighet som nå ligger på sitt laveste
nivå på 20 år.
Disse medlemmer påpeker videre
at det i forslag til revidert nasjonalbudsjett blir foreslått å
øke bevilgninger til Svalbard, og spesielt boligtiltak i Longyearbyen. Disse medlemmer mener
dette er viktige tiltak for å sikre langsiktig og trygg bosetting
der.
Disse medlemmer er videre
fornøyde med at regjeringen trapper opp satsingen for å bekjempe
marin forsøpling. Disse
medlemmer mener Norge har inntatt en lederrolle i kampen mot
marin forsøpling, og viser til at satsingen har bidratt til å løfte
problemstillingen internasjonalt.
Disse medlemmer viser også
til en oppjustering av investeringstilskudd til omsorgsplasser for
2018 og midler til kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet». Disse medlemmer vil
understreke at regjeringen har en offensiv strategi for en god og
verdig eldreomsorg og at dette også kommer til uttrykk
i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer vil også
understreke regjeringens satsing på digitalisering av offentlig
sektor i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018, blant
annet gjennom en engangssatsing på den offentlige portalen Altinn.
Disse medlemmer vil understreke
at dette er en revidering av statsbudsjettet for 2018, og at det
derfor ikke medfører noen store endringer. Den økonomiske kursen
har heller ikke endret seg vesentlig, og derfor innebærer regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett bare mindre justeringer.
3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet
Satsinger (alle
tall i mill. kr):
Familie
og kultur
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
KUD
|
325
|
79
|
Norsk
kulturforum
|
0,80
|
0,80
|
KUD
|
334
|
73
|
TVIBIT
– filmveksthus i Tromsø
|
1,00
|
1,00
|
BLD
|
871
|
21
|
Tiltak
mot seksuell trakassering
|
|
1,00
|
BLD
|
871
|
21
|
Tiltak
mot aldersdiskriminering
|
|
1,00
|
BLD
|
860
|
51
|
Vidareføre arbeid med handverkarportal
|
|
0,90
|
Arbeid
og sosial
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
ASD
|
634
|
76
|
Tilbakeføre
kutt i arbeidsmarknadstiltak
|
|
69,60
|
ASD
|
605
|
1
|
Tilbakeføre
kutt i arbeidsmarknadstiltak
|
|
7,70
|
ASD
|
605
|
1
|
Akrimsenter
– Nav
|
|
3,75
|
ASD
|
640
|
1
|
Akrimsenter – Arbeidstilsynet
|
|
3,75
|
Justis
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
JD
|
440
|
1
|
Politiet
|
|
60,00
|
JD
|
440
|
1
|
Akrimsenter
– Politiet
|
|
3,75
|
JD
|
442
|
1
|
Politihøgskulen
|
|
1,90
|
JD
|
430
|
1
|
Kriminalomsorga
|
10,00
|
30,00
|
JD
|
430
|
1
|
Røvarradion
|
0,50
|
0,50
|
JD
|
410
|
1
|
Auka
kapasitet i domstolane
|
|
10,00
|
JD
|
3410
|
1
|
Reversering gebyr på skifte-
og uskifteattest
|
16,00
|
16,00
|
Helse og
omsorg
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
HOD
|
732
|
70
|
Tilskot
til Eikholt ressurssenter
|
10,00
|
|
HOD
|
714
|
70
|
Forskingsprosjekt
rusfri oppvekst
|
1,00
|
1,00
|
HOD
|
732
|
72
|
Kjøp
av plassar innan rusomsorg
|
20,00
|
|
HOD
|
762
|
63
|
Rekruttering
fastlegar, grunntilskot
|
10,00
|
20,00
|
HOD
|
765
|
71
|
Pårørandesenter,
Stavanger
|
1,00
|
1,00
|
HOD
|
765
|
72
|
No
Limitation
|
1,00
|
1,00
|
HOD
|
732
|
70
|
Regionale helseforetak
|
|
250,00
|
Kommunal
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
KMD
|
541
|
70
|
Digihjelpa,
IKT-opplæring for seniorar
|
3,00
|
|
KMD
|
540
|
21
|
Pensjonistforbundet/Seniornett,
IKT-opplæring for seniorar
|
|
3,00
|
KMD
|
587
|
4
|
Seriøsitetsregisteret
|
|
5,70
|
Utdanning og forsking
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
KD
|
226
|
21
|
Pilotprosjekt
Hordaland om vidaregåande opplæring
|
1,00
|
1,00
|
KD
|
228
|
77
|
Den
norsk-tyske skulen
|
4,00
|
4,00
|
KD
|
231
|
60
|
Bemanningsnorm
i barnehagen
|
100,00
|
200,00
|
KD
|
241
|
21
|
Fagskulane
– reversere kutt
|
|
7,13
|
KD
|
255
|
71
|
Falstadsenteret
|
0,415
|
0,415
|
KD
|
255
|
72
|
Stiftinga
Arkivet
|
3,815
|
3,815
|
KD
|
255
|
73
|
Dialogbyen
Lillehammer
|
1,00
|
1,00
|
KD
|
255
|
74
|
Narviksenteret
|
0,415
|
0,415
|
KD
|
260
|
50
|
Fleire
studieplassar
|
5,20
|
20,00
|
KD
|
260
|
50
|
Rekrutteringsstillingar
UIA, UIS og Nord
|
9,00
|
20,00
|
KD
|
291
|
71
|
Kirkens
Bymisjon i Trondheim, «søster til søster»
|
1,00
|
1,00
|
KD
|
291
|
71
|
Utvikling av inkluderande kulturtilbod,
Kirkens Bymisjon Tromsø og Bodø
|
0,30
|
0,30
|
Transport
og kommunikasjon
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
SD
|
1320
|
62
|
Rassikring
fylkesvegar
|
|
50,00
|
SD
|
1360
|
1
|
Omstillingspakke Andøya – prosjektering
hamn
|
|
25,00
|
Utanriks
og forsvar
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
FD
|
1734
|
1
|
Heimevernet
|
|
50,00
|
FD
|
1733
|
1
|
Luftforsvaret
|
|
50,00
|
UD
|
163
|
70
|
Naudhjelp
|
50,00
|
50,00
|
Energi
og miljø
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
OED
|
1820
|
22
|
Flaum
og ras – auka løyvingar til NVE
|
|
35,00
|
OED
|
1840
|
50
|
CCS
|
|
40,00
|
OED
|
1840
|
70
|
CCS
|
|
20,00
|
KLD
|
1420
|
71
|
Marin
forsøpling – plast i havet
|
|
30,00
|
KLD
|
1420
|
85
|
Forprosjektet
Raet nasjonalparksenter
|
0,50
|
0,50
|
KLD
|
1429
|
70
|
Kongsgårdprosjektet Avaldsnes
|
2,50
|
2,50
|
Næring
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
NFD
|
900
|
75
|
VM
i orientering i Østfold
|
|
2,00
|
NFD
|
919
|
75
|
Føringstilskot
|
4,00
|
5,00
|
NFD
|
920
|
50
|
To
nye forskingssenter for havrommet
|
|
12,50
|
NFD
|
920
|
50
|
Kartlegging
av mineral til havs og forsking
|
|
10,00
|
NFD
|
920
|
50
|
Styrking
av Maroff-programmet
|
|
12,50
|
NFD
|
922
|
50
|
Norsk
Romsenter – Andøya
|
|
25,00
|
NFD
|
925
|
22
|
Bestandsforsking
|
|
5,00
|
LMD
|
1115
|
1
|
Mattilsynet
|
|
5,00
|
LMD
|
1161
|
75
|
Fjellstyra
|
|
2,50
|
Finans
|
Dep
|
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp
AP
|
FIN
|
1618
|
1
|
Akrimsenter
– Skatteetaten
|
|
3,75
|
Reduserte utgifter
(alle tall i mill. kr):
Kap
|
Post
|
Tiltak
|
Beløp forlik
|
Beløp AP
|
5521
|
70
|
Innføre
mva på netthandel under 350 kr
|
|
770,00
|
1618
|
1
|
Ikkje
innføre unntak for nytt kommunenr.
|
|
10,00
|
761
|
65
|
Kutt
i prosjekt statleg eldreomsorg
|
|
50,00
|
2309
|
1
|
Ymseposten
|
24,65
|
32,15
|
2309
|
1
|
Redusere
konsulentbruk i staten
|
|
90,00
|
3587
|
4
|
Seriøsitetsregisteret
|
|
5,70
|
172
|
70
|
Gjeldsslette
|
1,70
|
1,70
|
440
|
25
|
Reduserte
reiseutgifter ved tvangsretur
|
52,80
|
52,80
|
530
|
33
|
Redusert
likviditetsbehov NMBU campus Ås
|
100,00
|
100,00
|
601
|
70
|
Redusert
kontingent til EU-program
|
5,00
|
5,00
|
1800
|
21
|
Reduksjon
i driftsutgifter
|
5,00
|
5,00
|
1815
|
73
|
Reduserte
løyvingar til Petoro Iceland AS
|
10,00
|
10,00
|
1830
|
70
|
Reduserte
tilskot til internasjonale org.
|
5,00
|
5,00
|
151
|
78
|
Regionløyving
Asia
|
10,00
|
10,00
|
152
|
78
|
Regionløyving
Nord-Afrika og Midtausten
|
7,00
|
7,00
|
162
|
70
|
Overgangsbistand
|
3,00
|
3,00
|
169
|
73
|
UNESCO
|
20,00
|
20,00
|
170
|
83
|
WHO
SIDS-initiativ
|
2,80
|
2,80
|
285
|
53
|
Noregs
forskingsråd
|
5,00
|
|
166
|
70
|
Ymse
|
5,50
|
5,50
|
41
|
45
|
Stortinget
– faseforskyving
|
|
113,00
|
41
|
1
|
Stortinget
– planlegging av nye prosjekt
|
|
3,00
|
Forslag under det enkelte departement
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er behov for å øke bevilgningene på viktige områder hvor det
som foreslås i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene,
langt fra er tilstrekkelig. De viktigste områdene er:
-
Sykehusene, hvor disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningen med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag,
samt bevilge 10 mill. kroner mer enn i forliket til rekruttering
av fastleger.
-
Gjennomføring av
bemanningsnormen i barnehagene, der disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag
og med 100 mill. kroner ut over budsjettavtalen.
-
Studieplasser,
hvor disse medlemmer foreslår 20
mill. kroner til flere studieplasser og 20 mill. kroner til rekrutteringsstillinger
ved universitetene.
-
Arbeidsmarkedstiltak,
hvor disse medlemmer foreslår
å opprettholde bevilgningene til 1 100 tiltaksplasser, som regjeringen
foreslår å kutte.
-
Opprettelse av
et verdiskapningsprogram for hav, hvor disse medlemmer foreslår
bevilgninger på til sammen 80 mill. kroner til ulike deler av et slikt
program, inkludert tiltak mot marin forsøpling.
-
Økte bevilgninger
på 60 mill. kroner til politiet og 30 mill. kroner til kriminalomsorgen
ut over forslaget fra regjeringen.
-
Totalt 50 mill.
kroner til å styrke omstillingen på Andøya, fordelt til Norsk Romsenter
og prosjektering av fiskerihavn på Andøya.
-
50 mill. kroner
til Heimevernet og 50 mill. kroner til Luftforsvaret ut over forslaget
fra regjeringen
Disse medlemmer støtter
for øvrig alle bevilgningsforslagene i avtalen mellom Kristelig
Folkeparti og regjeringspartiene, med unntak av kuttet i bevilgningen
til Forskningsrådet.
Disse medlemmer omdisponerer
3 mill. kroner fra Digihjelpen i KS til tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som Pensjonistforbundet og Seniornett, til IKT-opplæring for seniorer.
Utenriksdepartementet
Disse medlemmer viser til
det omfattende behov for humanitær nødhjelp til sivilbefolkningen
i flere deler av verden – i Midtøsten vedvarer de brutale krigene
i Syria og Jemen, i Sør-Asia sitter rohingya-flyktningene fremdeles
fast i elendige kår i Bangladesh, og i Øst-Afrika lider fortsatt
et helt folk i Sør-Sudan på grunn av svakt politisk lederskap. Disse medlemmer støtter derfor
en omdisponering på utviklingsbudsjettet i avtalen mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti for å øke bevilgningen til humanitær nødhjelp
med 50 mill. kroner i forhold til regjeringsforslag i revidert budsjett.
Kunnskapsdepartementet
Barnehager
Disse medlemmer er kritiske
til regjeringens manglende finansiering av egne forslag og frykter
dette vil gå ut over kvaliteten i barnehage og skole og andre viktig
tilbud kommunene gir.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet lenge har kjempet for en bemanningsnorm i barnehagen,
men er bekymret for regjeringens manglende bevilgninger til sitt
eget lovforslag, noe som kan gi store utfordringer både for kommuner
og private barnehager når normen innføres midt i et budsjettår.
Disse medlemmer vil påpeke
at mange private barnehager ikke får finansiering for å oppfylle
normen før to år etter innføringstidspunktet, og er særlig bekymret
for konsekvensene for mange små og ideelle private barnehager, dersom
manglende finansiering gjør at disse barnehagene må legges ned eller
selges til kommersielle selskaper.
Disse medlemmer foreslår
å bevilge 200 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett
til en overgangsordning for barnehagene og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke finansieringen av den vedtatte barnehagenormen
gjennom et tilskudd på 200 mill. kroner fra 1. august 2018 til kommuner
og private barnehager. Tilskuddet innrettes særlig mot små private
og ideelle barnehager som ikke får tilskudd basert på at bemanningsnormen
skal oppfylles av kommunene. Den delen av tilskuddet som særlig
rettes mot små private og ideelle barnehager, videreføres etter 1. januar
2019 som et øremerket tilskudd inntil normen gjenspeiles i de beregningene
som legges til grunn for de ordinære tilskuddsberegningene. Kommunale
barnehager kompenseres fra og med 1. januar 2019 gjennom det kommunale
inntektssystemet.»
Lærernorm
Disse medlemmer viser til
at regjeringen ikke legger inn økte midler til innføringen av lærernorm
fra skolestart 2018, og at endringene som kommer i proposisjonen,
kun er en fordeling av penger som er bevilget i statsbudsjettet
for 2018.
Disse medlemmer viser til
regjeringspartienes merknad i Innst .12 S (2017–2018), der det signaliseres at
justeringen av samlede kostnader for innføringen av normen skal
framlegges i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og merker seg at
regjeringen mener normen er fullfinansiert.
Studieplasser
og rekrutteringsstillinger
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen ikke bevilger penger til flere studieplasser
i revidert nasjonalbudsjett, til tross for rekordmange søkere til
høyere utdanning og at rekordmange kvalifiserte søkere stod uten
studieplass høsten 2017.
Disse medlemmer viser til
at det er stort behov for flere med utdanning i IKT og teknologi,
lærer- og sykepleierutdanning. Dette er fagområder som har opplevd
økt søking, likevel bruker ikke regjeringen muligheten til å opprette
flere studieplasser.
Disse medlemmer foreslår
å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett
til flere studieplasser.
Disse medlemmer ønsker videre
en større satsing på rekrutteringsstillinger til flere institusjoner
for å bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten
på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren,
sikre enda bedre fagmiljøer til innføring av 5-årig masterutdanning
for lærere og utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi
og realfag. Disse medlemmer foreslår derfor 20 mill. kroner ut over
regjeringens forslag, til opprettelse av flere rekrutteringsstillinger.
Disse medlemmer foreslår
å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett
til flere studieplasser.
Disse medlemmer vil påpeke
at en utsettelse av ordningen til den planlagte fagfornyelsen ikke
er nødvendig, og mener dette ikke vil være i tråd med Stortingets
vedtak om å bevilge midler til en slik tilskuddsordning i 2018. Disse medlemmer mener
tilskuddsordningen til støtte for kjøp av digitale læremidler fram mot
fagfornyelsen bør iverksettes fra høsten 2018. Videre er disse medlemmer også
opptatt av at tilskuddsordningen må innrettes slik at den først
og fremst stimulerer til utvikling av nye læremidler utenfor kommunene-
og fylkeskommunenes regi.
Fagskolene
Disse medlemmer viser til
at det foreslås å kutte 7,1 mill. kroner til fagskolene i revidert
nasjonalbudsjett, og viser til at disse midlene skal brukes til
å følge opp flere av utviklingstiltakene i fagskolemeldinga, som blant
annet felles vitnemålsportal, kompetansekartlegging og studiebarometer.
Disse medlemmer mener dette
sender feil signal til fagskolesektoren, og frykter at viktige prosjekter kan
bli skjøvet fram i en uklar framtid. Disse medlemmer bevilger
7,1 mill. kroner for å fjerne kuttet i bevilgningene til fagskolene
i revidert nasjonalbudsjett, og vil sikre at midlene brukes til
kvalitetsheving i fagskolesektoren.
Pilotprosjekt
Hordaland
Disse medlemmer viser til
pilotprosjektet som Hordaland fylkeskommune driver for å styrke
fylkeskommunenes arbeid med å utvikle regionale kompetansepolitiske
planer og tilhørende årlige handlingsprogram. Målet er å legge til
rette for at fylkeskommunene kan styrke sitt planarbeid for å bedre
balanse mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft i
regionale arbeidsmarked.
Disse medlemmer foreslår
å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert
budsjett.
Freds- og menneskerettighetsarbeid
Disse medlemmer viser til
det verdifulle forsknings- og formidlingsarbeid som drives ved ARKIVET
freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Siden 2001 har
over 40 000 skoleelever besøkt utstillingen i Gestapokjelleren og
fått undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier
som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.
Disse medlemmer foreslår
å bevilge 3,4 mill. kroner til ARKIVET og 1,25 mill. kroner som
skal fordeles mellom Narviksenteret og Falstadsenteret ut over regjerings
forslag i revidert budsjett.
Dialogbyen Lillehammer
Disse medlemmer viser til
at det ble bevilget midler til et forprosjekt på Nansenskolen på
Lillehammer til en markering av avslutningen av 1. verdenskrig i form
av et dialogarrangement. Disse medlemmer mener det
er riktig å følge opp dette med støtte også til selve arrangementet,
og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag
i revidert budsjett.
Den norsk-tyske
skole
For å forhindre
at Den norsk-tyske skole skal måtte innføre inntaksstopp fra høsten
av, vil disse
medlemmer bevilge 4 mill. kroner til skolen i forhold til
regjeringens forslag i revidert budsjett.
Den norsk-tyske
skole har hatt en god utvikling etter avtalen mellom Norge og Tyskland
i 2010 som førte til at skolen ble omgjort fra en tysk til en norsk-tysk
bikulturell skole.
Kirkens Bymisjon
Disse medlemmer viser til
Kirkens Bymisjon i Trondheim sitt prosjekt «søster til søster» rettet
mot minoritetskvinner for å øke deres evne til å håndtere vold og
overgrep på en kompetent måte, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner
ut over regjeringens forslag i revidert budsjett til dette prosjektet,
samt 300 000 kroner til utvikling av inkluderende kulturtilbud i
Bodø og Tromsø.
Disse medlemmer viser til
at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
er foreslått en innsparing knyttet til mindre behov for likviditet
i prosjektet NMBU Campus Ås, og forutsetter at dette ikke bidrar
til forsinkelser i prosjektet. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner på kap.
Kulturdepartementet
Kulturtanken
Etableringen av
Kulturtanken har medført flere bekymringsmeldinger fra kultursektoren. Disse medlemmer vil
påpeke at etableringen av Kulturtanken ikke skal medføre en byråkratisering
som går på bekostning av allerede velfungerende institusjoner i
kulturlivet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å gjennomgå Kulturtanken og gi en vurdering av
organisering og oppgavefordeling for å sikre at denne er i samsvar
med Stortingets intensjoner, i statsbudsjettet for 2019.»
Norsk Kulturforum
Disse medlemmer viser til
at Norsk kulturforum samler de fleste kommuner og fylkeskommuner
i Norge i et kulturnettverk der kompetente kulturarbeidere møtes
og deler informasjon og kunnskap, og foreslår å bevilge 800 000
kroner mer enn regjeringens forslag i revidert budsjett.
TVIBIT – filmveksthuset
i Tromsø
Disse medlemmer viser til
at Filmveksthuset på Tvibit i Tromsø er et regionalt senter (Nord-Norge) for
ungdomsfilm som ønsker å utvikle historiefortellere med nordnorsk
bakgrunn som kan være med å bygge en sterkere film- og mediebransje
i nord, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner mer enn i regjeringens
forslag til revidert budsjett.
Justis- og beredskapsdepartementet
Domstolene
Disse medlemmer viser til
at det er lange restanser ved flere av domstolene, og foreslår å
bevilge 10 mill. kroner til domstolene ut over regjeringens forslag
i revidert budsjett.
Disse medlemmer støtter opprettelsen
av en utrederenhet i Borgarting lagmannsrett, men vil peke på at
dette ikke alene kan løse den krevende ressurssituasjonen i norske
domstoler med lange saksbehandlingstider. Det er behov for ytterligere
tiltak fra regjeringens side. Disse medlemmer er svært
kritiske til de årlige ABE-kuttene regjeringen har påført norske
domstoler. Kuttene har ikke ført til effektiviseringstiltak, men
trangere budsjettrammer og lengere saksbehandlingstider som går
på bekostning av folks mulighet til å få avgjort konflikter, enten
det gjelder straffesaker eller sivile saker.
Disse medlemmer går imot
å innføre gebyr på skifteattest. Dette vil ramme folk med lav inntekt
som mister sine nære, og disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningen med 16 mill. kroner over forslaget i revidert
nasjonalbudsjett.
Kriminalomsorgen
Disse medlemmer er svært
bekymret over den kritiske situasjonen i kriminalomsorgen, med høy
bruk av isolasjon, en uholdbar behandling av psykisk syke fanger,
en svekking av innholdet i soningen som skal sikre rehabilitering
og den økende graden av volds- og trusselhendelser i norske fengsler. Disse medlemmer er
svært kritisk til at regjeringen ikke sørger for en trygg arbeidshverdag
for de som jobber i fengslene, en opprydding i de uverdige forholdene
for psykisk syke i fengslene eller straff som virker.
Det er behov for
en styrking av kriminalomsorgen, og disse medlemmer foreslår
å styrke bevilgningen til kriminalomsorgen med 30 mill. kroner utover
forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener det
er behov for en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen
av alle sider av kriminalomsorgen, som vurderer behovet for ulike
former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorg
og elektronisk kontroll (EK). Dette bør skje gjennom et bredt sammensatt
utvalg som utarbeider en NOU.
Utvalget bør også
vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen
skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon. Dette
for å sikre en politisk og demokratisk behandling av retningen og
verdiene for fremtidens kriminalomsorg i Norge.
KVUene for sektoren
som ligger til grunn for beslutningene, har åpenbart mangler i og
med at soning ved elektronisk kontroll har fått en betydelig vekst
de siste åra.
Disse medlemmer aksepterer
ikke at regjeringen endrer verdiene som har ligget til grunn for
norsk kriminalomsorg, og forventer at Stortinget blir en aktiv part
i videreutviklingen av kriminalomsorgen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en ny NOU
for kriminalomsorgen. Utvalget, hvor også representanter fra de
ansatte må delta, skal foreslå en konkret og helhetlig plan for
videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, og som vurderer
det fremtidige behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder
åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer
som elektronisk kontroll (EK). Utvalget skal også vurdere behovet for
å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak
som vil redusere bruken av isolasjon.»
Disse medlemmer er
fremdeles imot at den åpne soningsanstalten ved Kleivgrend i Fyresdal
legges ned. Disse
medlemmer stiller seg i tillegg undrende til at regjeringen
nå velger å foreslå at avdelingen skal legges ned før nytt fengsel
i Agder står klart, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend fengsel ved Arendal
fengsel i Fyresdal.»
Røverradion
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å videreføre Røverradion både av hensyn til innholdet
i soningen og fordi den gir innsatte en stemme i offentligheten
og muligheten til å ytre seg i samfunnsdebatten.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til Røverradion med 500 000 kroner ut
over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten
Disse medlemmer mener det
er bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over seg behovene
for å styrke politi og påtalemyndighet, slik at politireformen kan
gjennomføres i tråd med forliket om politireform gjort i Stortinget,
med mer politikraft og bedre fagmiljøer i hele landet. Det er også
oppsiktsvekkende at regjeringen ikke øker bevilgningen til Oslo
politidistrikt, for å imøtekomme de ekstra utfordringene vi nå ser
i Oslo og de åpenbare behovene for å styrke det forebyggende arbeidet
rettet mot enkelte ungdomsmiljøer, uten at det går på bekostning
av andre svært viktige oppgaver for å sikre innbyggerne trygghet,
som etterforskning av alvorlige former for kriminalitet som vold
i nære relasjoner, overgrep og nettrelatert kriminalitet.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene til politi med 60 mill. kroner ut over
forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Politihøgskolen
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å avvikle første studieår ved bachelorutdanningen
i Kongsvinger og gjennomføre justeringer i Oslo, Stavern og Bodø. Disse medlemmer er
svært kritiske til at regjeringen velger å kutte i antall studieplasser,
basert på en ti år gammel rapport om politiet mot 2020, uten å foreta
en ny gjennomgang av fremtidens behov for politikapasitet og kompetanse.
Både beredskapsbehovet, behovet for styrket etterforskning og for
en styrket innsats mot kriminalitet på nett er eksempler på områder hvor
vi ser store endringer i tiden etter 2008.
Disse medlemmer vil opprettholde
antall studieplasser ved bachelorutdanningen i Kongsvinger og foreslår
å øke bevilgningen til Politihøgskolen med 1,9 mill. kroner ut over
forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Fri rettshjelp
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til fri rettshjelp
med 87,1 mill. kroner, fordi færre kommer under inntektsgrensen
og dermed ikke har krav på fri rettshjelp. Disse medlemmer viser til
at årsaken til denne utviklingen først og fremst er at grensen for
fri rettshjelp ikke har vært justert siden 2009. Ikke engang unge
uføre kommer lenger inn under ordningen fordi inntektsgrensen er
blitt så lav. Dette er en fare for folks rettssikkerhet og mulighet
til å få rett når de har rett.
Disse medlemmer viser til
at stortingsflertallet ønsker en endring i fri rettshjelp, jf. stortingsflertallets vedtak
av 2. desember 2016, hvor flertallet ba regjeringen foreta en gjennomgang
av ordningen for å se om den burde utvides og endres.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen heller ikke legger til rette for at salærsatsen kan
økes, noe som forsterker den negative utviklingen for rettssikkerheten for
dem med lav inntekt. Denne utviklingen er med på å øke forskjellene
i landet vårt.
Disse medlemmer viser for
øvrig til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:152 S (2017–2018)
for å styrke folks rettssikkerhet, som vil bli behandlet i Stortinget
høsten 2018, heriblant et forslag om å endre modellen for fri rettshjelp.
Tilfluktsrom
På bakgrunn av
«Konseptutredning 2016 Sivilforsvaret» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, hvor det beskrives en meget alarmerende situasjon
når det gjelder tilfluktsrommene, og høringen om den i første halvår
2017, vil disse
medlemmer legge fram dette forslaget:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan om hvordan man vil sørge for
å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det
nye trusselbildet innen utgangen av 2018.»
Disse medlemmer viser
til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
er foreslått en innsparing på reiseutgifter knyttet til politiets arbeid
med tvangsreturer. Disse
medlemmer antar at dette skyldes anslagsendringer, og støtter
derfor at bevilgningen reduseres med 52,80 mill. kroner.
Kommunal og moderniseringsdepartementet
Digitalt utenforskap
Disse medlemmer viser til
at stadig flere tjenester i samfunnet krever digital kompetanse.
Flere eldre og innvandrere har utfordringer med å ta i bruk ny teknologi
fordi de mangler digital kompetanse. Flere frivillige organisasjoner
som Norsk Pensjonistforbund, Seniornett Norge og andre gjør en stor
innsats med å lære opp mennesker for å forhindre digitalt utenforskap.
Disse medlemmer foreslår
å bevilge 3 mill. kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett.
Kommunenes inntekter
Disse medlemmer viser til
at avsetningene til Havbruksfondet på kr 2,34 mrd. kroner går inn
som en andel av kommunenes samlede inntekter, jf. Prop. 88 S (2017–2018). Disse medlemmer vil
peke på at en slik føring av disse midlene vil gi en skjevfordeling,
da midlene kun gjelder de kommunene som stiller areal til disposisjon
for oppdrettsanlegg, og en skjev fremstilling av veksten i kommunenes
samlede inntekter.
Arbeids- og sosialdepartementet
Disse medlemmer viser til
at regjeringen starter sin såkalte inkluderingsdugnad for å få flere
inn i arbeidslivet med kraftige kutt i tiltakene for å hjelpe folk ut
i arbeid. I en tid hvor svært mange, og i særdeleshet mange unge,
sliter med å komme ut i arbeid, er dette feil prioritering. Det
er etter disse
medlemmers syn nok et eksempel på at regjeringens arbeidslivspolitikk ikke
følger opp de mange medieutspill om at satsing på arbeid skal være
prioritert, og viser i denne sammenheng til høringsinnspill fra
LO:
«Med dette kuttet
i tiltaksplasser legger Regjeringen nå opp til 4,5 arbeidsløse per
tiltaksplass mot 3,8 tidligere. Dette svekker muligheten til å benytte
oppgangen til å inkludere flere i arbeidslivet.»
Disse medlemmer går derfor
imot regjeringens forslag til kutt i arbeidsmarkedstiltak. Med disse medlemmers forslag
vil det være 1 100 flere tiltaksplasser, en satsing på til sammen
7,7 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og 69,6 mill. kroner
til arbeidsmarkedstiltak ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til
at det ikke foreslås noen tiltak i revidert nasjonalbudsjett for
å bidra til et mer seriøst og bedre organisert arbeidsliv. Det er
etter disse medlemmers syn
underlig at regjeringen velger ikke å bygge opp under noe de selv
hevder er et konkurransefortrinn for Norge, og viser til Arbeiderpartiets forslag
i Representantforslag 148 S (2017–2018).
Disse medlemmers plan for
forsterking av arbeidslivskriminalitetssentrene følges opp med en
bevilgning på til sammen 15 mill. kroner til Nav, Arbeidstilsynet,
politiet og Skatteetaten til etablering av et arbeidslivskriminalitetssenter
i innlandet.
Disse medlemmer reagerer
på at regjeringen vil innstille arbeidet med seriøsitetsregister
og håndverkerportal. Disse medlemmer vil etablere et seriøsitetsregister
og foreslår økte utgifter og inntekter på 5,7 mill. kroner til dette
på Kommunaldepartementets budsjett, samt bevilger 0,9 mill. kroner
til håndverkerportal på BLDs budsjett.
Disse medlemmer viser til
at pensjonistene i fire år på rad har tapt kjøpekraft i pensjonistoppgjøret. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i behandlingen av Meld. St. 4 (2017–2018)
Regulering av pensjoner i 2017 og pensjonisters inntektsforhold
om å endre regulering av pensjoner under utbetaling og gjeninnføre
praksis med å legge frem trygdeoppgjøret som egen sak for Stortinget:
«Stortinget ber
regjeringen så snart som mulig legge frem sak om endring av reguleringsprinsippene
for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til
faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.»
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges
frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for
2018.»
Disse medlemmer viser til
at det i Stortinget gjentatte ganger er tatt opp utfordringene med
utilsiktede konsekvenser av uførereformen, men at dagens regjering
har vært lite interesserte i å følge opp med reelle forbedringer.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen
for uføre før og etter uførereformen, herunder konsekvensene av
økt brutto inntekt for muligheter for å få innvilget andre offentlige stønader,
som for eksempel bostøtte, fri rettshjelp og konsekvensene for nivået
på egenandeler for ulike offentlige tjenester.»
Kontingenter til
EU-programmer
Disse medlemmer viser til
at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
er foreslått en innsparing på posten som omhandler kontingenter
til EU-programmer, og forutsetter at dette er anslagsendringer. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet
Disse medlemmer viser til
at det er svært lav aktivitetsvekst i sykehusene. Tas det høyde
for demografikostnader knyttet til befolkningsvekst og aldrende
befolkning, synes veksten reelt sett å være negativ. Disse medlemmer er
bekymret for at dette skyldes en vedvarende underfinansiering av
våre felles sykehus, og viser til at Arbeiderpartiet i alternativt
budsjett for 2018 foreslo å styrke sykehusene med 1 411 mill. kroner
mer enn regjeringens forslag til midler til økt pasientbehandling,
styrket kompetanse, medisinsk teknisk utstyr og IKT-investeringer,
i tillegg til bevilgninger til protonsentre i Oslo og Bergen.
I revidert nasjonalbudsjett
foreslår disse
medlemmer å styrke sykehusenes økonomi inneværende år med
250 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Rusreformen
Skal rusreformen
lykkes, vil disse
medlemmer understreke behovet for en økt satsing innenfor
rusfeltet. Det vises i den forbindelse til Stortingets vedtak i Dokument
8:157 S(2017–2018) om å rette opp mangler i rusbehandlingen (TSB)
som anbudsrunden fra Helse Sør-Øst har ført til, der Stortinget
vedtok en økning i behandlingskapasiteten på feltet. Disse medlemmer ber
regjeringen sørge for at dette vedtaket oppfylles.
Disse medlemmer mener det
er viktig at man styrker ettervernet innen rusbehandlingen, og ber
regjeringen følge opp dette arbeidet, i tråd med signalene som gis
i Dokument 8:179 S (2017–2018) om å sikre god oppfølging av personer
etter rusbehandling.
Omsorgstilbud
Disse medlemmer viser til
at Stortinget 13. februar 2018 gjorde anmodningsvedtak om at kommunene
fortsatt skal ha lik mulighet til både rehabilitering og bygging
av nye heldøgns omsorgsplasser, og at tilskuddet til dagaktivitetsplasser
for mennesker med demens skal økes fra 30 til 50 pst.
Fastlegeordningen
Disse medlemmer viser til
at fastlegeordningen ikke fungerer godt nok i hele landet ,og at
det er krevende å rekruttere til slike stillinger. Det er behov
for en evaluering av ordningen, slik regjeringen er i gang med. Disse medlemmer viser
til at fristen for evalueringen ifølge svar fra finansdepartementet
ikke er før 1. september 2019.
Disse medlemmer mener dagens
situasjon tilsier en raskere oppfølging, jf. tidligere anmodningsvedtak,
enn det nå legges opp til, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner
til dette ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett for å styrke
arbeidet med å rekruttere flere fastleger.
Pårørendesenter
Stavanger
Disse medlemmer viser til
at Pårørendesenteret er et landsdekkende nettsted som gir råd og
veiledning for pårørende uansett livssituasjon, alder eller hvor nær
de står den de er pårørende for. Stiftelsen finansieres av offentlige
tilskudd, og disse
medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens
forslag i revidert budsjett.
No Limitation
Disse medlemmer viser til
behovene innen ettervern og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut
over regjeringens forslag i revidert budsjett til No Limitation,
som er et ideelt selskap som hjelper mennesker som har eller står
i fare for å få utfordringer knyttet til rus, psykiatri og/eller
kriminalitet.
Eldreomsorg
Disse medlemmer støtter ikke
forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Disse medlemmer ser
med bekymring på at kommunene som deltar i forsøket, ser ut til
å få bedre økonomiske forutsetninger enn øvrige kommuner som må
løse disse oppgavene innenfor en underfinansiert kommuneramme. Det
er et misforhold mellom de 12 mill. kroner som er satt av til «Leve
hele livet», en reform for hele kommunesektoren, og ytterligere
140 mill. kroner som regjeringen foreslår øremerket seks forsøkskommuner. Disse medlemmer viser
til svar fra Finansdepartementet på spørsmål knyttet til dette,
og synes ikke svaret gir en tilfredsstillende begrunnelse for en
så stor påplussing, og disse medlemmer reduserer
derfor bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i revidert budsjett.
Redd Barna
Disse medlemmer merker seg
at det foreslås å flytte 3 mill. kroner fra kap. 765 post 72, som
følge av at Redd Barna likevel ikke ser seg i stand til å organisere hjelpelinje
for å forebygge overgrep mot barn. Organisasjonen har bedt om at
midlene overføres til Helsedirektoratet. Disse medlemmer vil understreke
at arbeidet med å etablere en hjelpelinje for å forebygge overgrep
mot barn må holde fram med høy prioritet, med sikte på en rask etablering
av et kvalitetsmessig godt hjelpetilbud, selv om organiseringen
av hjelpelinjen må endres.
Forskning
Disse medlemmer viser til
forskningsprosjektet mellom Rusfri oppvekst, NLA og Høgskulen på
Vestlandet. Disse
medlemmer bevilger 1 mill. kroner til prosjektet i forhold
til regjeringens forslag i revidert budsjett.
Vinmonopolet
Disse medlemmer merker seg
at bevilgningen knyttet til statens overskuddsandel av aksjer i
AS Vinmonopolet foreslås redusert med 7,4 mill. kroner, som følge
av at overskuddet i 2017 ble mindre enn budsjettert. Dette på grunn
av lavere salgstall. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at man opprettholder
Vinmonopolets viktige samfunnsrolle.
Disse medlemmer viser til
Stortingets behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018) om å la Vinmonopolet
overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter,
der det bes om en egen sak til Stortinget i løpet av 2018. Med utgangspunkt
i Vinmonopolets reduserte salgstall, vil disse medlemmer understreke
betydningen av at en utredning vedrørende problemstillingene knyttet
til lekkasje fra Vinmonopolet til taxfree-salg blir en del av beslutningsgrunnlaget
i denne saken.
ELTE-utdannede
Disse medlemmer viser til
at regjeringen etablerer et kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede som
kun omfatter kandidater som fullførte eller startet masterstudier
i psykologi før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen høsten
2016. Studenter som startet bachelorstudier i psykologi ved ELTE
før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen, står derfor uten
noen løsning.
Disse medlemmer viser til
at saken har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og
er kritiske til regjeringens håndtering av saken. Disse medlemmer mener studentene
har blitt skadelidende av at endringen i godkjenningspraksisen ikke
ble varslet og av påfølgende dårlige håndtering og informasjon.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør gjennomgå kvalifiseringsprogram for psykologistudenter som returnerer
fra studieopphold i utlandet, og klargjøre hva som skal til for
at alle norske ELTE-studenter, som under utdanningen ble berørt
av praksisendringen, får mulighet for godkjent utdannelse og autorisasjon
for praksis i Norge.
Barne- og familiedepartementet
Likestillings-
og diskrimineringsombudet
Disse medlemmer viser til
at Stortinget 12. april 2018 vedtok at veilednings- og hjelpetilbudet hos
Likestillings- og diskrimineringsombudet til personer som utsettes
for seksuell trakassering, skal styrkes. Disse medlemmer viser videre
til at tillitsvalgte fra LDO har vært ute i media og advart om at
budsjettkutt og nedbemanning vil føre til at diskriminering i arbeidslivet
vil kunne fortsette uten at noen griper tak i det.
Disse medlemmer mener det
ville vært naturlig å følge opp Stortingets vedtak om et styrket
tilbud, og foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner til formålet.
Disse medlemmer viser til
at Stortinget 12. april 2018 vedtok at veilednings- og hjelpetilbudet hos
Likestillings- og diskrimineringsombudet til personer som utsettes
for seksuell trakassering, skal styrkes. Disse medlemmer viser videre
til at tillitsvalgte fra LDO har advart om at budsjettkutt og nedbemanning vil
svekke ombudets mulighet til å gripe inn overfor diskriminering
i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil følge
opp Stortingets vedtak om et styrket tilbud med en bevilgning på
1 mill. kroner i forhold til forslaget i revidert budsjett.
Næringsdepartementet
Havsatsing
Disse medlemmer mener Norge
har store muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser
basert på havet, og foreslår at det bevilges i alt 80 mill. kroner
til ulike elementer i en slik satsing, inkludert tiltak mot marin
forsøpling under KLDs budsjett.
Disse medlemmer mener derfor
det må opprettes et verdiskapingsprogram for hav i Innovasjon Norge
som skal mobilisere midler langs hele innovasjonskjeden, Forskningsrådet,
ENOVA og SIVA. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal
få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for
å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger, og skape
så sømløse søknadsprosesser som mulig.
For å utnytte dem
må vi satse strategisk, og det må samarbeides mer på tvers av sektorer
– som olje og gass, fornybar energi, havbruk og fiskeri – slik at
vår verdensledende kompetanse og teknologi kan tas i bruk på nye områder.
Det må også skapes et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanning,
forskning og myndighetene som gjør at vi kan gripe muligheter raskere.
Som en del av verdiskapingsprogrammet
for hav foreslår disse
medlemmer følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett:
To nye forskningssenter
for havrommet i Norge, etter modell av FME-ordningen, for å styrke
langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i
bruk nye muligheter som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon,
oppdrett av nye arter og høsting lengre ned i næringskjeden.
Styrket kartlegging
av mineraler til havs og forskning på konsekvenser av utvinning.
Det er flere miljøer som allerede gjennomfører slike prosjekter
og ønsker å styrke satsingen og samarbeidet.
Disse medlemmer viser til
at behovet for å sikre kunnskapsbasert forvaltning krever at vi
må ha mer bestandsforskning, både i havet og fjordene, og foreslår derfor
å øke tilskuddet til bestandsforskning med 5 mill. kroner ut over
forlaget i revidert nasjonalbudsjett.
Styrking av Maroff,
Forskningsrådets program for maritime næringer, med et særlig fokus
på digitalisering av skipsfarten og av bestandsforskningen. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges 40 mill. kroner til dette i forhold til regjeringens
forslag i revidert budsjett.
Føringstilskudd
Disse medlemmer viser til
at føringstilskuddet er et viktig bidrag for å opprettholde en variert
flåtestruktur og lokale fiskemiljø. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner ut over regjeringen
sitt forslag.
Mattilsynet
Disse medlemmer mener Mattilsynet
bør styrkes for å oppfylle sitt viktige samfunnsoppdrag med bl.a.
å sikre mattryggheten og dyre- og fiskevelferden. Aquakulturnæringen
vokser, og dette medfører også økt krav til Mattilsynets kontroll
av oppdrettsnæringen. Å bekjempe stadig nye dyre- og plantesykdommer
fordrer også å være i forkant når det gjelder beredskap og kunnskap
om hva som skjer utenfor landegrensene.
Disse medlemmer foreslår
å øke tilskuddet til Mattilsynet med 5 mill. kroner i forhold til
forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Norsk Romsenter,
Andøya
Disse medlemmer viser til
at Andøya står foran en krevende omstilling. Markedet for oppskyting
av småsatellitter er i stor vekst. Norge har bedre naturgitte forutsetninger
enn de fleste andre land i Europa til å ta en ledende posisjon.
Det krever at vi satser riktig og raskt, for flere land i Europa
satser nå stort på å ta en slik ledende posisjon. Gjennom mer enn
50 års romvirksomhet på Andøya er det bygget opp verdifull kompetanse.
Derfor er det viktig å ha god fremdrift i det arbeidet Andøya Space
Center gjør for å avklare grunnlaget for etablering på Andøya.
Disse medlemmer mener bevilgningen
på 20 mill. kroner i ansvarlig lån til Andøya Space Center er for liten,
legger all risiko på selskapet og bygger ikke opp under det nasjonale
potensial som ligger i prosjektet. Dette prosjektet er ikke bare
et prosjekt for Andøya Space Center, men vil også være en nasjonal
infrastruktur som kan skape betydelige ringvirkninger for norsk
romindustri. Det er derfor naturlig at statens strategiske, samordnede
og utøvende organ for romvirksomhet, Norsk Romsenter, som også forvalter
midler til infrastrukturutvikling, støtter en slik utredning.
Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 25 mill. kroner til Norsk Romsenter for å bidra
til Andøya Space Center utredning av fasiliteter for oppskyting
av småsatellitter på Andøya.
Fjellstyrene
Disse medlemmer viser til
statsallmenningenes store betydning for friluftsliv, folkehelse
og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Fjellstyrene gjør
en betydelig innsats for å stimulere til et aktivt friluftsliv,
som ikke gjenspeiles i systemet for finansiering av fjellstyrene.
Disse medlemmer mener en
grunnfinansiering vil bidra til at fjellstyrene kan opprettholde
kompetansen som er nødvendig for å kunne videreføre høy aktivitet
og kvalitet i sin tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske
med rimelige priser, og vil bevilge 2,5 mill. kroner til dette i
denne innstilling.
VM i orientering
Det skal arrangeres
VM i orientering i Østfold neste år. Arrangørene har et nøkternt
budsjett på 15–16 mill. kroner og har søkt regjeringen om en støtte
til arrangementet på 7 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner fra Næringsdepartementet.
Av hensyn til planleggingen er det behov for en tidlig avklaring
av budsjettrammene for arrangementet.
Disse medlemmer viser til
at dette arrangementet gir flere positive ringvirkninger i likhet
med andre internasjonale konkurranser, og foreslår en bevilgning
på 2 mill. kroner i denne innstillingen.
Opprydding Svalbard
Disse medlemmer viser til
at regjeringen varsler en betydelig kostnadsøkning fra 700 mill.
kroner anslått i statsbudsjettet til 2,5 mrd. kroner i forbindelse med
opprydding av gruveaktiviteten på Svalbard. Disse medlemmer støtter oppryddingen,
men mener det er viktig at regjeringen får tilstrekkelig kontroll
over kostnadene og vurderer mulighetene for å redusere kostnadene
i det videre arbeidet. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen holder Stortinget orientert om utviklingen på egnet
måte.
ColorLine
Disse medlemmer mener at
forskriftsendringen som tillater ColorLine å flagge sine Kiel-ferger
fra NOR til NIS, ikke bør gjennomføres. Det vises til merknader
og forslag i Innst. 8 S (2017–2018), i Dokument 8:175 S (2017–2018)
og i Innst. 307 S (2017–2018). Disse medlemmer viser også
til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst. 307 S (2017–2018):
«Ut fra en samlet
vurdering mener flertallet derfor at det er naturlig at regjeringen
foretar en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt
til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for
utenriksferger, og legger frem resultatene for Stortinget på en
egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn støtte forslag 2 fra budsjettavtalen, slik at Stortinget
får en gjennomgang og anledning til å drøfte resultatene før en
eventuell forskriftsendring kan gjennomføres.
Disse medlemmer viser videre
til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
er foreslått innsparinger i driftsbevilgninger med 5 mill. kroner,
redusert bevilgning til Petoro Iceland med 10 mill. kroner og tilskudd
til internasjonale organisasjoner med 5 mill. kroner, og støtter
dette.
Samferdselsdepartementet
Disse medlemmer viser til
at klimaendringene vil gi høyere havnivå, mer nedbør og vind, og
større fare for flom og skred. Fram mot år 2100 vil det bli flere
dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlige nedbørmengden vil
øke. Økt nedbør og ekstremvær medfører mer flom og ras, skade på
infrastruktur og bygninger. Mange byer og tettsteder opplever allerede
oversvømmelser som medfører stor skade.
Disse medlemmer mener det
må legges til rette for tiltak og ordninger som kommunene trenger
for å iverksette klimatilpasningstiltak og som ivaretar sikkerheten
til kommunens innbyggere, samfunnsviktige bygg, energi og infrastruktur
m.m. ved økt nedbør, økt havnivå, flom og ras. Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) må prioritere sin bistand til kommunene
etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig
igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.
Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningene til flom og ras over NVEs budsjett (kap. 1820
post 22) med 35 mill. kroner og til rassikring riksveier (kap. 1320 post
30) med 50 mill. kroner ut over forslagene i revidert nasjonalbudsjett.
Fiskerihavn Andøya
Disse medlemmer viser til
at Andøya står foran en krevende omstilling. Disse medlemmer bevilget i
sitt alternative budsjett for 2018 25 mill. kroner til planlegging
av fiskerihavnprosjektet Andenes havn. Det er avgjørende for omstillingen
at planleggingen kan sluttføres og prosjektet igangsettes så raskt
som mulig, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner også i denne innstillingen.
Klima- og miljødepartementet
Nasjonalparker
Disse medlemmer mener det
er en grunnleggende forutsetning for å ta vare på naturmangfold
at det er tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene, og at den kunnskap
nasjonalparkene representerer, blir formidlet. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at det bevilges 500 000 kroner mer enn foreslått i regjeringens
reviderte budsjett til forprosjekt for Raet nasjonalparksenter i
Aust-Agder.
Kongsgårdprosjektet
Disse medlemmer viser til
Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, hvor formålet er å undersøke kongsgårdenes
plass i det norske kongedømmets tidlige historie og forhistorie
gjennom det første årtusen e.Kr. Nye funn krever mer omfattende
utgravinger.
Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag i
revidert budsjett.
Flom og rassikring
Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningene til flom og ras over NVEs budsjett med 35 mill.
kroner og til rassikring riksveier på Samferdselsdepartementets budsjett
med 50 mill. kroner ut over forslagene i revidert nasjonalbudsjett.
Marin forsøpling
Disse medlemmer viser til
at marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende
miljøproblem nasjonalt og globalt. Plastforsøpling er det som skaper
noen av de største problemene for både dyreliv og leveområder i
havet, langs kystområdene, i vassdrag og annen norsk natur. Å hindre
plast i å komme på avveie er det viktigste for å minimere plastforsøplingen
av havet.
Disse medlemmer ser det som
nødvendig å forsterke tiltak som vil bidra til å redusere og minimere
den nasjonale plastforsøplingen i et omfang som havet og naturen
trenger, og foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner ut over regjeringens
forslag i revidert budsjett.
Disse medlemmer ser dette
også som en del av forslaget om en havsatsing, som omtales nærmere
under Næringsdepartementet.
Finansdepartementet
Stortinget
Disse medlemmer viser til
brev fra Stortingets presidentskap datert 28. mai 2018 om at behovet
for tilleggsbevilgning for 2018 kan reduseres fra 379,7 mill. kroner
til 263 mill. kroner i 2018 på grunn av gjennomgang av kontantstrømmen
for 2018. Disse
medlemmer merker seg at dette kun er en faseforskyvning og ikke
er en indikasjon på at kostnadsrammen totalt er endret.
Disse
medlemmer er forundret over at regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti ikke følger opp presidentskapets anmodning om å redusere
bevilgningen i 2018.
Disse medlemmer viser til
at Stortinget tidligere har vedtatt at byggeprosjektet skal gjennomgås
når det er ferdigstilt, slik at man kan trekke nødvendige lærdommer
mht. styring og oppfølging av omfattende byggeprosjekter i fremtiden.
Disse medlemmer viser videre
til at presidentskapet i kommende budsjetter søker å finne kostnadsreduserende
tiltak som bidrar til å dekke inn deler av overskridelsene ved dette
prosjektet, uten at grunnlaget for det parlamentariske arbeidet
svekkes.
Disse medlemmer kan derfor
ikke støtte forslaget om å øke bevilgningen til utredninger med
3 mill. kroner på post 1. Samlet foreslår disse
medlemmer en økning av bevilgningen på 263,7 mill. kroner
Skatteetaten
Disse medlemmer viser til
at de fire største kommunene som skal slå seg sammen, ikke skal
få nytt kommunenummer, og at dette har en kostnad for Skatteetaten
på 20 mill. kroner, fordelt på 2018 og 2019. Disse medlemmer foreslår
at også de får nytt kommunenummer, og at posten derfor ikke økes
med 10 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser
til at da Stortinget i 2014 vedtok at Statens Innkrevingssentral
(SI) skulle innlemmes i Skatteetaten, var det en forutsetning at
arbeidsplassene i Mo i Rana skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Stortingets
føringer fra 2014 tilsier at området innkreving i Skatteetaten må
ledes fra Mo i Rana, som har landets største og ledende miljø innen innkreving.
Ledelsesfunksjonen er viktig for utviklingen av kompetansemiljøer.
Det er viktig å sikre statlige arbeidsplasser også utenfor de største
byene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at divisjonen for innkreving i Skatteetaten legges
til Mo i Rana.»
Merverdiavgift
Disse medlemmer foreslår
å fjerne subsidiene på utenlands netthandel, som i dag gir norsk
næringsliv en konkurranseulempe, og foreslår å fjerne fradragsmulighetene
fra 1. august 2018. Bevilgningen på posten økes med 770 mill. kroner
ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Sukker- og produktavgift
Disse medlemmer viser til
den overraskende og kraftige økningen av sukker- og produktavgift
i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og hvilke utslag dette
har gitt med økt grensehandel og usikkerhet for næringsmiddelindustrien.
Denne utviklingen kan gå på bekostning av norske arbeidsplasser.
Det er også mye som tyder på at avgiften på alkoholfrie drikkevarer
og sjokolade- og sukkervareavgiften heller ikke gir ønsket folkehelseeffekt.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer legge fram
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiftene
for norsk næringsmiddelindustri, hvordan disse er innrettet og virker sammen
overfor industrien og hvordan de påvirker forbrukeratferd, helse,
handelsvirkninger, investeringer, innovasjon m.m., og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte, herunder med en vurdering av en avgiftsfri kvote
pr. år for bruk av sjokolade- og sukkervarer som brukes av bedriftene
som råvare ved fremstilling av ferdigvarer.»
Forsvarsdepartementet
Heimevernets driftsbudsjett
Disse medlemmer mener det
er behov for et kvalitetsløft i Heimevernet og går derfor inn for
å øke Heimevernets driftsbudsjett med 50 mill. kroner for å finansiere
mer øving og trening i Heimevernet ut over forslaget i revidert
nasjonalbudsjett.
Luftforsvarets
driftsbudsjett
Disse medlemmer er opptatt
av å videreføre en reell og dedikert helikopterstøtte for Hæren,
med skvadron 339 basert på Bardufoss, og øker derfor Luftforsvarets
driftsbudsjett med 50 mill. kroner ut over forslaget i revidert
nasjonalbudsjett for å finansiere utdanning og opplæring av piloter
og mannskap til Luftforsvarets Bell-helikoptre og forberede anskaffelsen
av ytterligere seks Bell 412-maskiner.
Olje- og energidepartementet
Disse medlemmer understreker
viktigheten av forutsigbarhet og langsiktighet i det norske arbeidet med
karbonfangst, -transport og -lagring og ønsker å gi sikkerhet i
lang nok tid til at de industrielle aktørene kan være trygge på
gjennomføring.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er vanlig ved større industrielle prosjekter å sette av midler
som reserve i de tilfeller der prosjektet ikke går som planlagt, og
kan ikke se at det er lagt inn slike midler til de to CCS-prosjektene
i RNB.
Disse medlemmer ønsker å
styrke Gassnovas arbeid med gevinstrealisering og forretningsmuligheter,
samt å styrke deres rolle i det internasjonale arbeidet, for å finne
finansiering, allianser og samarbeid som vil sikre karbonfangst,
-transport og -lagring i Norge. Disse medlemmer viser til
at prosjektene nå både har vært forsinket og underfinansiert, og
ønsker å styrke finansieringen for å opprettholde Norges lederrolle
på området.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet vil sette av 60 mill. kroner til CO2-håndtering utover regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018, og viser til nærmere
omtale under andre saker og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt
forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for investeringsbeslutning
for gjennomføring av fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring
i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»
Disse medlemmer fremmer
for øvrig følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en ny NOU
for kriminalomsorgen. Utvalget skal foreslå en konkret og helhetlig
plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, og
som vurderer det fremtidige behovet for ulike former for soningskapasitet,
herunder åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer
som elektronisk kontroll (EK). Utvalget skal også vurdere behovet for
å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak
som vil redusere bruken av isolasjon.»
«Stortinget
ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend fengsel ved Arendal
fengsel i Fyresdal.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan om hvordan man vil sørge for
å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det
nye trusselbildet innen utgangen av 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke finansieringen av den vedtatte barnehagenormen
gjennom et tilskudd på 200 mill. kroner fra 1. august 2018, til
kommuner og private barnehager. Tilskuddet innrettes særlig mot
små private og ideelle barnehager som ikke får tilskudd basert på
at bemanningsnormen skal oppfylles av kommunene. Den delen av tilskuddet
som særlig rettes mot små private og ideelle barnehager videreføres
etter 1. januar 2019 som et øremerket tilskudd inntil normen gjenspeiles
i de beregningene som legges til grunn for de ordinære tilskuddsberegningene.
Kommunale barnehager kompenseres fra og med 1. januar 2019 gjennom det
kommunale inntektssystemet.»
«Stortinget
ber regjeringen om å gjennomgå Kulturtanken og gi en vurdering av
organisering og oppgavefordeling for å sikre at denne er i samsvar
med Stortingets intensjoner, i statsbudsjettet for 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen
for uføre før og etter uførereformen, herunder konsekvensene av
økt brutto inntekt for muligheter for å få innvilget andre offentlige stønader,
som for eksempel bostøtte, fri rettshjelp og konsekvensene for nivået
på egenandeler for ulike offentlige tjenester.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt
forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for investeringsbeslutning
for gjennomføring av fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring
i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiften
for norsk næringsmiddelindustri, hvordan disse er innrettet og virker
sammen overfor industrien og hvordan de påvirker forbrukeratferd,
helse, handelsvirkninger, investeringer, innovasjon m.m., og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte, herunder med en vurdering
av en avgiftsfri kvote pr. år for bruk av sjokolade- og sukkervarer
som brukes av bedriftene som råvare ved fremstilling av ferdigvarer.»
«Stortinget
ber regjeringen om å styrke landmakten gjennom følgende tiltak:
-
Å igangsette innkjøp
av seks Bell 412-helikoptre. 339 skvadron videreføres på Bardufoss
bestående av ni Bell 412-maskiner og med helikopterstøtte til Hæren
som hovedoppgave. 720 skvadron bestående av 15 Bell 412-maskiner
lokaliseres til Rygge med helikopterstøtte til Forsvarets spesialstyrker som
hovedoppgave.
-
Å iverksette Stortingets
vedtak i behandlingen av landmaktproposisjonen høsten 2017 om at
Hæren skal ha en moderne stridsvognkapasitet, primært ved lån eller
leie av stridsvogner tilgjengelige så snart som mulig, sekundært
ved fra 2019 å oppnå en moderne stridsvognkapasitet gjennom en omfattende
oppgradering av dagens stridsvogner.
-
Å videreføre Hærens
2. bataljon med høy oppsettingsgrad (anslagsvis 88 pst). Gjennomføring
av omvæpning av bataljonen vurderes basert på samlet tilgjengelighet
av mekanisert materiell.
-
Å styrke kvaliteten
i Heimevernet gjennom reelle bevilgningsøkninger til trening, øving
og utstyr i Heimevernet.
-
Å justere de økonomiske
rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren for å ivareta merkostnadene
denne satsingen på landmakten vil medføre.»
«Stortinget
ber regjeringen om at det opprettes et verdiskapingsprogram for
hav i Innovasjon Norge med to nye forskningssenter for havrommet,
etter modell av FME-ordningen, for å styrke langsiktig samarbeid
mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i bruk nye muligheter
som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter
og høsting lengre ned i næringskjeden.»
«Stortinget
ber regjeringen om at divisjon for innkreving i Skatteetaten legges
til Mo i Rana.»
3.1.2.3 Merknader fra Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker
at dette er en budsjettrevisjon, og at opplegget som presenteres
under og i Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett,
ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle
områder. Disse
medlemmer har valgt å prioritere enkelte områder der det er
særlig påkrevd med kursendring sammenlignet med regjeringens forslag.
Senterpartiet har i forbindelse med årets reviderte budsjett særlig valgt
å fokusere på tiltak som (1) vil sikre nasjonal beredskap, (2) vil
gi bedre tjenester nær folk i hele landet og (3) vil sikre norske
interesser og norske arbeidsplasser.
For en mer samlet
fremstilling av Senterpartiets prioriteringer vises det
til partiets alternative statsbudsjett for 2018 og disse medlemmers merknader
i Innst. 2 S (2017–2018).
Nasjonal beredskap
Disse medlemmer mener regjeringen
i for liten grad er opptatt av forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk.
Et av de områdene der det svikter mest, er jordvern og matvaresikkerhet. Disse medlemmer mener
at anmodningen i Innst. 8 S (2015–2016) om å «utarbeide en grundig
risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og
beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet»,
ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Det påpekes at det også i DSBs rapport
«Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» fra 2017 foreslås
en rekke tiltak som ikke er fulgt opp. Disse medlemmer mener regjeringen
snarest må ta beredskapsproblematikken med nasjonal matsikkerhet
på alvor. I sitt alternative reviderte budsjett foreslår Senterpartiet
blant annet å bevilge 4,5 mill. kroner til å etablere et nytt beredskapssenter
for planter. Disse
medlemmer viser for øvrig til egne merknader i innstillingens
3.4.3 om matvaresikkerhet i utviklingsland.
Disse medlemmer påpeker ellers
at flom og ras har preget våren 2018 for mange familier og enkeltpersoner.
Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges.
De mange flom- og rasskadene de siste årene viser at det er behov
for en styrking av det forebyggende arbeidet med flom og ras. Det
er behov for økt satsing for å sikre lokalsamfunn, veier og verdier. Disse medlemmer minner
om at regjeringen likevel valgte å redusere bevilgningen til NVEs
arbeid med sikring mot flom og skred med 43 pst. i statsbudsjettet
for 2018. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for
2018 en betydelig satsing på flom- og skredforebygging og følger
opp med å foreslå å bevilge til sammen 200 mill. kroner mer til
ras- og flomsikring i revidert nasjonalbudsjett enn regjeringens
forslag, hvorav halvparten over NVEs budsjett. Disse medlemmer minner om
at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier,
men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.
Disse medlemmer påpeker ellers
at det for tiden er svært tørt i store deler av Norge etter en lengre heteperiode,
samtidig som myndighetene oppgir at man har brukt opp de 5 mill.
kronene som var satt av til beredskapshelikopter mot skogbranner.
Beredskapshelikoptertjenesten er meget viktig for å få kontroll
på skogbranner raskt og hindre spredning. Senterpartiet foreslår
derfor i sitt alternative reviderte budsjett å bevilge 5 mill. kroner
ekstra til dette formålet og i tillegg styrke Sivilforsvaret med
ytterligere 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at grensekontroll er et annet viktig tiltak for at folk skal føle
trygghet i Norge. Finansministeren har tidligere slått fast at «regjeringen mener
det er avgjørende for samfunnssikkerheten i Norge at Tolletaten
har en sterk grensekontroll» (Dokument nr. 15:173 (2016–2017)).
Tollernes fagforeninger og andre har imidlertid i lang tid varslet
om at grensekontrollen ikke er tilstrekkelig. Til tross for forsikringer fra
regjeringen om at den anser grensekontroll for viktig, synes situasjonen
på grensen å bli stadig mer prekær. Man kan bli i stuss om regjeringen
har kapitulert på et område den selv beskriver som avgjørende for
samfunnssikkerheten. I en nyhetsartikkel hos NRK 16. mars 2018 rapporteres
det om at bemanningen på norske grensestasjoner er kritisk lav utenom
ordinær arbeidstid. I NRKs artikkel beskrives det en situasjon der
yrkeskriminelle smuglere får passere grensen uhindret
selv om Tollvesenet observerer dem, fordi det ikke er ressurser
til å stoppe smuglerne. Det skildres en virkelighet der Norges største
grenseovergang har en bemanning på to-tre personer nattestid, og
der dette forholdet blir utnyttet av organiserte kriminelle. NTL
Tolletaten rykket 23. juni i fjor ut og advarte om at den operative
evnen i etaten er svekket. Det tegnes et bilde av en etat som kutter
til beinet. Disse
medlemmer viser til Senterpartiet i sitt alternativ til revidert
budsjett foreslår å styrke Tolletatens grensekontroll som del av
en pakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet på 50 mill.
kroner. Senterpartiet prioriterte i sitt alternative statsbudsjett for
2018 200 mill. kroner til styrket grensekontroll, hvorav 100 mill.
kroner til Tolletaten. Disse medlemmer mener det
er ønskelig å legge til rette for et tettere samarbeid mellom politiet
og Tolletaten for å sikre god kontroll av både person- og godstrafikk
over Norges grenser.
Disse medlemmer viser videre
til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Senterpartiet
har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret
og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst 2 pst.
av BNP på Forsvaret innen 2024. Konkrete merknader knyttet til Forsvaret
relatert til denne budsjettrevisjonen finnes i innstillingens del 3.4.1
om landmaktutredningen.
Disse medlemmer viser til
at en annen viktig etat for norsk beredskap er politiet, som styrkes
med 100 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets alternative budsjett.
Det vises til egne merknader i neste avsnitt om dette.
Kapittel/post
|
Tiltak
|
Endring
i mill. kr
|
1734.01
|
Heimevernet.
Opptrapping, øving og trening
|
50
|
1731.01
|
Hæren.
Revidering og oppgradering av anskaffelsesprosjekt for moderniserte stridsvogner
|
10
|
1731.01
|
Hæren.
Utredning av hurtiganskaffelse helikopter
|
10
|
1731.01
|
Hæren.
Midler til økt øving og trening i Hæren
|
10
|
1820.22
|
Flom-
og skredforebygging
|
100
|
1320.31
|
Skredsikring
riksveg
|
50
|
1320.62
|
Skredsikring
fylkesveg
|
50
|
451.01
|
Sivilforsvaret
og brannhelikopter
|
10
|
440.01
|
Økning
i frie midler til politidistriktene
|
100
|
440.01
|
Grensekontroll.
Politiets samarbeid med Tolletaten
|
10
|
442.01
|
Reversere
kutt ved Politihøgskolen på Kongsvinger
|
4,4
|
260.50
|
IKT-sikkerhet
og kompetanse innen kryptologi (NTNU)
|
2,5
|
281.70
|
IKT-sikkerhet
og kompetanse innen kryptologi (Simula)
|
2,5
|
170.81
|
Etablere
nytt beredskapssenter for planter
|
4,5
|
SUM
TILTAK NASJONAL BEREDSKAP
|
413,9
|
Tjenester nær folk i hele landet
Disse medlemmer viser til
at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge.
Gjennom fem år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser,
makt og innflytelse blitt flyttet mot store bysentra. Innen offentlig
sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for
sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole-
og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet.
En oversikt Finansdepartementet har laget for Senterpartiet, viser
at mens antall statlig ansatte i storbyregionene (sentralitet 1)
har økt med hele 8 036 personer i regjeringsperioden (2013–2017), har
antallet statlig ansatte gått ned med flere hundre i småsenterregioner
og i spredtbygde områder (sentralitet 4 og 5). Endringen er gjennomgående,
slik at desto høyere sentralitet et område har, desto større har
veksten i antall statsansatte vært. Endringen i statlig
ansatte 2013–2016 er prosentvis henholdsvis 9,0 pst. (sentralitet
1), 4,3 pst. (sentralitet 2), 1,9 pst. (sentralitet 3), -3,1 pst.
(sentralitet 4) og -9,2 pst. (sentralitet 5). Den politikken regjeringen
har ført med hensyn til omfanget av statlig sysselsetting, er altså
nesten vakkert symmetrisk – men desto mer drepende for Distrikts-Norge.
Regjeringen har også gjort lov- og skattemessige endringer som har
åpnet opp for mer privatisering og stordrift.
Disse medlemmer er bekymret
for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller.
Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg,
der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene
blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere.
Det er bekymringsfullt at mange av de skattegrepene som er tatt
de siste årene, har vært innrettet på en måte som gir større forskjeller,
men færre arbeidsplasser enn om pengene hadde vært prioritert annerledes.
Disse medlemmer viser til
at det etter hvert er godt dokumenter at små forskjeller er korrelert
med blant annet høy levealder, høy tillit mellom mennesker, mindre
kriminalitet, bedre skoleprestasjoner og bedre helse. Det er mye
som tyder på at samlet livskvalitet i et samfunn blir høyere når
verdiene er likere fordelt – både sosialt og geografisk.
Disse medlemmer viser til
at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen,
næringsmiddelindustrien og fiskerinæringen i regjeringsperioden
har fått målrettede skatteskjerpelser, og mener det er oppsiktsvekkende
at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket,
ettersom regjeringen selv i den første regjeringserklæringen skrev
at den ville «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens
økonomiske stilling». Imidlertid registreres det at denne formuleringen
forsvant da Venstre gikk inn i regjeringen, og at det i den nye
regjeringserklæringen (Jeløyerklæringen) kun vises til at man skal
ha «inntektsutvikling i jordbruket» uten engang at det presiseres
om denne inntektsutviklingen skal være positiv eller negativ. I
løpet av perioden har man sett at verdien av jordbruksfradraget
er blitt mindre, at regjeringen har foreslått å skattlegge salg
av gårdsbruk innen familien, og at regjeringen har lagt fram forslag
om å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere. Disse medlemmer er
urolige for at regjeringen viser liten vilje til å følge opp Stortingets
vedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal minskes.
Disse medlemmer mener at
velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by,
men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentra,
skal få tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem,
barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til
sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen,
har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil
bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og
produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den lenge
varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at
kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her
med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens
enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller
vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at offentlige
arbeidsplasser og det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes
fra distriktene inn til region- eller bysentra, og at små og geografisk
spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Disse medlemmer frykter
at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme
i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake
vil falle utenfor flere av velferdssystemene, og der Norge får en
todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Disse medlemmer mener
det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten
til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene
uavhengig av bosted.
Disse medlemmer anser ellers
at naturressurser i Fastlands-Norge vil bli viktige i den omstillingen Norge
må gjennomføre ettersom olje- og gassnæringens sysselsettingsbehov
reduseres. Bosetting i hele landet er en forutsetning for utnyttelse
av mange av disse ressursene. Avfolking i distriktene er således
ikke noe som bare vedkommer de lokalsamfunn som rammes, men hele
landet og vår mulighet til verdiskaping og næringsutvikling.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Kommunereformen
har i det vesentligste vært en fiasko, og til slutt måtte stortingsflertallet
med regjeringen i spissen tvinge flere kommuner sammen med tvang. Disse medlemmer synes
det er merkverdig at flere av de nye kommunene som er skapt, ikke
engang henger sammen geografisk. Samtidig er det skapt nye og kunstige
fylkesgrenser som synes lite hensiktsmessige, og som i liten grad
overlapper med eksisterende strukturer. Disse medlemmer har vanskelig
for å skjønne at det kan være en forenkling når grensene for politidistrikter,
helseforetak, kommuner, regioner, valgdistrikter og andre inndelinger
nå er mer sprikende enn noen gang.
Disse medlemmer viser for
øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av kommuneproposisjonen 2019.
Disse medlemmer viser til
at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk
å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel.
Særlig fylkesveiene har et betydelig vedlikeholdsetterslep
som må innhentes. Denne typen infrastruktur er av stadig økende
betydning for alle former for næringsaktivitet og for befolkningens
tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere.
Senterpartiet foreslår derfor å øke satsingen på fylkesveier med
300 mill. kroner for 2018 i sitt alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett også
foreslår 200 mill. kroner ekstra til kommunene. Dette beløpet skal dekke
bl.a. underfinansieringen av regjeringens barnehagelærernorm. Disse medlemmer har
merket seg at man i budsjettforliket erkjenner at innføringen av
bemanningsnormen for barnehagene ikke er finansiert, slik regjeringen
har gitt uttrykk for tidligere. Imidlertid er ikke en ekstrabevilgning
på 100 mill. kroner, som Kristelig Folkeparti har fremforhandlet,
tilstrekkelig, og Senterpartiet foreslår altså et dobbelt så høyt
beløp for 2018. Når det gjelder perioden fremover, der regjeringen
og Kristelig Folkeparti fortsatt har skissert et nivå på 100 mill.
kroner, påpeker disse
medlemmer at dette beløpet er altfor lite. KS har lagt fram
dokumentasjon som viser at kommunene i 2019 må finansiere 450 mill. kroner
gjennom omfordeling innenfor egne budsjettrammer. I 2021
er det et finansieringsbehov på 900 mill. kroner. Budsjettforliket
gir altså et øremerket tilskudd på 100 mill. kroner for tre år.
Dette er altfor lite til å dekke finansieringsbehovet og betyr at
man i budsjettforliket pålegger kommunene å redusere i bevilgningene
til eldreomsorg og andre kommunale oppgaver for å finansiere den
lovpålagte bemanningsnormen for barnehagene. Disse medlemmer synes det
er besynderlig at det er Senterpartiet som ender opp med å foreslå
å finansiere regjeringens satsinger gitt at andre viktige kommunale
tjenester ellers vil bli sterkt skadelidende.
Disse medlemmer viser videre
til at når det gjelder momskompensasjon for idrettsanlegg, har regjeringen
spekulert i at den godkjente søknadssummen vil være lavere enn samlet
omsøkt beløp. Disse
medlemmer vil påpeke at dersom bevilgningsøkningen ikke er
tilstrekkelig til å innfri alle godkjente søknader fullt ut, vil
idrettslagene oppleve en avkortning. Det vil påvirke økonomien i
anleggsprosjektene svært negativt og føre til økonomiske konsekvenser
for de søkerne som har regnet med momskompensasjon for blant annet
å innfri gjeld. Disse
medlemmer finner det gledelig at regjeringen foreslår å øke
den avsatte summen til momskompensasjon for idrettsanlegg, men finner det
bemerkelsesverdig at man ikke øker den tilstrekkelig til å dekke
reelt behov. Disse
medlemmer mener det er urimelig at idrettslagene risikerer
å straffes økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon som følge av
at bevilgningen er for liten. En underfinansiert rammestyrt ordning
oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå en slik usikkerhet
og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommuner og
private utbyggere har derfor Senterpartiet foreslått å gjøre ordningen
med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig av årlige bevilgninger. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til representantforslaget i Dokument 8:22 S (2014–2015)
og Innst. 241 S (2014–2015), der medlemmene fra Senterpartiet fikk
gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette
vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og frivillige
innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg. Disse medlemmer er
overrasket og svært skuffet over at regjeringen har valgt ikke å
følge opp den tidligere flertallsinnstillingen. I stedet opprettholder
regjeringen usikkerhet for de idrettslag som påtar seg et samfunnsansvar
og søker om refusjon for sine momsutgifter. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt forslag til alternativt revidert budsjett foreslår
å øke bevilgningen til momskompensasjon for idrettsanlegg med ytterligere
20 mill. kroner, slik at bevilget beløp skal samsvare med søknadsmengden.
Disse medlemmer viser videre
til at Statistisk sentralbyrå (SSB) ble opprettet i Oslo i 1876
og er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling
av offisiell statistikk i Norge. I 1960 ble det etablert kontor
på Kongsvinger. Disse
medlemmer viser til at SSB Kongsvinger er et eksempel på en
vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser. Fram til 1980-tallet
ble det, etter politiske instruksjoner, flyttet stadig flere arbeidsområder
fra SSB i Oslo til Kongsvinger. Disse medlemmer påpeker at
SSB Kongsvinger er en viktig kompetansearbeidsplass med stor faglig
tyngde, og virksomheten med om lag 330 ansatte (vel 550 i Oslo)
har en stor betydning for hele regionen. Til tross for politiske
føringer ser man nå tendenser til at Kongsvingers posisjon er i
ferd med å svekkes. Balansen har vært ca. 60 pst. av de ansatte
i Oslo og 40 pst. på Kongsvinger. SSB Kongsvinger er nå nede i 37,5
pst.
Disse medlemmer påpeker videre
at da Stortinget i 2014 vedtok at Statens innkrevingssentral (SI)
skulle innlemmes i Skatteetaten, var det en forutsetning at arbeidsplassene
i Mo i Rana skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Stortingets
føringer fra 2014 tilsier at området innkreving i Skatteetaten må
ledes fra Mo i Rana, som har landets største og ledende miljø innen
innkreving. Ledelsesfunksjonen er viktig for utviklingen av kompetansemiljøer.
Det er et bred enighet om at det er viktig å sikre statlige arbeidsplasser
også utenfor de største byene.
Disse medlemmer støtter derfor
forslag om at divisjon innkreving i Skatteetaten legges til Statens
innkrevingssentral i Mo i Rana.
Disse medlemmer vil ellers
trekke frem at regjeringen 19. april 2018 kunngjorde beslutningen
om at Helfos fremtidige kontorstruktur skal bestå av kontorene Mo
i Rana, Ørsta, Sola, Fredrikstad og Tønsberg, og at kontoret i Kirkenes
skal videreføres. Helfos kontorsteder i Oslo (65 ansatte), Bergen
(10 ansatte), Kristiansand (11 ansatte), Voss (14 ansatte), Eidsvoll
(13 ansatte), Kongsberg (7 ansatte), Risør (3 ansatte), Harstad
(4 ansatte), Gloppen (4 ansatte), Vågå (3 ansatte), Verdal (3 ansatte),
Nærøy (2 ansatte) og Lenvik (1 ansatt), Beiarn (5 ansatte), Orkdal
(11 ansatte) og Brumunddal (10 ansatte) skal legges ned. Kontorene
i Brumunddal og Orkdal videreføres i en omstillingsperiode på inntil
4 år, mens kontoret i Vågå videreføres i inntil 2 år.
Disse medlemmer viser til
flertallsmerknad til statsbudsjettet 2018, Helse- og omsorgsdepartementet (Innst.
11 S (2017–2018)), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti skriver:
«Komiteens flertall
(…) viser til at Helfo, på oppdrag fra Helsedirektoratet og Helse-
og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en anbefaling om ny kontorstruktur. I
anbefalingen foreslås disse kontorstedene nedlagt: Kirkenes, Lenvik,
Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen, Bergen, Voss, Kristiansand,
Risør, Kongsberg, Eidsvoll, Vågå og Oslo. Kontorstedene i Mo i Rana,
Ørsta, Sola, Tønsberg og Fredrikstad blir videreført. Det samme
gjelder Orkdal og Brumunddal, men disse skal vurderes på nytt i
2020. Flertallet mener dette er viktige statlige arbeidsplasser
som ikke må sentraliseres.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i sin pressemelding 19/4-18 om beslutningen skriver:
«Med målrettede
IKT-investeringer og endret kontorstruktur kan Helfo over fem år
redusere antall årsverk med om lag 100, fra dagens 550 til cirka
450. (...) Økt bruk av selvbetjening og automatisering og færre enkle,
manuelle prosesser reduserer behovet for ansatte. Samtidig vil de
komplekse oppgavene som gjenstår, kreve helsefaglig, juridisk og
økonomisk kompetanse. I tillegg vil investering i IKT øke behovet
for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger.»
Disse medlemmer mener det
ikke er synliggjort at IKT-investeringer og økt selvbetjening er
på plass før antall årsverk skjæres ned. Disse medlemmer er kjent
med at målet var at Helfo ved utgangen av 2020 skulle behandle inntil
80 pst. av henvendelsene automatisk, men at det per nå ser ut til
at automatiseringen vil øke fra dagens om lag 12 pst. til om lag
30 pst. Flesteparten, så mye som 90 pst., av henvendelsene til Helfo
behandles fortsatt manuelt. Disse medlemmer mener forutsetningene
om at Helfo kan redusere antallet ansatte med 100 de neste fem årene,
ikke tar høyde for dette. Disse medlemmer mener at
risikoen er stor for at en gjennomføring av regjeringens vedtak
om nedlegging av så mange HELFO-kontorer vil føre til stor økning
i behandlingstid. Disse
medlemmer mener ut fra dette at regjeringen har ignorert stortingsflertallets
merknad til saken, og at en reduksjon fra 22 kontorer til 6 kontorer
representerer en sterk sentralisering av statlige arbeidsplasser
og tap av viktige statlige arbeidsplasser i mange regioner.
Disse medlemmer viser også
til regjeringens omtale av anmodningsvedtak nr. 581 (2017–2018).
Regjeringen avviser her å følge anmodningen fra Stortingets flertall.
Stortinget har bedt «om at det ikke gjennomføres nedleggelser av
soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget
er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften,
herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel». Likevel varsler regjeringen
nå avvikling av Osterøy avdeling. Av proposisjonen framgår det ikke
et eneste eksempel på at regjeringen har forsøkt å gjennomføre Stortingets vedtak. Disse medlemmer understreker
at en slik behandling av en klar og konkret anmodning fra Stortinget
er uakseptabel.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i proposisjonen skriver:
«Gjeldende leiekontrakt
utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er
forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019.
En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter
at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene i media har framsatt påstander om at stiftelsen
som eier Ulvsnesøy, ikke er interessert i å forlenge leieavtalen.
Dette blir avkreftet av Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, som i Bygdanytt
22. mai understreker at de er «klar til å forhandle» om ny leieavtale.
Disse medlemmer ber regjeringen
forholde seg til at et flertall på Stortinget står bak anmodningsvedtak 581
(2017–2018), og følge opp dette i tråd med vedtaket. Disse medlemmer mener
anmodningsforslag nummer 8 i RNB-avtalen mellom regjeringen og Kristelig
Folkeparti er et skritt i rett retning, og støtter dette: «Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig
forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem
til KVU for Vestlandet er vurdert.»
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ setter av 12 mill. kroner
ekstra til Ulvsnesøy, Kleivgrend, kvinnefengsel i Agder
og andre tiltak innen kriminalomsorgen.
Disse medlemmer henleder
ellers oppmerksomheten på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår
å sentralisere oppgaver fra Skatteklagenemnda i Stavanger til Skattedirektoratet
i Oslo. Disse
medlemmer går imot denne ordningen, og det foreslås å styrke
Skatteklagenemnda med 15,2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil ellers
påpeke at en annen sentraliseringsprosess som er på gang, angår
passutstedelse.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem egen sak om struktur for passutstedelse
og sørge for at Stortinget får ta stilling til antallet passkontor
i landet.»
Disse medlemmer påpeker
at politietaten gjennom mange år har opplevd sentralisering og byråkratisering,
blant annet gjennom omfattende nedlegging av tjenestesteder og oppbygging
av et stort byråkrati i Politidirektoratet i Oslo. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår
å styrke politidistriktene med 100 mill. kroner samt å bevilge 10
mill. kroner til en særskilt satsing for å bekjempe gjengkriminaliteten
i visse bydeler øst i Oslo. Disse medlemmer påpeker at
det er maktpåliggende at politiet er til stede i nærmiljøene for
å forebygge kriminalitet og sikre befolkningen trygghet. Disse medlemmer er
ellers imot at det skal legges ned studieplasser på Politihøgskolen
i Kongsvinger. Det er fortsatt stort behov for politifolk i hele
Norge, og det vil være uheldig å redusere rekrutteringen til yrket.
Derfor har Senterpartiet foreslått å gå imot nedleggingen.
Disse medlemmer vil også
fremheve viktigheten av gode allmennlegetjenester nær folk i hele
landet. For å sikre bærekraft og gode tjenester fra fastlegene i hele
landet foreslår disse
medlemmer å bevilge 76 mill. kroner til allmennlegetjenester. Disse medlemmer mener
ellers at ulike aktiviteter på sykehjem er en viktig komponent for
å sikre et godt pleie- og botilbud til beboerne. Det foreslås derfor
en bevilgning på 12,5 mill. kroner for å opprette en tilskuddsordning
for aktivitet på sykehjem.
Disse medlemmer påpeker at
gode og rimelige transportløsninger er viktig for folk og aktivitet
i hele landet. I sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår
derfor Senterpartiet foruten å redusere drivstoffavgiftene å gi
et særlig tilskudd på 10 mill. kroner til kollektivtrafikk i distriktene
(såkalte KID-midler), å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften,
redusere billettprisen samt gi et bedre flytilbud på konsesjonsrutene.
Disse medlemmer minner også
om at Merkur-programmet er viktig for å opprettholde lokalbutikker og
møtesteder i spredtbygde områder. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til Merkur-programmet
med 2 mill. kroner slik at enda flere tiltak kan få støtte fra programmet.
Kapittel/post
|
Tiltak
|
Endring
|
571.60
|
Rammetilskudd
til kommuner. Bemanningsnorm barnehage
|
200
|
572.60
|
Rammetilskudd
til fylkeskommuner. Fylkesveisatsing
|
300
|
762.63
|
Allmennlegetjenester
|
76
|
761.21
|
Starte
tilskuddsordning for å sikre aktivitet på sykehjem
|
12,5
|
440.01
|
Økning
i frie midler til politidistriktene
|
100
|
440.01
|
Styrking
av satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo
|
10
|
1310.70
|
Innenlandske
flyruter. Reduksjon i billettpriser, styrket rutetilbud
|
10
|
1330.66
NY
|
Kollektivtransport
i distriktene (KID)
|
10
|
5561.70
|
Frita
fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift fra 1. november
|
-14
|
410.01
|
Styrking
av jordskiftedomstolene og tingrettene
|
5
|
430.01
|
Kleivgrend,
kvinnefengsel i Agder, Ulvsnesøy m.fl. tiltak fengsel
|
12
|
442.01
|
Reversere
kutt ved Politihøgskolen på Kongsvinger
|
4,4
|
550.73
|
Styrking
av Merkur-programmet for lokalbutikker
|
2
|
1618.01
|
Skatteklagenemnda.
Reversering av kutt
|
15,2
|
1734.01
|
Heimevernet.
Opptrapping, øving og trening
|
50
|
315.82
|
Fullfinansiering
av merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg
|
20
|
SUM
TILTAK TJENESTER NÆR FOLK I HELE LANDET
|
841,1
|
Norske interesser og norske
arbeidsplasser
Disse medlemmer minner om
at konsekvensen av den frie arbeidsinnvandringen innenfor EØS-området
er at de grupper i Norge som har svakest tilknytning til arbeidslivet,
herunder de som står aller lengst fra arbeid på grunn av nedsatt
arbeidsevne, blir sterkest negativt berørt. Uregulert arbeidsinnvandring er
derfor en viktig årsak til at de økonomiske forskjellene mellom
folk øker.
Disse medlemmer viser til
at det av tre ulike rapporter fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2015–2016),
Dokument 3:11 (2015–2016) og Dokument 3:14 (2015–2016)) går frem
at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge,
er helt uoversiktlig. Dette fordi mange er på korttidskontrakter
og ikke er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er ikke mulig
å hente ut statistikk på hvilke utenlandske arbeidstakere som er
i Norge til enhver tid, hva de arbeider med, eller hvor de arbeider,
fordi vi ikke har nasjonale registreringssystemer som fanger opp
dette.
Disse medlemmer viser til
at Politiets utlendingsenhet i VG 29. mai 2018 ba om en offentlig
utredning om ID og ID-juks i Norge. Etaten mener det er altfor enkelt
å jukse med ID, og uttaler at situasjonen er en utfordring for samfunnssikkerheten,
blant annet siden det med dagens system er vanskelig å vite hvem
som faktisk oppholder seg i Norge. Disse medlemmer registrerte
at regjeringen i sitt tilsvar i VG ikke ga uttrykk for noen intensjon
om å følge rådet frå Politiets utlendingsenhet.
Disse medlemmer påpeker at
følgene av dette er at det er for liten grad av kunnskap om hvilke
forhold disse menneskene arbeider under. Arbeid på slike vilkår har
for mange utenlandske arbeidstakere i Norge vist seg å innebære
uttalt mangel på sosial trygghet og forutsigbare rammer for sitt
arbeidsliv. Konsekvensene for den enkelte er en utrygg og uverdig
livs- og arbeidssituasjon, og Senterpartiet arbeider aktivt
for å motvirke denne utviklingen. Senterpartiet arbeider for å oppheve EØS-avtalen
fordi den i realiteten er en husmannsavtale som svekker tilliten
til og respekten for vårt folkestyre. Avtalen er dynamisk og omfatter
stadig flere områder i norsk samfunnsliv på en måte som svekker
den norske (nordiske) modellen. Norge har med avtalen avgitt suverenitet
og selvråderett, blant annet knyttet til regulering av det norske
arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller
må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende
for å nå dette målet er også reguleringen av tilbudssiden i det
norske arbeidsmarkedet, slik at det skapes et balansert arbeidsmarked
uten langtidsledighet.
Disse medlemmer henleder
oppmerksomheten mot at Senterpartiet prioriterer innenfor sine knappe
økonomiske rammer tiltak for svakere stilte personer i det norske
arbeidsmarkedet, som et nødvendig bidrag til utjevning av de økende
forskjellene mellom folk. Senterpartiets budsjett gir mulighet for
å opprettholde 1 100 tiltaksplasser som regjeringen ønsker å legge
ned. Tiltaksplasser er et godt arbeidsrettet tiltak fordi kvalifiseringen
mot jobb foregår ute i det ordinære arbeidslivet i samarbeid med
lokale arbeidsgivere.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet viderefører en tydelig satsning i arbeidet med
å avgrense og motvirke omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
og prioriterer midler til en tiltakspakke på 50 mill. kroner. Tiltakspakken
innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten,
Nav Kontroll, Skatteetaten, Politiet, UDI og Petroleumstilsynet,
fordi etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet
benyttes i fellesskap. Kriminalitet i arbeidslivet er økende og
krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene. Det er etter disse medlemmers syn
nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet,
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som undergraver og utkonkurrerer
det seriøse arbeidslivet.
Disse medlemmer minner om
at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet
i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap, og har foreslått en
rekke tiltak både for å for å heve kvaliteten i fagopplæringen,
fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge
yrkesfag. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke følger
opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og
dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk
opplæring. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ikke nye
tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og
partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre. Både
tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift
er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre
frafall gjennom utdanningsløpet.
I tillegg savner disse medlemmer en
større satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som
kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi.
Nye anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med
store utenlandske aktører, økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt
i kapitaldekningskravene og bedre avskrivningsordninger alle tiltak
som burde vært gjennomført.
Et annet tiltak
for å motvirke ledighet og sørge for norske arbeidsplasser som prioriteres
i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer
på 500 mill. kroner ut over regjeringsfraksjonens forslag. Dette
er et viktig tiltak for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer påpeker at
det er meget uheldig at regjeringen foreslår å innføre en ny gunstig skatteordning
for utenlandske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere nyter allerede
godt av standardfradraget, som innebærer et provenytap sammenlignet med
en nøytral ordning på anslagsvis 145 mill. kroner i 2018, ifølge
Finansdepartementet. Disse
medlemmer viser til at den nye ordningen regjeringen ønsker
å innføre, vil gi et ytterligere skattetap på anslagsvis 50 mill.
kroner. Dette vil innebære at konkurranseutsatt norsk arbeidskraft
vil få det enda tøffere fremover.
Den foreslåtte
ordningen innebærer at utenlandske skatteytere skal kunne velge
mellom vanlig skattlegging og flat skatt på 25 pst. Da ordningen
er valgfri for utenlandske arbeidstakere (men ikke tilgjengelig
for norske arbeidstakere), vil i prinsippet forslaget innebære redusert
skatt for utenlandske arbeidstakere, som da får en fordel overfor
norske arbeidsfolk. Disse
medlemmer mener regjeringen handler i strid med norske interesser
når den går inn for en ordning som vil gi norske arbeidstakere høyere
skatt enn utenlandske arbeidstakere i Norge.
Disse medlemmer vil hevde
at det i stedet for ordninger som diskriminerer norske arbeidstakere,
er i norsk interesse å innføre ordninger som gir norske arbeidere
mer rettferdige konkurransevilkår.
Disse medlemmer mener blant
annet at kabotasjeregelverket bør endres slik at transportører med fellesskapstillatelse
fra et annet EØS-land (når de har utført internasjonal godstransport
til Norge) innenfor en tidsperiode på syv dager regnet fra tidspunktet
da den internasjonale lasten ble losset i Norge, vil kunne utføre inntil
to innenlandske transporter med samme kjøretøy. Deretter må transportøren
ut av landet. I tillegg er det adgang til å utføre én av de to kabotasjeturene
i transitt gjennom et land uten å ha med internasjonal last inn
i det landet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre kabotasjeregelverket slik at en transportør
bare kan utføre opp til to kabotasjeturer mot tre i dag.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at obligatoriske autopassbrikker på motorvogner
over 7 500 kg knyttes til bankkonto/bankgaranti, slik at norske
bompengeselskaper sikres betaling for alle slike bompengepasseringer
i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at når politiet utskriver bøter og forelegg
til vogntog, skal dette innkreves på stedet slik Vegvesenet gjør
når de utsteder gebyr for overlast mv.»
Disse medlemmer viser
videre til at dagens anbudssystem favoriserer store internasjonale
selskaper, og at norske aktører i økende grad opplever at anbud som
legges ut, er så store og komplekse at de i praksis utestenges fra
å konkurrere. Dette er uheldig både fordi konkurransen begrenses,
og fordi norsk næringsliv forbigås. Disse medlemmer mener på
dette grunnlag at størrelsen på anbud fra det offentlige bør tilpasses
slik at også nasjonale aktører får reell mulighet til å konkurrere. Disse medlemmer viser
videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille
krav til materialvalg og byggeskikk, og at dette har resultert i flotte
symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje
på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»
Disse medlemmer mener
at det offentlige har et særlig ansvar for å støtte opp om det seriøse
arbeidslivet og norsk næringsliv. Disse medlemmer mener kommunene
bør bruke handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å gi seriøse
bedrifter og bedrifter med lærlinger fortrinn. I tillegg bør anbudene
være av et omfang som gjør at mindre og mellomstore norske bedrifter
kan konkurrere.
Disse medlemmer mener ellers
det er feil at norske skattebetalere skal subsidiere utenlandske
nettbutikker med et særskilt fritak for moms på varesendinger under
350 kroner. Fritaket for merverdiavgift på varesendinger under 350
kroner er urettferdig og konkurransevridende. For å sikre likeverdige
og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen
foreslår derfor disse
medlemmer å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift
som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi
under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge
og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere
og det norske fellesskapet.
Disse medlemmer vil særlig
trekke frem at Virke har regnet ut at det vil skapes 6 000 nye jobber
i Norge dersom 350-kronersgrensen fjernes. Dette er arbeidsplasser
som i stor grad vil være tilgjengelige for store arbeidstakergrupper
som i dag har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer fremmer derfor
lovforslag om å oppheve 350-kronersgrensen i Innst. 399 L (2017–2018)
om revidert nasjonalbudsjett for 2018.
For å sikre effektiv
ekspedering og minst mulig heft for forbrukerne foreslår disse medlemmer samtidig
å øke Skatteetatens bevilgning (kap. 1618 post 22) med 10 mill.
kroner som øremerkes utvikling av et brukervennlig og kostnadseffektivt
elektronisk system for innbetaling av avgift ved innførsel.
Disse medlemmer ønsker ellers
å trekke frem at den plutselige og uventede avgiftsøkningen i de
såkalte sukkeravgiftene som ble innført fra 1. januar 2018, har hatt
store konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Nyhetsoppslagene
har vært mange: Hval sjokoladefabrikk har permittert en tredel av
staben, Coca Cola har sendt permitteringsvarsel til 13 ansatte,
og halve arbeidsstokken – 15 ansatte – ved Telemark kildevann i
Fyresdal mister jobben på grunn av salgssvikt som følge av økt grensehandel.
Ifølge Menon Economics’ rapport for Virke fra desember 2017 har
grensehandelen siste år ført til tap av 11 750 arbeidsplasser, 7,8 mrd.
kroner i verdiskaping og minst 4,9 mrd. kroner i offentlige inntekter.
Likevel valgte regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere å
gjennomføre en avgiftsøkning som vil føre til ytterligere økning
i grensehandelen. Basert på salgstall og beregninger fra Coca Cola
forventes nordmenn å kjøpe 126 millioner liter brus i Sverige i 2018
– ca. 24 liter per nordmann. Dette vil være en økning på ca. 40
pst. fra 2017. Disse
medlemmer påpeker at konsekvensene av avgiftsøkningen ser
ut til å bli store og trolig større enn regjeringen og dens samarbeidspartnere
hadde sett for seg.
Disse medlemmer registrerer
at flere av de partiene som sørget for det kraftige avgiftshoppet,
nå anerkjenner de negative konsekvensene av avgiftsøkningen.
Disse medlemmer vil påpeke
at man i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett hadde mulighet
til å rette opp dette, men at denne muligheten ble forspilt.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett reverserer
økningen i sukkeravgiftene med virkning fra 1. august.
Kapittel/post
|
Tiltak
|
Endring
i mill. kr
|
5555.70
|
Reversere
økning i sukkeravgiftene fra 1. august. Sjokolade- og sukkervareavgift
|
-348
|
5556.70
|
Reversere
økning i sukkeravgiftene fra 1. august. Avgift på alkoholfrie drikkevarer
|
-279
|
5521.70
|
Fjerne
350 kr-grensen for utenlandsk netthandel fra 1. august
|
1027
|
1618.22
|
Elektronisk
innbetaling av avgift for handel i utenlandsk nettbutikk
|
10
|
5543.70
|
Redusere
CO2-avgift for bruk av gass
til kvoteprisen på 150 kr fra 1. november
|
-20
|
640.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Arbeidstilsynet
|
6
|
1610.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Tolletaten
|
10
|
1618.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Skatteetaten
|
10
|
642.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Petroleumstilsynet
|
1
|
605.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Nav kontroll
|
3
|
440.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Politiet
|
5
|
440.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Grensekontroll.
Politiets samarbeid med Tolletaten
|
10
|
490.01
|
Tiltakspakke
mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. UDI
|
5
|
634.76
|
Nav.
Gå imot fjerning av 1 100 tiltaksplasser for ordinært ledige
|
77,3
|
1731.01
|
Hæren.
Revidering og oppgradering av anskaffelsesprosjekt for moderniserte stridsvogner
|
10
|
1731.01
|
Hæren.
Utredning av hurtiganskaffelse helikopter
|
10
|
1731.01
|
Hæren.
Midler til økt øving og trening i hæren
|
10
|
1734.01
|
Heimevernet.
Opptrapping, øving og trening
|
50
|
240.60
|
500
nye fagskoleplasser
|
25
|
Sum
tiltak norske interesser og norske arbeidsplasser
|
1916,3
|
Redusere byråkratiet
Disse medlemmer viser til
at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En
del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst,
og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år
siden. Disse
medlemmer har likevel merket seg at veksten i antall ansatte
i departementer og direktorater har vært høy under den sittende
regjeringen. Siden regjeringens tiltredelse er det blitt ansatt
mer enn 1 000 nye byråkrater i det sentrale byråkratiet. Disse medlemmer finner
det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen
så sent som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II: «Under Jens’
regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke
de store pengene feil», og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen
senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet»,
der han blant annet fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret
for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i
offentlig administrasjon». Til tross for dette, og til tross for
at regjeringen har gjennomført en såkalt avbyråkratiseringsreform,
har antallet byråkrater i Norge økt raskt under den sittende regjeringen. Disse medlemmer er
særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de
tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer,
Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.
Disse medlemmer mener at
den eneste måten å sikre balanse mellom sentralt byråkrati og de
som utfører jobben nær folk på, er å redusere bevilgningene sentralt
samtidig som man styrker tjenestene ute blant folk. Disse medlemmer foreslår
derfor en rekke kutt i departementer og sentralbyråkratiske institusjoner
og omdisponerer pengene til tjenester og prosjekter lokalt. Disse medlemmer mener
også at en større del av de statlige stillingene bør fordeles utover
landet. I 2014 var 9,6 pst. av de sysselsatte i Oslo ansatt i staten mot
2,9 pst. i Rogaland og Møre og Romsdal. Dette er en fordeling som
ikke lenger kan rettferdiggjøres gitt den teknologiske utviklingen
innen digital kommunikasjon.
Disse medlemmer mener at
regjeringens politikk gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke
i like stor grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør
bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper
i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig
sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere
dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene
blir dårligere og mindre tilgjengelige.
Disse medlemmer vil også
fremheve at det økende kontrollregimet skaper et skjemavelde som
skaper mye arbeid og heft for dem som skal utføre jobben, og som
i tillegg krever et betydelig byråkrati for å administrere. Dette
er negativt både for trivsel og effektivitet i statlig og privat
sektor og gir dårligere tjenester og økte kostnader.
Disse medlemmer mener det
er et stort potensial for å redusere konsulentbruken, og foreslår
i revidert budsjett et kutt i konsulentbruken på knapt 3 pst. eller
160 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at regjeringen tidligere har oppgitt at
man ikke har oversikt over konsulentbruken (bl.a. Dokument nr. 15:260 (2016–2017)).
23. mars 2017 overleverte imidlertid Riksrevisjonen Dokument 3:6
(2016–2017) til Stortinget. Disse medlemmer synes det
er interessant at Riksrevisjonen her finner at statens bruk av konsulenter beløp
seg til hele 12 mrd. kroner i 2015. Dette er et meget høyt tall. Disse medlemmer mener
det bør være et selvstendig politisk mål å redusere omfanget av
slik konsulentbruk.
Disse medlemmer ønsker ellers
å trekke frem at regjeringen gjennom årets reviderte nasjonalbudsjett varsler
en rekke endringer i rapportering og beskatning av naturalytelser. Disse medlemmer er
prinsipielt enig i at man bør ha så brede skattegrunnlag som mulig, noe
som muliggjør lave satser, reduserer muligheten for uønsket skattetilpasning
og bidrar til at skattesystemet blir oppfattet som rettferdig.
Samtidig er disse medlemmer opptatt
av at man ikke skal komplisere skattesystemet unødig eller påføre
næringslivet tunge rapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessig
arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. Disse medlemmer viser til
at blant annet Revisorforeningen og Virke har anbefalt at regelverket utsettes.
Gitt de mange motforestillingene som er kommet, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene
i skattlegging og rapportering av naturalytelser og komme tilbake
til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede
skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»
Disse medlemmer mener
det er naturlig at regjeringen går i tett dialog med næringslivet
om de foreslåtte endringene.
Andre saker
Disse medlemmer viser til
at prisene på bensin og diesel har steget svært raskt og har vært
meget høye de siste ukene. 22. mai meldte nettavisen E24 om de høyeste
drivstoffprisene noensinne. Disse medlemmer registrerer
at nåværende finansminister Siv Jensen i 2001 uttalte at bensinprisen
burde ligge under 7 kroner, og at hun i 2010 mente avgiftene burde
settes ned med én krone i forbindelse med prisøkning. Nå, i 2018, uttaler
imidlertid Siv Jensen at hun ikke har noen planer om å gjøre noe
med bensin- og dieselavgiftene – til tross for at prisene altså
er høyere enn noen gang. Disse medlemmer viser til
at de høye drivstoffprisene går ut over familier og folk flest,
og foreslår å reversere den historiske økningen i bensin- og dieselavgiften
som Siv Jensen gjennomførte i 2017.
Disse medlemmer påpeker ellers
at regjeringen også har foreslått å innføre det såkalte dødsgebyret fra
1. juli. Disse
medlemmer mener dette gebyret er urimelig, og viser til at
Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår
ikke å innføre gebyret.
Disse medlemmer viser til
egne merknader i avsnitt 2.2.3 og påpeker at det er regjeringens
ansvar å utrede og innføre tiltak som kan bidra til å øke de historisk
lave fødselstallene. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte
nasjonalbudsjett foreslår å øke barnetrygden til 1 000 kroner og
samtidig øke engangsstøtten med 1 000 kroner.
Disse medlemmer viser ellers
til at regjeringen og Kristelig Folkeparti i budsjettavtalen for
revidert nasjonalbudsjett 2018 reduserer bevilgningen til tvangsretur
av asylsøkere med 52,8 mill. kroner. Disse medlemmer mener det
er et uheldig signal å sende, og mener det er viktig at det legges
til rette for at de som oppholder seg ulovlig i Norge, returnerer
til sine opprinnelsesland. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett derfor
foreslår å opprettholde bevilgningen til utsending, men at midlene
blir overført til frivillige returer. Disse medlemmer ber om at
arbeidet intensiveres, slik at bevilget beløp vil bli benyttet i
2018. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet i tråd med en ansvarlig flyktningpolitikk foreslår
å bevilge 50 mill. kroner ekstra til å hjelpe flyktninger i nærområdene. Disse medlemmer påpeker
at hjelp i nærområdene er den mest effektive og humane måten å hjelpe
flyktninger på.
Disse medlemmer viser for
øvrig til at det norske folk i år har engasjert seg meget sterkt
i arbeidet mot marin forsøpling, og at dette har resultert i at
det mangler penger til å dekke henting av såkalt herreløst
marint avfall. Disse
medlemmer påpeker at det vil være meget uheldig om frivillige
skal måtte betale for å bli kvitt avfall som de har samlet inn på
vegne av fellesskapet, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative
reviderte budsjett foreslår å øke bevilgningen til refusjonsordningen
for herreløst marint avfall med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer er ellers
orientert om at regjeringen etablerer et kvalifiseringsprogram for
nordmenn som har studert psykologi ved ELTE-universitetet i Ungarn. Disse medlemmer merker
seg at ordningen kun omfatter kandidater som fullførte eller startet masterstudier
i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen
høsten 2016. Studenter som startet bachelorstudier i psykologi ved
ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen, står derfor
uten noen løsning. Studentene har satset tid og penger i god tro
om at utdanningen skulle medføre mulighet for å praktisere i Norge. Disse medlemmer viser
til at saken har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger. Disse medlemmer er
kritiske til regjeringens håndtering av saken og mener studentene
har blitt skadelidende av en ikke varslet endring i godkjenningspraksisen
med påfølgende dårlig håndtering og informasjon.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig med forutsigbarhet for studenter som velger å ta
hele eller deler av utdanningen i utlandet. Disse medlemmer mener regjeringen
bør gjennomgå kvalifiseringsprogrammet for psykologistudenter som
returnerer fra studieopphold i utlandet og klargjøre hva som skal
til for at alle norske ELTE-studenter som under utdanningen ble
berørt av praksisendringen, får mulighet for godkjent utdannelse
og autorisasjon for praksis i Norge. Disse medlemmer ønsker at
det skal etableres et kvalifiseringsprogram som gir alle ELTE-studenter
i utlandet en mulighet for godkjent utdannelse og for autorisasjon
for praksis i Norge.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere et kvalifiseringsprogram som gir både bachelor-
og masterkandidater som fullførte eller startet studier i psykologi
ved ELTE-universitetet før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis
i 2016, mulighet for godkjent utdannelse og for autorisasjon for
praksis i Norge.»
Disse medlemmer ønsker
ellers å knytte noen kommentarer til den såkalte byggesaken, som
gjelder rehabilitering av Stortingets bygg i Prinsens gate og etablering
av ny innkjøring til Stortingets garasje. Disse medlemmer viser til
at det har vært et kjennetegn ved byggeprosjektet at svarene fra
byggherren på ulike tidspunkter hvor store kostnadsoverskridelser
har blitt kjent – flere ganger på tidspunkter hvor det ikke har vært
tilstrekkelig mulighet for grundig drøfting av handlingsalternativ
og følgekonsekvenser av ikke å foreta tilstrekkelige endringer –
har vært at det ikke fantes noe alternativ til å fortsette slik
man hele gjort hele veien, utenom mindre, kosmetiske endringer. Disse medlemmer vil
understreke at denne klare meldingen fra byggherren på nevnte tidspunkter
selvsagt har påvirket de ulike partigruppers vurderinger, hvorav
flere har vært representert i presidentskapet og slik ofte har vært
reelt bundet av sine respektive presidentskapsmedlemmers syn. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at når man også nå igjen utelukker alle andre alternativ
enn å fortsette som før, vil dette selvsagt gi et annet resultat
enn dersom hele byggeprosjektet overlates Statsbygg med en gang.
Ved at hele ansvaret for Stortingets byggeprosjekt overlates til
Statsbygg, vil Stortinget kunne få framlagt et mer reelt kostnadsoverslag. Disse medlemmer vil
understreke at dersom ikke Statsbygg overtar byggeprosjektet, vil
det måtte påregnes ytterligere kostnadsoverskridelser ved for byggherren
ønskede tidspunkter.
Disse medlemmer vil videre
vise til at det forrige Stortingsflertallet våren 2017 besluttet
å frata kontroll- og konstitusjonskomiteen budsjettansvaret for Det
kongelige hus og Stortinget og underliggende institusjoner. Senterpartiet
argumenterte og voterte imot. Beslutningen til daværende stortingsflertall
framstod som at kontroll- og konstitusjonskomiteen ble straffet for
å våge å gå bevilgningene til Kongehuset og Stortinget etter i sømmene. Disse medlemmer mener
budsjettansvaret for Kongehuset og Stortinget bør føres tilbake
til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Kapittel/post
|
Tiltak
|
Endring
i mill. kr
|
5538.71
|
Redusere
veibruksavgiften for diesel med 35 øre fra 1. august
|
-320
|
5538.70
|
Redusere
veibruksavgiften for bensin med 15 øre fra 1. august
|
-45
|
5536.71
|
Frita
kjøretøy som kan bruke biogass, fra engangsavgift
|
-1
|
1320.30
|
Riksveginvesteringer
|
100
|
845.70
|
Øke
barnetrygden til 1000 kr fra 1. november
|
75
|
2530.71
|
Øke
engangsstønaden med 1000 kr fra 1. august
|
5
|
2661.71
|
Gå
imot forslag om å oppheve hjelpestønad sats 0 fra 1. juli
|
73
|
440.25
|
Styrke
arbeidet med frivillig retur av asylsøkere
|
52,8
|
163.70
|
Hjelpe
flyktninger i nærområdene
|
50
|
260.50
|
Nye
studieplasser
|
50
|
1420.73
|
Tilskudd
til rovvilttiltak
|
20
|
1360.60
|
Fiskerihavner
og farledstiltak
|
20
|
919.75
|
Tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene. Føringstilskudd
|
5
|
919.75
|
Tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene. Egnetilskudd
|
1
|
3410.01
|
Ikke
innføre gebyr på skifteattest (dødsgebyr)
|
-16
|
1420.76
|
Styrke
refusjonsordningen for herreløst marint avfall
|
10
|
2421.76
|
Miljøteknologiordningen.
Reversere kutt
|
10
|
241.21
|
Kvalitetstiltak
i fagskolesektoren
|
7,1
|
714.21
|
Oppstartsmidler
1 time fysisk aktivitet
|
3
|
1429.70
|
Kongsgårdprosjektet
på Avaldsnes
|
2,5
|
325.53
|
Samiske
museer
|
2
|
440.01
|
Styrking
av barnehusene. Oppretting av satellitt i Førde
|
1,5
|
440.01
|
Styrking
av barnehusene. Oppretting av satellitt i Kristiansund
|
1,5
|
1420.85
|
Naturinformasjonssenter
Trillemarka
|
1
|
226.21
|
Pilotprosjekt.
Samarbeid med næringslivet om videregående opplæring
|
1
|
1161.75
|
Styrke
fjellstyrene
|
1
|
430.70
|
Røverradion
|
0,5
|
3.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sin hovedmerknad under kapittel 2.
3.1.2.5 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne
Plastbekjempelse
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at det er positivt at regjeringen har foreslått
en betydelig økning til marin forsøpling. Dette medlem foreslår at
bevilgningen økes med ytterligere 75 mill. kroner for å bekjempe
plastforsøpling i utviklingsland.
Dette medlem viser til at
det er nødvendig med en sterk opptrapping av innsatsen for å forhindre
og håndtere plastforurensing. Dette medlem mener at det
er nødvendig å iverksette tiltak som tar plastproblemet ved roten
og fører til en reell reduksjon i forbruket av plast. Et sentralt
tiltak er at det må bli dyrere å velge plastmaterialer. Dette medlem mener
derfor at det bør vedtas nye tiltak mot plastforurensing i revidert budsjett,
og at dette finansieres av en miljøavgift på plast. Hvert eneste
år genereres det 244 000 tonn plastavfall i Norge, hvis
vi legger til grunn at 200 000 tonn av dette vil bli omfattet av
en avgift som settes til 10 kroner per kilo, vil halvårseffekten
av en slik avgift bli på 1 mrd. kroner. Hvis vi samtidig legger
til grunn at forbruket vil reduseres med 25 pst. det første året
som følge av avgiften, vil inntektene fra avgiften bli på 750 mill.
kroner.
Dette medlem mener at den
såkalte «Fishing for litter»-ordningen der fiskere kan levere inn
avfall gratis, bør endres til en belønningsordning, og at ordningen
i tillegg bør utvides til å gjelde minst én havn i alle Norges kystfylker. Dette medlem foreslår
derfor at «Fishing for litter»-ordningen gjøres til en belønningsordning der
fiskere får betalt for innlevert avfall, samt at ordningen utvides
til minst 20 havner.
Dette medlem viser til at
det i dag eksisterer en ordning der avfallsselskaper kan få refundert
utgifter som oppstår når de tar imot marint avfall. Denne ordningen
gjelder imidlertid ikke for plastavfall som ikke plukkes opp langs
kysten. Det betyr at det ikke gis refusjon for avfall som havner
i natur, elver og vann. Miljøpartiet De Grønne vil derfor foreslå
at ordningen utvides med refusjon til avfallsselskaper som tar imot
innlevert marint søppel, til å omfatte forsøpling som er samlet
inn på land og i vann og vassdrag.
Dette medlem viser til at
Stortinget i februar gjorde et vedtak som påla kommunene å få på
plass oppsamlingsutstyr for gummigranulater rundt kunstgressbaner
i Norge innen 1. januar 2019. Dette medlem mener at dette
vedtaket forsterker behovet for å få på plass en tilskuddsordning
for oppsamling av gummigranulat. Dette medlem viser til at
regjeringen skriver i avfallsmeldingen at den vil «innføre en kommunal tilskuddsordning
til gjennomføring av aktuelle tiltak mot marin forsøpling og spredning
av mikroplast». Dette
medlem mener at tilskuddsordning bør komme på plass snarest
mulig, og at det bør settes av penger allerede i revidert budsjett.
Dette bør skje i form av en tilskuddsordning som utgjør statens
bidrag til et spleiselag mellom stat og kommune om å erstatte gummigranulater
på alle norske kunstgressbaner med miljøvennlige alternativer.
Dette medlem vil peke på
at slitasje fra bildekk er den desidert største kjente enkeltkilden
til mikroplast etter marin forsøpling og utgjør rundt 4 500 tonn årlig
i Norge. De samlede mikroplastutslippene i Norge anslås til cirka
8 000 tonn ifølge Miljødirektoratet (2017). Løsningene på dette
problemet er foreløpig dårlig kartlagt, og det er behov for forskning
og utvikling på nye løsninger. Dette medlem mener at et
effektivt tiltak i denne fasen kan være at Norge signaliserer at
vi vil innføre markedsfordeler for miljøvennlige bildekk i Norge.
Dette medlem fremmer følgende
forslag;
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2019 legge frem
en vurdering av mulighetene for å innføre kjøpsfordeler for bildekk
som gir vesentlig lavere eller ingen utslipp av mikroplast.»
Dette medlem fremmer
videre følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et forbud mot etterfylling av gummigranulat
på kunstgressbaner fra 2020.»
Global finansieringsordning
for livet i havet
Dette medlem viser til at
det bør etableres en ny global finansieringsordning for livet i
havet inspirert av Norges regnskogsatsing. Bestandene av marine
arter er halvert siden 1970, ifølge WWFs Living Blue Planet Report,
med klimaendringer og havforsuring, forurensing, ødeleggelse av
viktige leveområder og overfiske som viktige årsaker. Et koordinert
internasjonalt krafttak for å styrke forvaltningen er nødvendig
for å unngå kollaps i marine økosystemer. Dette medlem mener at en slik
ordning bør komme på plass i revidert budsjett.
Redusere antall oppdrettskonsesjoner
Dette medlem viser til at
bevilgninger til tildeling av oppdrettstillatelser er økt til 2 366
mill. kroner. Hele denne summen unntatt 74,9 mill. kroner er resultatet
av at nye oppdrettstillatelser planlegges utdelt i 2018. Dette medlem mener
at regjeringens vedtak om å gi tillatelse til økt produksjon er
fattet på sviktende grunnlag. Miljøkriteriene som ligger til grunn
for vurderingen, tillater store belastninger på villaks og inkluderer
ikke vesentlige miljøkonsekvenser av oppdrettsvirksomhet som rømming,
utslipp av kjemikalier og organisk avfall.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen trekke tilbake vedtaket om å tildele økt produksjonskapasitet
i 2018.»
Økt inntektsgrense for rett
til fri rettshjelp
Dette medlem viser til at
regjeringen har redusert utgiftene til fri rettshjelp med 87 mill.
kroner. Dette
medlem har merket seg at inntektsgrensen for fri rettshjelp
er nominelt uendret siden 2009. Reduserte utgifter til dette formålet
i revidert budsjett skyldes ikke redusert behov for fri rettshjelp,
men at færre får hjelp fordi de faller utenfor inntektsgrensen. Dette medlem mener
derfor at vi heller bør heve inntektsgrensen enn å redusere utgiftene
til rettshjelp. Basert på Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål
8, datert 16. mai 2018, anslås at det at en ekstrabevilgning på
182 mill. kroner kan dekke utgiftene ved en økning i inntektsgrensene
for henholdsvis enslige og par på 50 000 kroner. Dette medlem foreslår at
det bevilges 182 mill. kroner ekstra i revidert budsjett sammenliknet med
regjeringens forslag.
Gratis kollektivreise for ungdom
i skoleferien
Dette medlem mener at det
bør innføres en ordning med gratis kollektivreiser for ungdom i
skoleferien. Ordningen bør finansieres ved at det etableres en ny post
72 «Gratis kollektivtransport for barn og unge». Dette medlem mener at det
er viktig å gi ungdom lik tilgang på fritidsaktiviteter, reiser
til sommerjobb og andre aktiviteter i ferien, uavhengig av familiens
økonomi. Dette
medlem viser til at en tilsvarende ordning er vedtatt i Sverige
med en budsjettramme på 320 mill. kroner.
Elsykler
Dette medlem mener at elsykkel
er et fremkomstmiddel som kan bidra til økt mobilitet, mer aktivitet
og redusert bilavhengighet i byer og tettsteder over hele landet. Dette medlem viser
til at Oslo kommune har gjennomført vellykkede ordninger med støtte
til både elsykkel og el-lastesykkel. Dette medlem viser videre
til at den svenske regjeringen har innført en nasjonal støtteordning
for kjøp av elsykler. Fra første februar i år har svenskene kunnet
søke om fritak på 25 pst. av kjøpesummen når de kjøper elsykkel,
begrenset oppad til 10 000 svenske kroner. Den svenske ordningen
har et tak på 350 mill. svenske kroner årlig og gjelder foreløpig
fram til 2020. Syklistenes landsforbund foreslår at den norske regjeringen
skal følge svenskenes eksempel og at det settes av 85 mill. kroner
til en slik støtteordning på en ny post 73 «Nasjonal tilskuddsordning
til kjøp av elsykler» under kapittel 1330 «Særskilte transporttiltak».
Dette medlem foreslår derfor
å innføre en nasjonal støtteordning for kjøp av elsykler etter modell
fra ordningen som er innført i Sverige.
Svartelistede arter
Dette medlem har merket seg
at spredning av den svartelistede arten stillehavsøsters skaper
problemer for både friluftsliv og biologisk mangfold, blant annet
i Oslofjorden. Stillehavsøsters er skarpe og kan lett føre til kuttskader
for barn og voksne som tråkker på dem. Samtidig fortrenger stillehavsøsters
andre arter som hører hjemme i de samme områdene. Dette medlem mener staten
bør bidra i arbeidet med å bekjempe stillehavsøsters, og foreslår
derfor at det settes av 5 mill. kroner til en tilskuddsordning for
tiltak mot stillehavsøsters. Både kommuner, sivilsamfunn og privatpersoner
skal kunne søke på tilskuddsordningen.
Fellesgriller erstatter engangsgriller
Dette medlem viser til at
engangsgriller har blitt et alvorlig forsøplingsproblem mange steder,
i tillegg til at engangsgriller bidrar til brannfare i tørre perioder. Dette medlem mener
det bør legges til rette for alternativer til engangsgriller. Dette medlem foreslår derfor
at det etableres en tilskuddsordning for etablering av fellesgriller
i parker og viktige friluftsområder som kommuner og andre aktører
kan søke på.
Biodrivstoff
Dette medlem har merket seg
at den blåblå regjeringens biodrivstoffpolitikk har fått alvorlige
miljøkonsekvenser og risikerer å sette norsk miljøpolitikk
i vanry både i det internasjonale samfunnet og blant norske forbrukere.
Hele 46 pst. av omsatt biodrivstoff var palmeolje i 2017. Bruken
av palmeolje i biodrivstoff er 30 ganger større enn reduksjonen
i palmeoljebruk i matvarer i Norge de siste årene. Hvis resten av
verden hadde fulgt Norges eksempel i biodrivstoffpolitikken, ville
konsekvensene for verdens regnskog, matsikkerhet og gjenværende
naturområder blitt høydramatiske som følge av de enorme arealene
som ville blitt beslaglagt til drivstofformål.
Dette medlem viser til at
den sterke økningen av forbruket av palmeolje er et direkte resultat
av at det er innført et avgiftsfritak for biodrivstoff som ikke
omfattes av omsetningskravet. Dette medlem mener at det
er uforsvarlig å fortsette å subsidiere palmeoljebasert biodrivstoff,
og foreslår derfor å fjerne avgiftsfritaket for alt biodrivstoff
som inneholder palmeolje. Dette medlem har merket seg
at flere aktører har lyktes i å levere biodrivstoff uten palmeolje
i året som har gått. Denne praksisen bør gjelde hele markedet for
biodrivstoff. Dette
medlem vil understreke at det også er nødvendig med en kritisk
gjennomgang av konsekvensene av andre typer biodrivstoff som utgjør
en vesentlig andel av omsetningen i Norge, herunder raps, som i 2017
utgjorde 21 pst. av omsatt biodrivstoff ifølge Miljødirektoratet.
Dette medlem viser til at
Stortinget i fjor vedtok i fjor at det ikke skal være biodrivstoff
laget av palmeolje i offentlige innkjøp. Dette medlem har merket seg
at regjeringen så langt ikke har gjennomført tiltaket. Dette medlem har
også merket seg at regjeringen ved fiskeriminister Per Sandberg
ifølge The Jakarta Post (18. april 2018) har avvist å gjennomføre
vedtaket. Dette
medlem vil minne om at regjeringen ikke kan overprøve vedtak
som er gjort av Stortinget, og forventer at forslaget iverksettes
raskest mulig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet
for 2018 gjøres følgende endringer: Avgiftsfritaket for biodrivstoff
avvikles fra 1. juli 2018 for alt biodrivstoff som inneholder palmeolje.»
«Stortinget
ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 legge frem endringer
i biodrivstoffpolitikken som sikrer at norsk biodrivstoffpolitikk
ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog eller økte matvarepriser
på verdensmarkedet.»
Karbonfangst og -lagring
Dette medlem viser til at
skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være
behov for fangst og lagring av CO2 fra
industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Norge har noen
av de beste lagringsmulighetene for CO2 i
Europa. Dette
medlem viser til at den norske delen av Nordsjøen har lagringsplass
til å dekke store deler av EUs lagringsbehov. De tre utvalgte CCS-prosjektene
er knyttet til industrien hvor det er store utslipp knyttet til
prosessene. Dette medlem viser
til at det er viktig å sikre videreføring av Klemetsrud, i tillegg
til Norcem Cement sitt anlegg, og at det settes av tilstrekkelig
midler til dette formålet i revidert budsjett.
Dette medlem fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt
forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»
Avgiftsfritak elbåter og elfly
Dette medlem viser til at
dagens fritidsbåter har CO2-utslipp
på 700 000 tonn per år. De tekniske løsningene som nå er under utvikling
for nullutslipp i landtransport og profesjonell kysttrafikk, er
relevante også for fritidsbåtene, men dette markedet er i dag ikke
prioritert blant produsenter og leverandører. Fritak for merverdiavgift
har vist seg å være et viktig virkemiddel for å fremme det norske
elbilmarkedet. Det samme virkemiddelet bør derfor innføres også
for fritidsbåtsegmentet. Det er ingen grunn til å prøve ut nye virkemidler
når vi har et virkemiddel som allerede er godt utprøvd. Dette medlem foreslår
derfor å frita fritidsbåter med nullutslippsmotorer fra mva.
Dette medlem viser til at
utslippene fra internasjonal luftfart har økt med over 200 pst.
siden 1990. Frem til 2050 kan utslippene øke med ytterligere 300–700
pst. Utslippene kan reduseres enten ved at vi reduserer antall flyvninger
eller ved at vi greier å redusere utslippene fra flyvningene. Elektrifisering
av luftfarten er derfor viktig skal vi greie å nå klimamålene. Avinor
har som mål at all norsk luftfart skal være elektrisk innen 2040. Dette medlem viser
til at skal Avinor ha mulighet til å nå dette målet, må virkemidler
iverksettes. Også for luftfarten bør vi ta i bruk et vellykket virkemiddel, nemlig
fritak for mva. ved kjøp av elektriske småfly. Dette medlem fremmer derfor
forslag om å frita elektriske småfly fra merverdiavgift.
Verdens miljødag innføres som
offentlig fridag
Dette medlem viser til at
verdens miljødag ble opprettet i 1972. Miljødagen ble etablert for
å skape større bevissthet rundt miljøspørsmål. 1. mai har vært en
viktig dag for arbeiderbevegelsen i mange land. Det at dagen er
en egen fridag, gjør at dette blir en årlig merkedag. For å sikre
større oppmerksomhet rundt miljø- og klimautfordringer bør 5. juni,
verdens miljødag, bli en offentlig fridag.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en offentlig fridag 5. juni for å markere
verdens miljødag.»
Forsvarlig beredskap skogbrann
Dette medlem viser til at
midlene til brannberedskap allerede er brukt opp. Klimaendringene
fremover vil gjøre en sterkere brannberedskap stadig mer kritisk.
Derfor foreslås det avsatt økte midler for å stanse en potensiell
krise i brannberedskapen denne sommeren og for å bygge opp en varig
beredskap med faste bevilgninger så det ikke skjer igjen.
Omsorgslønn
Dette medlem viser til at
manglende rett til omsorgslønn etter at barn har fylt 18 år, kan
få urimelige utslag for enkelte som allerede er svært hardt rammet. Dette medlem foreslår
at det vurderes å etablere en sentral bevilgning som kommunene kan
søke om midler fra som kompensasjon for ekstra kostnader knyttet til
denne gruppen.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag i statsbudsjettet for 2019 som
bidrar til å finansiere kommunenes utgifter ved utbetaling av omsorgslønn
for foreldre med alvorlig syke barn over 18 år.»
Tiltaksplasser
Dette medlem viser til at
regjeringen har valgt å redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige. Dette medlem mener
det er for tidlig med en slik reduksjon, og foreslår 1 000 ekstra
tiltaksplasser for arbeidsledige.
Garantifullmakt skipsindustrien
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å øke tilsagnsrammen for byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Dette medlem viser
til at det er viktig at Norge fremover satser på utvikling av nullutslippsløsninger
for skipsbyggingsindustrien. Dette medlem fremmer derfor
forslag om at den økte byggelånsgarantirammen forbeholdes bygging
av nullutslippsfartøy:
«Stortinget
ber regjeringen begrense den økte byggelånsgarantiordningen til
bygging av nullutslippsfartøy.»
Satsinger
Kapittel
|
Post
|
Kommentar
|
Sum
endring i tusen kroner
|
166
|
72
|
Bekjempe
plastforsøpling i utviklingsland
|
75
000
|
451
|
21
|
Skogbrannsatsing
inkl. helikopter
|
35
000
|
470
|
01
|
Øke
inntektsgrensen for fri rettshjelp med 50 000 kroner
|
182
000
|
605
|
01
|
Administrasjonsutgifter
100 ekstra tiltaksplasser
|
7
700
|
634
|
76
|
1 000
tiltaksplasser for arbeidsledige
|
69
900
|
919
|
60
|
Færre
oppdrettskonsesjoner
|
-2
291 500
|
1330
|
72
|
Gratis
kollektiv for barn og unge i sommerferien
|
250
000
|
1330
|
73
|
Støtteordning
elsykler
|
85
000
|
1400
|
63
|
Støtte
fellesgrill
|
5
000
|
1400
|
73
|
Tilskuddsordning
tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast
|
110
000
|
5560
|
71
|
Plastavgift
|
-750
000
|
1420
|
70
|
Fishing
for litter
|
25
000
|
1420
|
70
|
Refusjon
avfallsselskaper marint søppel
|
15
000
|
1420
|
70
|
Stillehavsøstersbekjempelse
|
5
000
|
1482
|
74
|
Havsatsing,
tilsvarende regnskogssatsing
|
500
000
|
1840
|
72
|
CCS
Klemetsrud
|
40
000
|
5521
|
70
|
Avgiftsfritak
elbåt/-fly
|
5
000
|
3917
|
13
|
Reduserte
inntekter som følge av færre oppdrettskonsesjoner
|
2
864 400
|
|
|
Avgiftsfritaket
for biodrivstoff foreslås avviklet fra 1. juli 2018 for alt biodrivstoff
som inneholder palmeolje. Antas ingen provenyeffekt
|
0
|
|
|
|
1 232 500
|
Finansiering
5502
|
72
|
Finansskatt
|
832
500
|
5521
|
70
|
Fjerne
350-kroners terskel for mva import
|
400
000
|
|
|
|
1 232 500
|
3.1.2.6 Merknader fra Rødt
Komiteens medlem fra Rødt viser
til at Prop. 85 S (2017–2018) er en justering av regjeringens eget budsjett,
som dette medlem ikke
gav sin tilslutning til. Dette medlem viser derfor
til Rødts alternative statsbudsjett og prioriteringene partiet foreslo
for 2018. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i budsjettrevideringen
er ment å åpne for justerte anslag og tiltak som dekker opp for
uforutsette hendelser siden statsbudsjettet ble vedtatt. Dette medlem vil
derfor ikke gjøre en fullstendig gjennomgang av regjeringens forslag,
men omtale en rekke punkter hvor Rødt mener regjeringen ikke har
tatt tilstrekkelig tak i akutte problemstillinger.
Forskjells-Norge
Dette medlem er svært bekymret
for de økende økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i
Norge.
Dette medlem viser til oppdaterte
tall som i januar i år fortalte at 10,3 pst. av norske barn vokser
opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Denne andelen, slik
den rapporteres av Statistisk sentralbyrå, har økt hvert eneste
år siden 2007 og utgjør i dag over 100 000 barn og deres familier. Dette medlem mener
at forskjeller må bekjempes på mange ulike måter, og viser til Rødts
alternative statsbudsjett, hvor flere tiltak ble foreslått, blant
annet å øke barnetrygden og få flere i arbeid. Dette medlem mener imidlertid
situasjonen er så akutt at tiltak ikke kan utsettes til neste helhetlige
budsjettbehandling. Regjeringen nedjusterer bevilgningen til barnetrygd
med 140 mill. kroner på grunn av færre mottakere enn anslått. Dette medlem foreslår
å bruke disse midlene til å øke den nasjonale tilskuddsposten mot
barnefattigdom, for å sørge for flere lavterskeltilbud som kan gjøre
sommerferien og hverdagen bedre for disse familiene.
Dette medlem viser til at
arbeidsledighet er en av årsakene til økonomiske forskjeller, og
at å få flere i arbeid derfor er en viktig del av kampen mot Forskjells-Norge.
Regjeringen har i sitt forslag kuttet bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak
med en sum som tilsvarer 1 000 ordinære tiltaksplasser for arbeidsledige.
Med over 100 000 arbeidsledige som ønsker å komme i arbeid, mener dette medlem at
det er uansvarlig å kutte i ett av få tilbud som finnes for denne
gruppa. Dette
medlem vil minne om at kostnadene ved arbeidsmarkedstiltak
er langt lavere enn kostnadene det har for samfunnet og den enkelte
at produktiv arbeidskraft ikke blir benyttet. Dette medlem vil derfor foreslå
å beholde de 1 000 tiltaksplassene under «tiltak for arbeidssøkere» og
øker derfor bevilgningen med 69,9 mill. kroner. I tillegg reverseres
kuttet i administrasjonen av disse tiltaksplassene, til en kostnad
av 7,7 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
jobben for å få flere i arbeid også handler om næringspolitikk som
skaper arbeidsplasser. Dette medlem er i den forbindelse
bekymret over utviklingen i norsk næringsmiddelindustri og varehandel
som følge av de økte særavgiftene for sukkervarer, sjokolade og
alkoholfrie drikkevarer fra og med 1. januar i år. Dette medlem mener avgiftsøkningene,
kombinert med den avgiftsfrie grensa for privat import på 350 kroner,
legger til rette for økt grensehandel og økt netthandel som går
på bekostning av arbeidsplasser i de berørte næringene. Dette medlem viser
til at Rødt under Stortingets behandling av statsbudsjettet for
2018 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen utrede konsekvensene av den økte avgiften på sjokolade-
og sukkervarer mv. før avgiftsvedtak for budsjettåret 2019, med
sikte på endring fra og med 2019. Utredningen skal innbefatte konsekvensene
av avgiftsøkningen for norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri,
for den avgiftsfrie importen av denne typen varer (kjøp under 350
kroners-grensen) og for grensehandelen.»
Dette medlem mener at situasjonen
det siste halve året viser hvorfor slike avgiftsendringer ikke bør gjennomføres
uten at konsekvensene for industrien utredes. Dette medlem har fått bekymringsmeldinger
fra spesielt næringsmiddelindustrien om at situasjonen er prekær,
og at viktige nyinvesteringer er satt på hold. Dette medlem mener derfor
avgiftsøkningen bør reverseres, kombinert med at 350-kronersgrensen for
avgiftsfri privat import fjernes. Dette medlem viser til Finansdepartementets
svar på Rødts spørsmål nummer ti og elleve til revidert nasjonalbudsjett,
hvor departementet anslår en påløpt provenyeffekt på til sammen
675 mill. kroner i redusert inntekt ved å reversere avgiftsøkningene
fra og med 1. august. Dette medlem viser
til at Finansdepartementet ikke kan svare på provenyeffekten av
å fjerne 350-kronersgrensen fra samme dato, og ser seg derfor nødt
til å bruke andre talloverslag. Dette medlem viser til at
Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo å fjerne
den omtalte 350-kronersgrensen med virkning fra og med 1. april
2018, og at provenyeffekten ble anslått til 900 mill. kroner. Basert
på oppdatert anslag fra Finansdepartementet anslår dette medlem en provenyeffekt på
333,3 mill. kroner i økte inntekter ved en gjeninnføring fra 1. august
2018. Den totale provenyeffekten av disse to endringene blir reduserte
inntekter på 341,7 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
regjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et forslag om
å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med en flat skattesats
på 25 pst. Denne endringen vil ikke tre i kraft før 2019 og får
derfor ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år. Dette medlem er
enig i at det trengs en forenkling av skatteordningen for utenlandske
arbeidstakere på midlertidig opphold. Men dette medlem ser ikke hvorfor
en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag
er beregnet å gi 50 mill. kroner i redusert proveny fra den aktuelle
gruppa arbeidstakere. Dette
medlem mener et slikt skattekutt fører til en skattekonkurranse
mellom arbeidstakere på midlertidig oppdrag og arbeidstakere som
bor fast i landet. Dette
medlem viser til at LO i sin høringsuttalelse advarte mot
at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte
et skattekutt. Dette medlem mener
det er akkurat dette som har skjedd når endringen som nå foreslås,
er beregnet til å gi 50 mill. kroner i provenytap. Dette medlem er svært bekymret
for forskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor i Norge, og
arbeidstakere på midlertidig opphold, og mener skattekuttet åpner
for et lønnspress nedover som vil øke forskjellene. Dette medlem foreslår derfor
at skattesatsen settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fra
Finansdepartementet gir en provenynøytral endring fra gjeldende
regelverk.
Dette medlem viser til at
regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett kutter bevilgningen
til fri rettshjelp, med begrunnelsen at færre personer faller inn
under den nedre inntektsgrensen som gir rett til fri rettshjelp. Dette medlem mener
dette er et smålig kutt som går ut over dem som har minst, og øker
forskjellene mellom folk. Dette medlem viser til at
inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har vært økt på flere år,
og at store grupper har falt ut av ordningen. Dette medlem er klar over
at regjeringen skal sette ned et utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen,
men mener likevel det bør tas grep allerede i revidert budsjett. Dette medlem mener
at innsparingene som regjeringen har beregnet av at færre har rett
på fri rettshjelp, heller burde brukes til å øke inntektsgrensen
slik at flere får hjelp. Svar fra Finansdepartementet på spørsmål
fra Rødt viser at den reduserte bevilgningen på 87,1 mill. kroner
kunne gitt rom for å øke inntektsgrensa med 25 000 kroner for henholdsvis
enslige og par. En slik økning ville gitt 64 000 flere rett på fri
rettshjelp. Dette medlem mener
en slik utvidelse er viktig for å motvirke et klasseskille i rettssikkerheten.
Flom og skredforebygging
Dette medlem er bekymret
for at regjeringen ikke tar inn over seg faglige råd om at det trengs
en storstilt satsning på flom- og skredforebygging i store deler av
landet. Med klimaendringer har været allerede blitt våtere og mer
ekstremt, og klimamodeller for Norge viser at denne utviklingen
vil fortsette. Dette
medlem mener derfor det haster å få gjort flere konkrete tiltak for
å hindre skader på mennesker, infrastruktur, matjord og biologisk
mangfold. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen til NVEs arbeid
med flom- og skredsikring med 200 mill. kroner, slik at flere tiltak
kan planlegges og iverksettes allerede i inneværende år. Den økte
bevilgningen kommer i tillegg til 261 mill. kroner som ligger inne
i saldert statsbudsjett for 2018.
Kompensasjon til kommunene
for økte vinterutgifter
Dette medlem viser til at
det har vært en spesielt lang og snørik vinter. Flere kommuner har
allerede brukt over dobbelt så mye på snørydding, flom og skredsikring
som de hadde budsjettert med. Dette medlem er bekymret
for at de økte vinterutgiftene i kommunene vil gå ut over andre
velferdsoppgaver, som eldreomsorg og skoledrift. Dette medlem viser til at ekstremt
vær kommer brått på, og at kommunene ikke kunne planlegge for det
økte kostnadsbehovet. Dette medlem mener
derfor det bør settes av en pott på 400 mill. kroner som kommuner
kan søke på for å få dekket dokumenterte merutgifter ved snørydding
og flom- og skredsikring. Dette medlem viser til at
Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo en økt overføring
på 12 000 mill. kroner til kommunene, fordi mange av de viktigste
tiltakene mot økt ulikhet må gjennomføres i kommunene. Dette medlem understreker
at forslaget om kompensasjon for vinterutgifter kun er et krisetiltak
for å avhjelpe situasjonen i de berørte kommunene, og at de helhetlige
budsjettprioriteringene til Rødt framkommer i de ordinære budsjettprosessene.
Økt beredskap for skogbrannhelikopter
Dette medlem viser til at
høy temperatur og tørt vær over store deler av Sør-Norge har medført
at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede
har brukt opp årets budsjett for beredskap med brannhelikopter og
risikerer å måtte kutte i beredskapen. Dette medlem foreslår derfor
å øke denne bevilgningen med 5 mill. kroner.
Bemanningsnorm i barnehagene
Dette medlem viser til den
vedtatte bemanningsnormen for barnehagene som skal tre i kraft denne
høsten. Dette
medlem viser til at Rødt i Stortingets behandling av Innst.
327 L (2017–2018) fremmet forslag som følger:
«Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 2019 legge fram
en finansieringsplan for hvordan bemanningsnormen kan utvides til
å gjelde i hele barnehagens åpningstid, og som sikrer at kommunene
kompenseres for merkostnader.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at eventuelle forslag om ekstrabevilgninger til å finansiere bemanningsnormen
forbeholdes ideelle og kommunale barnehager, eller på annet vis
sikrer at barnehager og barnehagekjeder med lavere bemanning og
store overskudd ikke får ekstra bevilgning.»
Dette medlem mener det er
viktig å sikre at kommunene kompenseres for den økte utgiften som følge
av økt bemanning i barnehagene, og foreslår derfor 300 mill. kroner
i økte bevilgninger til kommunene i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil
understreke at det er viktig at penger som bevilges til barnehage,
går til barnehage og ikke til privat profitt. Dette medlem vil derfor gjenta
at det i Rødts forslag til revidert budsjett ligger til grunn de
samme føringene som i forslaget som ble fremmet i behandlingen av
bemanningsnormen, om at økte bevilgninger skal gå til kommunale
og ideelle barnehager, slik at vi sikrer at pengene går til barnas
beste, ikke privat profitt.
Stortingets byggeprosjekt
Dette medlem mener det er
sterkt kritikkverdig at Stortinget ikke ble orientert om den voldsomme kostnadsutviklingen
i byggeprosjektet før behandlingen av statsbudsjettet for 2018.
Det fantes informasjon som kunne ha blitt forelagt Stortinget i
tide, men presidentskapet hadde ikke tatt de grep som var nødvendige for
korrekt og rettidig informasjonsflyt om byggeprosjektet, på tross
av et enstemmig stortingsvedtak som påla dem å sørge for dette.
Dette medlem viser til daværende
stortingspresident Olemic Thommessen, som uttalte til NTB 27. februar
2018 at han var enig med dem som mener at Stortinget selv må dekke
deler av kostnadssprekken over eget budsjett. I tillegg sa daværende
stortingspresident at han ville be om at Stortingets administrasjon forbereder
og legger fram en plan med sikte på «betydelige administrative besparelser».
Høyres leder av Finanskomiteen sa til Dagbladet 28. februar 2018
at det var «viktig at Stortinget viser velgerne og skattebetalerne
at vi kan ta noe av denne regningen selv».
Dette medlem viser til Innst.
231 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om Redegjørelse
fra stortingspresidenten om Stortingets byggeprosjekter fra finanskomiteen,
og til forslaget fra Rødt:
«Stortinget ber
presidentskapet innen utgangen av inneværende stortingssesjon gjennomføre
en kritisk gjennomgang av Stortingets pengebruk og utarbeide en plan
for betydelige administrative besparelser innenfor Stortingets eget
budsjett. Dette skal også gjelde for inneværende budsjettår.»
Den tilhørende
merknaden fra Rødt understreket:
«[…] viktigheten
av at innsparingene som foreslås, rammer rettferdig, slik at arbeidsforholdene
til ordinært ansatte ikke blir unødvendig skadelidende på grunn
av presidentskapets mangelfulle prosjektstyring. Kutt i politikernes
godtgjørelser og frynsegoder må etter dette medlems mening vurderes,
og Rødt vil fremme forslag om dette i den kommende behandlingen
av godtgjørelsen for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer».
Dette medlem viser til at
det i den påfølgende stortingsdebatten ble uttalt fra finanskomiteens
leder fra Høyre at «en samlet komité viser til stortingspresidenten
og presidentskapets tydelige signaler om at deler av denne kostnaden
skal tas på Stortingets eget budsjett» og at «vi i RNB skal behandle
alle kostnadsrammene og også da diskutere hvor mye av dette som
Stortingets administrasjon kan ta». Det framgår av regjeringens forslag
til tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018
at Stortingets presidentskap har bedt om en økning i Stortingets
driftsbudsjett.
Dette medlem registrerer
at det ikke har kommet noen reduksjoner i bevilgningene til Stortinget
for å kompensere for økte bevilgninger og vesentlig økt kostnadsramme
for byggeprosjektet. Derimot har det kommet ytterligere økninger
av bevilgningene til Stortingets eget budsjett ut over midlene satt
av til byggeprosjektet.
Dette medlem viser til informasjon
fra Stortingets presidentskap til finanskomiteen hvor det framgår at
interne omprioriteringer til byggeprosjektet har gitt lavere bevilgningsbehov,
og at det arbeides med interne omprioriteringer for å begrense bevilgningsbehovet. Dette medlem oppfatter
foreløpig ikke dette som en kompensasjon for den mye omtalte kostnadssprekken, men
som en måte å dekke inn ytterligere kostnader i prosjektet på ut
over det som allerede er kjent og som inngår i prosjektet kostnadsramme.
Ytterligere kostnader med nær tilknytning til prosjektet er anslått
til 44,8 mill. i perioden 2014–2018 og 24,9 mill. for året 2019.
Dette medlem viser til sitt
innlegg i debatten om Innst. 231 S (2017–2018) om byggeprosjektet:
«Vi risikerer at
Stortinget også i framtiden blir nødt til å øke bevilgningene uten
at nødvendige innsparingsgrep er tatt.»
I behandlingen
vedtok Stortinget å øke rammen for byggeprosjektet med 90 mill.
Nå økes prosjektets kostnadsramme og bevilgninger ytterligere.
Dette medlem beklager at
stortingsflertallet på det tidspunktet ikke var villig til å gjøre
vedtak som sikret at det ville bli tatt tak under behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett som førte til innsparinger i Stortingets
bevilgninger til seg selv som kompensasjon for overskridelsene i
byggeprosjektet, og at det derfor ikke foreligger et grunnlagsmateriale
som gir Stortinget forutsetninger for å begrense bevilgningene til
eget budsjett på ansvarlig vis.
Dette medlem frykter at Stortingets
byggeskandale og påfølgende mangler i den politiske oppfølgingen
svekker tilliten til demokratiet.
NATO-øvelsen Trident Juncture
Dette medlem viser til at
Norge i år skal være vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture.
Rødt ønsker i utgangspunktet å avlyse øvelsen i sin helhet for å
forhindre økt rivalisering og opprustning mellom stormaktene. Dette medlem registrerer
at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett øker
bevilgningen til Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhet med
0,5 mill. kroner med begrunnelse at det kreves økt kapasitet for
å dekke NATO-øvelsen. Dette medlem er
kritisk til at norske myndigheter skal drive informasjons- og pressekampanje
for en NATO-øvelse. Dette
medlem vil derfor foreslå å reversere den økte bevilgningen
på 0,5 mill. kroner.
NIS-registrerte passasjerskip
Dette medlem viser til at
regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett understreker at
forskriftsendringen for NIS-registrerte passasjerskip i utenriksfart skal
gjennomføres. Dette
medlem vil understreke sterk motstand mot denne forskriftsendringen,
som vil ramme arbeidsplassene til flere hundre sjøfolk. Dette medlem registrerer
at det ikke legges opp til budsjettmessige konsekvenser for inneværende
år, og foreslår derfor ingen konkrete endringer i bevilgninger på
posten.
Satsinger
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Endring
(mill.
kr)
|
451
|
21
|
Økt
bevilgning brannhelikopter
|
5,0
|
470
|
1
|
Fri
rettshjelp – øke inntektsgrensa med 25 000 kroner
|
87,1
|
571
|
60
|
Finansiering
bemanningsnorm barnehage
|
300,0
|
571
|
21
|
Kompensasjon
til kommunene for økte vinterutgifter
|
400,0
|
605
|
1
|
Administrasjon
av 1000 flere tiltaksplasser
|
7,7
|
634
|
76
|
1000
flere tiltaksplasser for arbeidsledige
|
69,9
|
846
|
61
|
Økt
tilskudd tiltak mot barnefattigdom
|
140,0
|
1820
|
22
|
Flom
og rassikring NVE – økt bevilgning
|
200,0
|
3410
|
1
|
Reversering
gebyr på skifte- og uskifteattest
|
16,0
|
5501
|
70
|
Kildeskatt
utenlandske arbeidstakere
|
0,0
|
5555
|
70
|
Reversere
avgiftsøkning på sjokolade- og sukkervarer
|
375,0
|
5556
|
70
|
Reversere
avgiftsøkning på alkoholfrie drikkevarer
|
300,0
|
|
|
|
1900,7
|
|
|
|
|
Inndekninger
|
|
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Endring
(mill.
kr)
|
5521
|
70
|
Fjerne
350-kronergrensa
|
333,3
|
1700
|
1
|
Kutte
kommunikasjonsarbeid NATO-øvelse
|
0,5
|
|
|
|
333,8
|
3.2.1 Sammendrag
Tabell 4.1 Oversikt
over omtale av anmodningsvedtak
Sesjon
|
Vedtak nr.
|
Stikkord
|
Omtalt side
|
2015–2016
|
23
|
Elektronisk
helsekort for gravide
|
118
|
2015–2016
|
568
|
Fiskeriaktivitet
på Svalbard
|
142
|
2016–2017
|
154
|
Fiskeriaktivitet
på Svalbard
|
143
|
2016–2017
|
519
|
Utstedelse
av våpenkort og pass
|
67
|
2016–2017
|
525
|
Import
av gatehunder
|
147
|
2016–2017
|
770
|
Kompenserende
tiltak for studenter med profesjonsstudier fra utlandet som ikke
får autorisasjon i Norge
|
112
|
2016–2017
|
1117
|
Ideelle
organisasjoners historiske pensjonskostnader
|
102
|
2017–2018
|
33
|
Utbetalingsmelding
på papir
|
99
|
2017–2018
|
51
|
Etablering
av protonsenter
|
104
|
2017–2018
|
70
|
Opptrappingsplan
om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland
|
229
|
2017–2018
|
74
|
Opptrappingsplan
for yrkesfaglig utdanning i utviklingsland
|
239
|
2017–2018
|
80
|
Kostnadsplan
for LTP
|
196
|
2017–2018
|
81
|
Helikopterløsning
|
197
|
2017–2018
|
82
|
Helikopterløsning
|
197
|
2017–2018
|
83
|
Helikopterløsning
|
197
|
2017–2018
|
84
|
Kvalitetsreform
for Heimevernet
|
200
|
2017–2018
|
85
|
Oppfølging
av vedtak om Heimevernet
|
200
|
2017–2018
|
86
|
Stridsvogner
|
198
|
2017–2018
|
87
|
Kostnad
ved økt oppsetning 2. bataljon
|
199
|
2017–2018
|
88
|
Helhetlig
vurdering av økt oppsetning av 2. bataljon
|
200
|
2017–2018
|
201
|
Frie
scenekunstgrupper
|
46
|
2017–2018
|
203
|
Insentivordning
for film- og tv-produksjoner
|
47
|
2017–2018
|
324
|
Trygdeytelser
for fosterforeldre – tilbakevirkende kraft
|
99
|
2017–2018
|
350
|
Nasjonal
ordning for digitale læremidler
|
24
|
2017–2018
|
382
|
Kostnadsrammer
og tilskuddssatser for studentboligbygging.
|
39
|
2017–2018
|
581
|
Nedleggelser
av soningsplasser og soningstilbud på Vestlandet
|
66
|
3.2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til sine respektive
merknader under omtalene av anmodningsvedtakene i denne innstillingen.
3.3 Forslag under det enkelte departement
3.3.1 Utenriksdepartementet
3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet
Sammendrag
Ved en feil ble
3,6 mill. kroner til arbeidet med utvidet opptak, lagring og bruk
av biometri rammeoverført fra Justis- og beredskapsdepartementet
til kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter i Saldert budsjett
2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 3,6 mill.
kroner. Bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås økt tilsvarende.
Det foreslås videre
å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning
under post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 8,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder blant annet utgifter til internasjonale tvisteløsninger
hvor Norge er part. Grunnet usikkerhet med hensyn til omfang av
disse sakene i 2018 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon under kap. 100 Utenriksdepartementet, post
1 Driftsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.1.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Post 70 Tilskudd til internasjonale
organisasjoner
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder pliktige bidrag til organisasjoner hvor Norge er
medlem. Bevilgningen i saldert budsjett er 1 499,5 mill. kroner.
De pliktige bidragene utbetales i ulike valutaer flere ganger årlig.
Det er behov for
138,7 mill. kroner mindre i 2018 til FNs fredsbevarende operasjoner.
Dette knyttes til budsjettkuttene som ble gjennomført etter amerikansk
påtrykk i 2017 og som også får effekt i 2018, avslutning av to fredsoperasjoner
i 2017 og 2018 samt at andelen som kan rapporteres som ODA-godkjent
bistand, økes fra 7 til 15 pst. for noen operasjoner. Det skal også
forhandles om bidragsskalaen for de fredsbevarende operasjonene i
desember 2018. FNs innbetalingssyklus er av praktiske årsaker lagt
opp slik at landene betaler om lag 80 pst. av de årlige operasjonsutgiftene
i år hvor det forhandles om bidragsskalaen, og innbetalingen i det
påfølgende året økes tilsvarende.
Videre er mindreforbruket
relatert til lavere valutakurs for allerede utbetalte bidrag til
FNs regulære budsjett (30,5 mill. kroner), FAO (1,3 mill. kroner),
ILO (1 mill. kroner) og WHO (0,4 mill. kroner). I tillegg ble det regulære
budsjettet for FN, som ble vedtatt etter at Prop. 1 S (2017–2018)
ble lagt frem, redusert for perioden 2018–2019 i forhold til forrige
toårsperiode.
Ut over dette er
det et merbehov på 3 mill. kroner knyttet til at NATOs råd i desember
2017 besluttet å øke sivilbudsjettet med 4,6 pst., samt mindre andre
merbehov.
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 150 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.1.3 Kap. 118 Nordområdetiltak
Post 1 Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 og 71
Sammendrag
Regjeringen har
besluttet å opprette et internasjonalt panel for bærekraftig havøkonomi.
Formålet til panelet er å skape internasjonal forståelse for at
det gir økt verdiskaping å bruke havets ressurser bærekraftig og ivareta
god miljøtilstand. Panelet vil ledes av statsministeren og en regjeringssjef
fra et utviklingsland og skal bestå av regjeringssjefer fra havnasjoner
i industrialiserte land og utviklingsland. Ansvaret for arbeidet
med havpanelet er lagt til Utenriksdepartementet. Det er behov for
midler til innledende møter mellom involverte land og en oppstartskonferanse
for panelets arbeid i 2018. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.1.4 Kap. 150 Bistand til Afrika
Post 78 Regionbevilgning for
Afrika, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 15 mill. kroner mot en tilsvarende økning
under kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Global helse.
Støtten vil tildeles helsetiltak i land i Afrika sør for Sahara,
i tråd med formål og innretning under dette kapittelet. Blant tiltakene
som vil bli vurdert for støtte, er organisasjonen Mercy Ships. Bevilgningen
foreslås redusert med 15 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.1.5 Kap. 151 Bistand til Asia
Post 72 Bistand til Afghanistan, kan overføres
Sammendrag
Regjeringen har
satt et samlet mål på 700 mill. kroner i årlig støtte til Afghanistan.
Bevilgningen er viktig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser
om bistand på områder som blant annet politisk stabilisering, sikkerhet
og fattigdomsbekjempelse med konsentrasjon om sektorene utdanning,
styresett, klima, næringsutvikling og menneskerettigheter. For å
bidra til å nå dette målet i 2018 foreslås bevilgningen økt med
6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 78 Regionbevilgning Asia
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
for Asia med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.1.6 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika
Post 78 Regionbevilgning Midtøsten
og Nord-Afrika
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett
2018 og foreslår å redusere bevilgningen for Midtøsten og Nord-Afrika
med 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.1.7 Kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner
Post 70 Overgangsbistand /
sårbare stater og regioner, kan overføres
Sammendrag
Situasjonen for
rohingyanene i Bangladesh vurderes stadig som alvorlig og langvarig.
En retur til Rakhine, Myanmar, er lite sannsynlig i overskuelig
fremtid som følge av fortsatte overgrep. Det er behov for tiltak
som kan avhjelpe flyktningsituasjonen i Bangladesh. Tiltakene tar
høyde for at krisen blir langvarig og ivaretar hensyn til lokalbefolkningen
i områdene der flyktningene holder til. En økning under denne posten
foreslås benyttet til å intensivere innsatsen for rohingyaflyktningene
i Bangladesh.
Bevilgningen foreslås
økt med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til overgangsbistand / sårbare stater og regioner med 3 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
3.3.1.8 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
Post 70 Nødhjelp og humanitær
bistand, kan overføres
Sammendrag
De humanitære behovene
globalt er økende. Det foreslås å øke støtten under posten til primært
å prioritere innsatsen i Jemen og Den demokratiske republikken Kongo.
Det er store humanitære behov i Jemen, som ifølge FN er den verste
humanitære krisen i verden for øyeblikket, og det forventes at behovene
vil øke ytterligere gjennom året. I Den demokratiske republikken Kongo
har behovene økt kraftig fra 2017 til 2018, og det antas ytterligere
økning gjennom året grunnet politisk ustabilitet og økonomisk nedgang.
Bevilgningen foreslås økt med 116,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen
til nødhjelp og humanitær bistand med 50 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 166 202 000 kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås økt
støtte til sivilt samfunns internasjonale innsats for fremme av
menneskerettigheter, med fokus på religionsfrihet og ytringsfrihet.
Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.
3.3.1.9 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 13 mill. kroner til skatterelatert bistand i regi av Kunnskapsbanken
i Norad. Skatterelatert bistand vil da utgjøre 150 mill. kroner
i 2018. Dette er ett av flere virkemidler for å fremme langsiktig
kapasitetsbygging og nasjonal ressursmobilisering. Regjeringen vil
doble skatterelatert bistand innen 2020 – fra 134 mill. kroner i
2015 til 268 mill. kroner i 2020, jf. Meld. 24 (2016–2017).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.1.10 Kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi
Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan
overføres
Sammendrag
Det vises til omtale
i Prop. 44 S (2017–2018). Det foreslås at 65 pst. av kostnadene
i 2018 til utbedring av skader på Svalbard globale frøhvelv inngår
som del av bistandsrammen for 2018 og bevilges under ny post 45. Dette
utgjør 65 mill. kroner i 2018. Bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg,
post 31 Videreføring av byggeprosjekter, reduseres tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 70 Ymse tilskudd
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til ymse tilskudd med 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Post 72 Klima og miljø, kan overføres
Sammendrag
Marin forsøpling
er et globalt miljøproblem. Det er imidlertid et relativt nytt område
for utviklingssamarbeid. Norges tidlige innsats på dette området
vil derfor kunne ha betydning for den globale innretningen av arbeidet
mot marin forsøpling. Det foreslås å utvide bistandsprogrammet mot
marin forsøpling slik at satsingen i 2018 utgjør 280 mill. kroner.
Størsteparten av økningen vil gå til å støtte opp om nullvisjonen
om stans av utslipp av landbasert avfall til havet, jf. resolusjonen om
marin forsøpling og mikroplast under FNs tredje miljøforsamling
i 2017. Bistandsprogrammets endelige innretning vil utformes i løpet
av 2018, men sentrale elementer vil være avfallshåndtering, offentlig-privat samarbeid,
partnerskap med multilaterale utviklingsbanker, opprydding i elver,
innsjøer og kystsone samt fremme prinsipper for sirkulær økonomi.
Regjeringen vil ta globalt initiativ for å styrke innsatsen rettet
mot avfallshåndtering i utviklingsland.
I tillegg foreslås
en mindre økning til Norges bidrag til internasjonale konferanser
om havrelaterte innsatser i utviklingssamarbeidet.
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 133 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sine hovedmerknader under
pkt. 3.1 2.6.
3.3.1.11 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Etter OECDs regelverk
kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i
Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet.
Basert på oppdaterte anslag anslås de ODA-godkjente flyktningutgiftene
i 2018 å bli 397,8 mill. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2018.
Det vises til nærmere
omtale under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
og Barne- og likestillingsdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.1.12 Kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling
Post 70 Kvinners rettigheter
og likestilling, kan
overføres
Sammendrag
Det er økt press
mot kvinners rettigheter globalt. Regjeringen foreslår å øke støtten
til UN Womens Fond mot vold, øremerket funksjonshemmede kvinner
og kvinneorganisasjoner. Dette er i tråd med Stortingets ønske om
å prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter
og styrke likestillingsarbeidet i land hvor kvinners rettigheter
står svakt. Bevilgningen foreslås økt med 7,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.1.13 Kap. 169 Global helse og utdanning
Post 70 Global helse, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 15 mill. kroner, jf. forslag om tilsvarende reduksjon under
kap. 150 Bistand til Afrika, post 78 Regionbevilgning for Afrika ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Utdanning, kan overføres
Sammendrag
Regjeringen annonserte
2. februar 2018 bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning
(GPE) for perioden 2018–2020 på til sammen 2 070 mill. kroner. Det foreslås
derfor en tilsagnsfullmakt som gir mulighet til å inngå en flerårig
avtale under kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser
til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til utdanning under kapittelet Global helse og utdanning med 20
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.1.14 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.
Post 76 FN og globale utfordringer, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
styrke fellesfondet Joint Fund for the 2030 Agenda. 2030-agendaen
for bærekraftig utvikling krever styrket innsats dersom bærekraftsmålene
skal nås, også i form av samarbeid på tvers av sektorer. Fondet
er en del av generalsekretærens reformpakke på utviklingsområdet
og det gis stor prioritet. Fellesfondet kan bli et hovedinstrument
for et mer integrert og effektivt FN i felt, blant annet gjennom
å stimulere til felles politikkrådgivning på landnivå, inkludert
råd til myndighetene for å engasjere privat sektor. Bevilgningen foreslås
økt med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset
landbruk, kan overføres
Sammendrag
I 2018 starter
en opptrapping av arbeidet med matsikkerhet og klimatilpasset landbruk.
Opptrappingsplanen omtales nærmere under kap. 3 Andre saker. Det foreslås
å støtte Farm to Market Alliance som er et innovativt samarbeid
mellom Verdens matvarefond, Alliance for a Green Revolution in Africa,
International Finance Corporation og Yara International m.fl. Alliansen
er en offentlig-privat sammenslutning som arbeider for å sikre effektive
verdikjeder mellom småbønder og kjøpere i markedet. Bøndene i programmet
får viktig veiledning og teknisk støtte for å bedre produksjonen.
Resultater hittil viser stor økning i avling og inntekt for bøndene.
Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 83 Verdens helseorganisasjon
(WHO), kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
øke støtten til Verdens helseorganisasjons (WHO) nye satsing på
helseeffekter av klimaendringer og miljøtrusler for SIDS (små utviklingsøystater).
Norge har de siste årene belyst og løftet koblingen mellom helse
og miljø, og har øremerket støtte til luftforurensing. Støtte til
satsingen vil være i tråd med 2030-agendaen og Parisavtalen. Det
vil være tett samarbeid mellom WHO og FNs miljøprogram UNEP i satsingen. WHOs
nye handlingsplan som skal dekke pådriverarbeid, innsamling av kunnskap
og overvåking, er under utvikling. Bevilgningen foreslås økt med
20 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til Verdens helseorganisasjon (WHO) med 2,8 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17,2 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
3.3.1.15 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner
Post 71 Regionale banker og
fond, kan overføres
Sammendrag
Grunnet valutakursendringer
er det et mindrebehov på 3 mill. kroner knyttet til utbetaling til
kapitaløkning i Afrikabanken.
Bevilgningen foreslås
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.1.16 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak
Post 70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte
og kapasitetsbygging
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging med
1,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Deltakelse i kapitaløkninger
i internasjonale banker og fond og endring av internasjonal avtaletekst
– Verdensbanken (IBRD og IFC)
Sammendrag
Norge vil delta
i utvidelse av innskudds- og garantikapitalen i Verdensbankgruppens
ordinære utlånsvindu for mellominntektsland, International Bank
for Reconstruction and Development (IBRD), og privatsektorarmen
International Finance Corporation (IFC). Som medeier i banken bidrar
Norge og andre land ved kapitalutvidelser med innskudd og garantikapital
i IBRD, og med innskudd i IFC. Styret i Verdensbanken har siden 2016
diskutert hvordan utlånskapasiteten til IBRD og IFC kan styrkes,
og går inn for både kapitaløkning, mer differensiert låneprising
og interne kostnadsreduksjoner for å utnytte institusjonenes egne
ressurser bedre. Hensikten er å unngå en utlånsreduksjon, for heller
å øke utlånsevnen, i en tid der det skal leveres på bærekraftsmålene.
Det har også foregått forhandlinger om justeringer i aksjeandeler
og medfølgende stemmevekt, som gir mindre endringer. Norges eierandel
i IBRD endres fra 0,589 pst. til 0,603 pst. Etter langtrukne forhandlinger
ble det enighet om størrelse og innretning på kapitalutvidelsen
under vårmøtet i Verdensbanken 20. april 2018. Første utbetaling
er ikke ventet å finne sted før i 2020, men resultatet av forhandlingene
skal formaliseres i løpet av sommeren og høsten 2018. Norge vil
da, som de andre medlemslandene, inngå formelle forpliktelser overfor
Verdensbanken på vår del av kapitaløkningen. Frist for å avlegge
stemme er senest 1. oktober. Når det gjelder IFC, er det enighet
om størrelsen på kapitaløkningen, men ikke endelig enighet om justeringene
i aksjeandeler, noe som har betydning for den endelige fordelingen
av de enkelte lands innbetalte beløp. USA legger ikke opp til å
delta i kapitaløkningen i IFC og ligger derfor an til å få en redusert
eierandel. USA insisterer imidlertid på å beholde sitt veto i IFC. Dette
kan nødvendiggjøre en nedjustering av vetogrensen fra 20 pst. ned
mot 15 pst. av stemmene. Dette vil i så fall kreve en endring i
IFCs charter (Articles of Agreement). Norge bør støtte en slik endring.
Regjeringen fremmer forslag for Stortinget om deltakelse i disse
kapitaløkningene og endring av avtaletekst, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV.
Det internasjonale fond for
jordbruksutvikling
Sammendrag
I Utenriksdepartementets
Prop. 1 S (2017–2018) ble det foreslått at Utenriksdepartementet
gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om
utbetaling av gitte bevilgninger til fond forvaltet av Verdensbanken,
Afrikabanken, Asiabanken og Den interamerikanske utviklingsbanken.
Ved en feil ble ikke Det internasjonale fond for jordbruksutvikling
omtalt. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om fullmakt til også
å foreta utbetalinger til Det internasjonale fond for jordbruksutvikling
i henhold til fondets regelverk, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXVI.
Deltakelse i kapitalpåfylling
i internasjonale banker og fond – Det internasjonale fond for jordbruksutvikling
Sammendrag
Forhandlingene
om kapitalpåfylling til Det internasjonale fond for jordbruksutvikling
ble avsluttet etter at Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2017–2018)
var lagt frem. Regjeringen ber derfor om Stortingets samtykke til
at Norge deltar i den 11. kapitalpåfylling i Det internasjonale
fond for jordbruksutvikling (IFAD-11) med et bidrag på til sammen
360 mill. kroner for perioden 2019–2021, innbetalt i tre årlige
bidrag på 120 mill. kroner per år i 2019 til 2021, jf. forslag til
romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXIV.
3.3.2 Kunnskapsdepartementet
3.3.2.1 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen
Post 64 Tilskudd til opplæring
av barn og unge som søker opphold i Norge
Sammendrag
Nedgang i antall
elever som utløser tilskudd sammenlignet med forutsetningene som
ligger til grunn for saldert budsjett 2018 gir et lavere bevilgningsbehov. Samtidig
er det et etterslep av påførte utgifter i 2017, som må utbetales
i 2018. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,2 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 65 Rentekompensasjon for
skole- og svømmeanlegg, kan overføres
Sammendrag
Oppdaterte renteforutsetninger
medfører at renten som legges til grunn for bevilgningen på posten,
øker fra 1,0 pst. i Saldert budsjett 2018 til 1,5 pst. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 98,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 68 Tilskudd til opplæring
i kriminalomsorgen
Sammendrag
Det vises til omtale
av kap. 430 post 1 under Justis- og beredskapsdepartementet. Avtalen
med Nederland om leie av plasser i Norgerhaven fengsel utløper 31. august
2018 og blir ikke forlenget. Behov for ekstra fengselsplasser er
foreslått ivaretatt ved midlertidig bruk av dublering. Dette medfører
økte opplæringskostnader. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.2 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen
Post 4 Refusjon av ODA-godkjente
utgifter
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen med 11,6 mill. kroner. Endringen skyldes
nedgang i antall elever som utløser tilskudd til opplæring av barn
og unge som søker opphold i Norge, jf. omtale under kap. 225 post
64, og endringer i forutsetningene for beregningen av ODA-andelen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.3 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Som følge av mindreforbruk
på posten foreslår regjeringen å omdisponere 19,5 mill. kroner innenfor
bevilgningen på kap. 226 post 21, 8 mill. kroner til tiltak for å
styrke håndhevingsordningen i skolemiljøsaker, 10 mill. kroner til
rekruttering til lærerutdanningene og 1,5 mill. kroner til styrket
opplæringstilbud om 22. juli (22. juli-senteret og Utøya AS). I
tillegg foreslås det å omdisponere 32,8 mill. kroner fra posten
til andre formål på andre kapitler. Som følge av overføring av ubrukte midler
fra 2017 vil ikke omdisponeringen ha konsekvenser for planlagt aktivitetsnivå
for prosjektene under denne posten.
Styrking av håndhevingsordningen
i skolemiljøsaker
Stortinget har
ved behandlingen av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringsloven
og friskolelova (skolemiljø) vedtatt endringer av kapittelet om
skolemiljø i opplæringsloven, jf. Innst. 302 L (2016–2017) og Lovvedtak
82 (2016–2017). Lovendringen trådte i kraft 1. august 2017. Det
nye lovverket skal sikre en trygg og god skole.
Fylkesmannen ble
i 2017 tilført 17 mill. kroner i forbindelse med ansvaret for håndhevingsordningen
i skolemiljøsaker. Fylkesmannen har meldt om behov for ytterligere
midler for å kunne ivareta dette ansvaret. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 9 mill. kroner. I tillegg foreslås det en
ettårig omdisponering på 8 mill. kroner til håndhevingsordningen
innenfor bevilgningen på kap. 226 post 21. Samlet foreslår regjeringen å
øke bevilgningen til håndhevingsordningen med 17 mill. kroner i
2018.
Nasjonal ordning
for digitale læremidler
I forbindelse med
stortingsforhandlingene om 2018-budsjettet ble det bevilget 50 mill.
kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringen under kap. 571 post 60.
Det vises til anmodningsvedtak nr. 350 (2017–2018) av 18. desember
2017:
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett
for 2018 med en modell for hvordan en nasjonal ordning for digitale
læremidler kan innrettes, og på hvilken post midlene skal plasseres.»
Anmodningsvedtaket
ble fattet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2018, jf. Innst. 16 S (2017–2018).
Videre viser Kunnskapsdepartementet
til følgende merknad fra kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst.
16 S (2017–2018):
«Flertallet legger
til grunn at midlene til IKT-tiltak i grunnopplæringen ikke utbetales
som rammetilskudd i 2018.»
Regjeringen vil
etablere en femårig satsing, Den teknologiske skolesekken, for å
bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi,
algoritmisk tenkning og programmering og tilgang til gode digitale
læremidler. Som en del av den teknologiske skolesekken vil det inngå
en nasjonal ordning for digitale læremidler i grunnopplæringen og
tiltak for kvalitet i læremidler. Den teknologiske skolesekken vil
også inkludere flere tiltak for programmering i grunnopplæringen,
blant annet tilskudd til vitensentrenes arbeid med programmering
for elever og lærere.
I 2018 vil det
etableres en tilskuddsordning for utvikling av digitale læremidler.
Midlene vil gå til utvikling av smarte digitale læremidler til fagfornyelsen,
med vekt på kvalitet, innovasjon, tilpasset opplæring og universell
utforming. Tilskuddet skal også bidra til et bredere tilfang av
digitale læremidler på nynorsk. Tilskuddsordningen skal bidra til
mangfold og konkurranse i markedet for digitale læremidler.
Fra 2019 vil det
etableres en tilskuddsordning for støtte til innkjøp av digitale
læremidler. Kommuner og fylkeskommuner kan få refundert en andel
av sine utgifter til digitale læremidler innenfor en årlig ramme.
Det vil bli utviklet kriterier for hvilke digitale læremidler som
kan inngå i tilskuddsordningen. Ordningen vil også bidra til at
elevenes rett til læremidler på egen målform blir oppfylt, jf. opplæringsloven
§ 9-4. Videre skal det etableres en nettløsning for synliggjøring
av disse digitale læremidlene.
Regjeringen ser
Feide 2.0 (Dataporten) som en forutsetning for god bruk av moderne
digitale læremidler, der elevenes og lærernes personvern og informasjonssikkerhet
ivaretas på en god måte. Regjeringen foreslår derfor at kommunenes
brukerbetaling til Feide 2.0 (Dataporten) reduseres i en innføringsfase,
og at drift, utvikling og utrulling av Feide 2.0 dekkes innenfor
ordningen for digitale læremidler.
Midlene til IKT-grunnopplæring
foreslås plassert under kap. 226 post 21, slik at midlene kan sees
i sammenheng med tiltakene i Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap. 226 post 21 med
50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 571 post 60
på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det vises
også til omtale under kap. 571 post 60.
Kunnskapsdepartementet
anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.
22. juli-senteret
22.-juli-senteret
og Utøya AS har sammen med Det europeiske Wergelandsenteret (EWC)
utviklet et opplæringstilbud om 22. juli og demokratisk medborgerskap
tilknyttet minne- og læringsstedene i Regjeringskvartalet og på
Utøya. Det er under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap.
500 post 21 i 2018 tildelt 1 mill. kroner til 22. juli-senterets
bidrag til det omtalte prosjektet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
formålet med ytterligere 1,5 mill. kroner innenfor bevilgningen
på posten. Det vises også til omtale under kap. 255 post 75.
Lærerrekruttering
Flere kvalifiserte
lærere er nødvendig for å sikre god kvalitet i skolen, for å lykkes
med tidlig innsats og for å bidra til at flere elever fullfører
og består videregående opplæring. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen
til tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen
med 10 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten.
Oppsummering
Samlet foreslår
regjeringen å øke bevilgningen på kap. 226 post 21 med 26,2 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett
2018 og foreslår å øke bevilgningen til prosjektmidler øremerket
til pilotprosjekt for samarbeid mellom næringsliv og Rubbestadneset
yrkesskule og Bømlo vidaregåande skule med 1 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 27 245 000 kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 63 Tidlig innsats i skolen
gjennom økt lærerinnsats på 1.–10. trinn
Sammendrag
Norm for lærertetthet
Fra og med høsten
2018 innføres det en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå
for 1.–10. trinn. Skoleåret 2018–2019 skal gruppestørrelse 2 (dvs.
i ordinær undervisning) være maksimalt 16 på 1.–4. trinn og maksimalt
21 på 5.–10. trinn. Fra og med høsten 2019 er målet at gruppestørrelse
2 skal være 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. Normen gjelder
på hvert hovedtrinn, på skolenivå. Normen regulerer ikke skolens
klassestørrelse eller størrelsen på undervisningsgrupper.
Kommunene har siden
2015 mottatt et øremerket tilskudd til økt lærertetthet på 1.–4.
trinn. Tilskuddet har vært øremerket lærerstillinger til undervisning
og er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for grunnskolen. Regjeringen
foreslår at det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet
inngår i kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen.
Alle kommunene beholder imidlertid det eksisterende øremerkede tilskuddet
til økt lærertetthet ut kalenderåret 2018.
Delkostnadsnøkkelen
for grunnskole revideres for å ta høyde for de nye forskriftene
om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen innlemmes i rammetilskuddet til
kommunene og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet
når ny kostnadsnøkkel foreligger, etter planen i 2020. Frem til
innlemming i rammetilskuddet gis kompensasjonen til kommunesektoren
for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Over tid
vil det være større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovedtrinn
og mellom skoler for å oppfylle kravene.
En konsekvens av
lærernormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på ett
eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse
enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærerårsverk mellom
hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i
hver enkelt kommune. Høsten 2018 er det bevilget 200 mill. kroner
ut over det eksisterende tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4.
trinn for innføringen av lærernormen. Samlet bevilgning høsten 2018
er 700 mill. kroner. Det legges til grunn for beregningen at kommunene
har brukt det øremerkede tilskuddet som ble bevilget i perioden
2015–2018 til flere lærerårsverk. I beregningen benyttes derfor
GSI-tall fra skoleåret 2014–2015 for 1.–4. trinn, dvs. årsverkstall
fra før innføringen av det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på
1.–4. trinn, og GSI-tall fra skoleåret 2017–2018 for 5.–10. trinn.
På kort sikt kan
det argumenteres for at kommunene ikke har full fleksibilitet til
å flytte eksisterende årsverk. Frem til innlemming i rammetilskuddet
legges det derfor til grunn for beregning av kompensasjon at eksisterende
årsverk kun kan flyttes mellom hovedtrinn, og ikke mellom skoler
i den enkelte kommune. Mindre fleksibilitet til å flytte årsverk
innebærer isolert sett et høyere bevilgningsnivå. For å ta hensyn
til situasjonen i enkeltkommuner tildeles det i tillegg særskilte
stimuleringsmidler i 2018. Samlet sett kompenseres kommunesektoren
mer enn fullt ut for innføring av lærernormen i 2018.
Frem til innlemming
i rammetilskuddet fordeles bevilgningen til dels etter den eksisterende
delkostnadsnøkkelen for grunnskolen og til dels etter objektive kriterier,
med utgangspunkt i behov per innbygger, for å ivareta både kommuner
med et relativt og absolutt behov.
Stortingets vedtak
sier at det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres
uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette følges opp
blant annet gjennom særskilte stimuleringsmidler til lærerrekruttering
i 2018 og forskrift for lærernormen som er på høring.
LÆREEFFEKT
Fra 2015 har regjeringen
bevilget betydelige midler til økt lærertetthet på 1.–4. trinn.
Av disse midlene har det vært satt av inntil 120 mill. kroner årlig
til LÆREEFFEKT, et forskningsoppdrag om effektene av økt lærertetthet.
LÆREEFFEKT skal vare til og med 2021. Innføringen av en lærernorm
høsten 2018 har konsekvenser for forskningsprosjektene i LÆREEFFEKT.
Forskningsprosjektet ved NIFU 1+1: Smågruppeundervisning i matematikk
på barnetrinnet fortsetter som planlagt, med noen nødvendige tilpasninger
som følge av lærernormen. Forskningsprosjektet ved Universitetet
i Stavanger (UiS), Two Teachers: økt handlingsrom for tilpasset
leseopplæring fortsetter, men intervensjonene på skoler som deltar
i prosjektet, avsluttes ved utgangen av skoleåret 2017–2018. Samlet
medfører disse endringene et redusert bevilgningsbehov. Regjeringen
foreslår å redusere bevilgningen med 11,5 mill. kroner.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 226 post 63 redusert med 11,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.4 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler m.v.
Post 77 Den tyske skolen i
Oslo
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke bevilgningen til Den tyske skolen i Oslo med 4
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.2.5 Kap. 231 Barnehager
Post 60 (Ny) Bemanningsnorm
barnehage
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Bemanningsnorm i barnehage.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.2.6 Kap. 240 Fagskoleutdanning
Post 60 Tilskudd til fagskoler
Sammendrag
Fra 2018 har fylkeskommunene
ansvar for fordelingen av statlig tilskudd til fylkeskommunale og
private fagskoler i sitt fylke, hvor de blant annet kan legge vekt på
regionale kompetansebehov. Blant fagskolene som er omfattet av tilskuddsordningen,
er det 14 fagskoler som tidligere fikk tilskudd under kap. 276 post
72. Dette er skoler som er i en særstilling, blant annet fordi de
har et nasjonalt nedslagsfelt. I en overgangsperiode til og med
2020 vil Kunnskapsdepartementet skjerme tilskuddet til disse fagskolene
for å sikre en god overgang til det nye finansieringssystemet. En
del av tilskuddet til de 14 fagskolene vil være resultatbasert fra
2019, i tråd med det som tidligere er varslet.
En feil i grunnlagsdataene
for beregning av det resultatbaserte tilskuddet til fylkeskommunene
i 2018 fører til at noen fylkeskommuner har fått for lite tilskudd. For
at opprettingen av dette ikke skal føre til at noen fylkeskommuner
får redusert tilskudd i 2018, foreslår regjeringen å øke bevilgningen
med 4,5 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningen som
en følge av at det ble overført 2,6 mill. kroner for lite fra Helse-
og omsorgsdepartementet da tilskuddsordningen ble opprettet.
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 7,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.2.7 Kap. 241 Felles tiltak for fagskolesektoren
Post 21 Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70
Sammendrag
For å dekke inn
den foreslåtte bevilgningsøkningen på kap. 240 post 60 foreslås
det å redusere bevilgningen med 7,1 mill. kroner. Forslaget medfører
at enkelte tiltak som finansieres under posten, utsettes til 2019.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.2.8 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
Post 70 Senter for studier
av Holocaust og livssynsminoriteter
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å etablere to faste stillinger ved HL-senteret for å styrke forskning,
undervisning og formidling innenfor rasisme, diskriminering og inkludering
i barnehage og skole. Stillingene skal blant annet gi økt kunnskap
om bakgrunnen for økt rasisme, diskriminering og intoleranse, særlig
mot minoritetsgrupper i samfunnet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med
0,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 257 post 70
i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett
2018 og foreslår å øke bevilgningen med 0,415 mill. kroner til én
ny stilling på Falstadsenteret, tilsvarende en økning på 415 000
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Post 72 Stiftelsen Arkivet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett
2018 og foreslår å øke bevilgningen til utstyr og drift ved Stiftelsen
Arkivet med 3,405 mill. kroner, samt 0,415 mill. kroner til én ny
stilling ved Stiftelsen Arkivet, tilsvarende en økning på 3 820 000
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Post 73 Nansen Fredssenter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til Nansen
Fredssenter med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett
2018 og foreslår å øke bevilgningen med 0,415 mill. kroner til én
ny stilling på Narviksenteret, tilsvarende en økning på 415 000
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret
Sammendrag
Det europeiske
Wergelandsenteret (EWC) har et samarbeid med 22. juli-senteret og
Utøya AS, der EWC utvikler mye av det pedagogiske materiellet som
benyttes i opplæring om 22. juli. Regjeringen foreslår en ettårig
omdisponering på 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under
kap. 226 post 21 i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.9 Kap. 257 Kompetansepluss
Post 70 Tilskudd, kan overføres
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner som følge av et mindreforbruk
mot tilsvarende økning under kap. 255 post 70 i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.10 Kap. 258 Tiltak for livslang læring
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 1
Sammendrag
Regjeringen skal
gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet». Målet er at flere
skal kunne stå lenger i jobb i en tid som preges av stor omstilling
og økt digitalisering og automatisering. Reformen vil kreve ulike
tiltak og et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen
foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til utvikling av
fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse og tilbud
som støtter digitalisering. Tilbudene skal utvikles i nært samarbeid
med næringslivet for å dekke reelle behov, og bør utformes slik
at de kan kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom
inndeling i moduler, nettbasert opplæring og samlinger. Midlene
skal lyses ut til samarbeidsprosjekter mellom høyere utdanningsinstitusjoner/fagskoler og
bedrifter/næringsmiljøer. Etter utviklingsperioden skal drift av
tilbudet skje gjennom vanlige mekanismer for brukerbetaling og de
ordinære finansieringsordningene i fagskoler og høyere utdanning.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.11 Kap. 260 Universiteter og høyskoler
Post 50 Statlige universiteter
og høyskoler
Sammendrag
Styrket kompetanse
i IKT-sikkerhet/kryptologi
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) til flere rekrutteringsstillinger for å styrke kompetanse
i IKT-sikkerhet/kryptologi. NTNU må samarbeide med blant annet Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) og andre relevante aktører for å legge
til rette for tiltak som særlig kan bidra til flere kandidater med
høy kompetanse i kryptologi som kan sikkerhetsklareres. Se også
omtale under kap. 281 post 70.
Utdanningstilbud
for jødiske veivisere
Det foreslås å
øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner under kap. 260 post 50 for
å finansiere et videreutdanningstilbud for jødiske veivisere ved
OsloMet – storbyuniversitetet. Tiltaket er en oppfølging av regjeringens
handlingsplan mot antisemittisme og innebærer finansiering av et
fast videreutdanningstilbud for jødiske veivisere.
Etablering av
Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur
Det foreslås å
bevilge 17,5 mill. kroner under kap. 260 post 50 som bidrag til
etablering av Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur
ved Campus Ås. Det ble bevilget 2,5 mill. kroner til formålet i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Midlene er engangsmidler
i 2018 og vil tildeles Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU), som er en av aktørene bak prosjektet. De andre aktørene
er både fra offentlig og privat sektor.
Samarbeid, arbeidsdeling,
konsentrasjon og
sammenslåinger
Det er for 2018
bevilget 125 mill. kroner under kap. 260 post 50 til arbeidet med
strukturtiltak i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12
S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Av disse midlene tildeler
Kunnskapsdepartementet 105 mill. kroner til strukturendringer ved statlige
institusjoner. Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 260
post 50 til Kunnskapsdepartementets nyopprettede tjenesteorgan,
kap. 280 post 51 for å finansiere felles IKT-løsninger for hele
sektoren. Videre foreslås det å flytte 1 mill. kroner fra kap. 260
post 50 til kap. 270 post 74 for å finansiere et samarbeidsprosjekt
mellom samskipnader. For å støtte sammenslåinger i den private delen
av universitets- og høyskolesektoren foreslås det å flytte 9 mill.
kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 70.
Vitenskapelig
utstyr til Universitetet i Stavanger
Det foreslås en
ettårig omdisponering på 4 mill. kroner til Universitetet i Stavanger
i 2018, for oppgradering av vitenskapelig utstyr knyttet til laboratoriefasiliteter for
teknologiske fag og magasinene ved Arkeologisk museum.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 260 post 50 med 7,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår
å øke bevilgningen til rekrutteringsstillinger ved UiA, UiS og Nord,
samt å øke bevilgningen til 100 studieplasser innen sykepleie ved statlige
universiteter og høyskoler med totalt 12,1 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 19 322 000 kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 70 Private høyskoler
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018, og foreslår
å øke bevilgningen til private høyskoler med 548 000 kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.2.12 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 270 post 74, mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. Formålet er å finansiere
en utredning av tettere samarbeid mellom Norges arktiske studentsamskipnad
og Studentsamskipnaden i Indre Finnmark. Se omtale under kap. 260
post 50.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.13 Kap. 280 Felles enheter
Post 51 Drift av nasjonale
fellesoppgaver
Sammendrag
Kunnskapsdepartementets
tjenesteorgan har blant annet ansvar for felles IKT-tjenester for
hele sektoren. Tjenesteorganet ble opprettet 1. januar 2018 og er
i denne fasen avhengig av en avtale med Universitetet i Oslo (UiO)
om drift av systemer. For å styrke tjenesteorganets forutsetninger
for å ivareta ansvaret for felles IKT-tjenester og dekke kostnadene
til tjenestene UiO leverer, foreslår regjeringen å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner under kap. 280 post 51 mot en tilsvarende reduksjon
på kap. 260 post 50. Se omtale under kap. 260 post 50.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilskudd til UNIS
Sammendrag
Det foreslås en
ettårig omdisponering på 6 mill. kroner under kap. 280 post 71 til
oppgradering av vitenskapelig utstyr ved Universitetssenteret på
Svalbard (UNIS). Utstyrsparken ved UNIS ble fornyet ved etableringen
av Forskningsparken i perioden 2005–2007. Selv om UNIS i de påfølgende
årene har satt av midler til oppgradering og vedlikehold, er nå
vesentlige deler av materiellparken nedslitt og må skiftes ut.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.14 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
Post 1 Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 15 mill. kroner under kap. 281 post 1 mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 281 post 70. I statsbudsjettet
for 2018 bevilget Stortinget 15 mill. kroner under kap. 281 post 70
til en felles nasjonal nettskytjeneste og til tiltak for å forbedre
administrative tjenester for universitets- og høyskolesektoren.
Siden ansvaret for dette nå ligger hos Kunnskapsdepartementets nye
tjenesteorgan og ikke UNINETT AS, er det behov for å flytte midlene
til riktig kapittel og post.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 70 Andre overføringer,
kan nyttes under post 1
Sammendrag
Felles nasjonal
nettsky
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner under kap. 281 post
70 mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 1 for å finansiere
en felles nasjonal nettsky og tiltak for å forbedre administrative
tjenester for universitets- og høyskolesektoren. Se omtale under
kap. 281 post 1.
IKT-sikkerhet
i teknologiutdanningene
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 281 post 70 for
å stimulere høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr ingeniør-
og IKT-utdanning, til å legge mer vekt på IKT-sikkerhet i utdanningen.
Kunnskapsdepartementet vil fordele midlene til Universitets- og
høgskolerådet som skal koordinere et samarbeid mellom institusjonene.
Samarbeidet skal bidra til å legge til rette for tiltak som kan
øke kvaliteten på og omfanget av IKT-sikkerhet i utdanningene.
Samarbeid, arbeidsdeling,
konsentrasjon
og sammenslåinger
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 9 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon på kap. 260 post 50 for å kunne støtte større strukturprosesser under
oppstart ved de private høyskolene. Se omtale under kap. 260 post
50.
Styrket kompetanse
i IKT-sikkerhet/kryptologi
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Simula AS til flere rekrutteringsstillinger
for å styrke kompetansen i IKT-sikkerhet/kryptologi ved Simula@UIB.
Simula@UiB må samarbeide med blant andre Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) og andre relevante aktører for å legge til rette for tiltak
som særlig kan bidra til flere kandidater med høy kompetanse i kryptologi
som kan sikkerhetsklareres. Se også omtale under kap. 260 post 50
og kap. 400 post 23.
Oppsummering
I sum innebærer
ovennevnte at bevilgningen for 2018 ikke foreslås endret.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 73 Tilskudd til internasjonale
programmer
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner for å dekke Norges andel
av den nordiske avtalen om adgang til høyere utdanning. Stortinget
bevilget i 2018 64,5 mill. kroner til å dekke Norges andel av kontingenten,
som var basert på kontingenten for 2017. Endelig faktura viser at
kontingenten for 2018 utgjør 65,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.15 Kap. 285 Norges forskningsråd
Post 53 Strategiske satsinger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til strategiske
satsinger ved Norges forskningsråd med 5 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Post 55 Virksomhetskostnader
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 2 mill. kroner under kap. 285 post 55 mot
en tilsvarende reduksjon på Samferdselsdepartementets kap. 1301
post 50. Fra 2018 ble alle bevilgninger til drift av Norges forskningsråd
samlet på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 post 55. Da
Prop. 1 S (2017–2018) ble lagt frem, var det usikkert om Samferdselsdepartementets
bevilgning til satsingen Pilot-T ville medføre endrede virksomhetskostnader.
Det ble derfor omtalt i proposisjonen at midlene ville bli rammeoverført
dersom det viste seg at satsingen medfører virksomhetskostnader
for Forskningsrådet. Siden satsingen medfører virksomhetskostnader
på 2 mill. kroner, er det behov for å flytte midlene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.2.16 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
Sammendrag
Regjeringen foreslår
en ettårig omdisponering på 0,5 mill. kroner under kap. 287 post
53 for å finansiere sikringstiltak ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
(NUPI). NUPI ble høsten 2017 utsatt for et angrep på egne IKT-systemer.
Sikkerhetshendelsen ble håndtert i samarbeid med blant annet Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM).
Sikkerhetshendelsen
i 2017 kan ikke sees som en isolert hendelse, men er en del av en
trend med økt trussel mot virksomheten. Som følge av gjennomgangen
av hendelsen i 2017 har NUPI gjennomført både kortsiktige og langsiktige
tiltak. Det er imidlertid noen tiltak ut over normale sikringstiltak
som bør gjennomføres på grunn av trusselsituasjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.17 Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
Post 96 (Ny) Aksjekapital -
CESSDA AS
Sammendrag
CESSDA er et samarbeid
mellom ulike europeiske land for å styrke samarbeidet om data til
bruk i samfunnsvitenskapelig forskning. Ved behandlingen av Innst.
111 S (2012–2013) vedtok Stortinget regjeringens forslag i Prop.
37 S (2012–2013) om å bevilge 50 000 kroner til aksjekapital i forbindelse
med opprettelsen av et aksjeselskap for forskningsinfrastrukturen
CESSDA. CESSDA ERIC ble etablert i juni 2017 og har overtatt virksomheten
i CESSDA AS. CESSDA AS ble avviklet i desember 2017, og aksjekapitalen
på 50 000 kroner foreslås derfor tilbakeført til statskassen i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.18 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak
Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen med 27,8 mill. kroner grunnet endrede kontingentkrav.
Mindrebehovet skyldes i hovedsak lavere kontingent til Den europeiske
organisasjonen for kjernefysisk forskning (CERN) og en styrket norsk
krone mot sveitsiske franc.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 EUs rammeprogram for
forskning, kan
overføres
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen med 8,8 mill. kroner. Den samlede kontingenten
til rammeprogrammene er lavere enn påregnet i saldert budsjett.
Likevel fører en svekket norsk krone mot euro til et merbehov.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 UNESCO-kontingent
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner som følge
av endringer i valutakurs.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.19 Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3 mill. kroner til utvikling
av en nettside om negativ sosial kontroll. Nettsiden skal fungere
som en informasjonsportal og gjøre det enklere å finne informasjon,
få veiledning mv. om negativ sosial kontroll. Siden kan inneholde
blant annet informasjon, kunnskap og forskning, tilby opplæring
gjennom digitale moduler, bidra til at det er kontakt mellom ulike
aktører, samt være et sted hvor ungdom og foreldre kan henvende
seg.
Videre foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3,8 mill. kroner til
å utvide ordningen med minoritetsrådgivere. Det er i dag 25 minoritetsrådgivere i
åtte fylker. Det foreslås å utvide ordningen med 13 minoritetsrådgivere
slik at flere fylker dekkes av ordningen. Dette innebærer også et
behov for to administrative stillinger i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Samlet foreslår
regjeringen å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 6,8 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 291 post 71, jf. omtale
under kap. 291 post 71.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.2.20 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 21 Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling, kan overføres
Sammendrag
I saldert budsjett
for 2018 ble det bevilget 2 mill. kroner til en mentorordning for
unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
på kap. 291 post 71. For å sikre korrekt postbruk i forbindelse
med utviklingen av mentorordningen foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 291 post 21 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 291 post 71, jf. omtale under kap. 291 post 71.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
Sammendrag
Endringen på posten
skyldes i hovedsak en økning i utbetaling av integreringstilskudd
år 1 for personer bosatt i 2017. Det er lagt til grunn at integreringstilskudd for
33 pst. av personer bosatt i 2017 blir utbetalt i 2018. I saldert
budsjett 2018 var denne andelen 20 pst. I motsatt retning bidrar
en reduksjon i antall personer som utløser år 2–5 tilskudd, isolert
sett til å redusere utgiftene.
Regjeringen foreslår
videre at barnefamilier med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert
identitet skal bosettes i en kommune etter førstegangs fornyelse av
tillatelsen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 34 mill.
kroner til dette tiltaket.
Samlet foreslår
regjeringen å øke bevilgningen på kap. 291 post 60 med 144,2 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 61 Særskilt tilskudd ved
bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Endringen på posten
skyldes en reduksjon i antallet enslige mindreårige bosatt før 2018
som utløser særskilt tilskudd i 2018. I tillegg er det flere, både
bosatte i 2017 og tidligere bosatte, som har gått ut av målgruppen
for tilskuddet fordi mor og/eller far har ankommet landet og blitt
bosatt med den enslige mindreårige. Bevilgningsbehovet reduseres
ytterligere som følge av at en noe større andel av de enslige mindreårige
utløser lav sats i tilskuddet. Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen
på kap. 291 post 61 med 456,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet
Sammendrag
Mentorordning
for unge utsatt for negativ sosial
kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
I Saldert budsjett
for 2018 er det bevilget 2 mill. kroner til å innføre en mentorordning
for unge utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap mv.
på kap. 291 post 71. Ordningen utvikles av Bufdir i tråd med tiltak
9 i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse «Retten til å bestemme over eget liv» (2017–2020).
Av dette tildeles Oslo Røde Kors 0,5 mill. kroner til arbeidet med
en mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert
vold og tvangsekteskap. For å sikre korrekt postbruk i forbindelse
med utviklingen av mentorordningen foreslås det å øke kap. 291 post
21 med 1,5 mill. kroner med tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 291 post 71.
Frivillige organisasjoners
holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
og alvorlige inngrep i unges frihet
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på kap. 291 post 71 med 10 mill. kroner til en
styrking av tilskuddsordningen for frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende
arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige inngrep
i unges frihet for 2018.
Omprioritering
av mindreforbruk kap. 291 post 71
Det forventes et
mindreforbruk på 12 mill. kroner i 2018 knyttet til tilskuddsordningen
Integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner.
Årsaken er færre beboere i mottak. Det foreslås derfor å omdisponere
11,8 mill. kroner til følgende tiltak:
-
Informasjonsportal
om negativ sosial kontroll: Det foreslås å øke bevilgningen på kap.
290 post 1 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 291
post 71 til utvikling av en nettside om negativ sosial kontroll,
jf. omtale under kap. 290 post 1. Videre foreslås det at 0,5 mill.
kroner av midlene på kap. 291 post 71 benyttes til å styrke Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress (NKVTS), slik at de kan oppdatere informasjonsmateriell
og oversette dette til flere språk samt oppdatere den digitale veiviseren
om kjønnslemlestelse.
-
Minoritetsrådgivere:
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3,8 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 291 post 71 til å styrke ordningen
med minoritetsrådgivere, jf. omtale under kap. 290 post 1.
-
Informasjons- og
veiledningstiltak rettet mot innvandrere: Det er bevilget 7,5 mill.
kroner i saldert budsjett for 2018 til ordningen. Det foreslås å
styrke tilskuddsordningen Informasjons- og veiledningstiltak rettet
mot innvandrere med 4 mill. kroner.
-
Midler til prosjektet
Søster til Søster: I saldert budsjett for 2018 ble det blant annet
bevilget 1 mill. kroner til stiftelsen PeacePainting, jf. Innst.
16. S (2017–2018). En uklar formulering i innstillingen har ført til
at det ikke var bevilget tilstrekkelig med midler på posten til
prosjektet Søster til Søster. I tråd med innstillingen om at prosjektet
Søster til Søster skal tildeles midler, foreslås det å omprioritere
0,5 mill. kroner på kap. 291 post 71 til dette.
Nedjustering av
posten
Det foreslås å
nedjustere kap. 291 post 71 med 0,2 mill. kroner som følge av forventet
mindreforbruk knyttet til tilskuddsordningen Integreringsprosjekter
i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner.
Oppsummering
Samlet foreslår
regjeringen å øke bevilgningen på kap. 291 post 71 med 1,5 mill.
kroner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til tilskudd
til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet med 1,3
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 2 842 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett,
herunder 1 mill. kroner til Kirkens Bymisjons prosjekt «Søster til
Søster» i Trondheim, samt 0,3 mill. kroner til utvikling av kulturtilbud,
Kirkens Bymisjon i Bodø og Tromsø.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
3.3.2.21 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Post 60 Tilskudd til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Sammendrag
Hovedårsaken til
endringen på posten skyldes en økning i utbetaling av persontilskudd
år tre, som følge av at det kom flere personer inn i målgruppen
for persontilskudd i 2016 enn det som lå til grunn i saldert budsjett
2018.
Regjeringen foreslår
at barnefamilier med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert
identitet skal bosettes i en kommune etter førstegangs fornyelse
av tillatelsen, jf. omtale under kap. 291 post 60. Enslige mindreårige
flyktninger med denne typen tillatelse kan bosettes etter førstegangs
vedtak om opphold. Det foreslås at medlemmer av barnefamilier og
enslige mindreårige over 16 år som får innvilget begrenset oppholdstillatelse
i påvente av dokumentert identitet, tas inn i personkretsen som
har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring
i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Utvidelsen
av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap fører til
en økning i bevilgningsbehovet på posten med 3,9 mill. kroner.
Samlet foreslår
regjeringen å øke bevilgningen på kap. 292 post 60 med 15,3 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.22 Kap. 3291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 1 Integreringstilskudd
for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag
Visse innenlandske
utgifter til bosetting av overføringsflyktninger kan i henhold til
OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Inntektene under kap. 3291 post 1 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets
kap. 167 post 21. Det er anslått en økning i antall bosatte overføringsflyktninger
sammenlignet med det som lå til grunn i saldert budsjett for 2018.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3291 post 1 med 23 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 2 Særskilt tilskudd ved
bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag
Visse innenlandske
utgifter knyttet til mottak av flyktninger kan i henhold til OECD/DACs
statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektene
under kap. 3291 post 2 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets
kap. 167 post 21. Det er anslått en reduksjon i antall bosatte enslige
mindreårige flyktninger sammenlignet med det som lå til grunn i
saldert budsjett for 2018. Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 3291 post 2 med 62,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.23 Kap. 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Post 1 Norskopplæring i mottak,
ODA-godkjente utgifter
Sammendrag
Visse innenlandske
utgifter knyttet til mottak av flyktninger kan i henhold til OECD/DACs
statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). inntektene
under kap. 3292 post 1 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets
kap. 167 post 21. Det er anslått en reduksjon i prognosen for asylankomster sammenlignet
med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2018. Regjeringen
foreslår å redusere bevilgningen på kap. 3292 post 1 med 29,5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.24 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 1 Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45
Sammendrag
I statsbudsjettet
for 2018 er det bevilget 13,1 mill. kroner til IKT-utvikling i Lånekassen
for å forberede omlegging av konverteringsordningen for studielån
fra studieåret 2019–2020, jf. Innst. 12 S (2017–2018) og Prop. 1
S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet. Gjennom planfasen for
IKT-utviklingsprosjektet har det kommet frem at kompleksiteten i
systemløsningen for ny konverteringsordning vil bli større enn opprinnelig lagt
til grunn. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på
posten med 3 mill. kroner.
Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til konkret innretning
av konverteringsordningen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 125 mill. kroner. Endringen skyldes
i hovedsak økt anslag for antall støttemottakere samt justert prognose for
hvor stor andel av tildelte omgjøringslån som faktisk blir omgjort
til stipend.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke avsetningen til utdanningsstipend med 1,485 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 126 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Sammendrag
Økt anslag for
antall mottakere av flyktningstipend øker bevilgningsbehovet med
109,9 mill. kroner. Anslaget for mottakere av forsørgerstipend er
også økt og trekker bevilgningsbehovet opp med 48,2 mill. kroner. Nye
anslag for stipender til personer med nedsatt funksjonsevne øker
bevilgningsbehovet med 39,8 mill. kroner. Samtidig gir anslagsendringer
for behovsprøvingen av enkelte av stipendene grunnlag for å redusere
bevilgningen med 32,6 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten
reduserer bevilgningsbehovet med 13,8 mill. kroner. Samlet foreslår
regjeringen å øke bevilgningen på posten med 151,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslagsendringer
relatert til skolepengestipendordningene for studenter og elever
i utlandet gir grunnlag for å redusere bevilgningen med 50,3 mill.
kroner. Øvrige anslagsendringer på posten reduserer bevilgningsbehovet
med 4,3 mill. kroner. Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen
på posten med 54,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
Sammendrag
Regjeringen forslår
å øke bevilgningen på posten med 192,8 mill. kroner. Dette skyldes
i hovedsak endret prognose for rentenivået i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke bevilgningen for rentestøtte under Statens lånekasse
for utdanning med 0,026 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 192 851 000 kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslagsendringer
knyttet til gjeldsavskrivning for låntakere som har blitt uføre,
øker bevilgningsbehovet med 11,4 mill. kroner. Samtidig gir lavere
anslag for gjeldsavskrivning for personer som bor og arbeider i
tiltakssonen (Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms), grunnlag for
å redusere bevilgningen med 10,2 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer
på posten reduserer bevilgningsbehovet med 8,7 mill. kroner. Samlet
foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 7,5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen på posten med 9,4 mill. kroner. Hovedårsaken
til dette er redusert anslag for lån som blir permanent overført
til Statens innkrevingssentral.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen på posten med 31,2 mill. kroner som følge
av endrede anslag.
Komiteens merknader
Komiteen flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.2.25 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning
Post 4 Refusjon av ODA-godkjente
utgifter
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner på bakgrunn av
regnskapstall for 2017.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
En noe større andel
av låntakerne bruker avtalegiro enn tidligere anslått. På denne
bakgrunn foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten
med 1,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner som følge
av at færre låntakere mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel
enn tidligere anslått.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 90 Redusert lån og rentegjeld
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 64,9 mill. kroner. Hovedårsaken
er økt anslag for innbetalinger av avdrag fra låntakerne.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 93 Omgjøring av utdanningslån
til stipend
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 295,3 mill. kroner som følge av
økt anslag for lån som blir omgjort til stipend.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.2.26 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 727,4 mill. kroner. Dette skyldes
i hovedsak endret prognose for rentenivået i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke posten Renter fra Statens lånekasse for utdanning
med 0,026 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 727 432 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
Omorganisering av den sentrale
forvaltningen under Kunnskapsdepartementet
Sammendrag
Regjeringen har
omorganisert deler av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet.
Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.
Departementet ønsker også å overføre enkelte oppgaver innen høyere
utdanning til NOKUT, men dette vil kreve lovendringer. Prop. 64
L (2017–2018) Endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs
oppgaver, eksamen og personvern mv.) er til behandling i Stortinget.
Virksomhetene som
omorganiseres i denne prosessen, skal utarbeide forpliktende gevinstrealiseringsplaner.
Driftsbevilgningene til Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge,
NOKUT, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling
i høyere utdanning (DIKU) og Direktoratet for IKT og fellestjenester
i høyere utdanning og forskning (UNIT) skal reduseres med til sammen
15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020 og ytterligere 25 mill.
kroner, til sammen 40 mill. kroner, i 2022. Dette tilsvarer hhv.
om lag to og fem pst. av dagens samlede driftsbevilgning til de
fem virksomhetene. Kunnskapsdepartementet vil ta stilling til fordelingen mellom
virksomhetene før sommeren 2018. Virksomhetene skal ha utarbeidet
planer for realisering av andre typer gevinster i løpet av høsten
2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Økte kostnadsrammer og tilskuddssatser
til bygging av nye studentboliger i 2018
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 382 (2017–2018) av 12. desember 2017:
«Stortinget ber
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett
for 2018 med en vurdering av om kostnadsrammene og tilskuddssatsene er
hensiktsmessige for å realisere tilstrekkelig antall nye studentboliger.»
Anmodningsvedtaket
ble fattet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2018, jf. Innst. 12. S (2017–2018).
Takten i byggingen
av nye studentboliger har avtatt. Det bygges færre studentboliger
enn det er gitt tilsagn om tilskudd til. Husbanken har observert
at planlagte prosjekter i økende grad forsinkes, omprosjekteres
eller settes på vent. En av årsakene til at bygging av nye boliger
har avtatt, er ifølge Husbanken at entreprenører ikke klarer å bygge
innenfor gjeldende kostnadsrammer. Kostnadsrammen er i dag 800 000
kroner per hybelenhet i pressområder (de største byene) og 700 000 kroner
per hybelenhet i landet for øvrig. Kostnadsrammene og tilskuddssatsene
har ikke blitt justert eller endret siden 2014.
Regjeringen foreslår
å øke kostnadsrammen fra 800 000 kroner til 900 000 kroner i pressområder
og fra 700 000 kroner til 850 000 kroner i landet for øvrig for de
2 200 hybelenhetene som det er planlagt å gi tilsagn om tilskudd
til i 2018. Økningen er basert på anbefaling fra Husbanken. For
at økt kostnadsramme ikke skal føre til for høy husleie for studentene,
foreslås det videre at tilskuddssatsene økes. Det foreslås å øke
tilskuddssatsen fra 300 000 kroner til 340 000 kroner i pressområdene og
fra 240 000 kroner til 290 000 kroner i øvrige områder. Forslaget
tar utgangspunkt i at det skal være samme forholdstall mellom kostnadsramme
og tilskuddssats som i dag.
Regjeringen mener
at økte kostnadsrammer og økt tilskuddssats vil være det mest treffsikre
tiltaket for å realisere Stortingets vedtak om 2 200 tilsagn
i 2018.
På grunn av forsinkelser
i realisering av tidligere års tilsagn er det overført midler fra
2017 til 2018 på kap. 270 post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
Det er derfor ikke behov for økt bevilgning på posten i 2018 for
å kunne igangsette 2 200 tilsagn med økte tilskuddssatser. Kostnadene
vil først komme i senere budsjettår. Samlet økt årlig kostnad vil
være 93,5 mill. kroner, og det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten
for 2018 med 93,5 mill. kroner, fra 472,8 mill. kroner til 566,3 mill.
kroner. Økt tilsagnsfullmakt reflekterer dermed det varig økte bevilgningsbehovet
som følge av økte tilskuddssatser og forpliktelser for kommende
år som følge av forslaget.
Regjeringen har
i tillegg til å vurdere kostnadsrammer og tilskuddssatser satt i
gang en større gjennomgang av tilskuddsordningen for studentboliger
i 2018. Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere
bredere rammebetingelser for forvaltning av studentboligbygging.
De skal blant annet vurdere regler og rutiner for tilskuddsordningen,
behovet for kostnadsramme og skillet mellom pressområder og landet
for øvrig. Arbeidsgruppens konklusjoner og forslag skal foreligge
innen utgangen av 2018. Regjeringen vil vurdere om det er behov
for ytterligere endringer i forvaltning av studentboligbygging etter
at arbeidsgruppen har levert sin rapport.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering og slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag
til romertallsvedtak V.
3.3.3 Kulturdepartementet
3.3.3.1 Kap. 315 Frivillighetsformål
Post 72 Tilskudd til frivillig
virksomhet for barn og unge
Sammendrag
På posten er det
i saldert budsjett 2018 videreført en bevilgning på 2,6 mill. kroner
til dekning av utgifter til politi ved idrettsarrangementer for
barn og unge. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité, som viderefordeler tilskuddet til aktuelle arrangementer,
disponerer ubenyttede midler fra tildelinger av tilskudd til dette
formålet fra tidligere år. Kulturdepartementet legger til grunn
at disse midlene vil dekke behovet for tiltak i 2018. Bevilgningen
på posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 2,6 mill. kroner
mot tilsvarende økning på post 78, jf. omtale nedenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 78 Ymse faste tiltak
Sammendrag
Skiflyvningsbakken
i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer er anlegg som er
helt unike i Nord-Europa. Kompleksiteten i anleggene er stor, noe
som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer.
Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Det er viktig
for idrettsnasjonen Norge at anleggene kan utvikles og driftes på
en god og forsvarlig måte.
Vikersund Hoppsenter
er et nasjonalanlegg. I motsetning til andre nasjonalanlegg har
hoppsenteret ikke inntektspotensial ut over det årlige arrangementet.
Utgiftene for bob- og akebanen må ses i sammenheng med at Lillehammer
Olympiapark AS har driftsansvaret for flere store anlegg som ble
bygget til OL i 1994.
Regjeringen foreslår
at det gis et driftstilskudd på 2,5 mill. kroner til Vikersund Hoppsenter
og 2 mill. kroner til Lillehammer bob- og akebane i 2018.
Det foreslåtte
tilskuddet vil innebære en delvis dekning av driftsutgiftene. Regjeringen
legger til grunn at det vil være en kostnadsdeling med de to aktuelle
fylkeskommunene og kommunene.
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjoner under postene 72 og 79, jf. omtale under de respektive
postene.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Bevilgningen på
posten skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen
foreslås redusert med 1,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på
post 78, jf. omtale ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon
ved bygging av idrettsanlegg
Sammendrag
Bevilgningen på
posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger
har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med
ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag
og foreninger.
I saldert budsjett
2018 er det bevilget 185 mill. kroner til ordningen. Lotteri- og
stiftelsestilsynet har i 2018 mottatt 488 søknader om kompensasjon.
Samlet søknadsbeløp er 305 mill. kroner. Antall søknader er lavere enn
i 2017, men en rekke store enkeltsøknader medfører at samlet søknadsbeløp
er betydelig høyere i 2018 enn foregående år. Godkjent søknadsbeløp
vil først være klart når tilsynet har sluttført søknadsbehandlingen.
Det godkjente beløpet vil erfaringsmessig være noe lavere enn det
omsøkte.
Bevilgningen på
posten foreslås økt med 100 mill. kroner. Basert på erfaringer fra
tidligere år legges det til grunn at en slik bevilgningsøkning vil
gi tilnærmet full innvilgelse av alle godkjente søknader. Dersom
bevilgningen ikke skulle rekke til full kompensasjon, vil den prosentvise
avkortningen være lik for alle godkjente søkere.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 87 Tilskudd til X Games
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å bevilge å bevilge 3 mill. kroner i tilskudd til forberedelse og
planlegging av idrettsarrangementet X Games i Norge i 2019. I 2016
og 2017 ble det gitt tilskudd over statsbudsjettet til tilsvarende arrangementer
i 2017 og 2018, jf. Innst. 400 S (2015–2016), Innst. 401 S (2016–2017)
og Prop. 1 S (2016–2017).
For at arrangøren
skal kunne planlegge og ha sikkerhet for å kunne gjennomføre X Games
i Norge våren 2019, foreslås det å gi tilsagn om tilskudd på 15
mill. kroner i 2019, jf. forslag til romertallsvedtak. Samlet statlig bidrag
til arrangementet vil med dette bli 18 mill. kroner. Tilsagnet om
tilskudd i 2019 forutsetter fullfinansiering av arrangementet og
en tilfredsstillende antidopingløsning.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering og slutter seg til regjeringens forslag til bevilgningsvedtak
og romertallsvedtak VI.
3.3.3.2 Kap. 322 Bygg og offentlige rom
Post 50 Kunst i offentlige
rom
Sammendrag
To permanente nasjonale
minnesteder og ett midlertidig minnested skal reises etter 22. juli
2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017). I juni 2017 besluttet
regjeringen å endre plasseringen av minnestedet i Hole kommune fra
Sørbråten til Utøyakaia, samtidig som Statsbygg ble gitt i oppdrag
å ivareta den videre utformingen av minnestedet.
På posten er det
i årene 2013–2018 bevilget i alt 35 mill. kroner til minnestedene.
Disse midlene har vært forvaltet av Kunst i offentlige rom (KORO).
Av dette er til nå 14,5 mill. kroner nyttet til formålet. Siden
ansvaret for etablering av minnestedene nå er overført til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet og skal gjennomføres av Statsbygg,
foreslås gjenstående midler på 20,5 mill. kroner overført til kap.
533 Eiendommer utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold i 2018.
Posten foreslås
redusert med 20,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 533
post 45, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.3.3 Kap. 323 Musikk og scenekunst
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder driftsutgiftene for Riksteatret. Utgifter knyttet
til Riksteatrets turnévirksomhet dekkes over post 21 Spesielle driftsutgifter.
Ved innføring av
forenklet modell for pensjonspremie for statlige virksomheter i
2017 ble alle aktuelle virksomheter kompensert for økte anslåtte
utgifter. I de første premieanslagene var det ikke tatt tilstrekkelig hensyn
til Riksteatrets skiftende turnévirksomhet. Bevilgningen på posten
foreslås derfor økt med 0,8 mill. kroner, tilsvarende som for 2017,
jf. Prop. 22 S (2017–2018) og Innst. 77 S (2017–2018).
Riksteatret har
foretatt nødvendige ombygninger i teatrets produksjonslokaler i
Nydalen. Med bakgrunn i ny husleieavtale og fordeling av ny husleie
for Riksteatret og Kulturtanken i Nydalen foreslås det
at bevilgningen til Riksteatret økes med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon i bevilgningen på kap. 325 post 1, jf. omtale nedenfor.
Riksteatrets utgifter
til fast ansatte skuespillere i 2018 forventes å bli lavere enn
antatt. Samtidig vil utgiftene til prosjektansatte skuespillere
som er knyttet til turnévirksomheten, bli høyere. Bevilgningen foreslås med
bakgrunn i dette redusert med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning
på post 21, jf. omtale nedenfor.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten redusert med 1,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen dekker
utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet. Bevilgningen på posten
foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap.
323 post 1, jf. omtale under post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.3.4 Kap. 325 Allmenne kulturformål
Sammendrag
Bevilgningen dekker
lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken
Norge. I tillegg er det satt av midler til evalueringer, utredninger
og andre fellestiltak på kulturområdet i Kulturdepartementets regi.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 323
post 1, jf. omtale ovenfor. Forslaget er knyttet til ny fordeling
av husleie for de to virksomhetene Riksteatret og Kulturtanken, som
leier lokaler i Nydalen i Oslo.
Videre foreslås
bevilgningen redusert med 3 mill. kroner for å dekke økte utgifter
på post 21, jf. omtale under post 21.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten redusert med 3,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 21 Forskning, utredning
og spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen omfatter
midler til forskning, utredning og statistikk samt spesielle driftsutgifter
på Kulturdepartementets ansvarsområde.
Kulturdepartementet
forventer i 2018 økte utgifter til forsknings- og utviklingsprosjekter.
Bevilgningen foreslås på bakgrunn av dette økt med 3 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon på post 1, jf. omtale ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 EUs program for kulturell
og audiovisuell sektor m.m., kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen på
posten dekker i hovedsak utgifter til norsk deltakelse i EUs program
for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2014–2020. Utgiftene
ved deltakelse i programmet forventes å bli lavere enn budsjettert.
Bevilgningen på
posten foreslås redusert med 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap.
334 post 1 foreslås økt tilsvarende, jf. omtale nedenfor.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 78 Ymse faste tiltak
Sammendrag
Ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2018 ble bevilgningen økt med 5 mill. kroner
til en satsing på norske dataspill, jf. Innst. 14 S (2017–2018).
I tråd med innstillingen er det lagt opp til at disse midlene skal
forvaltes av Norsk filminstitutt. Bevilgningen foreslås derfor overført
til Filmfondet.
Bevilgningen på
posten foreslås redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 334 post 50, jf. omtale nedenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 79 Til disposisjon
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til allmenne
kulturformål til disposisjon med 0,8 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.3.5 Kap. 334 Film- og medieformål
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,2 mill. kroner for å dekke økte utgifter til Klagenemndssekretariatet under
kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 1 Driftsutgifter på Nærings-
og fiskeridepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 339 post
1 og kap. 912 post 1.
Videre foreslås
bevilgningen økt med 0,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Endringen gjelder tilbakeføring av midler som har vært nyttet til
å dekke deler av utgiftene til en nasjonal ekspert knyttet til EU-programmet
Safer Internet.
I forbindelse med
omstillinger i Medietilsynet foreslås bevilgningen økt med 2 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 325 post 75, jf. omtale
ovenfor.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 1,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen til Filmfondet med 21 mill. kroner.
5 mill. kroner
av økningen skyldes overføring av midler til internasjonal satsing
på dataspill fra kap. 325 post 78, jf. omtale ovenfor. Resten av
økningen, 16 mill. kroner, går til økt ramme for tilskuddsordninger
under Filmfondet.
Bevilgningen skal
i 2018 også nyttes til å dekke utgifter som er knyttet til at Norge
skal være fokusland på European Film Market i 2019 under filmfestivalen
i Berlin.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Regional filmsatsing
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til TVIBIT
– filmveksthuset i Tromsø – under regional filmsatsing til disposisjon
med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.3.6 Kap. 335 Mediestøtte
Post 71 Produksjonstilskudd
Sammendrag
På posten er det
i 2018 satt av midler til en nyopprettet tilskuddsordning som skal
stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon, og særlig
fremme journalistisk innovasjon, og digitalisering i lokale nyhets-
og aktualitetsmedier, jf. Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).
Den nye ordningen har likevel et annet formål og virkeområde enn
produksjonstilskuddsordningen. Midlene til den nye tilskuddsordningen
foreslås derfor bevilget på ny post 72 Innovasjon og utvikling.
Bevilgningen på
post 71 foreslås med bakgrunn i dette redusert med 7 mill. kroner
mot tilsvarende økning på post 72, jf. omtale nedenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 (Ny) Innovasjon og
utvikling
Sammendrag
Det foreslås opprettet
en ny post for tilskuddsordningen som skal stimulere til innovasjon
og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Det
foreslås på denne bakgrunn en bevilgning til ordningen på 7 mill.
kroner over post 72 mot tilsvarende reduksjon på post 71, jf. omtale
ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.3.7 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser
Sammendrag
Bevilgningen på
posten foreslås redusert med 0,7 mill. kroner for å dekke økte utgifter
til Klagenemdssekretariatet under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post
1 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett,
jf. omtale under kap. 334 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.3.8 Kap. 340 Den norske kirke
Post 70 Rammetilskudd til Den
norske kirke
Sammendrag
Ved Stortingets
behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 1 mill.
kroner til fengselsprest i Borg bispedømme under kap. 430 Kriminalomsorgen, post
1 Driftsutgifter på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.
Utgifter til prestetjeneste, herunder fengselsprester, finansieres
imidlertid under kap. 340 post 70 på Kulturdepartementets budsjett.
Bevilgningen på
posten foreslås økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 430 post 1, jf. omtale under Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.3.9 Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser
Post 60 Rentekompensasjon –
kirkebygg, kan
overføres
Sammendrag
Ordningen skal
stimulere til økt sikring og bevaring av kirkebygg og kirkeinventar.
Bevilgningen på posten skal dekke beregnede renteutgifter for investeringskostnadene
som det er gitt tilsagn om kompensasjon for i perioden 2005–2017.
Som følge av at renten som legges til grunn for kompensasjonen,
er økt, foreslås det å øke bevilgningen på posten.
Bevilgningen under
kap. 342 post 60 foreslås økt med 16 mill. kroner. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Norsk filminstitutt og bruk
av åremålsstillinger
Sammendrag
Norsk filminstitutt
(NFI) forvalter størstedelen av de nasjonale midlene til filmproduksjon.
Produksjonstilskuddet
forvaltes på ulike måter. Noen tilskuddsordninger forvaltes av et
ekspertpanel, mens andre ordninger forvaltes av et konsulentapparat som
så innstiller til tilskudd. Filmkonsulentene har vært ansatt på
åremål siden etableringen av konsulentordningen. Stillingene er
kunstnerisk krevende og spesialiserte og stiller høye krav til kompetanse
og integritet. Konsulentstillingene bør derfor være tidsbegrenset.
Det samme vil gjelde for leder av den avdelingen som forvalter tilskudd
til utvikling og filmproduksjon i Norsk Filminstitutt.
Lov om statens
ansatte mv. (statsansatteloven) som trådte i kraft i 2017, legger
strenge begrensninger på bruk av åremål. § 10 sier imidlertid at
åremål kan benyttes når det følger av lov eller stortingsvedtak.
Regjeringen foreslår
derfor at det gis unntak fra statsansattelovens bestemmelser om
bruk av åremålsstilling for konsulenter og leder som forvalter tilskudd til
utvikling og filmproduksjon i NFI, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXVII.
Oppfølging av anmodningsvedtak
nr. 201 (2017–2018)
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 201 (2017–2018) av 7. desember 2017:
«Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge
fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet,
inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og
grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78,
og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»
Anmodningsvedtaket
ble fattet ved behandlingen av familie- og kulturkomiteens Innst.
14 S (2017–2018).
Kulturdepartementet
anerkjenner behovet for å bedre frie scenekunstgruppers muligheter
for forutsigbarhet. Slik forutsigbarhet handler både om økonomi, produksjonsmuligheter,
visningsmuligheter og forvaltning. Kulturdepartementet mener dette
derfor må ses i sammenheng med strukturene på scenekunstfeltet som helhet,
og vil i den kommende kulturmeldingen komme tilbake til hvordan
dette best kan løses.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Oppfølging av anmodningsvedtak
nr. 203 (2017–2018)
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 203 (2017–2018) av 7. desember 2017:
«Stortinget ber
regjeringen utrede konsekvensen av å gjøre insentivordningen for
film- og tv-produksjoner regelstyrt og komme tilbake til Stortinget
med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.»
Anmodningsvedtaket
ble fattet ved behandlingen av familie- og kulturkomiteens Innst.
14 S (2017–2018).
Formålet med ordningen
er forankret i § 1 i forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner:
«Ordningen skal bidra til å øke antallet
store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme
norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt
erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst,
en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.»
Kulturdepartementet
har vurdert at store internasjonale produksjoner har størst potensial
for å oppnå ordningens mål, og en produksjon må derfor oppfylle en
rekke vilkår knyttet til bl.a. minimumsterskel for produksjonsbudsjett,
minimumsterskel for forbruk i Norge, internasjonal finansiering
og internasjonal distribusjon for å kvalifisere for tilskudd under
ordningen. I tillegg må produksjonene oppfylle minimumskravet i en
kvalifiseringstest (kulturtest) for å sikre at tilskuddet som bevilges,
er i tråd med EUs gruppeunntak for audiovisuelle produksjoner. Krav
om kulturtest gjelder samtlige insentivordninger i EØS-området,
selv om innretningen på kvalifiseringstesten kan variere fra land
til land.
Det vises til proposisjonen
for nærmere orientering.
Kulturdepartementet
har merket seg at etterspørselen etter tilskudd fra ordningen så
langt har vært høyere enn budsjettrammene har gitt rom for i de
tre årene ordningen har eksistert. Departementet vil med bakgrunn
i dette vurdere om det bør gjøres endringer i kvalifiserings- og
tildelingskriteriene som kan bidra til bedre oppfyllelse av formålet
med ordningen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4 Justis- og beredskapsdepartementet
3.3.4.1 Kap. 61 Høyesterett
Sammendrag
Lønnsendringer
for dommere i Høyesterett var ikke fastsatt da budsjettforslaget
for 2018 ble lagt frem, og det er ikke tatt høyde for dette i saldert
budsjett. Endringene for perioden 1. oktober 2017 til 31. desember
2018 er beregnet til 1,4 mill. kroner, medregnet arbeidsgiveravgift,
ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser. Det foreslås
å øke bevilgningen på posten tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.2 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til en gjennomgang
av det maritime nød- og beredskapskommunikasjonsfeltet, mot en tilsvarende
reduksjon under kap. 455 post 72, jf. omtale under denne posten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 23 Spesielle driftsutgifter,
forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres
Sammendrag
Bruk av kryptografi
er en forutsetning for sikker informasjonsutveksling på internett.
En av anbefalingene i NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn
er å styrke nasjonal forskningskompetanse i kryptologi. Forskning-
og utdanningsmiljøet i Simula AS er for 2018 tildelt rekrutteringsstillinger
over Kunnskapsdepartementets budsjett til IKT med vekt på IKT-sikkerhet
og kryptologi i 2018, jf. omtale under kap. 281 post 70.
Det foreslås som
et ledd i justissektorens arbeid med forskning innen kryptologi
og IKT-sikkerhet å øke bevilgningen på kap. 400 post 23 med 5 mill.
kroner til Simula@UiB.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilskudd til internasjonale
organisasjoner
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 37 000 kroner mot en tilsvarende
reduksjon under kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram,
post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Endringer gjelder tilbakeføring av midler som har vært nyttet til
å dekke deler av stillingen som nasjonal ekspert for EU-programmet
Safer Internet under CEF Telecom.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.3 Kap. 410 Domstolene
Sammendrag
Utrederenhet i
Borgarting lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
har store restanser og lang gjennomsnittlig saksbehandlingstid.
Saksbehandlingstiden har blitt betydelig lengre siden statsbudsjettet
for 2018 ble lagt frem høsten 2017. For å redusere saksbehandlingstiden
foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 2,9 mill.
kroner for å etablere en utrederenhet i Borgarting lagmannsrett,
etter modell av Gulating lagmannsrett og Høyesterett. Helårsvirkningen
er 8 mill. kroner.
Lønnsjustering
Lønnsendringer
for dommere i tingrettene og lagmannsrettene var ikke fastsatt da
budsjettforslaget for 2018 ble lagt frem, og det er således ikke
tatt høyde for dette i saldert budsjett. Endringene har virkning
fra 1. oktober 2017 og er beregnet til å utgjøre 23,5 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten tilsvarende.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 26,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.4.4 Kap. 3410 Domstolene
Sammendrag
Det benyttes mindre
ressurser til saksbehandling av uskifteattester enn lagt til grunn
i Saldert budsjett 2018. Dette gir lavere gebyrinntekter. Det foreslås
å redusere bevilgningen på posten med 3,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til forliket
om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere posten rettsgebyr
med 16 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 19 800 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet viser til at forliket
innebærer en reversering av gebyr på skifte- og uskifteattest med
en helårseffekt på 32 mill. kroner.
Komiteens
medlem fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens
forslag.
3.3.4.5 Kap. 430 Kriminalomsorgen
Sammendrag
Fengselsprest
i Borg bispedømme
I saldert budsjett
2018 er det bevilget 1 mill. kroner under kap. 430 post 1 til en
fengselsprest i Borg bispedømme. Utgifter til prestetjenester i
fengsel skal finansieres over Kulturdepartementets budsjett. På
denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med
1 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 340 Den norske
kirke, post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke, jf. omtale under
Kulturdepartementet.
Avvikle fengselsplasser
i Nederland og midlertidig
dublering
Regjeringen har
besluttet å ikke forlenge soningsavtalen med Norgerhaven fengsel
i Nederland, som utløper 31. august 2018. Behovet for fengselsplasser
med høyt sikkerhetsnivå foreslås ivaretatt gjennom dublering av
fengselsplasser i Norge frem til nytt fengsel i Agder er ferdigstilt
medio 2020. Regjeringen foreslår å etablere 100 dubleringsplasser
i 2018.
I saldert budsjett
2018 er det tatt høyde for en forlengelse av leieavtalen. Å ikke
forlenge avtalen innebærer isolert sett et redusert bevilgningsbehov
på 89,2 mill. kroner. Det forventes at det vil påløpe kostnader for
kriminalomsorgen i forbindelse med avvikling av avtalen på 10 mill.
kroner.
Utgiftene til etablering
og drift av 100 dubleringsplasser er samlet estimert til 46,5 mill.
kroner i 2018. Dette inkluderer merutgifter til opplæringstilbud
og helsetjenester. Bevilgningsbehovet på kap. 430 post 1 til formålet
utgjør 36 mill. kroner i 2018.
På denne bakgrunn
foreslås bevilgningen på kap. 430 post 1 redusert med 43,2 mill.
kroner i 2018.
Samtidig foreslås
utgiftene til opplæring under Kunnskapsdepartementet økt med 5 mill.
kroner på kap. 225 post 68 og utgiftene til fengselshelsetjenester under
Helse- og omsorgsdepartementet økt med 2,3 mill. kroner på kap.
762 post 61. 3,2 mill. kroner foreslås omdisponert til kap. 430
post 45. Det vises til omtale under de respektive budsjettkapitlene.
Utstyr og inventar
Arendal fengsel, avdeling Evje
Det er besluttet
at Arendal fengsel, avdeling Evje skal omgjøres til et kvinnefengsel,
samtidig som det skal etableres ti nye plasser med høyt sikkerhetsnivå.
I saldert budsjett 2018 er det bevilget 3,9 mill. kroner på kap. 430
post 1 til utvidelsen. Midlene skal benyttes til å anskaffe nødvendig
utstyr og inventar og bør derfor bevilges på post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold. Bevilgningen på post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med
3,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 45.
Pensjonspremie
Fra 1. januar 2017
er det innført en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for
statlige virksomheter. Pensjonsutgifter er overført fra Statens
pensjonskasse til den enkelte virksomhet. Pensjonspremiekompensasjonen
på kap. 430 post 1 er forutsatt å dekke pensjonsutgiftene også til
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Det foreslås på
denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 23,1 mill.
kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole
og utdanningssenter, post 1 Driftsutgifter.
På bakgrunn av
regnskapstall for 2017 er det anslått at kriminalomsorgen i forbindelse
med innføringen av den nye modellen for pensjonspremiebetaling ble
underkompensert. Samtidig anslås det nå at Utlendingsdirektoratet
er overkompensert. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 430
post 1 med 10 mill. kroner mot en reduksjon på 9 mill. kroner under
kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 1 og 1 mill. kroner under
kap. 491 Utlendingsnemnda, post 1, jf. omtale under disse postene.
Overføring av
et årsverk
Grunnet overføring
av et årsverk fra Sekretariatet for konfliktrådene til Kriminalomsorgsdirektoratet foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner, mot en tilsvarende
reduksjon under kap. 474 post 1.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 430 post 1 med 60,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår
å øke bevilgningen til driftsutgifter i kriminalomsorgen med 10
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, der 7 mill. kroner
er for å finansiere ombygging i forbindelse med nytt kvinnefengsel
ved Arendal fengsel avdeling Evje, og 3 mill. kroner er for videreføring
av Bergen fengsel avdeling Osterøy og Arendal fengsel avdeling Kleivgrend,
tilsvarende en reduksjon på 50 367 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Brukerutstyr til
nytt fengsel i Agder
Kostnadsrammen
for anskaffelse av brukerutstyr til nytt fengsel i Agder ble vedtatt
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017. Behovet for investeringer
i brukerutstyr er fremskyndet sammenlignet med det som ble lagt
til grunn ved utarbeidelsen av saldert budsjett. På denne bakgrunn
foreslås bevilgningen på posten økt med 20,3 mill. kroner. Forslaget
innebærer at utgiftene til brukerutstyr i 2019 og 2020 vil reduseres
tilsvarende.
Etablering av
midlertidige dubleringsplasser
Det vises til omtale
under post 1. Etablering av dubleringsplasser krever ombygging av
aktuelle fengselsceller. Utgiftene til ombygging foreslås
finansiert ved bruk av midler som frigjøres som følge av at avtalen
med Nederland om leie av fengselsplasser ikke forlenges etter 31. august
2018.
På denne bakgrunn
foreslås bevilgningen på kap. 430 post 45 økt med 3,2 mill. kroner
i 2018, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 430 post 1.
Utstyr og inventar
Arendal fengsel, avdeling Evje
Det vises til omtale
av redusert bevilgning knyttet til utvidelse av Arendal fengsel,
avdeling Evje under post 1 ovenfor. Det foreslås å øke bevilgningen
på post 45 med 3,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av
bevilgningen under post 1.
Bygge- og anleggsfullmakt
nytt fengsel i Agder
Regjeringen foreslår
at Justis- og beredskapsdepartementet får en bygge- og anleggsfullmakt
under kap. 430 post 45 knyttet til byggingen av nytt fengsel i Agder på
125 mill. kroner for avdelingen i Froland og 75 mill. kroner for
avdelingen i Mandal, jf. forslag til romertallsvedtak.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 430 post 45 med 27,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
VII.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 70 Tilskudd
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen
til Røverradion under tilskudd til kriminalomsorgen med 0,5 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
3.3.4.6 Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
Sammendrag
Det vises til omtale
av omdisponering av utgifter til pensjonspremie under kap. 430 post
1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 432 post 1 med 23,1 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 430 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.7 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Sammendrag
Objektsikring
Eier av skjermingsverdige
objekter har, i henhold til sikkerhetsloven med tilhørende forskrift
om objektsikkerhet, plikt til å beskytte objektene gjennom iverksettelse
av sikkerhetstiltak. Riksrevisjonen har i rapport om årlig revisjon
og kontroll for budsjettåret 2016 fremmet kritikk av blant annet
politiets manglende grunnsikring av egne skjermingsverdige objekter.
Det er behov for å gjennomføre tiltak i 2018 for å bedre grunnsikringen
av enkelte objekter. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
20 mill. kroner.
Pensjonspremiekompensasjon
Fra 1. januar 2017
er det innført en forenklet modell for premiebetaling for statlige
virksomheter. Politiet er i saldert budsjett 2018 ikke kompensert
for pensjonspremieutbetalinger til nyutdannede som ble ansatt i
2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 26 mill.
kroner.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 46 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 25 Retur av asylsøkere
med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig
opphold med 52,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Post 73 Tilskudd til EUs grense-
og visumfond
Sammendrag
Bevilgningen dekker
Norges bidrag til EUs grense- og visumfond. På grunn av endringer
i valutakurs sammenlignet med det som er lagt til grunn i saldert
budsjett 2018, foreslås bevilgningen på posten økt med 7,7 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.8 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Post 6 Gebyr – utlendingssaker
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder gebyrinntekter fra søknader om statsborgerskap, familieinnvandring,
arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Oppdaterte prognoser
tilsier at gebyrinntektene blir noe lavere enn lagt til grunn i
saldert budsjett 2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på posten med 3,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.9 Kap. 442 Politihøgskolen
Sammendrag
Da regjeringen
tiltrådte, var politidekningen 1,71 politifolk per tusen innbyggere.
Ved begynnelsen av 2018 var dekningsgraden økt til 1,91. Antall
nyutdannede fra Politihøgskolen vil i årene frem til 2020 være høyere
enn naturlig avgang i politi- og lensmannsetaten. Bachelorutdanningen
er treårig. Regjeringen foreslår å redusere opptaket til bacheloravdelingen
ved Politihøgskolen fra 720 til 550 studieplasser i 2018. Opptaket innebærer
et fortsatt høyere antall politiutdannede sammenlignet med naturlig
avgang i etaten.
Tiltaket foreslås
gjennomført ved å avvikle første studieår ved bacheloravdelingen
i Kongsvinger samt gjennomføre mindre justeringer i Oslo, Stavern
og Bodø. Studentene som begynner i Kongsvinger, går med dagens løsning
siste studieår i Oslo, og tiltaket innebærer derfor en reduksjon
i antall studieplasser i Oslo fra 2020. Politihøgskolens utdanningssenter
i Kongsvinger videreføres. Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 1,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.4.10 Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Sammendrag
NATO-øvelsen Trident
Juncture 2018
Alliert militært
samvirke gjennom trenings- og øvingssamarbeid er en hovedsatsing
for NATO. Alliansens høyprofiløvelser er en sentral del i oppfølgingen
av Connected Forces Initiative fra Chicago-toppmøtet i 2012. Høyprofiløvelsene
gjennomføres hvert tredje år, og Trident Juncture 2018 er den andre
øvelsen i rekken. Norge skal være vert for øvelsen. Det påløper
utgifter under PST som det ikke er tatt høyde for i saldert budsjett.
Utgiftene knytter seg blant annet til kontraetterretning, livvakts-
og beskyttelsestiltak av myndighetspersoner og håndtering av etterretningstrussel.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 444 post 1 med 12,8 mill.
kroner for å dekke PSTs utgifter til øvelsen.
Gevinstrealisering
nytt analysesystem PST
I saldert budsjett
2017 og 2018 er det bevilget til sammen 141 mill. kroner til nytt
analysesystem i PST. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres
med 8,7 mill. kroner i 2018 som følge av effektiviseringsgevinster
fra det nye systemet.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 444 post 1 med 4,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.4.11 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet
Sammendrag
Oslo statsadvokatembete
skal flytte til nye lokaler fordi utleier skal rehabilitere dagens
lokaler. I den forbindelse vil statsadvokatembetet motta kompensasjon fra
dagens utleier. Kompensasjonen skal benyttes til å dekke flyttekostnader
og økt husleie. Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 3445 post 2.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.12 Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet
Sammendrag
Det foreslås å
opprette en ny post 2 Refusjoner med en bevilgning på 2 mill. kroner.
Inntektsbevilgningen gjelder kompensasjon fra dagens utleier i forbindelse med
at Oslo statsadvokatembete skal flytte til nye lokaler, jf. omtale
under kap. 445 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.13 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Post 1 Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 456 post 1
Sammendrag
Staten har alternative
arbeidslokaler for enkelte sentrale aktører i statsforvaltningen.
En midlertidig arealomdisponering av et slikt lokale har avdekket
behov for utbedringstiltak. Tiltakene er særlig knyttet til strøm,
ventilasjon og kommunikasjonsinfrastruktur.
Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner, mot en reduksjon
på 2,2 mill. kroner under kap. 456 post 21 og 0,7 mill. kroner under
kap. 454 post 1, jf. omtale under disse postene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.4.14 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten
Sammendrag
I 2018 tas det
sikte på å trene og øve på offshore antiterrorbistand til politiet
med Sea King-helikoptre og personell. Slike øvelser har tidligere
blitt håndtert ved sivil innleie av helikoptre. Det er noe økt kapasitet
i 330-skvadronen i Luftforsvaret i år fordi redningshelikopterbasen
i Florø opereres midlertidig av sivil operatør. Det foreslås derfor
å redusere bevilgningen på posten med 12,8 mill. kroner, mot økte
bevilgninger på 12,1 mill. kroner på kap. 455 post 71 og 0,7 mill.
kroner på kap. 451 post 1, jf. omtale under disse postene.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Det er inngått
kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning
for dagens Sea King-helikoptre. Helikoptrene skal gjennom et innfasingsprogram
i Forsvaret før første helikopter settes i drift første halvår 2019.
Alle de nye redningshelikoptrene er planlagt å være i drift i løpet
av første halvår 2021. Målet er at helikoptrene skal være i drift
så tidlig som mulig disse årene. Tidligere var tidspunktene anslått
til hhv. 2018 og 2020. Produksjons- og sertifiseringsutfordringer
samt behov for mer tid til forberedelse av innføringsprogrammet
som følge av ulykken der et redningshelikopter veltet på Sola i
november 2017, er blant årsakene som har medført forsinkelse i arbeidet.
Bevilgningen på
posten foreslås redusert med til sammen 241,7 mill. kroner, i hovedsak
som følge av faseforskyvning av utgifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.15 Kap. 455 Redningstjenesten
Sammendrag
Implementeringen
av Nødnett i hovedredningssentralene medfører økte driftskostnader.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, mot
en tilsvarende reduksjon under post 45.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende
økning under kap. 455 post 1, jf. omtale under post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilskudd til frivillige
organisasjoner i redningstjenesten
Sammendrag
Stortinget har
tidligere besluttet at frivillige organisasjoner skal kunne benytte
Nødnett. Staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr,
kostnader knyttet til drift av løsningene og abonnementsavgiften. Det
foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,1 mill. kroner for
å også dekke de frivillige organisasjonenes mva.-utgifter ved bruk
av Nødnett for 2017 og 2018, mot tilsvarende reduserte utgifter
under kap. 454 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Tilskudd til nød- og
sikkerhetstjenester
Sammendrag
Bevilgningen på
posten dekker blant annet tilskudd til Telenor for den samfunnspålagte
tjenesten de utfører i forbindelse med Kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste
samt bidrag til opprettholdelse av 24-timers tårntjeneste på Svalbard
lufthavn.
Oppdaterte prognoser
tilsier et mindreforbruk på posten på 2,5 mill. kroner. På denne
bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner,
hvorav 1 mill. kroner foreslås omdisponert til kap. 400 post 1 til en
gjennomgang av det maritime nød- og beredskapskommunikasjonsfeltet,
jf. omtale ovenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.16 Kap. 456 Nød- og beredskapskommunikasjon
Post 1 Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 451 post 1
Sammendrag
Utgiftene til utbyggingen
av Nødnett øker med 51,1 mill. kroner som følge av faseforskyvning
av utgifter fra 2017 til 2018. Økt innendørsdekning i bygg som er
kritiske for nødetatene, medfører økte årlige driftsutgifter på
1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3456 post 1. Videre foreslås
det å redusere bevilgningen med 9,3 mill. kroner grunnet forsinkelser
i opprettelsen av en fellesfunksjon for forvaltning av utstyret
som er knyttet til Nødnett, mot tilsvarende reduserte inntekter
under kap. 3456 post 2. Det foreslås også å øke bevilgningen med 4,5
mill. kroner til utredningsarbeid om videreutvikling av Nødnett,
mot en tilsvarende reduksjon under post 21. Samlet foreslås det
å øke bevilgningen på kap. 456 post 1 med 47,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
– infrastruktur Nødnett
Sammendrag
Det er overført
ubrukte midler fra 2017 som skyldes lavere kostnader til blant annet
linjeleie samt bøter til leverandør grunnet forsinkede leveranser.
Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 16,7
mill. kroner, mot en tilsvarende samlet økning under kap. 451 post
1 og kap. 456 postene 1 og 45. Videre foreslås det å redusere bevilgningen
med 2,2 mill. kroner mot tilsvarende reduserte inntekter over kap.
3456 post 1 som følge av redusert internfakturering for Sivilforsvarets
og Norges brannskoles abonnementsutgifter for Nødnett. Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 18,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å forbedre sikkerheten
i Nødnett, mot en tilsvarende reduksjon under post 21, jf. omtale
under denne posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.17 Kap. 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon
Post 1 Abonnementsinntekter
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med til sammen 1,2 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 456 post 1 og post 21.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 2 Refusjoner driftsutgifter
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 9,3 mill. kroner, jf. omtale under kap.
456 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.18 Kap. 467 Norsk Lovtidend
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder utgifter til bearbeidelse av manuskripter og arbeidet
med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend.
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner basert på antall
produserte Norsk Lovtidend-sider i 2017.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.19 Kap. 470 Fri rettshjelp
Sammendrag
Inntektsgrensen
for rett til fri rettshjelp er ikke justert siden 2009. Grunnet
positiv inntektsutvikling i husholdningene over tid forventes det
en nedgang i andelen husholdninger som oppfyller kravene til fri
rettshjelp de kommende årene. Basert på regnskapstall foreslås det
å redusere bevilgningen med 87,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sine hovedmerknader under
pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.4.20 Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
Post 72 Erstatning i anledning
straffeforfølgning, overslagsbevilgning
Sammendrag
Justis- og beredskapsdepartementet
har mottatt varsel om utbetaling av tilkjente saksomkostninger på 38
mill. kroner i en enkeltsak. Det foreslås å øke bevilgningen på
posten med 30 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning
Sammendrag
Saksinngangen på
feltet er stabil. Basert på oppdatert prognose og tilhørende regnskapstall
foreslås det å redusere bevilgningen med 6,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.21 Kap. 474 Konfliktråd
Sammendrag
Grunnet overføring
av et årsverk fra Sekretariatet for konfliktrådene til Kriminalomsorgsdirektoratet foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner, mot
en tilsvarende økning under kap. 430 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.22 Kap. 475 Bobehandling
Sammendrag
Utgiftene på posten
har steget siden 2015 som følge av økning i tvangsavviklinger, konkursbehandlinger
og øvrige konkurssaker. Det forventes at denne utviklingen fortsetter
i 2018. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 13
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.23 Kap. 480 Svalbardbudsjettet
Sammendrag
Skredfare har bidratt
til boligmangel i Longyearbyen. Regjeringen har satt i verk flere
tiltak, bl.a. bygging av opptil 60 boenheter i Gruvedalen i regi
av Statsbygg.
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på posten med 53 mill. kroner til boligtiltak
i Longyearbyen, bl.a. til dekning av Longyearbyen lokalstyres utgifter
til infrastruktur ved utbyggingen av boliger i Gruvedalen. Det vises
til kap. 2445 Statsbygg under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
for nærmere omtale av utbyggingen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.24 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder utgifter til drift av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Regnskapstall fra
2017 viser at UDI har vært overkompensert for direktoratets utgifter
til pensjonspremie, mens andre virksomheter under Justis- og beredskapsdepartementet
er underkompensert. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere
midler fra Utlendingsdirektoratet til Kriminalomsorgsdirektoratet.
Det foreslås å
redusere bevilgningen på posten med 9 mill. kroner mot en tilsvarende
økning under kap. 430 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 21 Spesielle driftsutgifter,
asylmottak
Sammendrag
Bevilgningen på
posten gjelder statens utgifter til drift av asylmottak.
Reduserte utgifter
til innkvartering av asylsøkere
Behovet for mottaksplasser
er redusert sammenlignet med saldert budsjett 2018. Dette skyldes
hovedsakelig at anslaget for antall asylsøkere i 2018 er nedjustert fra
6 000 til 3 000. Samtidig er det noe lavere kapasitetsutnyttelse
i mottakene enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak
utfordringer knyttet til nedbygging av plasser i transittmottak
og fører til økte utgifter sammenlignet med hva reduksjonen i ankomstprognosen
isolert sett tilsier. Det foreslås samlet å redusere bevilgningen
på posten med 124,9 mill. kroner knyttet til antallet mottaksbeboere
og mottaksplasser.
Særskilte bo-
og omsorgsløsninger
Særskilt bo- og
omsorgsløsning (SÆRBOL) er et bolig- og omsorgstilbud for beboere
som ikke kan ivaretas i ordinære mottak, mottak med tilrettelagt
avdeling eller mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Det tas
nå sikte på å organisere denne typen løsninger som en ny mottakstype.
Det foreslås at kommuner med mottak med denne typen løsninger skal
få vertskommunetilskudd, jf. omtale under kap. 490 post 60. Endringen
anslås å medføre noe økte utgifter til vertskommunetilskudd, men
samtidig mer effektive løsninger, som vil gi reduserte utgifter
på post 21. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten
reduseres med 1,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 60.
Ankomstsenter
for asylregistrering og mottak
Det foreslås at
investeringsutgiftene knyttet til ombyggingen av ankomstsenteret
for asylregistrering og mottak budsjetteres på egen post, jf. omtale
under ny post 30. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
under post 21 med 97,9 mill. kroner mot tilsvarende bevilgning under
ny post 30.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 490 post 21 med 224,5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 22 Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse
Sammendrag
Bevilgningen på
posten dekker tolking og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker
og UDI i første instans.
På bakgrunn av
reduserte prognoser for innkomne asylsaker anslås det at UDI vil
fatte færre asylvedtak enn lagt til grunn i saldert budsjett 2018.
Dette medfører reduserte utgifter til tolk og oversettelse i forbindelse
med asylintervjuer og ankomstsamtaler. På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 10,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 30 (Ny) Ombygginger, ankomstsenter
for asylregistrering og mottak, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås at
investeringsutgiftene knyttet til ombyggingen av det nye ankomstsenteret
for asylregistrering og mottak bevilges på egen post. Det er i saldert budsjett
2018 bevilget midler under kap. 490 post 21 til å videreføre driften
ved Ankomstsenter Østfold og til å videreutvikle ankomstsenterfunksjonen
med sikte på utvidet og permanent drift. Prosjektet med etableringen
av den nye ankomstsenterfunksjonen er under planlegging. Etter foreløpige
planer forventes prosjektet ferdigstilt innen utgangen av 2019,
men fremdriften vil være avhengig av kontraktsmessige forhold knyttet til
leie av bygg og ombyggingsarbeidet. De samlede utgiftene til ombygging
og kvalitetsheving av bygningsmassen ved senteret er anslått til
161,2 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning til formålet på 97,9
mill. kroner i 2018. Posten foreslås tilføyd stikkordet «kan overføres». Det
foreslås videre at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt
til å inngå forpliktelser for fremtidige år, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningstiltak og romertallsvedtak
VIII.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen på
posten dekker utgifter til blant annet systemutvikling, implementering
og utrulling samt utstyrsanskaffelser og bruk av interne ressurspersoner
i involverte etater i forbindelse med større investeringer i utlendingsforvaltningens
systemløsninger.
Ved en feil er
det i saldert budsjettet for 2018 bevilget 3,6 mill. kroner for
mye til investeringer i forbindelse med utvidet opptak, lagring
og bruk av biometri under Utenriksdepartementets kap. 100 post 1,
og tilsvarende for lite under kap. 490 post 45. For å kunne gjennomføre tiltaket
i tråd med opprinnelig plan foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 100
post 1, jf. omtale under Utenriksdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 60 Tilskudd til vertskommuner
for asylmottak
Sammendrag
Vertskommunetilskuddet
skal dekke kommunale utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon
i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen.
Reduserte utgifter
til innkvartering av asylsøkere
Behovet for mottaksplasser
er redusert sammenlignet med saldert budsjett 2018. Dette skyldes
hovedsakelig en lavere prognose for antall asylsøkere og tilsier
isolert sett reduserte utgifter på posten på 29,4 mill. kroner. Samtidig
er det noe lavere kapasitetsutnyttelse i asylmottakene enn forutsatt
i saldert budsjett 2018. Dette skyldes i hovedsak utfordringer knyttet
til nedbygging av plasser i transittmottakene, jf. omtale under
post 21. Dette fører til 5,7 mill. kroner i økte utgifter sammenlignet
med hva den reduserte ankomstprognosen isolert sett skulle tilsi.
Særskilte bo-
og omsorgsløsninger
Særskilt bo- og
omsorgsløsning (SÆRBOL) er et bolig- og omsorgstilbud for beboere
som ikke kan ivaretas i ordinære mottak, mottak med tilrettelagt
avdeling eller mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Det tas
nå sikte på å organisere denne typen løsninger som en ny mottakstype.
Det foreslås at kommuner med mottak med denne typen løsninger skal
få vertskommunetilskudd, med en sats på 139 243 kroner per plass.
Kommuner som har denne typen mottak, vil også ha rett på grunnsatsen
for vertskommunetilskuddet. Det foreslås at bevilgningen på posten
økes med 1,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 21.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 490 post 60 med 22,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 70 Stønader til beboere
i asylmottak
Sammendrag
Bevilgningen på
posten skal dekke utgifter til økonomiske ytelser til beboere i
asylmottak og andre nødvendige ytelser.
Færre beboere i
mottak medfører at utgiftene til stønader reduseres. Hovedårsaken
til reduksjonen i antallet mottaksbeboere er at ankomstprognosen
for asylsøkere er nedjustert. Utgiftene reduseres også som følge
av fremskyndet bosetting av barnefamilier med begrenset tillatelse
i påvente av dokumentert identitet, jf. omtale under Kunnskapsdepartementets
kap. 291.
Det foreslås at
bevilgningen på posten reduseres med 30,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 72 Retur av asylsøkere
med avslag og tilbakevending for flyktninger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Formålet med posten
er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse
og øvrige personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet,
samt legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet
når det er trygt. Det anslås et lavere antall assisterte returer
enn lagt til grunn for saldert budsjett 2018. Dette skyldes blant
annet at et lavere antall asylsøkere kommer til Norge, noe som reduserer målgruppen
for retur. Færre returer medfører et mindreforbruk knyttet til reise
og stønader for enkeltpersoner som returnerer assistert til hjemlandet.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med
16,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 75 Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, kan
overføres
Sammendrag
Bevilgningen gjelder
reiseutgifter for overføringsflyktninger og flyktninger som vender
tilbake til hjemlandet. Bevilgningsbehovet på posten har økt noe,
hovedsakelig som følge av at flere overføringsflyktninger anslås
å komme til Norge i 2018 enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås
å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.25 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet
Post 1 Retur av asylsøkere
med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag
Utgifter til tilrettelegging
for at flyktninger skal vende tilbake til hjemlandet, og utgifter
til at personer med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, kan
i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell
utviklingshjelp (ODA). Forslaget til redusert bevilgning til assistert
retur under kap. 490 post 72 medfører reduserte inntekter under
kap. 3490 post 1. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på
posten med 15,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 3 Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag
Reiseutgifter for
flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver
godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). På bakgrunn av oppdaterte
prognoser foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,7 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente
utgifter
Sammendrag
Visse innenlandske
utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold
til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp
(ODA). Forslagene om utgiftsreduksjon under kap. 490 postene 21,
60 og 70 medfører reduserte inntekter under kap. 3490 post 4. Forslaget
om ompostering av investeringsutgiftene til ankomstsenteret fra
kap. 490 post 21 til kap. 490 ny post 30, jf. omtale under disse
postene, medfører ikke endring i rapportering av ODA-godkjente flyktningutgifter.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3490 post 4 med til
sammen 221,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.26 Kap. 491 Utlendingsnemnda
Post 1 Driftsutgifter, kan
nyttes under post 21
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende
økning under kap. 430 post 1 for å dekke deler av underkompensasjonen
til pensjonspremie i kriminalomsorgen, jf. omtale under kap. 430
post 1. Som følge av et lavere antall saker til behandling anslås
bevilgningsreduksjonen under UNE ikke å ha vesentlig innvirkning
på UNEs aktivitet og måloppnåelse.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.4.27 Kap. 3469 Vergemålsordningen
Post 1 Vergemåls-/representantordning,
ODA-godkjente utgifter
Sammendrag
Visse innenlandske
utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som har vært inntil
ett år i Norge, kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Det kom færre asylsøkere i 2017 enn lagt til grunn ved utarbeidelsen
av saldert budsjett. Videre er prognosen for asylankomster i 2018
redusert. En lavere andel av de pågående representasjonsoppdragene
enn lagt til grunn i saldert budsjett vil derfor omfatte enslige
mindreårige asylsøkere som har vært mindre enn ett år i Norge. Det
foreslås å redusere bevilgningen på posten med 5,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Behov for omstrukturering i
kriminalomsorgen
Sammendrag
Strukturen i kriminalomsorgen
må tilpasses fremtidige behov. Det er nødvendig med balanse mellom fengselsplasser
med hhv. høyt og lavere sikkerhetsnivå samt mellom fengselskapasitet
og kapasitet for gjennomføring av straff i samfunnet. I dag består
kriminalomsorgen av mange små enheter. Flere av fengslene har betydelige
vedlikeholdsbehov og er uegnede for fremtidig fengselsdrift. En
videreutvikling av kriminalomsorgens kapasitet er viktig både for
kvaliteten i tilbudet, gode arbeidsforhold for de ansatte og effektiv
ressursbruk.
Regjeringen har
prioritert å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. I løpet av regjeringsperioden
er fengselskapasiteten med høyt sikkerhetsnivå økt med 316 plasser.
Ytterligere 300 fengselsplasser (netto om lag 180 plasser) vil ferdigstilles
i Agder medio 2020. 242 plasser med høyt sikkerhetsnivå i Nederland
vil avvikles når avtalen løper ut i august i år. I påvente av at
nytt fengsel i Agder kan tas i bruk, foreslår regjeringen at behovet
for fengselsplasser ivaretas ved å dublere plasser, jf. omtale under
kap. 430 post 1. Køen for å sone ubetingede dommer er redusert fra
1 231 dommer per juni 2014 til 142 per april 2018, og det er også
bedre kapasitet til å dekke politiets behov for plasser til varetekt.
Videre har regjeringen
økt bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Denne
kapasiteten er økt med 255 plasser i løpet av regjeringsperioden og
utgjør i dag om lag 500 plasser. Straffegjennomføring med elektronisk
kontroll gir domfelte mulighet til å beholde bolig og arbeid under
straffegjennomføringen. Økt bruk av straffegjennomføring med elektronisk
kontroll har bidratt til å redusere behovet for fengselsplasser
med lavere sikkerhetsnivå. I mars 2018 var kapasitetsutnyttelsen
for fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå 87,4 pst. Samtidig
var 69 pst. av kapasiteten for straffegjennomføring med elektronisk
kontroll utnyttet. Samlet tilsvarer dette en ledig kapasitet tilsvarende om
lag 340 plasser. Ettersom fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå
ikke benyttes til varetekt, bør den generelle kapasitetsutnyttelsen
for denne typen plasser være høyere enn for fengselsplasser med
høyt sikkerhetsnivå.
Kriminalomsorgsdirektoratets
prognoser for behovet for straffegjennomføringskapasitet tilsier
at vi har en overkapasitet på om lag 200 fengselsplasser med lavere
sikkerhetsnivå. Overkapasiteten kommer i hovedsak som følge av økt
kapasitet for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. En
eventuell utvidelse av gjennomføringstiden fra fire til seks måneder
for bruk av elektronisk kontroll, jf. lovendring som har vært på høring,
vil forsterke denne utviklingen.
Bøtetjeneste, jf.
straffegjennomføringsloven § 16 a, innebærer at den som ikke evner
å betale en bot, kan gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste
i stedet for å settes i fengsel. Regjeringen iverksatte bøtetjeneste som
et prøveprosjekt i Troms i 2014. Erfaringene med prøveprosjektet
er gode. En utvidelse av ordningen til å bli landsomfattende reduserer
uheldige sider ved bøtestraffen, som kan ha preg av gjeldsfengsel
og bidra til sosial diskriminering. Ved å gjøre ordningen landsdekkende
oppnås mer likebehandling. Regjeringen vil utvide ordningen med
bøtetjeneste til hele landet. Det forventes at en landsdekkende
bøtetjeneste vil frigjøre ytterligere om lag 50 fengselsplasser
med lavere sikkerhetsnivå.
Ut fra dagens situasjon,
planlagt utvidelse av bøtetjeneste og prognoser for fremtidig behov
bør antall fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå reduseres med
totalt om lag 250 plasser for å benytte midlene i kriminalomsorgen
best mulig. Beslutning om hvilke fengsler som skal legges ned, treffes
av Justis- og beredskapsdepartementet på grunnlag av en faglig tilråding
fra Kriminalomsorgsdirektoratet. Vurderingen krever avveining av
en rekke forhold, som behovet for plasser i det aktuelle geografiske
området, for spesialiserte tilbud til enkelte grupper av innsatte
og for å ivareta et likeverdig tilbud til kvinnelige innsatte. Domfelte
skal så langt det er mulig og formålstjenlig, gjennomføre straff
i nærheten av hjemstedet, og straffegjennomføringen bør ha et godt
faglig innhold. Dette krever blant annet en tilfredsstillende bygningsmessig
tilstand og en hensiktsmessig utforming av fengslene. Bygningsmassen
må oppfylle krav til egnede arealer for fellesskap, aktivisering,
skolevirksomhet mv. og tilfredsstille krav til sikkerhet. Forholdene
for de ansatte og behov for en effektiv drift må også ivaretas.
Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomføre endringene i
tråd med retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser
og statlig tjenesteproduksjon.
Kriminalomsorgsdirektoratet
har anbefalt at staten ikke kjøper eiendommen som Bergen fengsel
Osterøy avdeling drives på, og at fengselsdriften ved Osterøy avdeling
med 29 plasser avvikles. Anbefalingen er basert på overkapasitet
av plasser med lavere sikkerhetsnivå og en forventning om vesentlig
økte kostnader ved en eventuell videreføring.
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 581 (2017–2018) av 5. april 2018:
«Stortinget ber
regjeringen om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser
eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved
en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy
ved Bergen fengsel. For å sikre en bred utredning av konsekvensene,
inkluderes avdeling Osterøy ved Bergen fengsel i den pågående KVU-en
for Kriminalomsorgens Region vest.»
Dokumentene som
ligger til grunn for vedtaket, er Dokument 8:91 S (2017–2018) Representantforslag
fra stortingsrepresentant Petter Eide om å avvikle leie av fengselsplasser
i utlandet og Innst. 190 S (2017–2018).
Eier av den aktuelle
eiendommen, Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, har sagt opp leiekontrakten
og ønsket avklart innen årsskiftet 2017/2018 om staten ville kjøpe eiendommen.
Prognosene som ligger til grunn for anbefalingen fra Kriminalomsorgsdirektoratet,
tilsier at behovet for fengselsplasser fremover kan dekkes uten Bergen
fengsel Osterøy avdeling. I 2017 hadde plassene med lavere sikkerhetsnivå
i Kriminalomsorgen region vest en kapasitetsutnyttelse på 86,4 pst.,
og i gjennomsnitt var det 29 ledige plasser. I januar og februar
i år har disse plassene hatt en kapasitetsutnyttelse på henholdsvis
73,4 og 77,1 pst. og henholdsvis 56 og 48 ledige plasser. Osterøy
avdeling med 29 plasser hadde i 2017 en kapasitetsutnyttelse på
90,7 pst., og i januar og februar i år henholdsvis 75,8 og 84,3
pst.
Fortsatt videre
fengselsdrift ved Bergen fengsel Osterøy avdeling vil kreve betydelige
investeringer i oppgradering og vedlikehold. Kriminalomsorgsdirektoratet
anslår på usikkert grunnlag at husleien kan bli i størrelsesorden
10 mill. kroner per år dersom eiendommen skal anskaffes av Statsbygg.
Dagens husleie er på om lag 730 000 kroner per år til stiftelsen
som eier eiendommen.
Gjeldende leiekontrakt
utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er
forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019.
En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter
at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.
Under henvisning
til ovenstående mener Justis- og beredskapsdepartementet at Bergen
fengsel Osterøy avdeling bør avvikles innen utløpet av dagens leieavtale, selv
om konseptvalgutredningen for Vestlandet ikke er ferdigstilt. Soningsforholdene
for kvinner vil ivaretas gjennom tiltak i andre fengsler.
En videreføring
av Osterøy frem til KVU Vestlandet er ferdigstilt innenfor uendret
budsjettramme vil medføre at andre fengselsplasser må avvikles eller
innholdet i straffegjennomføringen må reduseres. Det vil også kunne
få konsekvenser for sikkerheten i kriminalomsorgen.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens omtale av anmodningsvedtak
nr. 581 (2017–2018). Regjeringen avviser her å følge anmodningen
fra Stortingets flertall «om at det ikke gjennomføres nedleggelser
av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget
er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften,
herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel». Likevel varsler regjeringen
nå avvikling av Osterøy avdeling. Disse medlemmer understreker
at en slik behandling av en klar og konkret anmodning fra Stortinget
er uakseptabel.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i proposisjonen skriver:
«Gjeldende leiekontrakt
utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er
forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019.
En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter
at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene i media har framsatt påstander om at stiftelsen
som eier Ulvsnesøy, ikke er interessert i å forlenge leieavtalen.
Dette blir avkreftet av Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, som i Bygdanytt
22. mai understreker at de er «klar til å forhandle» om ny leieavtale.
Disse medlemmer ber regjeringen
forholde seg til at et flertall på Stortinget står bak anmodningsvedtak 581
(2017–2018), og vil stemme for forslag 8 i budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti.
Plan for nye pass og nasjonale
ID-kort
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 519 (2016–2017) av 23. mars 2017:
«Stortinget ber
regjeringen på egnet måte komme tilbake med en plan for utstedelse
av våpenkort og pass i den nye tjenestestrukturen, som sikrer en
god balanse mellom kvalitet, sikkerhet og brukertilgjengelighet.»
Dokumentene som
ligger til grunn for vedtaket, er Dokument 8:35 S (2016–2017) Om
kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen
av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Den delen av anmodningsvedtaket
som gjelder våpenkort, er fulgt opp ved omtale i Prop. 1 S (2017–2018). For
den delen av vedtaket som gjelder pass, ble Stortinget i justis-
og beredskapsministerens brev av 24. november 2017 orientert om
at arbeidet med planen for passutstedelse i politidistriktene ennå
ikke var ferdigstilt. Stortinget ble videre orientert om at det
er utfordringer knyttet til fremdriften i politiets prosjekt for innføring
av nytt saksbehandlingssystem for pass og nasjonale ID-kort med
eID, og at de samlede kostnadene vil bli høyere enn hva som tidligere
er lagt til grunn.
I denne planen
legger regjeringen frem prinsippene for etableringen av fremtidig
passutstedelse med nødvendig sikkerhet, kvalitet og brukertilgjengelighet
i politidistriktene. Justis- og beredskapsdepartementet vil påse
at hensynene til kvalitet og sikkerhet imøtekommes, samtidig som
det etableres et godt tjenestetilbud til befolkningen. Det redegjøres
også for resultatene av den eksterne kvalitetssikringen av Politidirektoratets prosjekt
for innføring av det nye saksbehandlingssystemet, herunder for fremdriften
og kostnadene forbundet med å lukke de påviste sikkerhetsavvikene
i passforvaltningen. Den eksterne kvalitetssikringen er utført av Holte
Consulting (HC) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Oppdraget har omfattet kvalitetssikring av kostnader og risiko,
fremdriftsplaner og gjennomføringsevne. HCs rapport ble overlevert
Justis- og beredskapsdepartementet 21. mars 2018.
Det vises til proposisjonen
for nærmere redegjørelse.
Med dette anser
regjeringen at Stortingets vedtak nr. 519 (2016–2017) er fulgt opp.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til anmodningsvedtak nr 519 (2016–2018)
av 23. mars 2017 og reagerer sterkt på at regjeringen legger frem
forslag til ny organisering av passkontor i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett på en måte som er ufullstendig og lite opplysende.
Informasjonen som gis, er så generell at det ikke er mulig, verken
for Stortinget eller offentligheten, å gjøre en skikkelig vurdering
av hva forslaget betyr i praksis, hvilke steder det vil bli mulig
å få pass i fremtiden, og hvor det planlegges en nedleggelse av
passkontorene.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for tjenester nær folk og er kritiske til at regjeringen
bruker politireformen som en mulighet til å sentralisere politiet,
noe som er i strid med intensjonene i politireformen. Disse medlemmer mener
det ikke skal være lengre til et passkontor enn 45 minutter for
90 pst. av befolkningen i et politidistrikt, som er det samme kravet
partiene som sto bak forliket om politireformen stilte til nærhet
til tjenestesteder.
3.3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
3.3.5.1 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Post 27 (Ny) Felles IKT-løsning, kan overføres
Sammendrag
Regjeringen har
besluttet at alle departementene, Statsministerens kontor og Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal benytte felles IKT-løsning,
jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I 2018 foreslås
en bevilgning på 13 mill. kroner til anskaffelser og etablering
av felles system for saksbehandling og arkivering av ugraderte og
begrensede dokumenter, samt departementsfellesskapets andel av driftskostnader
for Forsvarsdepartementets tonivåløsning i prosjektperioden.
Midlene foreslås
bevilget på en ny post for felles IKT-løsning for departementene,
Statsministerens kontor og DSS. Bevilgningene på posten skal dekke
gjennomføringen av et helhetlig IKT-prosjekt som håndterer de IKT-faglige
og organisatoriske oppgavene for å få alle over på felles løsning.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.2 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Posten inneholder
midler til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr.
I forbindelse med
arbeidet med nytt regjeringskvartal må en del fellesfunksjoner relokaliseres
som følge av riving av bygg. Dette gjelder i hovedsak fellesfunksjoner knyttet
til sikkerhet i regjeringskvartalet. Det er behov for å tilpasse
midlertidige lokaler slik at disse funksjonene kan være fullt operative
før man starter rivingen, og fungere under hele anleggsperioden.
Kostnadene for relokalisering er beregnet til 6,7 mill. kroner i
2018.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner til 26,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.3 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres
Sammendrag
Posten inneholder
midler til oppstart av nye byggeprosjekter utenfor den statlige
husleieordningen.
Etter snøskredene
på Svalbard i 2015 og 2017 er det behov for nye boliger i Longyearbyen.
I 2017 ble det bevilget 28 mill. kroner til grunnundersøkelser av
aktuelle tomter og prosjektering av boliger i Gruvedalen og Nedre
Skjæringa, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).
Statsbygg har fått i oppdrag å starte bygging av 60 boliger i Gruvedalen
på Svalbard som et kurantprosjekt, jf. omtale under kap. 2445 post
32. Det er behov for ny infrastruktur for å legge til rette for
denne utbyggingen. Under arbeidet med prosjektet har regjeringen
kommet til at kostnadene ved infrastrukturtiltak bør finansieres
utenfor husleieordningen. Infrastrukturtiltakene er kostnadsberegnet
til 70 mill. kroner og gjelder bl.a. fjernvarme, vann, avløp og
veiadkomst, inkludert gang- og sykkelvei. Dette er tiltak som ikke skal
forvaltes av Statsbygg innenfor den statlige husleieordningen, og
bevilgningen foreslås derfor under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen.
Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på posten med 70 mill. kroner til 150 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres
Sammendrag
Posten inneholder
bevilgning til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget har
vedtatt å starte opp.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 170 mill. kroner til 2 125 mill. kroner i 2018.
Dette skyldes i hovedsak økt likviditetsbehov for nybygg for Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet, utbetaling
av sluttoppgjør for Norges idrettshøgskole og reklamasjonsfasen
for nybygg for Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til videreføring av byggeprosjekter med 100 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 70 000 000 kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens
forslag.
3.3.5.4 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen
Sammendrag
Posten inneholder
bevilgning til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer utenfor
husleieordningen.
Forvaltningen av
statens eiendommer på Røros er overført fra Klima- og miljødepartementet
til Statsbygg, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet.
Bygningsvernsenteret
ved Rørosmuseet i Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST) skal utføre
antikvarisk istandsetting og vedlikehold på eiendommene, mens Statsbygg
skal forvalte eiendommene. Dette skal sikre at byggverkene samsvarer
med myndighetskrav, at staten etterlever sine forpliktelser etter
verdensarvkonvensjonen, og at videre bruk og bevaring av eiendommen
er i tråd med fredningsformålet.
Avtalen om forvaltningsoverføring
gjelder ikke forpliktelser som følge av forurensning etter bergverksvirksomheten
på Røros. Disse forpliktelsene blir liggende i Klima- og miljødepartementet
og Direktoratet for mineralforvaltning etter deres respektive forvaltningsområder.
Forvaltningsoverføringen
av eiendommene på Røros innebærer administrative kostnader for Statsbygg.
I tillegg skal Statsbygg utarbeide en forvaltningsplan for eiendommene.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
av kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Posten inneholder
bevilgning til ekstraordinært vedlikehold av eiendommene, nasjonalt
minnested i Hole og broforbindelse mellom Bygdøy sjøbad og Killingen.
Forvaltningsoverføring
av statens eiendommer
på Røros
Det vises til omtale
av overføring av forvaltningen av statens eiendommer på Røros fra
Klima- og miljødepartementet til Statsbygg under Post 1 ovenfor.
Eiendomsmassen
tilfredsstiller ikke myndighetskrav. Arbeidet med istandsetting
vil pågå over flere år, og det foreslås å avsette 15 mill. kroner
i 2018.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 15 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av
kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Nasjonale minnesteder
etter 22. juli 2011
Det skal etableres
et nasjonalt minnested i Hole kommune og et midlertidig og senere
permanent nasjonalt minnested i regjeringskvartalet. Ansvaret for
etablering av nasjonale minnesteder i Hole kommune og i regjeringskvartalet
er overført fra Kulturdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Statsbygg har igangsatt arbeidet med reguleringsplan for minnestedet
på Utøyakaia. Midlertidig minnested i regjeringskvartalet skal etter
planen ferdigstilles til sommeren. Et permanent minnested i regjeringskvartalet
må koordineres med den forestående utbyggingen. Det er derfor for
tidlig å si noe om dette prosjektet.
Over kap. 322 Bygg
og offentlige rom, post 50 Kunst i offentlige rom på Kulturdepartementets
budsjett er det bevilget 35 mill. kroner i perioden 2013–2018. Av dette
er 14,5 mill. kroner så langt benyttet, og det gjenstår 20,5 mill.
kroner. For å etablere nasjonale minnesteder på Utøyakaia i Hole
kommune og i regjeringskvartalet foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 533 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med
20,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 322 post 50 under
Kulturdepartementet.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 533 post 45 med 35,5 mill. kroner
til 62,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.5 Kap. 541 IKT-politikk
Post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling
av IKT-politikken
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til forvaltningsutvikling
og samordning av IKT-politikken 3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
3.3.5.6 Kap. 2445 Statsbygg
Sammendrag
Over Statsbyggs
driftsbudsjett dekkes alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold
av eiendommene, avskrivninger og renter. I tillegg avsettes det
midler til nye investeringer.
Nytt regjeringskvartal
Det foreslås å
øke bevilgningen med 31 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet
til riving av ødelagte bygg, jf. omtale under kap. 2445 post 30.
Rivekostnadene skal ikke inngå i grunnlaget for husleieberegning
for nytt regjeringskvartal og skal derfor ikke aktiveres i Statsbyggs
balanse. Det foreslås derfor at underpost 24.3 Avskrivninger økes
med 31 mill. kroner. Dette innebærer at resultatkravet til Statsbygg
reduseres med tilsvarende beløp. Økningen motsvares av en tilsvarende
inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivning på statens kapital
i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.
Nye boliger på Svalbard
Det skal bygges
60 boliger på Svalbard, jf. omtale under kap. 2445 post 32. Bevilgningen
i 2018 foreslås dekket av Statsbyggs reguleringsfond ved at kap.
24 post 6 Til reguleringsfondet reduseres med 150 mill. kroner. Kap.
24. post 5 Til investeringsformål og kap. 5445 Statsbygg, post
39 Avsetning til investeringsformål økes tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen dekker
utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter frem til
fullført forprosjekt.
Forprosjekt nytt
regjeringskvartal
Det er bevilget
176 mill. kroner til prosjektering av nytt regjeringskvartal til
dekning av utgifter første halvår 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018)
for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbygg har kontrahert
prosjekteringsgruppen Team Urbis som vant plan- og designkonkurransen
med forslaget Adapt. Skisseprosjektet skal ferdigstilles høsten
2018. Som ledd i prosjekteringsarbeidet blir det også vurdert ulike
former for trinnvis utbygging av regjeringskvartalet. Regjeringen tar
sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag om kostnadsramme
for forprosjektet i statsbudsjettet for 2019. Kostnadene for det
videre prosjekteringsarbeidet i 2018 er beregnet til 74 mill. kroner.
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 74 mill. kroner.
Riving av R4 og
Møllergata 17
For å opprettholde
fremdriften i arbeidet med nytt regjeringskvartal planlegges det
å rive Regjeringsbygg 4 (R4) og Møllergata 17 høsten 2018. Rivekostnadene
for ødelagte bygg er beregnet til 221 mill. kroner. Det foreslås
en bevilgning på 31 mill. kroner på post 30 som skal dekke utgiftene
til riving i 2018. Det vises til omtale under kap. 2445 post 24
ovenfor.
Energiløsning
Det er lagt til
grunn at energiløsningen i nytt regjeringskvartal skal baseres på
bruk av sjøvann. Det er bevilget 10 mill. kroner til prosjektering
i 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Sjøvannsløsningen skal også nyttes som kjøling i prosjektet som
gjelder sikker teknisk infrastruktur (STI-prosjektet). Dette gir
en tryggere og sikrere energiforsyning. STI-prosjektet var opprinnelig
prosjektert med luftkjøling, men videreføres nå med en sjøvannsbasert
energiløsning. Regjeringen vil foreslå en egen kostnadsramme for
sjøvannsløsningen når forprosjektet er fullført. Som følge av dette
vil regjeringen også komme tilbake med forslag om nedjustering av
kostnadsrammen for STI-prosjektet.
Det foreslås å
øke bevilgningen til prosjektering av sjøvannsløsningen med 38 mill.
kroner i 2018.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 2445 post 30 med 143 mill. kroner
til 349,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 31 Igangsetting av ordinære
byggeprosjekter, kan overføres
Sammendrag
Posten omfatter
midler til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.
Det er vedtatt
å utbedre Svalbard globale frøhvelv, jf. Prop. 44 S (2017–2018)
og Innst. 220 S (2017–2018). Prosjektet omfatter bygging av ny permanent,
stabil og vanntett adkomsttunnel til frøhvelvet og har en kostnadsramme
på 202,95 mill. kroner. Det er nå avklart at 65 pst. av utgiftene,
totalt 101,3 mill. kroner, kan ODA-godkjennes. Av bevilgningen på
100 mill. kroner i 2018 er 65 mill. kroner ODA-godkjente utgifter.
Det foreslås derfor
at kap. 2445 post 31 blir redusert med 65 mill. kroner mot tilsvarende
økning under kap. 166 ny post 45 på Utenriksdepartementets budsjett.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 32 Prosjektering og igangsetting
av kurantprosjekter, kan
overføres
Sammendrag
Posten inneholder
bevilgning til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter
på oppdrag fra departementene.
Det foreslås en
bevilgning på 150 mill. kroner til bygging av 60 boliger i Gruvedalen
på Svalbard. Investeringen på 150 mill. kroner foreslås finansiert
ved trekk på Statsbyggs reguleringsfond, jf. omtale under post 24 Driftsresultat.
Tilhørende infrastrukturtiltak er omtalt under kap. 530 post 30.
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 150 mill. kroner til 400 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.7 Kap. 5445 Statsbygg
Post 39 Avsetning til investeringsformål
Sammendrag
Det vises til omtale
under kap. 2445 post 24. Bevilgningen foreslås økt med 150 mill.
kroner til 1 280 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.8 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram
Sammendrag
Bevilgningen på
posten dekker utgifter til lønn og drift for fire nasjonale eksperter
til EU-kommisjonen som del av deltagelse i EU-programmer som Norge
tar del i etter EØS-avtalen, og som er knyttet til utviklingen av
informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning.
I 2016 overtok
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvaret for en nasjonal
ekspert for Safer Internet under CEF Telecom. Det ble i den forbindelse rammeoverført
budsjettmidler fra Kulturdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet,
Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet mot
at midlene tilbakeføres når stillingen opphører.
Stillingen opphører
1. september 2018. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert
med 365 000 kroner mot en økning på 146 000 kroner under Kulturdepartementets
kap. 334 post 1, 145 000 kroner under Barne- og likestillingsdepartementets
kap. 800 post 21, 37 000 kroner under Justis- og beredskapsdepartementets
kap. 400 post 71 og 37 000 kroner under Samferdselsdepartementets
kap. 1300 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.9 Kap. 560 Sametinget
Sammendrag
Bevilgningen skal
blant annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen
i Sametinget i tillegg til kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader
ved oppfølging av samelovens språkregler.
Samelovens språkregler,
som trådte i kraft 1. januar 1992, skal legge forholdene til rette
for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. Reglene skal sikre
innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk,
særlig i forvaltningsområdet for samisk språk.
Røros kommune søkte
i februar 2017 om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk
språk. I kgl.res. 15. mai 2018 er det vedtatt å innlemme Røros kommune
fra 1. juli 2018. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
2 mill. kroner for å tilrettelegge for tospråklig forvaltning i
Røros kommune og i Trøndelag fylkeskommune.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag
3.3.5.10 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Post 60 Innbyggertilskudd
Sammendrag
IKT-tiltak i
grunnopplæringen
I saldert budsjett
2018 vedtok Stortinget en bevilgning på 50 mill. kroner til IKT-tiltak
i grunnopplæringen. Midlene ble bevilget på innbyggertilskuddet
til kommunene. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
50 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 226 Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen, post 21 Spesielle driftsutgifter på Kunnskapsdepartementets budsjett,
jf. omtale under kap. 226 post 21.
Gratis kjernetid
i barnehage
I saldert budsjett
2018 vedtok Stortinget en bevilgning på 24,8 mill. kroner til å
heve beløpsgrensen for gratis kjernetid i barnehage for 3–5-åringer
til 533 500 kroner med virkning fra 1. august 2018. Midlene ble
bevilget på innbyggertilskuddet til kommunene. I etterkant av budsjettbehandlingen
er det oppdaget at feil gjennomsnittsinntekt for husholdningene
ble lagt til grunn. For å rette opp i dette foreslås det at bevilgningen på
posten økes med 14,2 mill. kroner.
Oppsummering
Samlet foreslås
det at bevilgningen på kap. 571 post 60 reduseres med 35,8 mill.
kroner til 125 643,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.11 Kap. 585 Husleietvistutvalget
Sammendrag
Bevilgningen dekker
lønn, husleie og andre faste driftsutgifter for Husleietvistutvalget
(HTU). HTU har hatt høyere saksøkning enn det som ble lagt til grunn
i budsjettet for 2018. For å opprettholde lav saksbehandlingstid
foreslås det å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner til 29,2 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.12 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet
Post 22 Kunnskapsutvikling
og informasjonsformidling
Sammendrag
Posten skal bidra
til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske
temaer og finansiere utredninger og informasjonstiltak.
Seriøsitetsregister
I 2018 er det bevilget
5,7 mill. kroner til drift av et seriøsitetsregister. Etter planen
skulle ordningen starte opp 1. januar 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018)
og Innst. 2 S (2017–2018). Ordningen skulle være selvfinansierende, jf.
kap. 3587 post 4 Gebyrer.
Forskrifter om
et seriøsitetsregister var på høring med frist 30. september 2017.
Det var store motforestillinger mot den foreslåtte løsningen, og
sentrale aktører i byggenæringen ba om at forslaget trekkes. Parallelt med
dette har det blitt reist flere spørsmål ved ordningen om sentral
godkjenning. Det er derfor besluttet å trekke forslaget om opprettelsen
av et seriøsitetsregister. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vil nedsette et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal vurdere
andre tiltak for å sikre kvalifikasjoner og seriøsitet i byggenæringen.
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 5,7 mill. kroner.
Håndverkerportal
Etter planen skulle
Håndverkerportalen lanseres i 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017).
Arbeidet med en håndverkerportal innstilles inntil videre. Det foreslås derfor
å tilbakeføre 0,9 mill. kroner til posten fra kap. 860 Forbrukerrådet,
post 51 Markedsportaler under Barne- og likestillingsdepartementet.
Det vises til nærmere omtale under kap. 860 post 51.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 587 post 22 med 4,8 mill. kroner
til 48,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.13 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet
Sammendrag
Posten omfatter
gebyrinntekter fra behandlingen av sentral godkjenning av foretak,
og planlagte gebyrinntekter fra seriøsitetsregisteret. Forslaget
om opprettelse av et seriøsitetsregister er trukket, jf. omtale
under kap. 587 Direktorat for byggkvalitet, post 22 Kunnskapsutvikling
og informasjonsformidling. Ordningen skulle i sin helhet gebyrfinansieres.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 5,7 mill.
kroner til 44,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.5.14 Kap. 2412 Husbanken
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen benyttes
til forskning, utvikling og kunnskapsformidling innenfor boligsosiale
temaer og andre spørsmål om boligpolitikk. På grunn av redusert behov
foreslås det å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner til 10,8
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Blaker skanse i
Sørum kommune er et av forsvarsverkene som ble etablert
langs Glomma på 1600-tallet. Det ble bygget ut til fullverdig festning
på midten av 1700-tallet. Etter at forsvarsaktiviteten opphørte
og eiendommen gikk over på private hender, ble den på begynnelsen
av 1900-tallet kjøpt tilbake av staten for etablering av Statens
husflidskole. Skolevirksomheten opphørte i 2003. Samme år ble eiendommen
regulert til bevaring. Siden da har den blitt leid ut til ulike
ikke -statlige kulturformål. Siden det ikke er statlig behov for
eiendommen, skal det normalt igangsettes en avhendingsprosess. Blant
annet på grunn av vernebestemmelsene har eiendommen en lav salgsverdi.
Sørum kommune har ønsket å overta eiendommen. I den anledning er
det fremforhandlet en avtale om vederlagsfri overdragelse. En vederlagsfri
overdragelse av Blaker skanse til Sørum kommune betinger Stortingets
samtykke, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXVIII.
Ny budsjetteringsordning for
Sametinget
Sammendrag
Regjeringen og
Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettmodell
hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under
én budsjettpost i statsbudsjettet. Det er også enighet om at det
fra 2019 etableres en ordning med at regjeringen hver vår legger
frem en kortfattet situasjonsbeskrivelse og fremoverskuende melding
til Stortinget om samiske forhold. Meldingen skal omtale utviklingstrekk for
samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske
innbyggere. Meldingen kan videre redegjøre for regjeringens mål
i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene
fremover. Sametingets vurderinger skal komme klart frem i disse
årlige meldingene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil
i statsbudsjettet for 2019 komme med forslag til hvilke budsjettkapitler
og -poster over andre departementers budsjetter som rammeoverføres
til fellesposten. I Prop. 1 S (2018–2019) tar departementet også sikte
på å beskrive rutiner for arbeidet med den nye ordningen med årlige
meldinger til Stortinget og for hvordan sektoransvaret skal ivaretas.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.6 Arbeids- og sosialdepartementet
3.3.6.1 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 53 mill. kroner.
Det foreslås å
redusere bevilgningen under kap. 601 post 21 med 0,8 mill. kroner
mot en tilsvarende økning under kap. 601 post 70. Dette er knyttet
til prosjekter i regi av IA-avtalen, jf. omtale under kap. 601 post
70.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 34,5 mill. kroner.
Det er iverksatt
en rekke kunnskapsutviklingsprosjekter og andre prosjekter i regi
av IA-avtalen. Disse prosjektene er finansiert over kap. 601 post
21. I dialog med arbeidslivets parter er det satt av midler til
at enkelte av hovedorganisasjonene i arbeidslivet gjennomfører noen
prosjekter. Det er derfor behov for å overføre midler til tilskuddsposten.
Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås økt med 0,8 mill. kroner
mot tilsvarende reduksjon under kap. 601 post 21.
Under kap. 601
post 70 er det i tillegg frigjorte midler knyttet til EU-kontingenter
fordi utgifter til enkelte prosjekter er forskjøvet i tid. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen under kap. 601 post 70 med 2,9 mill. kroner
mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 606 post 1,
jf. omtale under kap. 606.
Samlet foreslås
bevilgningen under kap. 601 post 70 redusert med 2,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til Utredningsvirksomhet, forskning m.m. med 5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7 100 000
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine hovedmerknader under
pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.6.2 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 11 494,2 mill. kroner.
Administrering
av tiltaksplasser
I lys av den positive
utviklingen på arbeidsmarkedet foreslås en reduksjon på 1 100 tiltaksplasser
til ledige i 2. halvår 2018, jf. omtale under kap. 634 post 76.
Dette medfører også et lavere behov for personellressurser i Arbeids-
og velferdsetaten på 7,7 mill. kroner. Det foreslås samtidig en
økning på 100 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i 2. halvår
2018, jf. omtale under kap. 634 post 77. Økningen medfører isolert
et større behov for personellressurser i etaten på 1,4 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med til sammen
6,3 mill. kroner til administrering av tiltaksplasser.
Regjeringens inkluderingsdugnad
– flere markedskontakter
I Jeløya-plattformen
varsler regjeringen at den vil invitere til en inkluderingsdugnad
med mål om å få flere med nedsatt arbeidsevne eller hull i CVen
inn i arbeidslivet. Dugnaden innebærer bl.a. at staten, kommunene og
private aktører jobber sammen for å få flere av de som står utenfor,
inn i ordinært arbeid.
Arbeids- og velferdsetaten
vil ha en rolle i gjennomføringen i samarbeid med andre aktører.
Tett kontakt med arbeidsgivere er viktig for å oppnå økt sysselsetting av
utsatte grupper. For å intensivere rekrutteringsbistanden til arbeidsgivere
foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten
med 12,6 mill. kroner tilsvarende 36 stillinger som markedskontakter. Markedskontaktene
har blant annet ansvar for å avklare virksomhetenes behov for arbeidskraft,
finne kandidater som kan være aktuelle for jobb i virksomhetene, og
sikre koordinert innsats fra Nav overfor virksomheter med samarbeidsavtale
om rekruttering og inkludering.
Administrasjonsvederlag
Bevilgningen på
kap. 605 post 1 foreslås nedjustert med 6,3 mill. kroner som følge
av lavere administrasjonsvederlag til Arbeids- og velferdsetaten,
jf. omtale under kap. 3605 post 1. Dette er en parallell justering
av utgifts- og inntektskapittelet og må ses i lys av merinntektsfullmaktene
knyttet til postene.
Tiltak som forebygger
ungdomsledighet
På bakgrunn av
budsjettavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti
ble det i saldert budsjett 2018 bevilget 10 mill. kroner under kap.
605 post 1 til tiltak som forebygger ungdomsledighet. Midlene skal benyttes
til å understøtte og styrke Arbeids- og velferdsetatens samarbeid
med fylkeskommunene om veiledning av unge gjennom karrieresentre.
Arbeids- og velferdsdirektoratet skal utvikle støtte og ressurser
for bruk av e-læringsplattformer og digitale verktøy til slik veiledning.
Kompetanse Norge vil inviteres til et samarbeid om dette arbeidet.
Formålet med tiltakene er å bidra til mer tilgjengelig og målrettet
veiledning av unge.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen under kap. 605 post 1 redusert med 18 000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.6.3 Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten
Post 1 Administrasjonsvederlag
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 14,8 mill. kroner.
I saldert budsjett
for 2018 ble bevilgningen på posten redusert som følge av en nedgang
i administrasjonsvederlagene som Statens pensjonskasse betaler til
Arbeids- og velferdsetaten. Oppdaterte anslag basert på endelig
avtale mellom etatene tilsier en ytterligere nedjustering av bevilgningen
til formålet. Det vises også til forslag om parallell justering
av bevilgningen på kap. 605 post 1, jf. merinntektsfullmakten knyttet
til posten.
Bevilgningen foreslås
redusert med 6,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 6 Gebyrinntekter for fastsettelse
av bidrag
Sammendrag
Bevilgningen er
på 27,7 mill. kroner.
Posten omfatter
inntekter fra gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag
mellom partene i bidragssaker. Gebyr ilegges når inntekten overstiger
en fastsatt grense, som per 1. juli 2017 er 271 000 kroner. Gebyret
utgjør ett rettsgebyr.
Bevilgningen foreslås
redusert med 2,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.4 Kap. 606 Trygderetten
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 71,8 mill. kroner.
Trygderetten er
ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål og skal avgjøre
saker mellom private parter og forvaltningsorganer om den privates
trygderettigheter. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
i Trygderetten har økt, og Trygderetten hadde en stor beholdning
av ubehandlede saker ved utgangen av 2017. Trygderetten forventer
også en vesentlig økning i saksinngangen fra Nav Klageinstans i
2018. Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil dekke utgifter til
økt bemanning og engangsutgifter til nytt saksbehandlings- og arkivsystem.
Som et bidrag til å effektivisere driften tas det sikte på at Trygderetten
går over til fullelektronisk saksbehandling i løpet av 2019.
Det foreslås å
øke bevilgningen under kap. 606 post 1 med 2,9 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 601 post 70.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.5 Kap. 611 Pensjoner av statskassen
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 18,4 mill. kroner.
Posten skal dekke
utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter
i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås det
å redusere bevilgningen med 1,4 mill. kroner.
Det foreslås at
Arbeids- og sosialdepartementet får fullmakt til å regulere pensjoner
fra statskassen på samme måte som for statspensjonister, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XXIX.
3.3.6.6 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse
Sammendrag
Bevilgningen til
Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn
av differansen mellom utgifter og inntekter. Tilskuddet til Statens
pensjonskasse på kap. 612 for 2018 foreslås oppjustert med 212 mill. kroner
til 4 952 mill. kroner. Utgiftene til pensjon mv. inkludert administrasjonskostnader
anslås til om lag 27,9 mrd. kroner, mens inntekter fra premiebetalende virksomheter,
medlemsinnskudd mv. anslås til om lag 22,9 mrd. kroner.
Inntektene nedjusteres
med 164 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at anslaget
for premieinntekter er redusert.
Utgiftene oppjusteres
med til sammen 48 mill. kroner. Dette skyldes blant annet at anslaget
for utbetalte AFP-pensjoner er økt. Dette oppveies delvis av redusert anslag
for utbetalte uførepensjoner.
Anslagsendringene
gjennomgått over gir følgende utslag på Post 1 og post 70:
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Bevilgningen på
posten er 4 566 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås
økt med 211 mill. kroner.
Post 70 For andre medlemmer
av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning
Bevilgningen på
posten er 174 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås
økt med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag under postene 1 og 70.
3.3.6.7 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 4 mill. kroner.
Posten omfatter
en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av pensjonspremie for ikke-premiebetalende virksomheter.
Bevilgningsbehovet er redusert som følge av at premiegrunnlag er
lavere enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 70 For andre medlemmer
av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 22 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 1
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.8 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 26 mill. kroner.
Posten gjelder
utgifter til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget
på posten er basert på samme volumforutsetninger som for post 90
Utlån.
Bevilgningen foreslås
økt med 2 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån
enn tidligere forutsatt.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 90 Utlån, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 3 400 mill. kroner.
Posten omfatter
utbetaling av nye lån samt beregnede opptjente renter ved utgangen
av året. Bevilgningen på posten foreslås økt med 900 mill. kroner.
Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte nye
lån per uke i 2018 er økt fra 52 til 65 og at anslaget for gjennomsnittlig
utbetalt beløp er økt med 15 000 kroner til 1 265 000 kroner.
Beregnede opptjente
renter ved utgangen av 2018 er anslått til om lag 65 mill. kroner.
Til sammenligning var anslaget i saldert budsjett 44 mill. kroner.
Bevilgningen under
kap. 614 post 90 foreslås økt med 900 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.9 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 1 Gebyrinntekter, lån
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 22 mill. kroner og gjelder innbetaling av gebyrer for
låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.
Bevilgningen foreslås
økt med 1 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 90 Tilbakebetaling av
lån
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 13 600 mill. kroner og omfatter innfrielser og avdrag
samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året.
Forventet gjennomsnittlig
innfridd beløp er redusert med 80 000 kroner til 970 000 kroner.
Forventede løpende avdrag er redusert med 496 mill. kroner til 2 250
mill. kroner. Ekstraordinære avdrag er redusert med 50 mill. kroner
til 700 mill. kroner. Anslaget for antall innfrielser er videreført
med 800 per måned. Samlet utgjør dette en reduksjon i årlig innbetaling
på 1 300 mill. kroner sammenlignet med anslaget i saldert budsjett.
Basert på faktisk
opptjente renter pr. 31. desember 2017 utgjør tilbakeføring av opptjente
renter ved inngangen til 2018 om lag 66 mill. kroner.
Bevilgningen under
kap. 3614 post 90 foreslås redusert med 1 300 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.10 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 825 mill. kroner og gjelder innbetaling av renter fra
lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalingen
av renter anslås å øke med 295 mill. kroner. Det er budsjettert
med en effektiv rente eksklusive gebyrer på 2,5 pst. for 2018. Til
sammenligning var det budsjettert med en rente på 2,0 pst. i saldert
budsjett for 2018.
Bevilgningen foreslås
økt med 295 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.11 Kap. 616 Gruppelivsforsikring
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 200 mill. kroner og gjelder erstatningsutbetalinger og
kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere gruppelivsordningen.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.12 Kap. 3616 Gruppelivsforsikring
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 118 mill. kroner og gjelder innbetaling av premie for
gruppelivsforsikring. Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill.
kroner. Reduksjonen skyldes lavere forventet antall årsverk som
skal legges til grunn for faktureringen i 2018 enn forutsatt i saldert
budsjett.
Bevilgningen foreslås
redusert med 12 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.13 Kap. 2470 Statens pensjonskasse
Sammendrag
Kap. 2470 post
24 foreslås videreført med -18,2 mill. kroner.
Det foreslås følgende
justeringer på underpostene:
Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Bevilgningen på
underposten er 484,9 mill. kroner. Utgiftene foreslås redusert med
50 mill. kroner mot tilsvarende økning av underpost 24.5 Til investeringsformål.
Reduksjonen må ses i sammenheng med behov for systemutvikling, blant
annet til forberedelser av innføring av nye samordningsregler. Dette
medfører at en større andel av Statens pensjonskasses utgifter går
til å finansiere investeringsprosjekter som skal aktiveres og avskrives
over flere år fremfor å finansiere prosjekter og utviklingstiltak
som skal belastes post 24.2 Driftsutgifter det enkelte budsjettår.
Bevilgningen under
kap. 2470 underpost 24.2 foreslås redusert med 50 mill. kroner.
Post 24.3 Avskrivninger
Bevilgningen på
underposten er 135,5 mill. kroner. Anslaget er redusert med 11,7
mill. kroner som følge av lavere avskrivningsgrunnlag enn tidligere
lagt til grunn.
Bevilgningen foreslås
redusert med 11,7 mill. kroner.
Post 24.5 Til investeringsformål
Bevilgningen på
underposten er 25 mill. kroner. Underposten omfatter avsetning til
egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470 post 30. Underposten
foreslås økt med 50 mill. kroner til 75 mill. kroner. Den foreslåtte
økningen tilsvarer reduksjonen av underpost 24.2 Driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås
økt med 50 mill. kroner.
Post 24.6 Til reguleringsfondet
Det foreslås å
avsette 11,7 mill. kroner til reguleringsfondet. Den foreslåtte
avsetningen tilsvarer reduksjonen av underpost 24.3 Avskrivninger.
Bevilgningen foreslås
økt med 11,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 40,7 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås økt
med 50 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 underpost 24.2 og
underpost 24.5 og kap. 5470 post 30.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.14 Kap. 5470 Statens pensjonskasse
Post 30 Avsetning til investeringsformål
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 25 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 50 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 2470 underpost 24.2 og underpost 24.5
og post 45.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.15 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak
Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 7 477,1 mill. kroner.
De siste årene
har tiltaksnivået blitt økt på bakgrunn av utviklingen på arbeidsmarkedet.
I 2018 har utviklingen på arbeidsmarkedet vært bedre enn lagt til grunn
i nasjonalbudsjettet 2018. Anslaget for sysselsettingsvekst i inneværende
år er oppjustert, mens arbeidsledigheten nå anslås lavere enn i
fjor høst. Behovet for arbeidsmarkedstiltak for helt ledige er derfor
også redusert, og nivået kan bygges noe ned. Regjeringen foreslår at
bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 69,9 mill. kroner
tilsvarende om lag 1 100 plasser for ordinært ledige i andre halvår
2018, eller om lag 550 plasser i gjennomsnitt på årsbasis.
I tillegg innebærer
forslaget et redusert behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig
etterslep med utbetaling i 2019 på 17,4 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak. Som følge av redusert tiltaksnivå foreslås det
også å redusere bevilgningen til personellressurser i Arbeids- og
velferdsetaten, jf. omtale under kap. 605 post 1.
Bevilgningen under
kap. 634 post 76 foreslås redusert med 69,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 77 Varig tilrettelagt
arbeid, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 1 395,5 mill. kroner.
For at flere brukere
skal få tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA), foreslår regjeringen
om lag 100 flere VTA-plasser i andre halvår 2018.
Det er overført
ubrukte midler fra 2017 til 2018 som benyttes for delvis å finansiere
økningen av tiltaksplasser. Forslaget innebærer et økt bevilgningsbehov
på 3,7 mill. kroner. I tillegg innebærer forslaget et økt behov
for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling
i 2019 på 1,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som
følge av økt tiltaksnivå foreslås det også å øke bevilgningen til
personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under
kap. 605 post 1.
Bevilgningen under
kap. 634 post 76 foreslås økt med 3,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt slutter seg til regjeringens forslag
til romertallsvedtak IX.
3.3.6.16 Kap. 635 Ventelønn
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 19 mill. kroner.
Ventelønnsordningen
ble faset ut med virkning fra 1. mars 2016. Ordningen er fra dette
tidspunktet stengt for nye mottakere. Antallet mottakere av ventelønn
forventes å reduseres like sterkt i 2018 som i 2017, for så å flate
gradvis ut. På bakgrunn av utviklingen hittil i 2018 settes anslaget
for avgang fra ordningen noe ned.
Bevilgningen foreslås
økt med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.17 Kap. 3635 Ventelønn mv.
Post 1 Refusjon statlig virksomhet
mv.
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 13 mill. kroner.
Utviklingen i gjennomsnittlig
refusjonsgrad avhenger av antallet mottakere med fullt refusjonskrav,
og av sammensetningen av avgangen fra ordningen fremover. Refusjonsgraden
er usikker, men forventes å øke fremover.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 85 Innfordring av feilutbetaling
av ventelønn
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 0,4 mill. kroner.
Innfordring av
feilutbetaling av ventelønn har bl.a. sammenheng med omfanget av
avslutninger og gjenopptak av utbetalinger av ventelønn, samt størrelsen
på utbetalingene. Det forventes en større nedgang i feilutbetalinger
enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.18 Kap. 660 Krigspensjon
Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 70 mill. kroner.
Det anslås en reduksjon
på posten, hovedsakelig som følge av en nedjustering av anslaget
for gjennomsnittlig ytelse.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 184 mill. kroner.
Anslagene for gjennomsnittlig
ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere er nedjustert.
Bevilgningen foreslås
redusert med 4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.19 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 47 mill. kroner.
Bevilgningen omfatter
tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven
§ 15, samt tilskudd som i henhold til statsgarantien skal dekke trygdens
underskudd dersom det ikke er tilstrekkelig med midler i reguleringsfondet.
Anslag for tilskudd
etter lovens § 15 reduseres med 3 mill. kroner som følge av at anslaget
for gjennomsnittlig ytelse er nedjustert. Det forventes at trygden
vil gå med overskudd i 2018.
Bevilgningen foreslås
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.20 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 2 200 mill. kroner.
Det anslås en økning
på posten som følge av oppjustering av anslagene for gjennomsnittlig
ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.
Bevilgningen foreslås
økt med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.21 Kap. 2541 Dagpenger
Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 13 348 mill. kroner.
Antallet dagpengemottakere
og gjennomsnittlig utbetaling forventes å bli lavere enn anslått
i saldert budsjett 2018.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1 738 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.22 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger
Post 70 Refusjon av dagpenger,
statsgaranti ved konkurs
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 23 mill. kroner.
Arbeids- og velferdsetaten
forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs.
Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon av dagpenger i
forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er vanligvis et etterslep
fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte refusjoner av dagpenger.
Bevilgningen foreslås
økt med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Refusjon av dagpenger
for grensearbeidere mv. bosatt i Norge
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 0,8 mill. kroner.
Arbeids- og velferdsetaten
kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt
i Norge og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.23 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
Post 70 Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv., overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 795 mill. kroner.
I 2017 var utbetalingene
gjennom ordningen på 832 mill. kroner. Det var 32 mill. kroner over
vedtatt budsjett. Høye utbetalinger i desember 2017 medvirket til
dette.
Bakgrunnen for
høyere utbetalinger er at antall foretakskonkurser økte med 4,4
pst. og antall ansatte berørte av foretakskonkurser økte med 18,8
pst. i 2017.
Selv om det på
sikt forventes færre konkurser, anslås det nå samlet sett noe høyere
utgifter i 2018 enn i saldert budsjett.
Bevilgningen foreslås
økt med 45 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.24 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far
Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 2 170 mill. kroner.
Det var en sterkere
nedgang i antall mottakere av overgangsstønad enn forventet i 2017.
Denne utviklingen har fortsatt inn i 2018. Årsakene til dette er
usikre, men effekter av regelverksendringer de senere årene kan
trolig forklare noe av nedgangen. Et bedre arbeidsmarked har trolig
også bidratt til færre mottakere.
Bevilgningen foreslås
redusert med 240 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Tilleggsstønader og
stønad til skolepenger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 91,3 mill. kroner.
Antallet mottakere
av tilleggsstønader og stønad til skolepenger økte kraftig mot slutten
av 2017. Dette hadde trolig sammenheng med restansenedbygging.
Bevilgningen foreslås
økt med 0,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 745 mill. kroner.
I saldert budsjett
2018 ble det lagt til grunn en nedgang i saksvolumet på 3 pst. fra
2017. Nedgangen i saksvolumet justeres nå til 5 pst. Volumet blir
bestemt av antall barn i saker med forskudd, av det beløp som kan
utbetales per barn, og av hvor mye av tilstått forskudd som kommer
til utbetaling.
Bevilgningen foreslås
redusert med 20 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.25 Kap. 2650 Sykepenger
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 37 490 mill. kroner.
Det trygdefinansierte
sykefraværet ble redusert med 1,5 pst. fra 2016 til 2017, mot en
antatt nullvekst i saldert budsjett 2018. Et lavere inngangsnivå
fra 2017 medfører lavere utgifter på posten enn anslått. Basert
på regnskapstall hittil i år forventes nå en reduksjon i det trygdefinansierte
sykefraværet på 2 pst. i 2018, mot en antatt nullvekst i saldert
budsjett 2018. Anslaget for lønnsvekst er nedjustert fra 3,0 pst.
til 2,8 pst. Alle disse endringene trekker i retning av lavere utgifter
på posten. I motsatt retning er anslaget for sysselsettingsvekst oppjustert
fra 1,1 pst. til 1,3 pst. Samlet innebærer disse endringene en reduksjon
i anslaget på posten.
Bevilgningen under
kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 1 200 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 1 490 mill. kroner.
Utgiftene til sykepenger
for selvstendige i 2017 endte noe lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2018, hovedsakelig som følge av sterkere nedgang i lønnsveksten
enn anslått. Et lavere inngangsnivå fra 2017 medfører lavere utgifter
på posten enn tidligere anslått. Basert på regnskapstall hittil
i år forventes nå en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet
for selvstendige på 2 pst. i 2018, mot en antatt nullvekst i saldert budsjett
2018. Også dette trekker i retning lavere utgifter på posten. Anslaget
for forventet sysselsettingsvekst er oppjustert fra 1,1 pst. til
1,3 pst. Samlet sett innebærer disse endringene en reduksjon i anslaget
på posten.
Bevilgningen under
kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 40 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Pleie-, opplærings-
og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 1 271 mill. kroner.
Utgiftene i 2017
ble 79 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018. Regnskapstallene for 2017, samt opplysninger fra forvaltningen,
tyder på at det vil ta noe lengre tid enn tidligere lagt til grunn
før effekten av ny pleiepengeordning som trådte i kraft fra 1. oktober
2017, jf. Prop. 48 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv.
(pleiepenger ved pleie av syke barn), inntreffer. På bakgrunn av
dette er anslaget for tiltakseffekten i 2017 og 2018 av ny pleiepengeordning nedjustert.
Bevilgningen foreslås
redusert med 276 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 2 070 mill. kroner.
Lavere utgifter
til sykepenger for arbeidstakere i 2017 enn tidligere anslått, jf.
omtale under post 70, samt redusert anslag for feriepengeandel i
2018 medfører lavere utgifter på posten enn anslått i saldert budsjett 2018.
Bevilgningen foreslås
redusert med 60 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.26 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger
Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 34 812 mill. kroner.
I 2017 var det
i gjennomsnitt om lag 144 200 mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere i 2018 blir 137 500,
en reduksjon på 3 850 mottakere sammenlignet med anslaget i saldert
budsjett 2018. Reduksjonen skyldes i hovedsak at 3 500 flere enn
forventet anslås å gå over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd
i perioden fra august 2017 til ut 2018. Høyere overgang til andre
tilstander enn uføretrygd bidrar også til en reduksjon av anslaget,
mens økt tilgang til arbeidsavklaringspenger trekker i motsatt retning.
Økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd bidrar isolert
sett til en nedjustering av utgiftsanslaget med 850 mill. kroner.
Lavere anslag for veksten i grunnbeløpet i 2018 reduserer anslaget
med om lag 100 mill. kroner.
Bevilgningen under
kap. 2651 post 70 foreslås redusert med 1 002 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilleggsstønader, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 267,3 mill. kroner.
Utgiftene for 2017
ble om lag 9 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018, og anslaget for veksten i antall mottakere i 2018 er redusert
fra -2,9 pst. til -9,5 pst.
Bevilgningen foreslås
redusert med 27,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 415 mill. kroner.
Utgiftene til legeerklæringer
i 2017 ble 7,6 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2018, og anslaget for volumvekst i 2018 er oppjustert noe
sammenlignet med saldert budsjett 2018.
Bevilgningen foreslås
økt med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.27 Kap. 2655 Uførhet
Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 86 330 mill. kroner.
I 2017 var det
i gjennomsnitt om lag 322 400 mottakere av uføretrygd. Det anslås
nå at gjennomsnittlig antall mottakere i 2018 blir om lag 330 700.
Det er en økning på om lag 4 500 mottakere sammenlignet med saldert
budsjett 2018. Dette skyldes hovedsakelig høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger
til uføretrygd i andre halvdel av 2017 og så langt i 2018 enn tidligere lagt
til grunn. Økningen i anslaget for antall mottakere bidrar isolert
sett til en økning av utgiftsanslaget på om lag 1,25 mrd. kroner.
I motsatt retning trekker en nedjustering av anslaget for gjennomsnittlig
ytelse per mottaker, hvorav mesteparten skyldes redusert anslag
for gjennomsnittlig grunnbeløp i 2018. Sammen med enkelte andre
mindre endringer bidrar dette til en reduksjon på om lag 380 mill.
kroner.
Bevilgningen under
kap. 2655 post 70 foreslås økt med 870 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 83 mill. kroner.
Regnskapsutviklingen
i 2017 og utviklingen så langt i 2018 tilsier høyere utgifter enn
det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2018.
Bevilgningen foreslås
økt med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.28 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen på
posten er 1 900,9 mill. kroner.
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018.
Bevilgningen foreslås
økt med 9,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018.
Bevilgningen foreslås
økt med 10,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 73 Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018.
Bevilgningen foreslås
redusert med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 74 Tilskudd til biler
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018. Dette skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2017 ble lavere
enn ventet og at anslaget for volumvekst er redusert fra 3 til -2
pst.
Bevilgningen foreslås
redusert med 69,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 75 Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018. Dette skyldes hovedsakelig at grunnlaget fra 2017 ble høyere
enn ventet og at anslaget for volumvekst er økt fra 3 til 4 pst.
Bevilgningen foreslås
økt med 158,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 76 Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler som tjenester
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018.
Bevilgningen foreslås
redusert med 4,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 77 Ortopediske hjelpemidler
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018. Dette skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2017 ble høyere
enn ventet og at anslaget for volumvekst er økt fra 5 til 6 pst.
Bevilgningen foreslås
økt med 67 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Det anslås nå at
utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett
2018.
Bevilgningen foreslås
redusert med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.29 Kap. 2670 Alderdom
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslaget nedjusteres
som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse og antall
mottakere.
Bevilgningen foreslås
redusert med 590 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslaget nedjusteres
som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse og antall
mottakere.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1 110 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslaget på posten
nedjusteres som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse
og antall mottakere.
Bevilgningen foreslås
redusert med 120 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg
mv., overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen dekker
flere ulike tillegg til alderspensjon. Anslaget på posten justeres
opp, i all hovedsak som følge av at gjennomsnittlig antall med særtillegg
eller pensjonstillegg og gjennomsnittlig ytelse for disse er justert
opp sammenlignet med saldert budsjett.
Bevilgningen foreslås
økt med 100 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.30 Kap. 2680 Etterlatte
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslaget oppjusteres
hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig antall
mottakere.
Bevilgningen foreslås
økt med 15 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslaget oppjusteres
som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse og antall mottakere.
Bevilgningen foreslås
økt med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning
Sammendrag
Utgiftene på posten
varierer fra år til år og er vanskelige å forutsi.
Bevilgningen foreslås
økt med 0,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.31 Kap. 2686 Stønad ved gravferd
Post 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning
Sammendrag
Anslaget nedjusteres
hovedsakelig som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall
mottakere og gjennomsnittlig beløp per mottaker av behovsprøvd gravferdsstønad
er redusert.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.6.32 Kap. 5701 Diverse inntekter
Post 71 Refusjon ved yrkesskade
Sammendrag
En del av folketrygdens
utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en
refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen
etter lov 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt
prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger
fra forsikringsgiverne. På bakgrunn av reviderte anslag for innbetalinger
av refusjoner anslås inntektene på posten redusert.
Bevilgningen foreslås
redusert med 126,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Refusjon fra bidragspliktige
Sammendrag
Anslagene for refusjonsinntekter
avhenger av forventet utbetalt bidragsforskott på kap. 2620 post
76 i samme periode. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene
i 2017 å utgjøre om lag 33 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620
post 76, en oppjustering fra 30 pst. som lå til grunn for anslaget
i saldert budsjett.
Bevilgningen foreslås
økt med 15 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 86 Innkreving feilutbetalinger
Sammendrag
Regnskapsførte
inntekter på posten de senere år, særlig i 2017, er betydelig høyere
enn gjeldende bevilgning på posten. Oppdaterte anslag for inneværende
år tilsier at inntektene vil bli om lag 1 300 mill. kroner. I anslaget
er det blant annet sett hen til utviklingen i regnskapstall og blant
annet tatt høyde for forventede inntekter fra feilutbetalinger og
fra uføres etteroppgjør.
Bevilgningen foreslås
økt med 582 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 87 Diverse inntekter
Sammendrag
Arbeids- og velferdsetatens
innkrevingsvirksomhet (Nav Innkreving) ble overført til Skatteetaten
med virkning fra 1. april 2018. I statsbudsjettet for 2018 ble det tatt
høyde for dette i fastsettingen av etatenes driftsbevilgninger.
Inntekter fra purre- og rettsgebyr knyttet til Nav Innkreving bevilges
i dag på kap. 5701 post 87. Som følge av overføringen av innkrevingsvirksomheten
bør inntekter fra purre- og rettsgebyr i stedet bevilges over Skatteetatens
budsjett. Forventede inntekter fra purre- og rettsgebyr fra 1. april
2018 og ut året er på 18 mill. kroner.
Bevilgningen under
kap. 5701 post 87 foreslås redusert med 18 mill. kroner mot en tilsvarende
økning under kap. 4618 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 88 Hjelpemiddelsentraler
m.m.
Sammendrag
Posten omfatter
inntekter fra bl.a. salg av hjelpemidler og biler. Det anslås nå
at inntektene på posten vil bli noe høyere enn lagt til grunn i
saldert budsjett 2018.
Bevilgningen foreslås
økt med 4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
IKT- moderniseringen i Arbeids-
og velferdsetaten – overgang mellom Prosjekt 2 og 3
Sammendrag
Regjeringen har
i henhold til omtale i Prop. 67 S (2015–2016) besluttet at Arbeids-
og sosialdepartementet kan starte planleggingen av Prosjekt 3, jf.
omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet.
Fase 1 av planleggingen av Prosjekt 3, konseptvurdering med etterfølgende
ekstern kvalitetssikring (KSP-2), er avsluttet. På bakgrunn av anbefaling
fra ekstern kvalitetssikrer har regjeringen besluttet å starte detaljplanlegging
av anbefalt konsept med etterfølgende ekstern kvalitetssikring (KS2).
Ekstern kvalitetssikrer
anbefaler også en smidig overgang fra Prosjekt 2 til Prosjekt 3
ved at Arbeids- og velferdsetaten høsten 2018 kan forberede oppstart
av Prosjekt 3 fra 1. januar 2019. Disse aktivitetene kan finansieres
ved å benytte deler av ubrukte midler for Prosjekt 2 mot tilsvarende
reduksjon i rammen for Prosjekt 3 i 2019 og 2020. Dette vil være
økonomisk lønnsomt fordi det sikrer kontinuitet i prosjektorganisasjonen
og hindrer unødige forsinkelser i utviklingsarbeidet. I overgangen
mellom Prosjekt 1 og 2 ble det foretatt tilsvarende disposisjoner
for å sikre kontinuitet og reduserte kostnader. Regjeringen vil
ta stilling til en eventuell smidig oppstart av Prosjekt 3 når KS2-rapporten foreligger
og dersom det der anbefales å starte Prosjekt 3 i henhold til fremlagt
plangrunnlag. Som signalisert i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids-
og sosialdepartementet, vil Stortinget på ordinær måte bli invitert
til å beslutte oppstart av og kostnadsramme for prosjektet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Anmodningsvedtak om utbetalingsmelding
på papir
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 33 (2017–2018) av 11. november 2017:
«Stortinget ber
regjeringen fra 1. juli 2018 gi alle som mottar pensjonsytelser,
valgfri rett til å få utbetalingsinformasjonen tilsendt løpende,
per post.»
Anmodningsvedtaket
ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:11 S (2017–2018), jf.
Innst. 36 S (2017–2018).
Arbeids- og velferdsetaten
vil fra og med utbetalingsmeldingen for juli 2018 innføre en løsning
for utbetalingsmeldinger på papir for pensjonister og uføre som måtte
ønske det. Løsningen innebærer at Arbeids- og velferdsetaten legger
Difis reservasjonsregister til grunn og sender utbetalingsmelding
til dem som har registrert seg og deretter reservert seg der. Brukerne
må da aktivt melde fra til Difi om at de ønsker å reservere seg
mot all digital post. Difi tilbyr allerede i dag brukere å reservere seg
uavhengig av om henvendelsen til Difi kommer digitalt, på telefon
eller per brev.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Anmodningsvedtak om trygdeytelser
for fosterforeldre – tilbakevirkende kraft
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 324 (2017–2018) av 15. desember 2017:
«Stortinget ber
regjeringen gi overgangsordningen som skal sikre at personer med
dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skal tape på å være fosterforeldre, tilbakevirkende
kraft med virkning fra 11. mai 2017, tidspunktet da Stortinget fattet
sitt vedtak.»
Vedtak nr. 324
ble fattet ved behandlingen av Prop. 15 S (2017–2018), jf. Innst.
85 S (2017–2018).
Alle fosterforeldre
som mottar arbeidsavklaringspenger og dagpenger, er med virkning
fra 1. januar 2018 gitt unntak fra regelen om at timer i lønnet
arbeid skal føre til avkortning i trygdeytelsene. Dersom unntaksregelen
skal gis tilbakevirkende kraft med virkning fra 11. mai 2017, må
det være kjent hvem som var fosterforeldre, og som samtidig mottok
arbeidsavklaringspenger eller dagpenger. Arbeids- og velferdsetaten
har ikke mulighet til å finne de personene som ville være aktuelle
for en eventuell etterbetaling gjennom de registrene som etaten
har tilgang til. Anmodningsvedtaket er derfor ikke fulgt opp.
I forbindelse med
behandlingen av 2018-budsjettet i arbeids- og sosialkomiteen samme
dag ble vedtak nr. 321 fattet, hvor ordlyden var:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets
anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen
i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre
som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at
det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar
2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer
knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan
utformes.»
Det vil komme en nærmere omtale av vedtak nr. 321
i Prop. 1 S (2018–2019).
På denne bakgrunn
foreslås det at vedtak nr. 324 ikke følges opp, jf. forslag til
romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
XXX.
3.3.7 Helse- og omsorgsdepartementet
3.3.7.1 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Programlederrollen
– nasjonalt prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke
på avstand ved hjelp av velferdsteknologi
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 761 post 21, jf. omtale der.
Nasjonalt prosjekt
for behandling og oppfølging av kronisk syke
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 12 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 762 post 63, jf. omtale der.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 13,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.7.2 Kap. 710 Vaksiner mv.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Gratis MMR-vaksine
Bevilgningen foreslås
økt med 0,8 mill. kroner til gratis vaksine mot meslinger og rubella
(MMR-vaksine) til personer som ikke er vaksinert i barnevaksinasjonsprogrammet.
Dette gjelder personer hvor foreldrene ikke har ønsket vaksinasjon
av sine barn, voksne født før 1969, samt innvandrere med manglende
eller mangelfull vaksinasjonsstatus for MMR.
Barnevaksinasjonsprogrammet
Bevilgningen foreslås
økt med 5,5 mill. kroner som følge av merutgifter til oppbygging
av seks måneders beredskapslager av vaksine mot difteri, stivkrampe,
kikhoste og polio (dTP-IPV). Vaksineavtalene for kombinasjonsvaksinen
dTP-IPV og dTP-IPV (som tilbys på hhv. 2. og 10. skoletrinn) utløp
ultimo 2017 uten mulighet for ytterligere forlenging. Det har i
flere år vært leveringsproblemer på grunn av produksjonsproblemer
med kikhostekomponenten. Dette har medført lav lagerbeholdning.
Leveringsproblemene er nå løst. For å sikre tilstrekkelig beredskap
i 2018 foreslås det en engangsbevilgning til formålet.
Det foreslås videre
å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 745 post 1. Flyttingen skyldes at midler til driftsutgifter
til vaksinasjon av gutter mot HPV i barnevaksinasjonsprogrammet,
jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 11 S (2017–2018) og utgifter
til beskyttelsesstudie ved innføring av seks-valent vaksine, jf.
Innst. 253 S (2016–2017) og Innst. 11 S (2017–2018), ble bevilget
på feil kapittel og post.
Beredskapsavtale
– pandemisk influensa
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 43,6 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 745 post 1, knyttet til at bevilgningen til beredskapsavtale
for vaksine mot pandemisk influensa ved en feil ikke ble flyttet
i forbindelse med endring av Helse- og omsorgsdepartementets kapittelstruktur,
jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018).
Økt bestillingsfullmakt
– vaksiner
Helse- og omsorgsdepartementet
har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger 260 mill. kroner. Gjennom etatsstyringen
delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Nivået på rammen
for nye bestillinger og gammelt ansvar varierer gjennom året avhengig
av hvor i avtalesyklusene til programvaksinene man er, og hvilke
bestillinger som foretas av salgsvaksiner (for eksempel påfyllingsvaksiner
til voksne, reisevaksiner m.m.). Variasjon forsterkes når flere nye
avtaler inngås i et budsjettår. I tillegg vil rammen variere som
følge av lageroppbygging og prisøkningen som markedet for vaksiner
har vært preget av den siste tiden, jf. Prop. 69 S (2016–2017) og
Prop. 1 S (2017–2018).
Det foreslås å
øke bestillingsfullmakten fra 260 til 580 mill. kroner, slik at
Folkehelseinstituttet kan inngå juridiske avtaler som sikrer nødvendig
vaksineforsyning og beredskapsvaksine, jf. forslag til romertallsvedtak.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 45,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
X.
3.3.7.3 Kap. 714 Folkehelse
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under postene 70, 74 og 79
Sammendrag
Det foreslås å
omdisponere 1,5 mill. kroner på posten fra forsøk i skolen om ekstra
tid til fysisk aktivitet og kroppsøving til annet arbeid innenfor
formålet, herunder arbeidet med ny handlingsplan for fysisk aktivitet.
Det er bevilget
3 mill. kroner i forbindelse med forsøket med ekstra tid til fysisk
aktivitet og kroppsøving. Bevilgningen legger til grunn en helårsvirkning.
Hovedstudien som pågår i skoleåret 2017–2018 med et utvalg på 29
skoler og om lag 2 700 elever på 9. trinn, vil være avsluttet i
løpet av første halvår 2018. Det vil derfor være mulig å omdisponere
1,5 mill. kroner på posten.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Post 70 Rusmiddeltiltak mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til rusmiddeltiltak
mv. med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Flertallet foreslår
med dette en bevilgning på 1 mill. kroner til et forskningsprosjekt
som er et samarbeid mellom Rusfri Oppvekst, NLA og Høgskulen på
Vestlandet.
3.3.7.4 Kap. 732 Regionale helseforetak
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 780 post 50 til dekning av norsk deltakelse i EUs strålevernprogram Euratom.
Det er Norges forskningsråd som administrerer strålevernsprogrammet,
jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017). Ved en
feil ble ikke midlene overført Norges forskningsråd i 2017.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 15 mill. kroner knyttet til tilskuddsordning
for ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader.
Regjeringen fremmet
forslag om tilskuddsordning for dekning av historiske pensjonskostnader
i statsbudsjettet for 2018. Et flertall i finanskomiteen i Innst.
2 S (2017–2018) avgitt 12. desember 2017 besluttet at «innretningen
på kompensasjonen må arbeides videre med før Stortinget vedtar en
slik tilskuddsordning, og at ordningen derfor ikke bør besluttes
nå».
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 1117 (2016–2017) av 21. juni 2017:
«Stortinget ber
regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle
organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe
og virkeperiode.»
Et flertall i helse-
og omsorgskomiteen i Innst. 11 S (2017–2018) var av den oppfatning
at vedtaket «ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake
til Stortinget med egen sak som gir det fulle bildet av ideelle
virksomheters historiske pensjonskostnader».
Lovforslag fremmes
ikke til behandling i vårsesjonen på grunn av stor usikkerhet knyttet
til om man i praksis ville rekke å utbetale tilskudd av betydning
i 2018. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2019
komme tilbake til Stortinget med sak om tilskudd til dekning av
historiske pensjonskostnader for virksomheter som har levert lovpålagte
spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Det er
ikke behov for tilskuddsmidler i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til særskilte
tilskudd for regionale helseforetak med 10 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5 000 000 kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Flertallet viser til at forslaget
muliggjør et engangstilskudd på 10 mill. kroner til Eikholt ressurssenter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 72 Basisbevilgning Helse
Sør-Øst RHF, kan overføres
Sammendrag
Delvis reversering
av overføring legemidler
Finansieringsansvaret
for flere legemidler ble overført fra folketrygden til de regionale
helseforetakene i 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 11 S
(2017–2018). En gruppe av legemidler som ble overført, var legemidler
til behandling av alvorlig astma, der ett av legemidlene (Xolair)
i hovedsak benyttes utenfor spesialisthelsetjenesten. Dette legemiddelet
oppfyller derfor ikke de kravene som er gitt for overføring til
spesialisthelsetjenesten, og det forslås at finansieringsansvaret tilbakeføres
til folketrygdens kap. 2751 post 70. Bevilgningen foreslås samlet
redusert med 141 mill. kroner. For Helse Sør-Øst RHF foreslås bevilgningen
redusert med 60,7 mill. kroner.
Redusert pensjonskostnad
Det vises til omtale
under kap. 732 post 86 om redusert pensjonskostnad i 2018. For Helse
Sør-Øst RHF foreslås bevilgningen redusert med 592,1 mill. kroner.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen til Helse Sør-Øst RHF redusert med 652,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår
å øke bevilgningen til Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF med 20
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
reduksjon på 632 800 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett. Flertallet foreslår
med dette en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til kjøp av plasser
innen rusomsorg i Helse Sør-Øst. Flertallet viser i denne
sammenheng til Stortingets vedtak 754 og behovet for ekstra midler
til et tilleggsanbud på ti avrusningsplasser innen Helse Sør-Øst,
og at dette bør gjennomføres snarest mulig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 73 Basisbevilgning Helse
Vest RHF, kan
overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 230,1 mill. kroner, der 21,4 mill. kroner er knyttet
til delvis reversering av legemidler overført fra folketrygden og
208,7 mill. kroner til redusert pensjonskostnad, jf. omtale under kap.
732 post 86.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 74 Basisbevilgning Helse
Midt-Norge RHF, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 174,1 mill. kroner, der 16,2 mill. kroner er knyttet
til delvis reversering av legemidler overført fra folketrygden og
157,9 mill. kroner til redusert pensjonskostnad, jf. omtale under kap.
732 post 86.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Basisbevilgning Helse
Nord RHF, kan
overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 155,8 mill. kroner, der 14,5 mill. kroner er knyttet
til delvis reversering av legemidler overført fra folketrygden og
141,3 mill. kroner til redusert pensjonskostnad, jf. omtale under kap.
732 post 86.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning
Sammendrag
I saldert budsjett
2017 ble det budsjettert med en aktivitetsvekst på 1,5 pst. i sykehusene
fra 2016 til 2017, med utgangspunkt i anslag for 2016 basert på
aktivitetstall per første tertial. Endelig aktivitet i 2016 ble
imidlertid lavere enn forutsatt. Dette innebærer at saldert budsjett
2017 ga rom for en aktivitetsvekst i sykehusene fra 2016 til 2017
på 2,1 pst.
Det vises til Prop.
21 S (2017–2018) og Innst. 80 S (2017–2018), hvor bevilgningen for
2017 samlet ble satt ned med 508,7 mill. kroner, herunder 183,8
mill. kroner som følge av endelig avregning for 2016. Analysene
for 2017 tilsier at det er utbetalt om lag 18 mill. kroner for mye
for aktiviteten i 2017 ut over det som ble lagt til grunn i Prop.
21 S (2017–2018). Analysene for 2017 tilsier at reell aktivitetsvekst
i 2017 er om lag 1 pst. Dette er om lag 1,1 prosentpoeng lavere
aktivitetsvekst enn det saldert budsjett 2017 ga rom for.
Aktivitetsbasert
finansiering av poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
behandling av rusmiddelavhengighet ble lagt om fra 2017 ved at områdene
ble inkludert i ISF-ordningen. Det var en forutsetning at omleggingen
skulle være budsjettnøytral. Tall for 2017 viser at enhetsprisen
er satt noe for lavt. Dette innebærer at det er utbetalt i størrelsesorden
25 mill. kroner for lite i 2017.
Helse- og omsorgsdepartementet
vil komme tilbake til endelig avregning for 2017 i forbindelse med
nysalderingen av statsbudsjettet for 2018, inkludert eventuelle
justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.
Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2017 vil på vanlig måte
bli motregnet mot a-kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for
2018.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Post 77 Laboratorie- og radiologiske
undersøkelser, overslagsbevilgning
Sammendrag
I saldert budsjett
2017 var det lagt til rette for en vekst i laboratorie- og radiologisk
aktivitet på om lag 8,5 pst. fra 2016 til 2017. Endelige tall for
2017 viser at utbetalingene ble 14 mill. kroner eller knapt 0,5
pst. høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett 2018
ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 6,8 pst. fra
2017 til 2018. Prognosen for 2018, basert på oppdaterte aktivitetstall
per februar 2018, indikerer at utbetalingene vil bli om lag 70 mill.
kroner lavere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen foreslås redusert med 70 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning
Sammendrag
Det vises til omtale
under kap. 732 post 72. Som følge av forslaget om delvis å reversere
overføringen av legemidler, foreslås det å redusere bevilgningen
med 28,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 81 Protonsenter, kan overføres
Sammendrag
Det vises til Prop.
1 S (2017–2018), Innst. 11 S (2017–2018), Prop. 21 S (2017–2018),
Innst. 80 S (2017–2018) og anmodningsvedtak nr. 51 (2017–2018) av 4. desember
2017:
«Stortinget ber
regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge, i tråd med Stortingets
vedtak. Det andre senteret skal etableres i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet
vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret kan
stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses
behov og utviklingen i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme
og konsept tas når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest
gis ev. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme
og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en
planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak der muligheten for
en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet
2019 legges frem.»
Ved behandlingen
av Prop. 21 S (2017–2018) ble det vedtatt at det skal planlegges
for to protonsentre. Det første senteret skal etableres ved Radiumhospitalet
ved Oslo universitetssykehus, mens det andre senteret skal etableres
i Bergen innen 2025. I anmodningsvedtak nr. 51 (2017–2018) av 4. desember
2017 ble Helse Vest gitt mulighet til å forskuttere senteret.
Det ble lagt til
grunn at etablering av protonbehandling skal finansieres gjennom
30 pst. investeringstilskudd og 70 pst. investeringslån. Helse Sør-Øst
RHF og Helse Vest RHF ble bedt om å behandle videreføring av prosjektene
på bakgrunn av de rammebetingelser som ble fastlagt før endelig
tildeling av lånerammer. Det ble lagt til grunn at videre fremdrift
i prosjektene må håndteres innenfor de regionale helseforetakenes
økonomi og ansvarsposisjon.
Styrene i Helse
Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har nå vedtatt at de ønsker å videreføre
prosjektene i tråd med gitte forutsetninger. For 2018 er det ikke
nødvendig med en bevilgning ut over allerede bevilget tilskudd. Tilskuddet
vil bli fordelt mellom de to prosjektene.
På denne bakgrunn
foreslås det en låneramme på 1 324 mill. 2018-kroner og en tilskuddsramme
på 567 mill. 2018-kroner til protonsenter på Radiumhospitalet. Allerede
bevilgede midler kommer til fratrekk fra statens tilskuddsandel.
Lån og tilskudd vil bli utbetalt i tråd med prosjektets fremdrift.
Styret i Helse
Vest RHF har bekreftet at prosjektet kan forskutteres, og legger
til grunn en fremdrift der senteret tas i bruk i 2024. Utbetaling
av lån og tilskudd til prosjektet i Bergen vil følge faktisk fremdrift,
og utbetalingsprofilen vil derfor legges opp i tråd med dette. Det foreslås
en låneramme på 907 mill. 2018-kroner og en tilskuddsramme på 389
mill. 2018-kroner til protonsenter på Haukeland. Allerede bevilgede
midler kommer til fratrekk fra statens tilskuddsandel.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Sammendrag
I Prop. 1 S (2017–2018)
ble det lagt til grunn en pensjonskostnad på 12,9 mrd. kroner for
2018. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene gir et nytt
anslag for pensjonskostnaden i 2018 på 11,8 mrd. kroner, som er
1,1 mrd. kroner lavere enn tidligere forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig
endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for
beregning av pensjonskostnaden og en bedre avkastning på pensjonsmidlene
i 2017 enn tidligere anslått. Basisbevilgningen til de regionale
helseforetakene foreslås samlet redusert med 1,1 mrd. kroner som
følge av dette, jf. kap. 732 postene 72–75.
I Prop. 1 S (2017–2018)
ble det videre lagt til grunn en betalbar pensjonspremie på 16,3
mrd. kroner. Anslaget for lønnsveksten i 2018 er redusert fra 3
pst. til 2,8 pst. Dette medfører at anslaget for pensjonspremie
reduseres med 600 mill. kroner til 15,7 mrd. kroner. De regionale
helseforetakenes likviditetsbehov reduseres tilsvarende.
Nettoeffekten av
de anslåtte endringene i pensjonspremie og pensjonskostnad gir et
økt likviditetsbehov på 500 mill. kroner. Dette håndteres gjennom
tilsvarende økning av driftskredittrammen, som øker til 683 mill. kroner.
Det vises for øvrig til etablert modell for håndtering av pensjonskostnader
og -premier, bl.a. omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og
omsorgsdepartementet.
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 500 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.5 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under
post 79
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på
kap. 762 post 64 knyttet til ParkinsonNet. Midlene er bevilget til
formålet, jf. Prop. 1 S (2017–2018), men på feil kapittel.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Kjøp av opptrening
mv., kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 733 post 79 knyttet til manglende utbetaling av tilskudd
i 2017 til prosjektet «En moderne hørselsomsorg – nærmest mulig brukeren»,
jf. Prop. 21 S (2017–2018) og Innst. 80 S (2017–2018).
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Post 79 Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på
kap. 733 post 72, jf. omtale der.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.6 Kap. 740 Helsedirektoratet
Sammendrag
Tilsyn
Bevilgningen foreslås
økt med 0,3 mill. kroner knyttet til økt beregnet utgift for tilsyn
med grossister og salgssteder i 2018, mot tilsvarende merinntekt
over kap. 3740 post 4.
EUs tobakksdirektiv
Bevilgningen foreslås
redusert med 4 mill. kroner som følge av at innlemmingen av EUs
tobakksdirektiv i EØS-avtalen er forsinket.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 3,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 12 mill. kroner. Det ble i Prop. 1 S (2017–2018) bevilget
12 mill. kroner til administrasjon av tilskuddsordningen for historiske pensjonskostnader
for virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester
og statlige barneverntjenester. Det vil ikke bli foretatt utbetalinger
knyttet til ordningen i 2018, jf. omtale under kap. 732 post 70.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.7 Kap. 745 Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Barnevaksinasjonsprogrammet
Det foreslås å
øke bevilgningen med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på
kap. 710 post 21, jf. nærmere omtale der.
Kartlegging
av asylsøkeres helse- og tjenestebruk
Regjeringen har
i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv
integreringspolitikk varslet at kunnskapen om asylsøkeres helse
skal økes, og at deres tjenestebruk skal kartlegges. På denne bakgrunn har
Helse- og omsorgsdepartementet gitt et oppdrag til Folkehelseinstituttet
om å fremskaffe denne kunnskapen. Det har vært nødvendig å justere
oppdraget til Folkehelseinstituttet som følge av endringer i asylankomster
og som følge av forundersøkelser som instituttet har gjennomført.
Instituttet har vurdert ulike muligheter for å fremskaffe solide
data om helsen til og tjenestebruk blant asylsøkere i mottak. Forundersøkelsene avdekket
metodiske utfordringer knyttet til datainnsamling fra tilgjengelige
kilder. Samtidig fant forundersøkelsene flere studier som belyser
det aktuelle temaet. Departementet har på denne bakgrunn vurdert
at det ikke er aktuelt å følge opp tiltaket i meldingen med en egen
kartlegging. Folkehelseinstituttet vil følge opp resultater av de
pågående studiene som vil gi økt kunnskap på feltet. I tillegg vil
instituttet arrangere et fagseminar før sommeren 2018 hvor relevante
studier og data vil bli presentert.
Beredskapsavtale
– pandemisk influensa
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 43,6 mill. kroner mot tilsvarende økning
på kap. 710 post 21, jf. nærmere omtale der.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 39,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.7.8 Kap. 746 Statens legemiddelverk
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 10,2 mill. kroner som følge av at innlemmingen av EUs
tobakksdirektiv i EØS-avtalen er forsinket.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.7.9 Kap. 761 Omsorgstjeneste
Post 21 Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79
Sammendrag
Programlederrollen
– nasjonalt prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke
på avstand ved hjelp av velferdsteknologi
Det foreslås å
øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 701 post 21 knyttet til at Helsedirektoratet overtar programlederrollen
fra Direktoratet for e-helse. Overtakelsen gjelder nasjonalt prosjekt
for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand ved hjelp
av velferdsteknologi.
Fagnettverket
Huntington
Det foreslås å
flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 761 post 75 i 2018, i forbindelse
med arbeidet med en ny organisering av Fagnettverket Huntington.
Det er totalt bevilget 5 mill. kroner på posten til tilskudd til
Fagnettverket Huntington.
Leve hele livet
Bevilgningen foreslås
økt med 12,5 mill. kroner til oppstartsaktiviteter knyttet til eldrereformen
Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017–2018)). Stortingsmeldingen Leve
hele livet løfter frem forslag til løsninger på hvert av reformens
hovedområder: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp
og sammenheng i tjenestene. Reformen skal i tillegg iverksette et
program for et aldersvennlig Norge. Målet er at eldre
kan leve gode og selvstendige liv i fellesskap med andre og samtidig
ha trygghet for å få gode tjenester når man trenger det. Midlene
skal brukes til å etablere et støtteapparat for reformen, som kan
spre kunnskap om reformens innhold. Støtteapparatet skal også bistå
kommunene i deres arbeid med å tilpasse, iverksette og implementere
reformen lokalt. I tillegg skal det skapes nettverk for erfarings-
og kunnskapsdeling mellom kommunene. Støtteapparatet skal bestå
av dagens statlige og regionale aktører. For å sikre felles oppstart
av reformen 1. januar 2019, foreslås det at arbeidet med å etablere
dette støtteapparatet starter høsten 2018.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 14,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 63 Investeringstilskudd, kan overføres
Sammendrag
På grunn av stor
søknadsinngang til investeringstilskuddet i 2018 foreslås bevilgningen
økt med 59,3 mill. kroner i 2018, slik at det kan gis tilsagn om
tilskudd til ytterligere 700 heldøgns omsorgsplasser. Dette innebærer
en økning av tilsagnsrammen i 2018 på 1 186 mill. kroner. Total
tilsagnsramme for 2018 blir etter dette på 4 235,5 mill. kroner,
svarende til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. 40 pst. av rammen er
forbeholdt netto tilvekst i 2018. Regjeringen tar sikte på å komme
tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 462 av 13. februar
2018 om likebehandling av nybygg og oppgradering og modernisering
i statsbudsjettet for 2019. Tilsagnsfullmakten foreslås økt til
10 916,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XI.
Post 64 Kompensasjon for renter
og avdrag
Sammendrag
Posten foreslås
økt med 53,3 mill. kroner grunnet endrede renteforutsetninger. Renteforutsetningen
for alle tilsagn i rentekompensasjonsordningene økes fra 1 pst.
i saldert budsjett 2018 til 1,5 pst. Bevilgningen dekker renter
og avdrag for oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplanen
for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse
1994–2004. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet
består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 65 Forsøk med statlig
finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 140 mill. kroner som følge av nye prognoser fra Helsedirektoratet
som indikerer merutgifter i 2018. Det forventede merforbruket antas
å ha sammenheng med økt aktivitet i forsøkskommunene, justeringen
for demografisk vekst i uttrekket og antatt lavere enhetspriser
hos forsøkskommunene.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Andre kompetansetiltak
Sammendrag
Det foreslås å
flytte 0,5 mill. kroner til kap. 761 post 21 i 2018, jf. omtale
der.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.10 Kap. 762 Primærhelsetjeneste
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under
post 70
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 7 mill. kroner til mot tilsvarende økning
på kap. 762 post 63 til pilotprosjekt legevakt, jf. omtale der.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 61 Fengselshelsetjeneste
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 430 post
1. Avslutning av avtalen med Nederland og dubleringen av fengselsplasser
i Norge medfører at tilskuddet til vertskommuner til helse- og omsorgstjenester
og tannhelsetjenester til innsatte må økes med 2,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 63 Allmennlegetjenester
Sammendrag
Pilot legevakt
Det foreslås å
øke bevilgningen med 7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på
kap. 762 post 21 til pilotprosjekt på legevakt. I statsbudsjettet
for 2018 er det bevilget 10 mill. kroner på kap. 762 post 21 til
pilotprosjekt på legevaktfeltet. Med utgangspunkt i en utredning
fra juni 2017 ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å konkretisere
og forberede oppstart av ett eller flere pilotprosjekter i 2018.
Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å velge kommuner
som skal delta i pilotprosjektet. Deltakende kommuner skal motta
prosjekttilskudd, og det foreslås derfor å flytte 7 mill. kroner
til post 63.
Pilot med primærhelseteam
Det foreslås å
flytte 10 mill. kroner fra kap. 2755 post 70 for å finansiere driftstilskudd
til aktuelle leger i pilot med primærhelseteam. Legene skal finansieres
gjennom tilskudd fra kap. 762 post 63 og skal ikke motta refusjoner
fra folketrygden. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018),
jf. Innst. 11 S (2017–2018), ble det bevilget til sammen 55 mill.
kroner til et pilotforsøk med primærhelseteam. Det skal prøves ut
en honorarmodell og driftstilskuddsmodell. Det legges til grunn
at 56 fastleger skal delta i honorartakstmodellen, og at 31 leger
skal delta i driftstilskuddsmodellen.
Konsultasjon/behandling
utført av sykepleiere vil utløse egenandeler fra pasientene. Dette
vil øke utgiftene for egenandelstak 1. Det vises for øvrig til omtale
på kap. 2752 post 70 og kap. 2755 post 70.
Nasjonalt prosjekt
for behandling og oppfølging av kronisk syke
Det foreslås å
flytte 12 mill. kroner fra kap. 701 post 21 knyttet til nasjonalt
prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand
ved hjelp av velferdsteknologi. Det ble i 2015 bevilget 30 mill.
kroner til prosjektet, jf. Innst. 11 S (2014–2015). Prosjektet skal
omfatte 400–500 pasienter og brukere i minst fire fylker. Utprøvingen
av velferdsteknologiske løsninger startet opp høsten 2015 og videreføres
i 2018.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 29 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 39 000 000 kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Forslaget til økt bevilgning
skal sikre økt rekruttering av fastleger gjennom grunntilskudd til fastlegelister.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 64 Opptrappingsplan habilitering
og rehabilitering
Sammendrag
Det foreslås å
flytte 2 mill. kroner fra kap. 733 post 21 til ParkinsonNet, jf.
nærmere omtale der.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.11 Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 72
Sammendrag
Hjelpelinje for
å forebygge overgrep mot barn
Det foreslås å
flytte 3 mill. kroner fra kap. 765 post 72. Ved Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018), ble det bevilget
3 mill. kroner på kap. 765 post 72 til Redd Barna for å sette i
gang arbeid med opprettelse av en hjelpelinje for å forebygge overgrep
mot barn. Redd Barna vurderer imidlertid at deres rapport «Hjelpelinje
for personer med seksuelle følelser for barn – utredning av behov
og ulike modeller» ikke bidrar med et tilstrekkelig grunnlag for
å vurdere organisering og forankring av et tilbud. Organisasjonen
har derfor bedt om at midlene overføres til Helsedirektoratet.
NRKs TV-aksjon
Det foreslås å
øke bevilgningen med 40 mill. kroner knyttet til regjeringens gave
til NRKs TV-aksjon for 2018. TV-aksjonen 2018 er tildelt Kirkens
Bymisjon og aksjonen «Kom inn!». Det er en aksjon for å skape nye møtesteder
rundt om i Norge som skal motvirke utenforskap.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 43 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Brukere og pårørende
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke tilskuddet til Pårørendesenteret
i Stavanger med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21
Sammendrag
Det foreslås å
flytte 3 mill. kroner fra kap. 765 post 21 til en hjelpelinje for
å forebygge overgrep mot barn, jf. omtale av kap. 765 post 21.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke tilskuddet til No Limitation
med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 2 000 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter
seg til regjeringens forslag.
3.3.7.12 Kap. 780 Forskning
Post 50 Norges forskningsråd
mv.
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 732 post
21, jf. omtale der.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.13 Kap. 783 Personell
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under
post 79
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 12,8 mill. kroner knyttet til særskilte tiltak for masterutdannede
i psykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn. I 2016 endret Helsedirektoratet
godkjenningspraksis for søkere fra ELTE-universitetet. Kandidatene
som tidligere fikk innvilget og kunne jobbe på lisens etter endt
utdanning for å kvalifisere seg for autorisasjon i Norge, fikk avslag
på sine søknader. Ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017) ble
det fattet anmodningsvedtak nr. 770 (2016–2017) av 7. juni 2017:
«Stortinget ber
regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som
kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i
utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret
praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved
den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»
Helsedirektoratet
har utarbeidet forslag til et kvalifiseringsprogram som skal omfatte
kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi
ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis høsten 2016.
For de aktuelle kandidatene skal dette gi muligheten til å kvalifisere
til autorisasjon som psykolog i Norge. Under programmet er kandidatene
under veiledning og i et arbeidsforhold i helseforetakene samtidig
som de gjennomfører ulike teorikurs i regi av universitetene. Kostnadene
påløper fra og med oppstart høsten 2018, og programmet vil pågå
ut 2022 til kandidatene som omfattes, har fått mulighet til å ta
del i tilbudet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.14 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 27,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 5,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 1,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 76 Private laboratorier
og røntgeninstitutt
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 8,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.15 Kap. 2751 Legemidler mv.
Sammendrag
Reversering av
overføring av astmalegemidler til de regionale helseforetakene
Bevilgningen foreslås
økt med 141 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 732,
postene 72–75 som følge av at overføringen av astmalegemiddelet
Xolair til de regionale helseforetakene foreslås reversert, jf.
omtale under kap. 732 post 72.
Innføring av generisk
bytte for inhalasjonslegemidler
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 24 mill. kroner knyttet til at inhalasjonspulvere
tas opp på byttelisten for generiske legemidler. Det er Legemiddelverket
som vurderer om godkjente generiske legemidler skal settes på byttelisten.
Før generiske legemidler settes på byttelisten, vurderer Legemiddelverket
om bytte i apotek vil være trygt når en tar hensyn til sykdommen, pasientgruppen,
faren for alvorlige problemer ved feilbruk og behovet for spesielt
utstyr. Legemiddelverket har konkludert med at de faglige kriteriene
for opptak av inhalasjonspulvere som brukes i behandlingen av astma
og kols, er oppfylt. Forskjeller knyttet til inhalatorene anses
ikke å være problematisk fordi pasienten får god informasjon i apotek
om eventuelle praktiske forskjeller. Det finnes også tekst og illustrasjoner
i pakningsvedlegg, instruksjonsvideoer på internett, og det kan
gis en enkel demonstrasjon på apoteket. Dersom det blir avdekket
at pasientene har dårlig inhalasjonsteknikk, kan apoteket yte tjenesten
«inhalasjonsveiledning i apotek». Legen kan reservere mot bytte
dersom det er individuelle medisinske grunner hos pasienten som
taler mot bytte.
Inhalasjonspulver
mot astma og kols blir byttbare i apotek fra medio 2018. Dette åpner
for at legemidlene kan inkluderes i trinnprisordningen. Innføring
av generisk bytte for inhalasjonspulvere anslås å gi 24 mill. kroner
i reduserte utgifter for folketrygden i 2018.
Anslagsendring
Regnskapet for
2017 og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene blir
332,2 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 215,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt
med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Medisinsk forbruksmateriell
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 38,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.16 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling
Sammendrag
Anslagsendring
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt
med 51,8 mill. kroner.
Pilot med primærhelseteam
Det foreslås å
øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 2755 post 70 som følge av anslått merutgift for egenandelstak
1-ordningen ved at sykepleiere i primærhelseteam, som startes opp
i løpet av året, vil utløse egenandeler fra pasientene. Det vises
for øvrig til omtale under kap. 762 post 63.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 54,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 99,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.17 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.
Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under
post 71
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt
med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Anslagsendring
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 76 mill. kroner.
Pilot primærhelseteam
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 12,5 mill. kroner mot en økning på 10
mill. kroner på kap. 762 post 21 og 2,5 mill. kroner på kap. 2752
post 70. Det vises til omtale under kap. 762 post 63.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 88,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under
post 62
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 81,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Kiropraktorbehandling
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt
med 8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Logopedisk og ortoptisk
behandling
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.18 Kap. 2756 Andre helsetjenester
Post 70 Helsetjenester i annet
EØS-land
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Helsetjenester i utlandet
mv.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 25 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 72 Helsetjenester til
utenlandsboende mv.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt
med 15 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.19 Kap. 2790 Andre helsetiltak
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at utgiftene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 12,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.20 Kap. 3740 Helsedirektoratet
Sammendrag
Tilsyn
Bevilgningen foreslås
økt med 0,3 mill. kroner knyttet til økt beregnet utgift for tilsyn
med grossister og salgssteder i 2018, mot tilsvarende merutgift
over kap. 740 post 1.
EUs tobakksdirektiv
Bevilgningen foreslås
redusert med 5 mill. kroner som følge av at innlemmingen av EUs
tobakksdirektiv i EØS-avtalen er forsinket, jf. omtale under kap.
740 post 1.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen redusert med 4,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende
mv.
Sammendrag
Regnskap for 2017
og utgiftsutviklingen hittil i 2018 tilsier at inntektene vil bli
lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert
med 7,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.21 Kap. 3746 Statens legemiddelverk
Post 4 Registreringsgebyr
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 9,5 mill. kroner som følge av at innlemmingen av EUs
tobakksdirektiv i EØS-avtalen er forsinket, jf. omtale under kap.
746 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner. Stortinget har sluttet
seg til forslag i Meld. St. 34 (2015–2016), jf. Innst. 57 S. (2016–2017),
om at alle nye legemidler som skal finansieres av det offentlige,
skal metodevurderes. Dette er fulgt opp gjennom endringer i legemiddelforskriften
og blåreseptforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2018. Siden
det ikke lenger er industrien som skal velge om et legemiddel skal
metodevurderes som grunnlag for beslutning om offentlig refusjon,
er det ikke lenger grunnlag for refusjonsgebyr. Det vil bli innbetalt
om lag 0,6 mill. kroner i 2018 for refusjonssøknader som ble mottatt
i slutten av 2017.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.22 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 3,8 mill. kroner som følge av at innlemming av EUs
tobakksdirektiv i EØS-avtalen er forsinket, jf. omtale under kap.
746 Post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.7.23 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
Post 85 Statens overskuddsandel
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 7,4 mill. kroner. Statens andel i 2018 av driftsoverskuddet
til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2017,
før ekstraordinære poster. I 2017 ble overskuddsandelen 63,5 mill.
kroner. Dette er 7,4 mill. kroner lavere enn budsjettert. Forskjellen
skyldes endret årsresultat som følge av lavere bruttofortjeneste,
på grunn av lavere salgstall enn lagt til grunn for bevilgningen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Overføring av legemidler til
regionale helseforetak
Sammendrag
Finansieringsansvaret
for en rekke legemidler er overført fra folketrygden til de regionale
helseforetakene i perioden 2006–2017. Overføringene omfatter legemidler
der det er klart at både initiering, evaluering og avslutning av
pasientens legemiddelbehandling gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten.
Stortinget har
sluttet seg til forslagene i prioriteringsmeldingen, herunder målsetningen
om at finansieringsansvaret for et legemiddel skal følge behandlingsansvaret,
og at flere legemidler flyttes fra blåreseptordningen til de regionale
helseforetakene. Det er fastsatt endringer i legemiddelforskriften
og blåreseptforskriften. Endringene presiserer at legemidler, der
spesialisthelsetjenesten styrer behandlingen eller det trengs utstyr/personale
som finnes i spesialisthelsetjenesten, ikke skal dekkes av folketrygden.
Forskriftsendringene trådte i kraft 1. januar 2018. Det foreslås,
i tråd med denne avgrensningen av folketrygdens finansieringsansvar, å
overføre finansieringsansvaret for flere legemiddelgrupper i 2019
til de regionale helseforetakene. En nærmere konkretisering av legemidler
og beløp som skal overføres, vil fremgå av Prop. 1 S (2018–2019).
Imidlertid varsles dette nå, slik at de regionale helseforetakene får
tilstrekkelig tid til å forberede seg til overføringen. Det legges
opp til å overføre finansieringsansvaret for legemidler til behandling
av sjeldne sykdommer og legemidler som brukes av små pasientgrupper.
I tillegg vil det være fortsatt opprydding i terapiområder som blant annet
multippel sklerose.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
IKT-organisering i helse- og
omsorgssektoren
Sammendrag
Bedre utnyttelse
av informasjonsteknologi (IKT) er nødvendig for å realisere pasientens
helsetjeneste og nå målet om Én innbygger – én journal. Regjeringen
har tatt viktige grep for å samordne utviklingen gjennom omorganisering
av helseforvaltningen og etablering av Direktoratet for e-helse
1. januar 2016. Videre har styringssystemet for e-helsetiltak og
etableringen av Nasjonalt e-helsestyre med deltakelse fra spesialisthelsetjenesten,
KS, flere enkeltkommuner og pasientorganisasjoner tatt utviklingen
et stykke på vei.
Direktoratet for
e-helse anbefaler i rapporten IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren
at det etableres en nasjonal leverandørfunksjon som skal bidra til mer
effektiv oppgaveløsning, sterkere nasjonal samordning og mer koordinert
bruk av det private leverandørmarkedet. I rapporten fra Direktoratet
for e-helse foreslås det å etablere en sterkere myndighetsrolle
på IKT-området, og en profesjonell aktør som kan forvalte kontrakter
med leverandører og levere nasjonale tjenester til statlige aktører,
kommuner og andre aktører i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og
omsorgsdepartementet vurderer nå hvordan anbefalingene i rapporten
kan følges opp i dialog med direktoratet og sentrale aktører i helse-
og omsorgssektoren.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Elektronisk helsekort for gravide
Sammendrag
Det vises til anmodningsvedtak
nr. 23 (2015–2016) av 12. november 2015:
«Stortinget ber
regjeringen sørge for at elektronisk helsekort for gravide prioriteres
i det videre arbeidet med nasjonal handlingsplan for e-helse.»
Vedtaket ble fattet
i forbindelse med fremleggelsen av Meld. St. 26 (2014–2015).
Anmodningsvedtaket
er ivaretatt gjennom at det i Prop. 1 S (2016–2017) ble foreslått
bevilget 20 mill. kroner til Direktoratet for e-helse, som fikk
i oppdrag å utrede og påbegynne utvikling av løsning for elektronisk helsekort
for gravide. Direktoratet for e-helse har utredet og vurdert ulike
konsepter for elektronisk helsekort for gravide. Gjennom denne utredningen
er det avdekket at arbeidet er mer komplisert enn først antatt,
spesielt knyttet til innføring av løsningen i tjenesten. Svangerskapsforløpet
inkluderer mange aktører i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten,
i tillegg til den gravide selv. Konseptene er drøftet med Legeforeningen,
Sykepleierforbundet og Den norske jordmorforening. Foreningene ønsker
en helhetlig løsning som er integrert med de elektroniske pasientjournalsystemene.
Selv om det kan være teknisk mulig å etablere en enklere løsning
på kortere sikt, mener foreningene at en minimumsløsning som innebærer
dobbeltregistrering, vil kunne føre til en reduksjon i pasientsikkerheten og
kvaliteten på svangerskapsomsorgen.
Helse- og omsorgsdepartementet
vurderer, på bakgrunn av tilbakemeldingene fra Direktoratet for
e-helse, ulike alternativer for videre fremdrift for elektronisk helsekort
for gravide, herunder å inkludere det i arbeidet med Én innbygger
– én journal. Helse Midt-Norge RHF har i foretaksprotokollen for
2018 fått oppdrag om å sørge for at svangerskapsomsorg inngår i
arbeidet med Helseplattformen i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Sammendrag
Ved Stortingets
behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ble det vedtatt en øvre ramme
for lån til gjennomføring av nytt sykehus i Helse Finnmark, Kirkenes
med 600 mill. kroner. Det ble lagt til grunn at lånet skulle utbetales
i utbyggingsperioden 2013–2018. Helse Nord vedtok å benytte prefabrikkerte
moduler i utbyggingen. I Prop. 1 S (2016–2017) ble det derfor varslet
at fremdriften i prosjektet var fremskyndet og at nytt sykehus skulle
stå ferdig i 2017. Som følge av forsinkelser knyttet til grunnarbeid
og kvalitets- og dokumentasjonsutfordringer i samarbeid med den
utenlandske leverandøren av modulbygget, er innflyttingen utsatt.
Helse Nord RHF opplyser at forventet innflytting nå er satt til
15. juni 2018. Utsettelsen har ikke ført til ulempe for pasientene, da
de har fått den behandlingen de skal ha på dagens sykehus. Helse
Nord RHF bærer den økonomiske risikoen i prosjektet. Endelig sluttoppgjør
mellom byggherre og entreprenør er ikke fastsatt, men det forventes
at endelige kostnader ikke medfører vesentlige økonomiske avvik.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.8 Barne- og likestillingsdepartementet
3.3.8.1 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Stilling som nasjonal
ekspert for Safer Internet under EUs Connecting Europe Facility
(CEF) in Telecom skal opphøre 1. september 2018. På denne bakgrunn foreslås
det at 0,1 mill. kroner til finansiering av stillingen tilbakeføres
til kap. 800 post 21 mot tilsvarende reduksjon på kap. 542 post
1, jf. nærmere omtale under sistnevnte post.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.8.2 Kap. 844 Kontantstøtte
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 37,8 mill. kroner, i hovedsak fordi det anslås noe flere
kontantstøttemottakere enn i saldert budsjett.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.8.3 Kap. 845 Barnetrygd
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 140 mill. kroner, i hovedsak fordi det anslås færre
mottakere av barnetrygd enn i saldert budsjett.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.8.4 Kap. 846 Familie og oppvekst
Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner
Sammendrag
Det foreslås at
det gis et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Landsrådet for Norges
barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for å finansiere utvikling
og fornying av informasjonsmaterialet Trygg! Dette vil styrke arbeidet med
å skape trygge rammer i barne- og ungdomsorganisasjonene og forebygge
seksuelle overgrep.
Komiteens merknader
Komiteen tar forslaget til
orientering.
3.3.8.5 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Post 72 Tilskudd til forskning
og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under
post 21
Sammendrag
I saldert budsjett
2018 ble bevilgningen på kap. 854 post 72 økt med 5 mill. kroner
til etablering og drift av videreutdanningstilbud for ansatte i
barnevernet. Lærestedenes samlede tilbud innebærer en mindreutgift
på 0,2 mill. kroner. Mindreutgiften kan bli større avhengig av hvor
mange studenter som begynner på videreutdanningene. Det foreslås
at resterende midler benyttes på andre tiltak i kompetansesatsingen
for det kommunale barnevernet.
Det ble i saldert
budsjett 2018 også bevilget 22 mill. kroner til utvikling og gjennomføring
av opplæringstilbud i undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid for
ansatte i det kommunale barnevernet. De tre regionale kunnskapssentrene
for barn og unge (RKBU Nord, RKBU Midt og RKBU Vest) har sammen
med RBUP Øst og Sør og RVTS Sør hatt ansvaret for å utvikle og prøve
ut opplæringstilbudet for om lag 40 kommuner. Utviklingsarbeidet
har hatt en kostnadsramme på 8,4 mill. kroner i 2018. En mindre
del av den samlede bevilgningen, 1,8 mill. kroner, er satt av til
å dekke deler av kommunenes kostnader til deltakelse. Opplæringstilbudet
går nå over i en driftsfase med mål om at alle kommuner skal få
tilbud om deltakelse i løpet av perioden for kompetansestrategien
for det kommunale barnevernet (2018–2024). Det foreslås at 11,8
mill. kroner av bevilgningen på 22 mill. kroner gis som tilskudd
til RKBU Nord, RKBU Midt og RKBU Vest, RBUP Øst og Sør og RVTS Sør
til gjennomføring av opplæringstilbudet i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.8.6 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet
Post 60 Kommunale egenandeler
Sammendrag
Inntektene på posten
gjelder kommunale egenandeler for opphold i barneverninstitusjoner,
fosterhjem og tiltak i hjemmet. Egenandelene betales i henhold til fastsatte
satser for ulike tiltakstyper.
Tiltaksbruken i
det statlige barnevernet avhenger av de vedtakene som fattes i kommunene.
Barnevernvedtak blir fattet av kommunene eller fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker. Oppdatert informasjon om aktivitetsutviklingen
de siste årene, samt større vridning fra bruk av institusjon til
bruk av fosterhjem enn tidligere forutsatt, medfører lavere forventede
inntekter fra kommunene i 2018 enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Det foreslås å
redusere bevilgningen under kap. 3855 post 60 med 74 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.8.7 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
Post 4 Refusjon av ODA-godkjente
utgifter
Sammendrag
Noen innenlandske
utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan ifølge
OECD/DACs offisielle statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp.
I henhold til OECD/DACs retningslinjer er det kun utgifter det første
året etter ankomst som kan ODA-godkjennes.
Det forventes nå
en reduksjon i gjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene sammenlignet
med anslaget til saldert budsjett. Det ble tidligere lagt til grunn
at det i gjennomsnitt vil bo 90 barn i omsorgssentrene i 2018. På
bakgrunn av nedjusterte prognoser forventes det nå et gjennomsnittsbelegg
i omsorgssentrene på om lag 50 barn i 2018. Videre forventes det
at en lavere andel av barna i omsorgssentrene vil ha botid under
ett år enn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
under kap. 3856 post 4 med 77 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.8.8 Kap. 860 Forbrukerrådet
Sammendrag
I 2016 ble det
overført 2 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett for å finansiere
Håndverkerportalen, hvorav 1 mill. kroner skulle dekke årlige driftskostnader
fra 2017. I 2017 ble 1 mill. kroner knyttet til utviklingskostnader
tilbakeført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Arbeidet med portalen
innstilles, i hovedsak på grunn av utfordringer knyttet til tilgang
til relevante data og etablering av et seriøsitetsregister. Det
foreslås derfor å tilbakeføre 0,9 mill. kroner fra posten til kap. 587
post 22 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf.
også omtale under denne posten. Forbrukerrådet skal benytte de resterende
0,1 mill. kronene til en undersøkelse om bruk av kontrakter ved kjøp
av håndverkertjenester, og markedsføring av de omforente standardkontraktene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.8.9 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
Sammendrag
Med endringene
i markedsføringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018 har Forbrukertilsynet
(tidligere Forbrukerombudet) fått vedtakskompetanse i alle saker,
og Markedsrådet er blitt et rent klageorgan. Næringsdrivende som
får medhold i klagen, kan kreve sine sakskostnader dekket av klageorganet.
Tidligere ble slike sakskostnader dekket over Forbrukertilsynets
budsjett. Som følge av endringene i markedsføringsloven foreslås
det at midler til sakskostnader flyttes fra Forbrukertilsynet til
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget.
Det foreslås å
øke bevilgningen under kap. 867 post 1 med 0,3 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon under kap. 868 post 1.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.8.10 Kap. 868 Forbrukertilsynet
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen under kap. 868 post 1 med 0,3 mill. kroner
mot tilsvarende økning under kap. 867 post 1, jf. omtale under denne
posten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.8.11 Kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen under kap. 871 post 21 med 0,4 mill. kroner, som
følge av økning under kap. 3871 post 1, jf. omtale under denne posten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 70 Likestilling mellom
kjønn, kan nyttes
under post 21
Sammendrag
I statsbudsjettet
for 2018 ble det bevilget midler til utprøving av TryggEst i utvalgte
kommuner. TryggEst skal gjøre kommunene som deltar, bedre i stand
til å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en systematisk måte og gi
bedre vern for risikoutsatte voksne. Det er nå foretatt en faglig
vurdering av hvilke kommuner som skal være med i utprøvingen. Følgende
tilskuddsmottakere er valgt ut for 2018: Porsanger kommune, Alta
kommune, Tromsø kommune, Hitra kommune, Trondheim kommune, Kristiansund
kommune, Samarbeidende enhet i Moss, Våler, Råde og Rygge kommune,
samt Bydel Stovner og Bydel Ullern i Oslo kommune.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.8.12 Kap. 3871 Likestilling og ikke-diskriminering
Post 1 (Ny) Diverse inntekter
Sammendrag
Norge hadde formannskapet
i Nordisk ministerråd i 2017. Barne- og likestillingsdepartementet
har ansvar for ministerrådet for likestilling og delansvar for ministerrådet
for sosial- og helsepolitikk. I denne forbindelse foreslås det å
overføre 1,4 mill. kroner fra Nordisk ministerråd til Barne- og
likestillingsdepartementet i 2018. Midlene er knyttet til formannskapsprosjekter
om vold i nære relasjoner fra 2017 og i 2018.
Det foreslås å
opprette en ny inntektspost kap. 3871 Likestilling og ikke-diskriminering
post 1 Diverse inntekter, med en bevilgning på 1,4 mill. kroner
i 2018.
Av inntektsøkningen
er 0,4 mill. kroner knyttet til formannskapsprosjekter om vold i
nære relasjoner med utgifter i 2018. Det foreslås derfor at bevilgningen
under kap. 871 post 21 økes med 0,4 mill. kroner, jf. omtale under
denne posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.8.13 Kap. 2530 Foreldrepenger
Post 70 Foreldrepenger ved
fødsel, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 871 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak
at utbetalingene for 2017 ble lavere enn forutsatt i saldert budsjett, bl.a.
som følge av lavere fødselstall enn forventet. Lavere bevilgningsbehov
i 2017 innebærer at budsjettanslaget for 2018 reduseres. I tillegg
forventes det også i 2018 en sterkere nedgang i antall barn under
ett år i befolkningen enn tidligere forutsatt. Anslaget for utgiftsøkningen ved
å gi lengre permisjon for tvillingforeldre er også redusert. I anslaget
som lå til grunn for saldert budsjett, var det ikke tatt tilstrekkelig
hensyn til at det vil ta tid før den vedtatte regelendringen får
full budsjettvirkning.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Engangsstønad ved fødsel
og adopsjon, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 10 mill. kroner fordi det forventes færre utbetalinger
av engangsstønad i 2018 enn forutsatt i saldert budsjett.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 15 mill. kroner, i hovedsak på grunn av lavere fødselstall
i 2017 enn forutsatt i saldert budsjett.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 73 Foreldrepenger ved
adopsjon, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 3 mill. kroner som følge av en justering i anslaget på antall
adopsjoner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Prissammenligningsverktøy for
dagligvarer
Sammendrag
Forbrukerrådet
har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet arbeidet
med å etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer.
Arbeidet hadde sin bakgrunn i anmodningsvedtak nr. 436 (2014–2015)
av 3. mars 2015. Formålet med portalen har vært å veilede forbrukere
om butikkenes vareutvalg og om ulike egenskaper ved varene, blant
annet næringsinnhold, innholdsstoffer og pris.
For å unngå stilltiende
prissamarbeid og ivareta konkurransehensyn besluttet regjeringen
å ikke legge butikkjedenes varepriser åpent tilgjengelig i en informasjonsportal.
Prisinformasjonen måtte derfor gis ved å sette sammen en varekurv
og måle prisen på denne i hver butikk; altså i form av en prisindeks.
Forbrukerrådet valgte å løse dette ved å utvikle to separate verktøy. Et
eget web-basert verktøy skulle gi veiledning om butikkenes prisnivå.
Mobilapplikasjonen Peiling gir mulighet for å søke opp eller skanne
strekkoden på en vare for å få opp annen relevant informasjon.
Arbeidet med prisverktøyet
har vært krevende, og lanseringen er utsatt en rekke ganger. Utfordringene med
prissammenligningsverktøyet har vært knyttet til å finne korrekt
prissammenligning når det ikke finnes identiske varer i alle butikker,
og til at datagrunnlaget er ufullstendig og ikke konsistent. På
bakgrunn av en tilråding fra Forbrukerrådet har regjeringen derfor
besluttet å avslutte arbeidet med å utvikle et prissammenligningsverktøy.
Mobilapplikasjonen
Peiling ble lansert i desember 2016. Peiling inneholder blant annet
informasjon om dagligvarers næringsinnhold, innhold som kan gi matallergi,
og om varen inngår i merkeordninger som for eksempel Svanen eller
Nøkkelhullet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en
vurdering av kostnadene og nytten ved å videreføre Peiling.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.9 Nærings- og fiskeridepartementet
3.3.9.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
UN Global Compact
Action Platform for Sustainable Ocean Business
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 2,4 mill. kroner mot en tilsvarende økt
bevilgning over kap. 900 post 75 for støtte til UN Global Compact
Action Platform for Sustainable Ocean Business, jf. omtale under post
75.
Nasjonal ekspert
for fiskehelse i Europakommisjonen
I mai 2018 tiltrer
en ny nasjonal ekspert i EU-kommisjonen for fiskehelse. Mattilsynet
vil være arbeidsgiver, mens kostnadene knyttet til stillingen skal
dekkes over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, kap. 900
post 21. Helårskostnaden vil være om lag 1,8 mill. kroner. I 2018
vil kostnaden være 1,2 mill. kroner (2/3 av helårsvirkningen). Det
foreslås å omdisponere midler fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet
og Veterinærinstituttet til kap. 900 post 21 for å dekke kostnadene.
På denne bakgrunn
foreslås det å øke bevilgningen på post 21 med 1,2 mill. kroner.
Dette dekkes inn ved reduksjon på 0,5 mill. kroner under henholdsvis
kap. 917 post 1 og kap. 923 post 1, samt en reduksjon på 0,2 mill. kroner
under kap. 928 post 50.
Senter for hav
og arktiske spørsmål
Stortinget har
for 2017 og 2018 bevilget 5 mill. kroner til etablering av et nasjonalt
senter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Nofima AS skal ha
arbeidsgiveransvar for de ansatte. Det foreslås å opprette
en egen post for senteret. Samlet disponibel bevilgning til senteret
i 2018 er 10 mill. kroner, som foreslås overført til kap. 900, ny
post 83 Senter for hav og arktiske spørsmål.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 11,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 22 Trygg håndtering av
norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres
Sammendrag
Av bevilgningen
for 2018 foreslås 5 mill. kroner overført til kap. 907 post 1 i
forbindelse med opprettelsen av forvaltningsorganet Norsk nukleær
dekommisjonering (NND), jf. omtale under kap. 907.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 31 Miljøtiltak Svea og
Lunckefjell, kan
overføres
Sammendrag
I forbindelse med
Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 8
S og Prop. 1 S (2017–2018), ble det besluttet at Store Norske Spitsbergen
Kulkompani AS (SNSK) sin kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle
avvikles. Det ble samtidig bestemt å igangsette opprydding i området.
Opprydningskostnadene
ble da anslått til å være om lag 700 mill. kroner. Anslaget var
basert på en rapport til SNSK fra et eksternt konsulentfirma fra
januar 2017 og på vurderinger fra styret i SNSK fra juni 2017. Det
fremgikk videre av budsjettproposisjonen at det var betydelig usikkerhet
knyttet til anslagene. Risikoen for forsinkelser ble også påpekt.
Etter at Prop.
1 S (2017–2018) ble lagt frem for Stortinget, mottok Nærings- og
fiskeridepartementet ny, foreløpig informasjon fra SNSK som indikerte
at kostnadene knyttet til opprydding i Svea og Lunckefjell kunne
bli betydelige høyere. Bakgrunnen for dette var ifølge SNSK nye
vurderinger av omfang og ressursbehov og nye anslag på kostnadselementer.
Departementet orienterte Stortinget om dette i brev datert 28. november 2017
og 30. november 2017. I brevene fremgikk det også at oppryddingsplanen
vil bli kvalitetssikret av ekstern rådgiver.
SNSK er i ferd
med å utarbeide oppryddingsplanene som skal gjennomgås av ekstern
rådgiver og av miljømyndighetene. Den eksterne kvalitetssikringen
er igangsatt for deler av prosjektet. Det er usikkerhet knyttet
til når de endelige planene vil foreligge og være godkjent. Siste
tilgjengelige kostnadsberegninger for oppryddingsprosjektet er på
om lag 2,5 mrd. kroner. Dette er en betydelig økning fra de nivåene
som ble meddelt Stortinget i brev fra næringsministeren i november 2017.
Det er beheftet betydelig usikkerhet ved kostnadsberegningene, som
er gjort på ufullstendig grunnlag og som avhenger blant annet av
hvilke miljøkrav som vil bli fastsatt. Kvalitetssikringen vil gi
mer informasjon om usikkerheten ved prosjektet, bedre kostnadsanslag
og råd om hvordan usikkerheten kan reduseres. Ekstern kvalitetssikrer
skal også gjøre en vurdering av om oppryddingsplanen fremstår hensiktsmessig på
bakgrunn av kost-nytte-vurderinger og relevante rammer som selskapet
er underlagt.
For å legge til
rette for at prosjektet kan ha en forsvarlig fremdrift, og for å
fortsatt holde muligheten åpen for å rekke oppstart av opprydding
i Lunckefjell i 2019, har SNSK behov for ytterligere kapital i 2018.
Dette knytter seg blant annet til drift og vedlikehold av infrastruktur
i Svea og Lunckefjell og til prosjektressurser. Selskapet har anslått
at det har behov for ytterligere 21 mill. kroner til dette.
I tillegg foreslås
det at det bevilges midler til ekstern kvalitetssikring og bistand
til departementets oppfølging av oppryddingsprosjektet i Svea og
Lunckefjell. Anslåtte kostnader til dette i 2018 er 5 mill. kroner.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 26 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 71 Miljøtiltak Raufoss
Sammendrag
Refusjon av utgifter
til pålagte miljøtiltak i Raufoss Industripark er knyttet til opprydding
av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss ASA.
I saldert budsjett 2018 er det bevilget 6,2 mill. kroner til dekning
av pålegg fra Miljødirektoratet. Refusjonene i 2018 er nå anslått
til 10,7 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er dels utgifter
som er påløpt høsten 2017, og hvor refusjonen er blitt tidsmessig
forskjøvet til 2018, og dels at det er avdekket historisk relatert
forurensning i forbindelse med nye gravearbeider for bygg og annen infrastruktur
i industriparken.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Tilskudd til særskilte
prosjekter, kan
overføres
Sammendrag
Regjeringen har
besluttet at Norge skal være hovedsponsor for initiativet UN Global
Compact Action Platform for Sustainable Ocean Business. Gjennom
prosjektet skal næringslivet mobiliseres til å ta sin del av ansvaret
for at de havrelaterte bærekraftsmålene til FN blir nådd. Norsk
støtte til prosjektet løper over to år, med en årlig finansiering
på USD 300 000. Norge vil kunne vurdere støtte til et tredje år
på et senere tidspunkt. Det vises til omtale under kap. 900 post
21.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 79 (Ny) Tilskudd til Mechatronics
Innovation Lab
Sammendrag
I 2017 ble det
bevilget totalt 60 mill. kroner til Mechatronics Innovation Lab,
gjennom ordinært og revidert budsjett. Av hensyn til realistisk
budsjettering ble bevilgningen redusert med 41 mill. kroner gjennom Stortingets
behandling av Innst. 64 S, jf. Prop. 20 S (2017–2018). Samtidig
ble det gitt en tilsagnsfullmakt på tilsvarende beløp. Innvilgede
tilsagn forventes utbetalt i 2018.
Det foreslås en
bevilgning på 41 mill. kroner på kap. 900 ny post 79.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 83 (Ny) Tilskudd til senter
for hav og arktiske spørsmål
Sammendrag
Det vises til nærmere
omtale under kap. 900 post 21 om senter for hav og arktiske spørsmål.
Det foreslås bevilget 10 mill. kroner på kap. 900, ny post 83 mot
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 900 post 21.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.2 Kap. 902 Justervesenet
Sammendrag
Det er behov for
mer ressurser i 2018 for å få gjennomført nødvendig tilsyn og for
å få levert flere tjenester, noe som også ligger til grunn for forslaget
om økt inntektsbevilgning for salg av tjenester. Se også omtale under
kap. 3902.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.9.3 Kap. 3902 Justervesenet
Sammendrag
Justervesenet anslår
at de ikke vil nå inntektskravet til gebyrbasert tilsyn i 2018.
Dette skyldes dels at det er behov for mindre gebyrbasert tilsyn,
og dels at gebyrsatsene ikke fullt ut dekker kostnadene ved tilsynet.
Etaten har hatt en gjennomgang av sine kostnader med sikte på bedre
samsvar med prinsippene for gebyr- og avgiftsfinansiering, og vil
vurdere innretningene på gebyrer og avgifter med sikte på å få balanse.
Gjennomgangen er basert på at tilsynsvirksomheten skal være fullt
ut brukerfinansiert fra 2019.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 11,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 3 Inntekter fra salg
av tjenester
Sammendrag
Justervesenet har
økt salget av tjenester og forventer derfor en økning i inntekter
fra dette i 2018.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 86 (Ny) Overtredelsesgebyr
Sammendrag
Ved alvorlige brudd
på regelverket kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Departementet
forslår å opprette en ny inntektspost for disse gebyrene for å skille overtredelsesgebyr
fra andre inntekter.
Det foreslås en
bevilgning på 60 000 kroner på kap. 3902 ny post 86.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene
Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres
Sammendrag
Regjeringens satsingsområde
«Konkurransekraft for norske arbeidsplasser» skal blant annet fremme innovasjon
og verdiskaping for innbyggere og næringsliv. For å bidra til å
nå målsetningene her og i stortingsmeldingen Digital agenda for
Norge, foreslås det tiltak som er nødvendige blant annet for å realisere
potensialet i det påbegynte samarbeidet med finansnæringen. Det
skal gjennom satsingen legges bedre til rette for samhandling, innovasjon
og informasjonsdeling mellom offentlig og privat sektor.
Satsingen har følgende
elementer:
-
Helhetlig tilgangsstyring:
Oversikt over hvem som har tillatelse til å bruke data og funksjonalitet
for å ivareta delegering av tilgang og brukerstyrt samtykke.
-
Utvidelse av Felles
datakatalog til å omfatte APIer (grensesnitt som kan aktiviseres
fra annen programvare).
-
Tilrettelegging
for tverrsektoriell samhandling.
Som
en engangsinvestering foreslås det å øke bevilgningen med 50 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.5 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres
Sammendrag
I saldert budsjett
for 2018 er det bevilget 36,7 mill. kroner til miljøtiltak på Løkken.
Bevilgningen foreslås redusert til 5,2 mill. kroner. Det har gjennomgående vært
et underforbruk på denne posten i flere år som tidvis har medført
overføring av betydelige beløp til etterfølgende år. Behovet for
miljøtiltak på Løkken i 2018 vil dekkes av overførte beløp og foreslått
ny bevilgning.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 31,5 mill. kroner.
Salg av eiendom
og nettobudsjettering av salgsomkostninger
Det foreslås å
selge del av eiendom ved Løkken Verk i Meldal kommune. Staten eier
grunnen etter hjemfall av tidligere gruveeiendommer. Det er ikke
statlig behov for eiendommen, og en avhending vil kunne føre til hensiktsmessig
utnyttelse av tomten på Løkken Verk. Direktoratet for mineralforvaltning
skal forestå en ev. gjennomføring av salget. Det foreslås derfor
en fullmakt til å kunne avhende eiendommen og trekke utgifter knyttet
til salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XXXI.
3.3.9.6 Kap. 907 (Nytt) Norsk nukleær dekommisjonering
Post 1 (Ny) Driftsutgifter
Sammendrag
For 2018 er det
bevilget 58 mill. kroner til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg
under kap. 900 post 22. Deler av midlene er forutsatt benyttet til
å opprette et ordinært statlig forvaltningsorgan. Dette forvaltningsorganet
ble opprettet gjennom kgl.res. av 9. februar 2018 og har fått navnet
Norsk nukleær dekommisjonering. Organet etableres i Halden. De første ansatte
vil tiltre fra august 2018.
Det foreslås bevilget
5 mill. kroner til ordinære driftsutgifter i 2018. Midlene foreslås
omdisponert fra kap. 900 post 22.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.7 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
Post 73 Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk, overslagsbevilgning
Sammendrag
Forventet antall
sjøfolk i tilskuddsordningen er noe lavere sammenliknet med anslagene
som lå til grunn i saldert budsjett 2018, hvilket tilsier en reduksjon
i bevilgningsbehovet for 2018 på om lag 38 mill. kroner. Videre
er den planlagte forskriftsendringen for NIS-registrerte
passasjerskip i utenriksfart ikke gjennomført. Det legges derfor
opp til en økning i bevilgningsbehovet på 33 mill. kroner. Netto
gir dette en redusert bevilgning på 5 mill. kroner. Regjeringen
legger til grunn at forskriftsendringen vil gjennomføres
som tidligere forutsatt, men den vil ikke få budsjettmessig konsekvens
i 2018.
Det foreslås å
redusere bevilgningen for 2018 med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.8 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet
Sammendrag
Det har vært en
økning i fartøy registrert i NOR og NIS. Ved utgangen av 2017 var
19 916 fartøy registrert i NOR, og 593 fartøy var registrert i NIS.
Dette er en nettoøkning på 532 fartøy i løpet av året i NOR og en nettoøkning
på 14 i NIS.
Prognosene viser
en vekst i markedet knyttet til bygging av servicefartøy. Denne
aktiviteten medfører behov for å øke Sjøfartsdirektoratets ressurser
til gebyrbelagte oppgaver innenfor nybygg og større ombygninger
av fartøy.
Det foreslås å
øke driftsbevilgningen med 23 mill. kroner og samtidig øke inntektene
under kap. 3910 post 1 med 35 mill. kroner, jf. omtale under.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.9.9 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet
Post 1 Gebyrer for skip og
flyttbare innretninger i NOR
Sammendrag
Det vises til omtale
under kap. 910 Sjøfartsdirektoratet.
Høyere nybyggingsaktivitet
medfører økte gebyrinntekter. Det foreslås å øke bevilgningen
med 35 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.10 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet
Sammendrag
I statsbudsjettet
for 2018 ble det overført 2,9 mill. kroner fra Kulturdepartementet
til Klagenemndssekretariatet for å dekke sekretariatets kostnader
til arbeidet for Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda
og Frivillighetsregisternemnda.
Det har i ettertid
vist seg at denne overføringen ikke tok høyde for alle kostnadene
til Klagenemndssekretariatet i 2018. Det foreslås derfor å øke kap.
912 post 1 med 0,9 mill. kroner mot en reduksjon på 0,2 mill. kroner
på kap. 334 Film- og medieformål post 1 Driftsutgifter og 0,7 mill.
kroner på kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser post 1 Driftsutgifter
under Kulturdepartementet.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.11 Kap. 917 Fiskeridirektoratet
Sammendrag
Overføring til
andre poster
Det foreslås overført
0,5 mill. kroner til kap. 900 post 21 til nasjonal ekspert i EU-kommisjonen
for fiskehelse, jf. omtale under posten.
Kjøp av kompetanse/konsulenttjenester
i arbeidet med utviklingstillatelser
Det ble 19. november
2015 åpnet for å søke om utviklingstillatelser gjennom en toårig
prøveordning frem til 17. november 2017. Ordningen er rettet mot
de store utviklingsprosjektene. Ordningen innebærer at staten bidrar
med risikoavlastning gjennom konverterbare oppdrettstillatelser.
Dette er særtillatelser
som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og
investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som
kan bidra til å løse én eller flere av de miljø- og arealutfordringene
som havbruksnæringen står overfor.
Antall søknader
økte kraftig i omfang i de siste månedene før ordningen utløp 17. november
2017. Fiskeridirektoratet har reallokert ressurser og rekruttert
ny kompetanse så langt det har vært mulig for å håndtere disse søknadene.
Søknadene er omfattende
og kompliserte å ta stilling til. Saksbehandlingen krever kompetanse
fra jurister, biologer, økonomer og sivilingeniører. Basert på dette
foreslås en økt bevilgning på 8 mill. kroner for kjøp av kompetanse
og konsulenttjenester.
Oppsummering
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 917 post 1 økt med 7,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 22 Fiskeriforskning og
-overvåking, kan
overføres
Sammendrag
På grunn av nye
forvaltningsbehov innen overvåking og bærekraftig forvaltning, bl.a.
analyse og tilgjengeliggjøring av fangstdata, er det behov for å
øke bevilgningen på kap. 917 post 22 med 10 mill. kroner. Dette foreslås
dekket inn ved å redusere bevilgningen på kap. 919 post 76 med 10
mill. kroner. Grunnet overførte midler fra 2017 vil omdisponeringen
ikke ha konsekvenser for planlagt aktivitetsnivå for Fiskeridirektoratets
tilskudd til fiskeriforskning.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.12 Kap. 919 Diverse fiskeriformål
Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner
Sammendrag
Kommunenes andel
av vederlag knyttet til tildeling av oppdrettstillatelser utlyst
i 2013
I 2013 ble det
utlyst 45 nye tillatelser til lakse- og ørretoppdrett. Ved slutten
av 2017 var kommunenes andel av vederlaget for 13 av disse fortsatt
ikke utbetalt, ettersom flere av tillatelsene ikke var blitt tatt
i bruk og lokalisert. Kommunenes andel av vederlaget for de resterende
midlene utgjør 136,4 mill. kroner. Av dette forventes 74,9 mill.
kroner utbetalt i 2018.
Det foreslås derfor
en bevilgning under kap. 919 post 60 på 74,9 mill. kroner.
Kommunenes og
fylkeskommunenes andel av vederlag knyttet til tildeling av ny produksjonskapasitet
– fastpris
Det er fattet vedtak
om å tildele økt produksjonskapasitet i 2018 i områder med god miljøstatus.
Vederlag for veksten som tildeles til fastpris, er beregnet til
945 mill. kroner. Kommunes og fylkeskommunenes andel er 80 pst.
og utgjør dermed 756 mill. kroner.
Kommunenes og
fylkeskommunenes andel av vederlag knyttet til tildeling av ny produksjonskapasitet
– anslåtte inntekter fra auksjon
Det er planlagt
en tildeling av ny kapasitet gjennom en auksjon før sommeren 2018.
Det er svært usikkert hva inntektene fra auksjonen vil bli. I forslaget
til bevilgning legges det beregningsteknisk til grunn at oppnådde
priser på auksjonen blir de samme som ved fastpristildelingen, noe
som gir et anslått vederlag på 1,9 mrd. kroner. Kommunenes og fylkeskommunenes
andel er 80 pst. av vederlaget og blir dermed 1,5 mrd. kroner under
denne forutsetningen.
Siden størrelsen
på inntektene fra auksjonen er usikker, foreslås det at Nærings-
og fiskeridepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen
på kap. 919 post 60 tilsvarende 80 pst. av merinntektene under kap. 3917
post 13, jf. forslag til romertallsvedtak.
Oppsummering
Samlet foreslås
det en bevilgning under kap. 919 post 60 på 2 366,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag,
jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak II.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sine hovedmerknader under
pkt. 2.2 og 3.1.
Post 72 (Ny) Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere
Sammendrag
Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere er avviklet fra 1. januar 2018. Tilskuddet
har gått til å redusere fiskernes utgifter til grunnleggende sikkerhetskurs, og
har de siste årene blitt utbetalt som refusjon til fiskerne via
sikkerhetssentrene. Fiskeridirektoratet har administrert ordningen.
Fiskeridirektoratet
har mottatt utbetalingsanmodninger som er sendt i 2017, men for
sent til å nå remitteringsfristen i 2017. Siden ordningen er avviklet,
er det ikke disponible midler til å dekke alle utbetalingsanmodninger
som er sendt i kalenderåret 2017.
Det foreslås en
bevilgning på 0,2 mill. kroner på kap. 919, ny post 72.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 75 Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til næringstiltak i
fiskeriene med 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning
under kap. 917 post 22.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.13 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet
Post 13 (Ny) Inntekter vederlag
oppdrettskonsesjoner
Sammendrag
Det foreslås bevilget
2 864,4 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 919 post 60.
Det vises også til forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.14 Kap. 920 Norges forskningsråd
Post 51 Tilskudd til atomforskning
Sammendrag
Jf. omtale under
nytt kap. 929 Institutt for energiteknikk foreslås det å overføre
hele bevilgningen til kap. 929 post 51 Tilskudd til atomforskning.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 102,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.15 Kap. 922 Romvirksomhet
Post 70 Kontingent i European
Space Agency (ESA)
Sammendrag
Kontingent til
den europeiske romorganisasjonen ESA betales i euro. Oppdaterte
valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 71 Internasjonal romvirksomhet
Sammendrag
Utbetalinger til
internasjonal romvirksomhet gjøres i euro og amerikanske dollar.
Oppdaterte valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.16 Kap. 923 Havforskningsinstituttet
Sammendrag
Overføring for
finansiering av ny nasjonal ekspert i fiskehelse i Europakommisjonen
Det vises til omtale
under kap. 900 post 21. Det foreslås overført 0,5 mill. kroner fra
kap. 923 Post 1 til kap. 900 post 21.
Økte driftsutgifter
ved utskifting av forskningsfartøy
Havforskningsinstituttet
har avhendet FF Haakon Mosby og tatt inn FF Kristine Bonnevie som
erstatning. Sistnevnte er en større båt som krever mer bemanning og
har høyere bunkersforbruk enn det gamle fartøyet. Dette har medført
ekstra driftsutgifter på kap. 926 post 1.
For å ta høyde
for økte driftsutgifter foreslås det å øke kap. 926 post 1 med 7
mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 923 post 1.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 923 post 1 med 7,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.17 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
Sammendrag
Posten dekker de
årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer,
som utbetales i euro. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2018
var ikke EFTAs budsjett for 2018 kjent. Budsjettet fra EFTA viser nå
at bevilgningen kan reduseres med 13,3 mill. kroner grunnet lavere
kontingenter.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 13,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.18 Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
Sammendrag
Det foreslås overført
7 mill. kroner for å dekke økte driftsutgifter ved utskiftning av
forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 923 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Det isgående forskningsfartøyet
«Kronprins Haakon» ble overlevert til Havforskningsinstituttet 27. mars 2018.
I overleveringsavtalen fremgår det at Havforskningsinstituttet
holder igjen 25 mill. euro som skal utbetales når gjenstående arbeider
er utført. Det falt dom i voldgiftssaken mellom Havforskningsinstituttet
og verftet 6. april 2018, hvor Havforskningsinstituttet hovedsakelig
fikk medhold. Det er imidlertid fortsatt uenighet mellom instituttet
og verftet knyttet til endringsordrer som har kommet etter
at voldgiftssaken var satt i gang. Instituttet har varslet verftet
om en ny voldgiftssak knyttet til denne uenigheten. Det foreslås
en bevilgning på 44,9 mill. kroner til å dekke gjenstående kostnader
til bygging av forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», inkludert
prosjektkostnader i 2018 og nødvendige usikkerhetsavsetninger bl.a.
knyttet til valutakurs og gjenstående uenigheter med verftet. Dersom hele
bevilgningen blir utbetalt, innebærer dette at samlet kostnad for
prosjektet vil være 71,1 mill. kroner over gjenstående prisjustert
kostnadsramme. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 44,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.19 Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling
Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet
Sammendrag
Det foreslås overført
0,2 mill. kroner fra kap. 928 post 50 til kap. 900 post 21, jf.
omtale under kap. 900 post 21 om kostnader til en nasjonal ekspert
i EU-kommisjonen for fiskehelse.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.20 Kap. 929 (Nytt) Institutt for energiteknikk
Post 22 (Ny) Sikring av atomanlegg
Sammendrag
Anslag mot Institutt
for energiteknikks (IFE) nukleære anlegg kan ha alvorlige konsekvenser.
Statens strålevern ferdigstilte i januar 2018 en ny dimensjonerende trusselvurdering
for IFEs atomanlegg og ga IFE pålegg om å utarbeide en risiko- og
sårbarhetsanalyse med tiltaksplan innen 30. juni 2018 og utføre
nødvendig løpende sikringsarbeid. Det foreslås en bevilgning på
10 mill. kroner til arbeidet med sikring av atomanlegg.
Det foreslås en
bevilgning på 10 mill. kroner på nytt kap. 929 post 22.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 51 (Ny) Tilskudd til atomforskning
Sammendrag
Det foreslås å
samle bevilgningene til atomforskning under nytt kap.
929 ved å overføre bevilgningen på 102,5 mill. kroner til atomforskning
fra kap. 920 post 51. Haldenreaktoren er nå i en fase av midlertidig
driftsstans pga. en defekt ventil i reaktorens primærkrets. Driftsstansen
vil sannsynligvis vedvare ut 2018. Dette vil medføre et så godt
som fullstendig bortfall av inntekter fra bilaterale kontrakter.
Det er utfordrende å redusere kostnadsnivået ved reaktordriften
i 2018. Det foreslås derfor å øke det ekstraordinære driftstilskuddet
til Haldenreaktoren med 75,5 mill. kroner i 2018.
Samlet foreslås
det bevilget 178 mill. kroner på nytt kap. 929 post 51.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.21 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak
Post 73 Støtte ved kapitalvareeksport
Sammendrag
Eksportfinans forvalter
gjenværende eksportlån under 108-ordningen. Forvaltningen av 108-ordningen er
regulert i en avtale som ble reforhandlet høsten 2017. Da årsregnskapet
for 2016 ble avlagt, var partene ennå midt i forhandlingene om den
nye avtalen. Sentralt i reforhandlingene var omleggingen av ordningens
regnskapssystem, herunder omlegging av beregningsmåten for renter
på utestående på 108-ordningens avregningskonto.
Saldert budsjett
2018 var basert på inndekning av underskuddet på avregningskontoen
i 2016 med rentegodtgjørelse frem til tidspunkt for utbetaling fra
staten. Godtgjørelse for såkalte referanserenter som påløp i 2016,
og som Eksportfinans under den gamle avtalen ville ha fått oppgjør
for i 2018, ble ikke hensyntatt. Oppgjøret for utestående referanserenter
utgjør omlag 3 mill. kroner.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.22 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
Post 70 (Ny) Ansvarlig lån,
Andøya Space Center
Sammendrag
Andøya Space Center
AS (ASC) arbeider med et prosjekt som går ut på å bygge en oppskytningsbase
for småsatellitter på Andøya. ASC har søkt Nærings- og fiskeridepartementet
om et ansvarlig lån for å finansiere en mulighetsstudie som kan
legge grunnlaget for en eventuell fremtidig investeringsbeslutning.
Mulighetsstudien skal bidra til å avklare om fasiliteter for oppskyting
av småsatelitter kan gi grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser på
Andøya på kommersielt grunnlag og uten behov for subsidier fra staten.
Det ansvarlige lånet gis uten sikkerhet og pant i eiendeler og med
betalingsutsettelse på renter og avdrag i fire år. Lånet har dermed en
høyere risiko enn pantesikrede lån med løpende rentebetaling, som
er vanligere for lån i markedet. Lånet skal være i henhold til markedsinvestorprinsippet.
Dersom det på et senere tidspunkt anses som hensiktsmessig at lånet
konverteres til egenkapital, vil regjeringen gjøre en særskilt vurdering
av dette spørsmålet.
Det foreslås en
bevilgning på 20 mill. kroner på kap. 950 ny post 70.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge
Post 51 Tapsavsetning, såkornfond
og koinvesteringsfond
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen under posten med 7,4 mill. kroner, fra 37,2 til
44,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421 post 95.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 53 Risikoavlastning, såkornfond
og koinvesteringsfond
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen under posten med 3,7 mill. kroner, fra 18,8 til
22,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421 post 95.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Det er for 2018
bevilget 167,8 mill. kroner over posten, inkludert 1,5 mill. kroner
for å dekke selskapets utgifter til forvaltningen av det statlige
koinvesteringsfondet for Nord-Norge. For at midlene som bevilges
over post 70 skal være i tråd med regelverket for posten, foreslås
det å flytte bevilgningen av de 1,5 mill. kronene i forvaltningsmidler
for det statlige koinvesteringsfondet for Nord-Norge til post 74.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 74 Reiseliv, profilering
og kompetanse, kan overføres
Sammendrag
I forbindelse
med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet
ble det bevilget 10 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med
å synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport og for å
trekke internasjonale investorer til Norge. Det er behov for ytterligere
10 mill. kroner til utvikling av løsningen og til innholdsproduksjon,
slik at ordningen kan bli operativ fra 2018. Det foreslås en bevilgning
over posten på 10 mill. kroner til formålet. Midlene foreslås omdisponert
fra post 76.
Det foreslås videre
å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner som skal dekke
Innovasjon Norges utgifter til forvaltningen av det statlige koinvesteringsfondet
for Nord-Norge i 2018, jf. post 70.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 11,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 76 Miljøteknologi, kan overføres
Sammendrag
Det vises til
omtale under kap. 2421 post 74. Bevilgningen skal dekke utgifter
knyttet til oppdraget om helhetlig profilering av grønne løsninger.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 80 (Ny) Næringstiltak
på Svalbard
Sammendrag
I forbindelse
med behandlingen av Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet
2017 under Nærings- og fiskeridepartementet ble det vedtatt å gi Innovasjon
Norge en tilsagnsfullmakt på 8,2 mill. kroner til næringstiltak
på Svalbard. Denne tilsagnsfullmakten skal dekke de innvilgede tilsagnene
som vil komme til utbetaling på posten i 2018 eller 2019. Ved utgangen
av 2017 gjenstod et utbetalingsansvar på 7,9 mill. kroner.
Det foreslås en
bevilgning på 6,4 mill. kroner på kap. 2421 ny post 80 som skal
dekke de innvilgede tilsagnene som forventes å komme til utbetaling
i 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 95 Egenkapital, såkornfond
og koinvesteringsfond
Sammendrag
I statsbudsjettet
for 2017 ble det bestemt at det skulle opprettes et nytt landsdekkende
såkornfond for IKT-næringen på minimum 250 mill. kroner i statlig
og privat kapital. På grunn av fondets størrelse og bransjeretting
har det vært tvil om fondet kan godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan
ESA. Dagens notifisering åpner ikke for fond mindre enn 300 mill.
kroner og tillater ikke at staten peker på hvilken bransje det skal
investere i. Nærings- og fiskeridepartementet har vært i dialog
med ESA og fått klarhet i at fondet må notifiseres på nytt dersom
størrelsen og bransjeinnrettingen skal opprettholdes. Notifikasjonsprosessen
vil være tidkrevende, og det er usikkert om den vil lede til en
godkjenning av fondet.
For at fondet
skal kunne opprettes raskt og effektivt, foreslås det at bransjebegrensningen
fjernes og fondets størrelse økes slik at fondet blir på minimum
300 mill. kroner i statlig og privat kapital. Forvalterne av fondet vil
ha mulighet til å velge investeringsprofil for fondet, som for eksempel
IKT.
Det fremmes bevilgningsendringer
for et nytt landsdekkende såkornfond under postene 51, 53 og 95.
Det foreslås å
øke bevilgningen under post 95 med 21,2 mill. kroner, fra 106,3
til 127,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.24 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt
Garantiordningen for byggelån
til skip, fartøyer og innretninger til havs
Sammendrag
GIEKs byggelånsgarantiordning
benyttes til å garantere for byggelån i forbindelse med bygging
eller ombygging av skip, fartøy og innretninger til havs. Formålet med
garantiordningen er å sikre at norske skipsverft, offshoreverksteder
og annen relevant virksomhet oppnår byggelån gjennom risikoavlastning
for private banker. På den måten skal ordningen medvirke til økt
aktivitet. Ordningen skal bidra til å gjøre norske verft mer konkurransedyktige
ved å gi lettere tilgang på finansiering.
Etterspørselen
etter byggelånsgarantiordningen har økt de siste årene. Aktørenes
evne til å hente inn ny lånekapital og hvilke vilkår de oppnår,
avhenger av bankenes risikovurdering, utlånsvilje og -evne. Konsekvensene
av omstilling til nye segmenter ved verftene medfører at bankene
i større grad søker risikodeling med GIEK. Per april 2018 utgjorde
garantiansvaret 3,25 mrd. kroner. Rammen for ordningen er 5 mrd.
kroner. Basert på eksisterende garantiansvar og kjente søknader
vil anslått garantiansvar oppfylle rammen i juni 2018.
På denne bakgrunn
fremmes forslag om å øke rammen fra 5 til 7 mrd. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XII.
3.3.9.25 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap
Post 87 (Ny) Innbetaling –
garantiordning, Eksportfinans ASA
Sammendrag
Det vises til
nærmere omtale av ordningen i Nærings- og fiskeridepartementets
budsjettproposisjon for 2018. Gjennom avtale med Eksportfinans ASA
ble totalrammen for garantien nedjustert til 1,5 mrd. kroner fra 1. mars
2016. Statens garantiansvar var etter dette begrenset oppad til
225 mill. kroner. Gjennom avtale mellom Eksportfinans ASA og de
opprinnelige syndikatmedlemmene ble garantien avviklet fra 31. desember 2017.
Eksportfinans betalte et termineringsgebyr på 55 mill. kroner til
deltakerne i garantien. Statens andel av dette utgjorde 8,3 mill.
kroner. Beløpet ble innbetalt til Nærings- og fiskeridepartementet
15. januar 2018. Per avviklingstidspunktet for garantien, 31. desember
2017, utgjorde den urealiserte verdistigningen som dekkes av garantiavtalen,
89,8 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 13,5 mill. kroner.
Det foreslås en
bevilgning på 21,7 mill. kroner på kap. 3950 ny post 87.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 90 (Ny) Avdrag på lån,
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Sammendrag
SNSK ble tilført
100 mill. kroner i lån fra staten høsten 2016, jf. Prop. 25 S (2016–2017).
Lånet ble gitt på markedsmessige vilkår. Iht. inngått låneavtale
mellom SNSK og staten mottok departementet i januar 2018 første
avdrags- og renteinnbetaling på 5,9 mill. kroner, hvorav 3,2 mill.
kroner i renter og 2,7 mill. kroner i avdrag.
Det foreslås en
bevilgning på 2,7 mill. kroner på kap. 3950 ny post 90.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.26 Kap. 5325 Innovasjon Norge
Post 50 Tilbakeføring fra
landsdekkende innovasjonsordning
Sammendrag
Under Innovasjon
Norges landsdekkende innovasjonsordning skal midler som ikke er
bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfond for lån eller garantier ved
utgangen av året, tilbakeføres. Tilsvarende skal også annullerte
eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at
tilsagn ble gitt, tilbakeføres. I 2018 vil det bli tilbakeført 40,7
mill. kroner under ordningen. 20 mill. kroner knytter seg til udisponerte
midler til ordningen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart
i 2017, og 20,7 mill. kroner er knyttet til tilsagn som ikke er kommet
til utbetaling.
Bevilgningen på
posten i saldert budsjett 2018 er 20 mill. koner, og det foreslås
derfor å øke bevilgningen med 20,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 85 (Ny) Tilbakeføring
av avskrevne lån fra såkornkapitalfond
Sammendrag
Innovasjon Norge
har mottatt 9,4 mill. kroner i innbetalinger på avskrevne lån fra
såkornfond som er tidligere oppgjort.
Det foreslås en
bevilgning på 9,4 mill. kroner på kap. 5325 ny post 85.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 91 Tilbakeført kapital,
såkornfond
Sammendrag
Det er i utgangspunktet
forutsatt at lånene til såkornfond skal tilbakebetales etter 15
år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. De
tilbakebetalte avdragene skal tilbakeføres til statskassen. Tilbakebetalingene
kommer som følge av salg av porteføljeselskaper og er gjort på hovedstol.
Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert
på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til
at midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt
til Innovasjon Norge. I 2017 ble det tilbakebetalt 9,1 mill. kroner
til Innovasjon Norge.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.27 Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt
Post 73 (Ny) Tilbakeføring
fra SUS-/Baltikum-ordningen
Sammendrag
GIEK har ingen
fordringer etter erstatningsutbetalinger eller løpende garantiansvar
under SUS/Baltikum-ordningen, som ble avviklet i 2003, jf. St. prp.
nr. 1 (2002–3003) for Nærings- og handelsdepartementet. Det foreslås
derfor å overføre overskuddslikviditet på om lag 32,5 mill. kroner
fra SUS/Baltikum-ordningen til statskassen.
Det foreslås en
bevilgning på 32,5 mill. kroner på kap. 5460 ny post 73.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.28 Kap. 5612 (Nytt) Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Sammendrag
Det vises til
omtale under kap. 3950 post 90. Det foreslås en bevilgning på 3,2
mill. kroner på nytt kap. 5612 ny post 80.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.29 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen
Sammendrag
Innovasjon Norges
innovasjonslåneordning finansieres ved innlån fra statskassen hvor
renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader
dekkes normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet,
etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres
statskassen påfølgende år. Netto rentemargin ble budsjettert til
20 mill. kroner i 2017. Det faktiske beløpet ble på 24,9 mill. kroner
og kommer til utbetaling i 2018.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 4,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen
Sammendrag
Alt overskytende
overskudd fra lavrisikolåneordningen skal tilbakeføres til staten
når egenkapitaldekning på 10,5 pst. er nådd. Dette er nå tilfellet.
Overskuddet for 2017 ble budsjettert til 125 mill. kroner. Innovasjon
Norges årsregnskap for 2017 viser at det faktiske overskuddet ble
246 mill. kroner. Differansen skyldes i hovedsak et bedre resultat
som følge av bedre rentemargin og lavere tap enn budsjettert.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 121 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 88 (Ny) Tilbakeføring
av utbytte fra såkornkapitalfond
Sammendrag
Innovasjon Norge
har mottatt ekstraordinært utbytte på 13,1 mill. kroner fra et av
såkornfondene hvor staten bidrar gjennom egenkapital. Det ekstraordinære utbyttet
er utbetalt til Innovasjon Norge etter realisering av porteføljeselskaper
i fondet.
Det foreslås en
bevilgning på 13,1 mill. kroner på kap. 5625 ny post 88.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.9.30 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Sammendrag
Basert på nye
opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og fiskeridepartementet
forvalter statens eierinteresser, anslås det at de samlede utbytteinntektene
i 2018 blir 20 045,7 mill. kroner, mot 16 962,2 mill. kroner anslått
i forbindelse med saldert budsjett for 2018, jf. tabell 2.3 i proposisjonen.
Utbyttene fra de børsnoterte selskapene anslås å bli 12 855,2 mill.
kroner. Herunder anslås det at de største utbyttene vil komme fra
Telenor ASA (6 563,1 mill. kroner), DNB ASA (3 931,9 mill. kroner)
og Norsk Hydro ASA (1 240,5 mill. kroner). Utbyttene fra de unoterte
selskapene anslås til å bli til sammen 7 190,5 mill. kroner. Herunder
anslås det at de største utbyttene vil komme fra Statkraft SF (6 040,0
mill. kroner), Siva SF (391,1 mill. kroner) og Argentum Fondsinvesteringer
AS (350 mill. kroner).
Det foreslås at
bevilgningen økes med 3 083,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Statens direkte eierskap i
Posten Norge AS
Sammendrag
Posten Norge AS
(Posten Norge) er et nordisk post- og logistikkonsern med hovedkontor
i Oslo. Konsernet har over 17 000 ansatte. I 2017 hadde Posten Norge
en omsetning på 24,7 mrd. kroner og et resultat etter skatt på 388
mill. kroner. Posten Norge er 100 pst. eid av staten ved Nærings-
og fiskeridepartementet etter at eierskapsforvaltningen ble overført
fra Samferdselsdepartementet i 2017.
Innføringen av
EUs tredje postdirektiv i norsk lov medførte at hele postmarkedet
ble åpnet for fri konkurranse 1. januar 2016. I Meld. St. 31 (2015–2016)
Postsektoren i endring (postmeldingen) går det frem at: «Når Posten
i dag driver sin virksomhet i et fullt konkurranseutsatt marked
innebærer dette at staten bør avstå fra å legge føringer på virksomheten
gjennom eierskapet [..] Som en følge av ny postlovgivning vil ivaretakelsen
av sektorpolitiske mål skje gjennom avtaleinngåelser og sektorspesifikk
regulering.» Med deregulering av postmarkedet ivaretas det som tidligere
var Posten Norges samfunnsoppdrag av myndighetene gjennom sektorregulering
og avtaler.
Begrunnelsen for
statens eierskap i Posten Norge er nå å sikre at det finnes en tilbyder
som kan møte samfunnets behov for landsdekkende posttjenester. Selskapet
skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere
konkurransemessig avkastning. Posten Norge forblir i kategori 3
i kategoriseringen av selskapene som eies direkte av staten.
Eieroppfølgingen
av Posten Norge vil baseres på målet med eierskapet og vil skje
i tråd med statens eierskapspolitikk, jf. Meld. St. 27 (2013–2014)
Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) og Innst.
140 S (2014–2015).
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Oppfølging
av anmodningsvedtak om fiskeriaktivitet på Svalbard
Sammendrag
Det vises til
anmodningsvedtak nr. 568 (2015–2016) av 5. april 2016:
«Stortinget ber
regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen
til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan
gi positive ringvirkninger for Svalbard.»
Vedtaket ble truffet
av næringskomiteen ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf.
Meld. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Oppfølgingen
av vedtaket er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings-
og fiskeridepartementet. Der er det informert om at det ikke var
mulig å utarbeide forslag i henhold til anmodningsvedtaket i tide
til at disse kunne tas inn i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.
Regjeringen viste imidlertid til vedtaket i Svalbardmeldingen og varslet
om at den vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette. I Prop.
1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet er det informert
om at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i revidert
nasjonalbudsjett 2018.
Det vises til
anmodningsvedtak nr. 154 (2016–2017) av 13. desember 2016:
«Stortinget ber
regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»
Vedtak nr. 154
ble truffet av næringskomiteen ved behandlingen av Innst. 8 S, jf.
Prop.1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet. Stortinget
ber regjeringen utrede mulighetene for fiskeindustri på Svalbard. I
Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det
informert om at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket
i revidert nasjonalbudsjett 2018. Næringskomiteen imøteser i Innst.
8 S (2017–2018) oppfølgning av anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett
2018.
NFD tar sikte
på å besvare vedtakene samlet til Stortinget. Fiskeriaktiviteten
rundt Svalbard er allerede regulert slik at eventuelle positive
ringvirkninger for Svalbard vil kunne være tilknyttet for eksempel
etablering av fiskeindustri. For å legge til rette for slik aktivitet
arbeider Nærings- og fiskeridepartementet med å innføre landings-
og sluttseddelforskriften på Svalbard. Departementet vurderer også
om det er behov for justeringer i øvrig regelverk, som for eksempel
fiskesalgslagsloven, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet
måte for oppfølging av vedtakene.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til anmodningsvedtak nr 154 (2016–2017)
av 13. desember 2016: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheter
for fiskeindustri på Svalbard».
Disse medlemmer viser til
at regjeringen så langt ikke har fremmet sak for Stortinget knyttet
til fiskeriaktivitet på Svalbard, men orienterer i Prop. 85 S (2017–2018)
om at de tar sikte på «å besvare vedtakene samlet til Stortinget».
Regjeringen orienterer i Prop. 85 S også om at det nå arbeides med
å innføre landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard, «for
å legge til rette for fiskeriaktivitet på Svalbard». Det varsles
også at departementet vurderer om det er behov for justeringer i øvrig
regelverk, som f eks fiskesalgslagsloven.
Disse medlemmer understreker
at disse problemstillingene må legges fram for Stortinget i en egen sak
med utredning og konsekvenser knyttet til fiskeriaktivitet rundt
Svalbard, herunder ev. tilrettelegging for fiskeindustri, og at
Stortinget gis anledning til å behandle dette før eventuelle endringer
iverksettes.
3.3.10 Landbruks- og matdepartementet
3.3.10.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under
post 50
Sammendrag
Bevilgningen nyttes
i hovedsak til større vedlikeholdstiltak og særskilte investeringer
i virksomheter under Landbruks- og matdepartementet. Posten foreslås økt
med 16,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av inntektskap.
4100, post 40 (ny) Salg av eiendom.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.10.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet
Post 40 (Ny) Salg av eiendom
Sammendrag
Landbruks- og
matdepartementet har solgt eiendommen Kvithamar i Stjørdal for 17
mill. kroner. Etter at kostnader i forbindelse med salget er trukket
fra, er det innbetalt netto 16,7 mill. kroner til departementet. Beløpet
foreslås bevilget på kap. 4100 post 40 (ny), mot tilsvarende økning
av kap. 1100 post 45.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.10.3 Kap. 1115 Mattilsynet
Sammendrag
Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen til Mattilsynets arbeid med CWD/skrantesyke med
15 mill. kroner. Økningen skal brukes til arbeidet med smittesikring
i Nordfjella etter at villreinflokken der nylig er tatt ut.
Det legges også
opp til fortsatt omfattende overvåkning av hjortedyr i resten av
landet, og det legges opp til økt kunnskap om sykdommen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.10.4 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.
Post 50 Kunnskapsutvikling,
formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi
Sammendrag
NIBIO har en leieavtale
med Landbruks- og matdepartementet for bygninger og eiendommer som
NIBIO benytter i sin FOU-virksomhet. Det er behov for å oppdatere
leieavtalen i tråd med endringer i leieforholdet. Det er tre utgiftsposter
som inngår i ordningen, hhv. kap. 1136 post 50 og kap. 1137 postene
50 og 51. Det foreslås en parallell reduksjon av utgifts- og inntektsbevilgningene.
Utgiftsreduksjonen som gjelder kap. 1136 post 50, utgjør 1,5 mill.
kroner, og posten foreslås redusert med dette beløpet. Se også omtale
under kap. 4136 og kap. 1137.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.10.5 Kap. 4136 Kunnskapsutvikling m.m.
Post 30 Husleie, Norsk institutt
for bioøkonomi
Sammendrag
På posten budsjetteres
Landbruks- og matdepartementets husleieinntekter fra NIBIO. Inntektene
blir noe lavere etter at det er gjennomført endringer i eiendomsmassen
som inngår i leieavtalen. Det foreslås derfor å redusere posten
med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under hhv. kap. 1136
post 50 og kap. 1137 postene 50 og 51, jf. omtale under disse.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.10.6 Kap. 1137 Forskning og innovasjon
Post 50 Forskningsaktivitet,
Norges forskningsråd
Sammendrag
Det vises til
omtalen av leieavtale mellom NIBIO og Landbruks- og matdepartementet
under kap. 1136 post 50 og kap. 4136 post 30. Som følge av endringer
i leieavtalen foreslås kap. 1137 post 50 redusert med 0,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 51 Basisbevilgninger
m.m., Norges forskningsråd
Sammendrag
Det vises til
omtalen av leieavtale mellom NIBIO og LMD under kap. 1136 post 50
og kap. 4136 post 30. Som følge av endringer i leieavtalen foreslås
kap. 1137 post 51 redusert med 1,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.10.7 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger
Post 71 Naturskade – erstatninger
Sammendrag
Erstatning for
naturskade over Statens naturskadeordning skjer etter at skaden
er gjenopprettet, og der den skadelidte har tre år på seg til å
gjennomføre arbeidet. Dette virker inn på den årlige utbetalingen
og dermed også på ansvar som ikke er innfridd.
Bevilgningen og
tilsagnsfullmakten i saldert budsjett for 2018 baserte seg på prognoser
fra Landbruksdirektoratet fra sommeren 2017. På bakgrunn av oppdaterte
prognoser for utbetalinger og nye tilsagn i 2018 foreslås det å
øke tilsagnsfullmakten under kap. 1148 post 71 fra 59,3 mill. kroner
til 93 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XIII.
3.3.10.8 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen for
2018 er på 92,3 mill. kroner. Tilsagn om tilskudd til tømmerkaier
og skogsveger blir gitt med en frist for gjennomføring. Det kan
ta noe tid før prosjektene blir ferdige og tilskuddene blir utbetalt.
Det er derfor knyttet en tilsagnsfullmakt til posten, som for 2018
er på 95 mill. kroner.
På bakgrunn av
Landbruksdirektoratets oppdaterte prognoser for utbetalinger i 2018,
og tilsagn som ventes å være utestående per 31. desember 2018, foreslår
departementet å redusere bevilgningen på posten med 23 mill. kroner,
til 69,3 mill. kroner, og øke tilsagnsfullmakten med 23 mill. kroner,
til 118 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XIII.
3.3.10.9 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
Post 72 Jeger- og fellingsavgifter
Sammendrag
En refusjon på
9,8 mill. kroner fra Viltfondet til bevilgningsregnskapets kap.
5578 post 71 under Klima- og miljødepartementet ble ved en feil
innbetalt for sent til å bli registrert i 2017-regnskapet.
Landbruks- og
matdepartementet har for 2018 overtatt ansvar for blant annet denne
ordningen fra Klima- og miljødepartementet, jf. Prop. 48 S (2017–2018) og
Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 230 S (2017–2018). Inntekter
fra Viltfondet budsjetteres derfor nå på kap. 5576 post 72 under
Landbruks- og matdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen
på posten med 9,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.10.10 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte
Sammendrag
Posten omfatter
renter på statlig lån til Statskog SF i forbindelse med kjøp av
skog fra Orkla ASA i 2010. Renten fastsettes årlig med utgangspunkt
i pengemarkedsrenten og et risikotillegg i henhold til avtale med Statskog
SF. Lånet ble innfridd i januar 2018. Foretaket har betalt inn resterende
rente på det statlige lånet med om lag 30 000 kroner i 2018. Bevilgningen
på posten foreslås derfor redusert med 0,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Sammendrag
Utbytte fra Statskog
SF settes til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1
S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet. Årsregnskapet
for 2017 viser at Statskog SFs resultat etter skatt er på 80 mill.
kroner. 75 pst. av årsresultatet etter skatt er beregnet til 60
mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med
34 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Orientering om endring av
reglene om nydyrking
Sammendrag
Det følger av
klimaforliket at nydyrkingsforskriften skal revideres slik at hensynet
til klima blir gjenspeilet. I tillegg har Stortinget gjennom budsjettforhandlingene for
2017 (vedtak nr. 108 pkt. 17) bedt regjeringen fremme forslag om
forbud mot nydyrking av myr. Landbruks- og matdepartementet sendte
et forslag om endring av reglene om nydyrking på høring 11. juli
2017, med høringsfrist 11. oktober 2017. Forslaget innebar en endring
av jordloven § 11 andre ledd, samt endringer i forskrift om nydyrking,
hvor forslaget om å innføre et forbud mot nydyrking av myr var det
mest sentrale. Det ble i tillegg foreslått en adgang til å dispensere
fra forbudet i «særskilte tilfeller».
Departementet
tar sikte på å legge frem et lovforslag for Stortinget, hvor det
også vil bli redegjort for innholdet i dispensasjonsbestemmelsen
som vil fremgå av den reviderte forskriften.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Anmodningsvedtak om forvaltningspraksis
knyttet til import av gatehunder til Norge
Sammendrag
Det vises til
anmodningsvedtak nr. 525 (2016–2017) av 28. mars 2017:
«Stortinget ber
regjeringen innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av
gatehunder til Norge.»
Vedtaket ble fattet
i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag
fra Senterpartiets representanter i Dokument 8:11 S (2016–2017),
jf. Innst. 198 S (2016–2017).
Landbruks- og
matdepartementet ba i brev av 5. april 2017 Mattilsynet innskjerpe
forvaltningspraksis ved import av gatehunder i tråd med innstillingen.
Mattilsynet leverte en skisse til departementet. Departementet vurderte
at forslaget i for stor grad ville føre til utfordringer ved import
av avls- og brukshunder fra seriøse aktører. Departementet ba derfor
Mattilsynet utarbeide et nytt forslag som ikke rammer slik import.
Under behandling
av Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet uttalte
næringskomiteen at de var enig i at regjeringen må finne andre begrensninger
på import av gatehunder enn det som ble foreslått av Mattilsynet.
Komiteen uttrykte en forventning om at regjeringen følger opp dette
og rapporterer tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren
2018, jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Mattilsynet har
nå utarbeidet et nytt forslag til endring av forvaltningspraksis,
som vil skjerpe inn praksis i tråd med Stortinget sitt vedtak.
I sin nye forvaltningspraksis
legger Mattilsynet til grunn at det ikke er lovlig å innføre gatehunder
under det kommersielle EØS-regelverket til Norge, da gatehunder
ikke kan oppfylle regelverkets krav sett i sammenheng med regelverkets
formål. Disse dyrene har ukjent opprinnelse og helsemessig status,
og kan derfor ikke selges eller omsettes over landegrensene. Gatehunder
vil dermed ikke kunne betraktes som handelsdyr iht. forskrift om
handel med levende dyr, og vil derfor ikke kunne importeres kommersielt
til Norge.
Formålet med regelverket
for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr er først og fremst
å legge til rette for at dyreeiere kan ta med seg sine egne kjæledyr
ved reise innen EU / EØS-området, og samtidig forebygge at dyrene
sprer sykdommer som kan utgjøre en risiko for dyre- og folkehelsen.
Mattilsynets vurdering er at innførsel av gatehunder faller utenfor
regelverkets virkeområde. Innførsel vil ikke være tillatt før dyret
er eid lenge nok til å kunne ansees som en del av eierens kjæledyrforhold.
Mattilsynet vil
heretter kreve dokumentasjon på at hunder har vært i den reisendes
eie og under deres kontroll i mer enn 6 måneder før innreisen. Alternativt
må hunden følges av et kjæledyrpass utstedt av veterinær i Norge.
Avls- og brukshunder fra oppdrettere i EU vil også kunne importeres
dersom de følges av dokumentasjon, f.eks. stamtavle, som viser at
de ikke er gatehunder.
Departementet
har bedt Mattilsynet stramme inn forvaltningspraksis som foreslått
ovenfor, i tråd med anmodningsvedtaket fra Stortinget.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.11 Samferdselsdepartementet
3.3.11.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet
Sammendrag
Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtok
fra 2016 ansvaret for en nasjonal ekspert for Safer Internet under
CEF Telecom, mot at bl.a. Samferdselsdepartementet rammeoverførte
sin del av utgiftene. Stillingen opphører 1. september 2018. En
tredjedel av utgiftene for 2018, 36 000 kroner, foreslås derfor
overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett,
kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post
1 Driftsutgifter til kap. 1300 post 1, jf. omtale under Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
De siste årene
er det gjennomført store og krevende reformer i samferdselssektoren.
Samferdselsdepartementets utgifter til reformarbeidet ble i perioden
2015–2017 dekket av bevilgninger på en egen post 21 Spesielle driftsutgifter
– utredninger, modernisering av transportsektoren på kap. 1300.
Det gjenstår fortsatt arbeid i tilknytning til reformene. Det er
bl.a. behov for å revidere veglova etter opprettelsen av Vegtilsynet
og Nye Veier AS samt flere endringer av bompengebestemmelsene. Jernbanereformen
har også medført at Samferdselsdepartementet har fått flere nye
underliggende virksomheter, som krever økt oppfølging fra departementet.
Det foreslås derfor å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 1301 post
21 til kap. 1300 post 1.
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 74 Tilskudd til Redningsselskapet
Sammendrag
Tilskuddet til
Redningsselskapet foreslås økt med 10 mill. kroner for å legge til
rette for bedre sjøsikkerhet og beredskap langs norskekysten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.2 Kap. 4300 Samferdselsdepartementet
Sammendrag
Samferdselsdepartementet
opprettet i 2016 tre midlertidige selskaper, Togvedlikehold AS,
Togmateriell AS og Reiseplan og billett AS. Selskapene var opprettet for
å skille ut virksomhet fra NSB AS og ble avviklet i desember 2017.
Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 bevilget
100 000 kroner i aksjekapital til hver av de tre selskapene, jf.
Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 (2015–2016). De midlertidige
selskapene er nå avviklet. Togmateriell AS og Reiseplan og billett
AS har til sammen betalt inn nesten 175 000 kroner etter avviklingsoppgjøret.
For å gjøre opp kapitalregnskapet skal Jernbanedirektoratet betale
resten av aksjekapitalen som staten i sin tid skjøt inn i de tre
selskapene.
Det foreslås å
bevilge 300 000 kroner på kap. 4300, ny post 96 Aksjer.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.3 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.
Post 21 Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv.
Sammendrag
Det foreslås å
omdisponere 2 mill. kroner til kap. 1300 Samferdselsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter for å dekke inn økte utgifter på posten, jf.
omtale under kap. 1300 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 50 Samferdselsforskning, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 2 mill. kroner, til 165,3 mill. kroner,
for en rammeoverføring til kap. 285 Norges forskningsråd, post 55
Virksomhetskostnader. Fra og med 2018 skal alle bevilgninger til drift
av Norges forskningsråd samles på kap. 285 post 55. Som det går
frem av Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, var
det noe usikkert om det nye programmet Pilot-T ville medføre endrede
virksomhetskostnader for Forskningsrådet. Forskningsrådet har varslet
at programmet vil medføre virksomhetskostnader på 2 mill. kroner.
Bevilgningen på
post 50 foreslås redusert med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning
under kap. 285 post 55, jf. omtale under Kunnskapsdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.4 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS
Sammendrag
I Saldert budsjett
2018 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 232 mill.
kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor er 50 pst. av konsernets
resultat etter skatt. Selskapets konsernresultat etter skatt for
regnskapsåret 2017 ble på 499,3 mill. kroner. I tråd med utbyttepolitikken
foreslås bevilgningen på posten økt med 17,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.5 Kap. 1320 Statens vegvesen
Post 23 Drift og vedlikehold
av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under
post 29, post 30, post 31 og post 72
Sammendrag
Reparasjon av
broer i Nordland, Troms og Finnmark
Det er behov for
tiltak for å motvirke nedbryting av betong og korrosjon på armering
på tre broer i Nordland, Troms og Finnmark. Skadene på E6 Kjerringstraumen
bru i Nordland, E10 Tjeldsundbrua i Troms og rv. 94 Kvalsundbrua
i Finnmark er så store at det er behov for strakstiltak.
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.
Overføring av
oppgaver til Jernbanedirektoratet
Entur AS har ansvar
for rutedata, reiseplanlegging og elektronisk billettering. Direktoratsoppgaver
knyttet til dette ble overført fra Statens vegvesen til Jernbanedirektoratet
1. april 2017, jf. omtale i Prop. 13 S (2017–2018). De bevilgningsmessige
konsekvensene av funksjonsendringene er ikke innarbeidet i budsjettet
for 2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten
med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 1352 Jernbanedirektoratet
post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1352 post 1.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøystilsyn
m.m. med 28,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 61 Rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene
Sammendrag
Renteforutsetningen
for rentekompensasjonsordningene i 2018 er oppjustert fra 1,0 pst.
til 1,5 pst. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 90,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.6 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS
Sammendrag
I Saldert budsjett
2018 er det anslått 75 mill. kroner i avdrag på lån til Svinesundsforbindelsen
AS. Selskapet ligger an til å betale et høyere avdrag enn budsjettert
i 2018. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 15
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.7 Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS
Sammendrag
Det er i Saldert
budsjett 2018 lagt til grunn 4 mill. kroner i renter på lånet til
Svinesundsforbindelsen AS. Fastrenteavtalene for lånene ble avsluttet
henholdsvis 31. desember 2016 og 30. juni 2017. Det vises til forslaget
på kap. 4322 post 90 om økt nedbetaling av lånet til Svinesundsforbindelsen
AS. Dette reduserer renteinntektene tilsvarende. Det foreslås å
redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.8 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak
Post 65 Konkurransen Smartere
transport, kan
overføres
Sammendrag
Tilføying av
stikkordet «kan overføres»
I Saldert budsjett
2018 er det bevilget 15 mill. kroner til konkurransen «Smartere
transport i Norge», som ble prioritert i Meld. St. 33 (2016–2017)
Nasjonal transportplan 2018–2029. Samferdselsdepartementet tar sikte
på å annonsere vinnere i juni 2018. Fremdrift for prosjektene som
tildeles midler, kan være usikker. Det foreslås at post 65 tilføyes
stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXXII.
Post 76 Reiseplanlegger og
elektronisk billettering, kan overføres
Sammendrag
Tilføying av stikkordet
«kan overføres»
Utgifter til Nasjonal
reiseplanlegger og elektronisk billettering ble til og med 2017
bevilget på kap. 1330 post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport.
Fra 2018 er post 76 opprettet for utgiftene til dette arbeidet.
Arbeidet med reiseplanlegger mv. gjelder blant annet utviklingsoppgaver
i varierende omfang. Prosjekter kan ta lengre tid å gjennomføre
enn det som var planlagt da midlene ble bevilget. Det foreslås at
post 76 tilføyes stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXXII.
3.3.11.9 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet
Sammendrag
Bevilgningen på
posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å dekke Jernbanedirektoratets
utgifter ved overføring av oppgaver fra Statens vegvesen. Bevilgningen
under kap. 1320 post 23 reduseres med tilsvarende beløp.
Komiteens merknader
Komiteen flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 70 Kjøp av persontransport
med tog, kan
overføres
Sammendrag
Fullmakt til å
inngå forpliktelser ved nye avtaler om kjøp av persontransport med
tog.
Det er planlagt
at Jernbanedirektoratet i 2018 skal inngå fire avtaler om kjøp av
persontransporttjenester med tog, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018)
for Samferdselsdepartementet. Følgende trafikkavtaler planlegges inngått
i 2018:
-
fireårig direktekjøpsavtale
med NSB AS for perioden 2019–2022
-
seksårig direktekjøpsavtale
med NSB Gjøvikbanen AS for perioden 2019–2024
-
avtale om drift
av togtrafikken på Sørlandsbanen («trafikkpakke 1») med varighet
inntil ni og et halvt år
-
avtale om drift
av togtrafikken på Nordlandsbanen («trafikkpakke 2») med varighet
inntil ti år
Det
foreslås også at fullmakten omfatter en avtale om drift av grensekryssende
trafikk frem til 2020, jf. omtale i Samferdselsdepartementets Prop.
1 S (2017–2018).
Direktekjøpsavtaler
Avtalene med NSB
AS og NSB Gjøvikbanen AS, som gjelder frem til hhv. 2022 og 2024,
er nylig ferdigforhandlet og tildeles direkte uten konkurranse.
Bortsett fra økt vederlag som følge av innfasing av nye tog på Gjøvikbanen,
jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2017–2018), innebærer
avtalene en videreføring av tidligere produksjonsnivå fra trafikkavtalen
mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS for perioden 2012–2017
og direktetildelt avtale mellom Jernbanedirektoratet og NSB AS og
NSB Gjøvikbanen AS for 2018.
Avtaler som er
konkurranseutsatt
Sørlandsbanen
(«trafikkpakke 1») ble lyst ut i 2017 med tilbudsfrist 1. mars 2018.
Jernbanedirektoratet forhandler nå med tilbyderne med sikte på kontraktsignering
sommeren 2018. Tilbudsforespørsel for Nordlandsbanen («trafikkpakke
2») ble sendt ut i mars 2018, med tilbudsfrist satt til høsten 2018.
Endelige kostnader
er usikre, siden det ennå ikke er inngått avtaler.
Det foreslås på
bakgrunn av ovennevnte en fullmakt til å forplikte staten for fremtidige
budsjettår på kap. 1352 post 70 innenfor en samlet ramme på 21 117 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Fullmakt om
restverdigaranti for oppgradering og bestilling av nye tog
Norske Tog AS
har søkt Samferdselsdepartementet om restverdigaranti til kjøp av
25 nye tog samt for oppgradering av eksisterende tog og tog i bestilling.
Restverdigaranti innebærer at staten garanterer for 75 pst. av den
bokførte verdien på togmateriellet. Dersom Norske Tog AS skal gjennomføre
togkjøpet, vil det medføre behov for en garanti på 2 010 mill. kroner,
mens oppgraderingene vil medføre behov for en garanti på 338 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at det tas høyde for disse investeringene ved
at garantirammen økes.
Samferdselsdepartementet
har i 2018 fullmakt til å gi restverdigaranti for det togmateriellet
som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap.
1352 post 70. Fullmakten gjelder:
Med regjeringens
forslag vil den samlede garantirammen til oppgraderinger og nyinvesteringer
(fullmaktens pkt. b) bli 3 539 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Kjøp av 25 nye
tog
NSB AS og togprodusenten
Stadler Bussnang AG inngikk i 2008 en avtale om kjøp av opptil 150
tog. Avtalen ble overtatt av statens togselskap Norske Tog AS ved utskillelsen
fra NSB. Det gjenstår en siste opsjon i avtalen, som gir mulighet
til å anskaffe 25 nye tog, trolig til en gunstig pris og med rask
levering. Opsjonen må imidlertid utløses før utgangen av 2018. Det
foreslås derfor økt fullmakt for å ta høyde for at opsjonen kan
utløses, dersom det er hensiktsmessig.
De nye togene
kan erstatte eldre dieseltog på Trønderbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen
samt eldre elektriske tog som brukes i rushtidsavganger på Østfoldbanen
og Vestfoldbanen. Togene vil samlet koste 2 680 mill. kroner, og
restverdigarantien (75 pst.) blir 2 010 mill. kroner. Kjøp av nye
tog innebærer økt leiepris for togoperatørene, som trolig gir behov
for økte bevilgninger til kjøp av persontransporttjenester med tog.
Jernbanedirektoratet anslår at den årlige leieprisen øker med 3
mill. kroner i 2020 og om lag 56 mill. kroner i 2021. I perioden
2022–2027 vil den årlige leieprisen trolig bli om lag 200 mill.
kroner høyere enn i dag. Etter 2027 avtar leieprisen i takt med
avskrivningen av materiellet. Samferdselsdepartementet kommer tilbake
til de budsjettmessige konsekvensene av et togkjøp i de årlige budsjettene.
Oppgraderingspakker
til nye og eksisterende tog
Det foreslås også
økt fullmakt til restverdigaranti på 338 mill. kroner for å ta høyde
for oppgraderinger av eksisterende og nytt togmateriell. Økningen
i garantirammen utgjør 75 pst. av investeringskostnaden på 450 mill. kroner.
Oppgraderingspakkene innebærer at restverdigarantien økes for at:
-
to bestilte tog
oppgraderes til bimodale/hybride tog, som kan kjøre både på diesel
og elektrisitet (112,5 mill. kroner)
-
18 bestilte tog
oppgraderes med kommunikasjonspakke (trådløst internett, repeatere
og passasjerinformasjonssystem) og ekstra reservedeler (112,5 mill.
kroner)
-
107 nye og eksisterende
tog oppgraderes til dagens standard for trådløst internett (112,5
mill. kroner)
Det
endelige omfanget av oppgraderingene blir en forhandlingssak mellom
Norske Tog AS og togprodusenten Stadler. Oppgraderingen innebærer
økt leiepris for togoperatørene, som trolig gir behov for økte utgifter
til kjøp av persontransporttjenester med tog. Jernbanedirektoratet
anslår at den årlige leieprisen i 2019 øker med 22 mill. kroner.
I perioden 2020–2022 vil den årlige leieprisen trolig bli om lag
45 mill. kroner høyere enn i dag, for deretter å avta i takt med
avskrivningen av materiellet. Samferdselsdepartementet kommer tilbake
til de budsjettmessige konsekvensene av et kjøp av oppgraderingspakker
i de årlige budsjettene.
Regjeringen foreslår
på bakgrunn av ovennevnte å øke fullmaktsrammen til restverdigaranti
for oppgraderinger og nyinvesteringer med 2 348 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XVI og XVII.
3.3.11.10 Kap. 1357 Mantena AS
Ny post 71 Kapitaltilførsel, kan overføres
Sammendrag
Mantena AS var
frem til april 2017 et heleid datterselskap av NSB AS. Selskapet
gjennomfører vedlikehold av skinnegående kjøretøy. Ved gjennomføringen
av jernbanereformen ble selskapet skilt ut fra NSB-konsernet, og
eierskapet ble lagt direkte under Samferdselsdepartementet. Mantena
har i perioden etter overføringen bedret driftsresultatet gjennom
krevende effektiviseringstiltak, og det arbeides gjennom 2018 med
oppdatering av selskapets forretningsplan og omstillingstiltak for
å møte kommende utfordringer ved økt konkurranse.
For å bli konkurransedyktige
må også pensjonskostnader i selskapet reduseres. Styret tar på denne
bakgrunn sikte på melde selskapet ut av Statens pensjonskasse (SPK)
fra 1. januar 2019 og gå over på en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.
Mantena har søkt om tilskudd fra staten til å melde seg ut av SPK,
og til å etablere en overgangsordning for eldre arbeidstakere som
ikke lenger vil kvalifisere til avtalefestet pensjon (AFP), jf.
vedtak 1069 om romertallsfullmakt bokstav 2a) og 2b) ved behandling
av Prop. 129 S (2016–2017), Innst. 401 S (2016–2017).
Det følger av
regjeringens eierskapspolitikk at kapitalstrukturen skal være tilpasset
det enkelte selskaps situasjon, i tråd med selskapets mål, strategi
og risikoprofil. Samferdselsdepartementet vurderer Mantenas risikoprofil
som høy på grunn av usikkerhet blant annet knyttet til de økonomiske
forpliktelsene som følger ved utmelding fra SPK, og til Mantenas
markedssituasjon som følge av konkurranseutsetting av virksomheten. Samferdselsdepartementet
vil som ansvarlig eierdepartement følge utviklingen i Mantena tett.
Det foreslås en
bevilgning til Mantena for å ta høyde for et ansvarlig lån eller
egenkapitaltilskudd på inntil 200 mill. kroner på kap. 1357 post
71 i 2018, slik at staten kan legge til rette for at selskapet har
hensiktsmessig kapitalstruktur og likviditet i en krevende omstillingsfase.
Ettersom det er usikkert når et behov for kapitaltilførsel til selskapet
kan oppstå, foreslås det at posten i 2018 får stikkordet «kan overføres».
Hvorvidt en ev. kapitaltilførsel skal gis som ansvarlig lån eller
som egenkapitaltilskudd, vil avhenge av en konkret vurdering av hvordan
selskapets utfordringer best kan løses, samtidig som en kapitaltilførsel
må være i tråd med statsstøtteregelverket. Det bes om fullmakt fra
Stortinget til aktivering av et ev. ansvarlig lån eller egenkapitaltilskudd
i statens kapitalregnskap, jf. forslag til nytt romertallsvedtak.
En forutsetning for kapitaltilførsel er at selskapet melder seg
ut av SPK. Kapitaltilførselen kommer i tillegg til tilsagn om tilskudd,
jf. vedtak 1069 om romertallsfullmakt bokstav 2a) og 2b) ved behandling
av Prop. 129 S (2016–2017), Innst. 401 S (2016–2017).
Mantena AS skal
oppdatere forretningsplanen i 2018. Samferdselsdepartementet vil
gjennomføre en ekstern selskapsgjennomgang når oppdatert forretningsplan
foreligger og sluttoppgjøret med SPK er gjennomført. Stortinget
orienteres på egnet måte.
Regjeringen foreslår
en bevilgning under kap. 1357 Mantena AS, post 71 Kapitaltilførsel
på 200 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XXXIII.
3.3.11.11 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS
Sammendrag
Det er i Saldert
budsjett 2018 budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 150 mill.
kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS er et utbytte på 50
pst. av konsernets resultat etter skatt. Selskapets konsernresultat
etter skatt for regnskapsåret 2017 ble på 630 mill. kr. I tråd med
gjeldende utbyttepolitikk, foreslås bevilgningen økt med 165 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.11.12 Kap. 1360 Kystverket
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1
Sammendrag
Bestillingsfullmakt
I tråd med Kystverkets
plan for fornyelse av fartøy er det i Saldert budsjett 2018 bevilget
85,2 mill. kroner til å bestille et femte multifunksjonsfartøy.
Fartøyet bygges og finansieres over to år. I statsbudsjettet for
2018 ble det ikke foreslått en bestillingsfullmakt knyttet til dette fartøyet.
Det fremmes derfor forslag om en bestillingsfullmakt på kap. 1360
post 45 på 106 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XIV.
Post 72 Tilskudd for overføring
av gods fra veg til sjø, kan overføres
Sammendrag
Tilsagnsfullmakt
I Saldert budsjett
2018 er det gitt en tilsagnsfullmakt på 60 mill. kroner til tilskuddsordningen
for godsoverføring. Tilskuddsordningen er en treårig, midlertidig
ordning som startet opp i 2017. Bevilgningen er økt i 2018, og gjeldende
fullmakt er lavere enn bevilgningen og omfanget av søknader. Det
foreslås å øke tilsagnsfullmakten til 75,2 mill. kroner, som tilsvarer
bevilgningen i budsjettet for 2018.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XV.
3.3.11.13 Kap. 1370 Posttjenester
Post 70 Kjøp av post- og banktjenester
Sammendrag
I takt med økende
digitalisering av samfunnet sendes det stadig mindre brevpost. Siden
år 2000 er volumet av brevpost redusert med om lag 60 pst. Posten Norge
AS er lovpålagt å omdele post fem dager i uken. Hittil har det vært
lagt til grunn at det er ulønnsomt for Posten å omdele post tre
av ukedagene til 5 pst. av husstandene, jf. omtale i Samferdselsdepartementets
Prop. 1 S (2017–2018). I Saldert budsjett 2018 er det bevilget 261,7
mill. kroner på kap. 1370 post 70 til kjøp av post- og banktjenester.
Det er her satt av 135 mill. kroner til å dekke Postens merkostnader
ved den lovpålagte distribusjonsfrekvensen. I 2018 vil Posten kun
ha forretningsmessig grunnlag for 2,5 omdelingsdager i uken i hele landet.
Dette viser Postens egne beregninger og en ekstern utredning utført
på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Det er ventet at Posten
i 2018 får merkostnader på til sammen 477 mill. kroner ved å opprettholde
fem omdelingsdager i hele landet. Dette tilsvarer en økning på 342
mill. kroner fra Saldert budsjett 2018.
Posten forventer
en ny halvering av brevvolumet frem mot 2025. Samtidig vil kostnadene
for det landsdekkende distribusjonsnettet i stor grad ligge fast
så lenge Posten er pålagt fem omdelingsdager i hele landet. Frem
mot 2025 anslår den eksterne utredningen at Postens merkostnader
vil øke til 988 mill. kroner årlig. Regjeringen har sendt forslag
til endringer i postloven på høring.
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 342 mill. kroner til 603,7 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.12 Klima- og miljødepartementet
3.3.12.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 17,2 mill. kroner mot økning av kap. 533
Eiendommer utenfor husleieordningen, postene 1 og 45, på til sammen
17,2 mill. kroner.
Forvaltningen
av statens eiendommer etter kobberverket på Røros er overført fra
Klima- og miljødepartementet til Statsbygg, jf. Prop. 1 S (2017–2018)
for Klima- og miljødepartementet. Dette skal ivareta at de fredete byggverkene
blir i samsvar med myndighetskrav, at staten etterlever forpliktelsene
etter verdensarvkonvensjonen, og at videre bruk og bevaring av eiendommen
er i tråd med fredningsformålet. I budsjettproposisjonen for 2018
under Klima- og miljødepartementets område ble det satt av 17,2
mill. kroner til forvaltningsoverføringen. Ved en feil fikk bevilgningen
ikke omtale i budsjettforslaget under Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
som Statsbygg sorterer under. Midlene foreslås nå overført fra Klima-
og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
til dekning av de oppgaver forvaltningsavtalen gjelder. Avtalen
om overføring baseres på at Rørosmuseet i Museene i Sør-Trøndelag
(MiST) utfører antikvarisk istandsetting og vedlikehold på eiendommene,
som ledd i museets forskning, dokumentasjon og formidling av bergverksvirksomheten.
MiST vil stå som leietager av eiendommene fra Statsbygg.
Se omtale under
kap. 533 postene 1 og 45.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 76 Støtte til nasjonale
og internasjonale miljøtiltak, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen til
pilotanlegg for biogass foreslås redusert med 13 mill. kroner, og
tilbakeført til kap. 1428 post 50. Ifølge Innovasjon Norge (IN),
som forvalter ordningen, har det vært stor interesse for oppstart
av biogassanlegg, men det har vist seg vanskelig å utløse nye prosjekter.
For inneværende år vurderes overført bevilgning fra 2016 og 2017,
samt resterende (7 mill. kroner) av bevilgningen for 2018 som tilstrekkelig
til formålet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.12.2 Kap. 1411 Artsdatabanken
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 8,9 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon over post 50, som foreslås avviklet, jf. omtale under
post 50 nedenfor.
Videre foreslås
det å øke bevilgningen med 14,5 mill. kroner som følge av forventede
oppdragsinntekter på 0,5 mill. kroner, samt økt bevilgning på 13,9
mill. kroner som følge av overgangen fra nettobudsjettert virksomhet.
Inntektene forslås økt tilsvarende, jf. omtale under kap. 4411 post
2 nedenfor.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 23,3 mill. kroner.
Den økte bevilgning
som følge av overgangen fra nettobudsjettert virksomhet er bundet
opp i allerede inngåtte forsknings-/kartleggingskontrakter. Kontraktene
går over flere år, og en del av midlene vil komme til utbetaling
etter 2018. Det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet «kan
overføres».
Som følge av at
post 50 avvikles, foreslås det dessuten at post 21 endrer sitt stikkord
fra «kan nyttes under postene 50 og 70» til «kan nyttes under post
70». Det foreslås i tillegg at posten knyttes til en merinntektsfullmakt
under kap. 4411 post 2, jf. omtale under denne.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 50 Arter og naturtyper, kan overføres,
kan nyttes under postene 21 og 70
Sammendrag
Bevilgningen på
posten ble i Prop. 1 S (2017–2018) budsjettert ut fra at midlene
på 50-posten utbetales til norske statlige universitetsmiljøer.
I ettertid fremstår det som hensiktsmessig at utbetalingene til
disse enten bør håndteres som tilskudd eller som anskaffelser. Bevilgningen
til post 50 foreslås følgelig avviklet og satt til 0. Det innebærer
redusert bevilgning på 16,9 mill. kroner. Reduksjonen motsvares
av forslag til økt bevilgning på hhv. 8 mill. kroner på post 70,
og 8,9 mill. kroner på post 21, jf. omtale under disse postene.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 70 Tilskudd til arter
og naturtyper, kan
overføres, kan nyttes under post 21
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 8 mill. kroner, jf. omtale under post 50.
Som følge av at
post 50 avvikles, foreslås det samtidig at post 70 endrer sitt stikkord
fra «kan nyttes under postene 21 og 50» til «kan nyttes under post
21».
Videre foreslås
det å opprette en tilsagnsfullmakt på 27 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak. Forslaget skyldes at Artsdatabanken gir tilsagn
som strekker seg over flere år. Tilsagn om utgifter for 2019 og
senere år vil kunne dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets gjeldende
budsjettrammer.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XIX.
3.3.12.3 Kap. 4411 Artsdatabanken
Post 2 (Ny) Diverse inntekter
Sammendrag
Artsdatabanken
var inntil 31. desember 2017 en nettobudsjettert virksomhet tilknyttet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU). Fra
1. januar 2018 er Artsdatabanken en bruttobudsjettert virksomhet
under Klima- og miljødepartementet. Fra 2017 står det 13,9 mill.
kroner på konto under NTNU tilhørende Artsdatabanken. Midlene er
bundet opp i flerårige forsknings- og kartleggingskontrakter som
kommer til utbetaling i 2018 og senere. Som følge av overgang fra
nettobudsjettert virksomhet, betales disse midlene nå inn til statskassen,
og inntektene foreslås bevilget på kap. 4411 post 2. Utgiftsbevilgning
under kap. 1411 post 21 foreslås økt tilsvarende, jf. omtale ovenfor.
Grunnet ekstern
finansiering fra Norges forskningsråd og EU til prosjekter administrert
av Artsdatabanken ventes også inntekter på 0,5 mill. kroner i 2018.
Det kan i tillegg
bli aktuelt med nye oppdragsfinansieringer i løpet av året utover
dem man har oversikt over nå. Det foreslås derfor opprettet en merinntektsfullmakt,
slik at eventuelle merinntekter under kap. 4411 post 2 gir anledning
til å øke utgiftene under kap. 1411 post 21 tilsvarende, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Samlet foreslås
det bevilgning på posten på 14,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
III.
3.3.12.4 Kap. 1412 Meteorologiformål
Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekt
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 14,9 mill. kroner grunnet forventninger om reduserte
utbetalinger til kontingenter, både som følge av endrede kontingenter og
valutasvingninger.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.12.5 Kap. 1420 Miljødirektoratet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
I lys av behovet
for lokal forankring og ivaretakelse av tradisjonell kunnskap knyttet
til gjennomføringen av Tanaavtalen, foreslås det at 0,6 mill. kroner
omdisponeres fra post 21 til post 70, jf. omtale under post 70.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 22 Statlige vannmiljøtiltak
Sammendrag
Det foreslås at
bevilgningen over post 22 økes med 4 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon på post 70. Forslaget skyldes behovet for økt arbeidsinnsats
hos fylkesmannen for å legge et godt grunnlag for de neste vannforvaltningsplanene.
Videre foreslås
det opprettet en bestillingsfullmakt på 36,9 mill. kroner i forbindelse
med etablering av genbank for laksefiske i Hardanger. Den økte bevilgningen fra
budsjettforliket for 2018 på 33,4 mill. kroner skal brukes til formålet.
Etableringen av genbanken skal gjennomføres i perioden 2018–2020,
og investeringskostnadene fordeles over disse årene. Kostnadene dekkes
innenfor Klima- og miljødepartementets gjeldende budsjettrammer.
I tråd med anskaffelsesregelverket,
vil det bli gjennomført en anbudskonkurranse om bygging av genbanken,
med sikte på å inngå kontrakt med en leverandør. For at kontrakten
skal kunne dekke hele entreprisen og dermed innebærer en forpliktelse
utover bevilgningsåret, er det behov for en bestillingsfullmakt,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak
XVIII.
Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert
virksomhet, kan overføres
Sammendrag
Som følge av endrede
inntektsestimater for gebyrordninger under kap. 4420 Post 4, er
det behov for å øke bevilgningen på 23 posten med 1,8 mill. kroner.
Fordi inntekter knyttet til deklarasjonssystemet for farlig avfall
også inkluderer mva. på utgiftene til drift av systemet, er behovet
for endring i kostnadsbevilgning 0,4 mill. kroner høyere enn inntektsbevilgningen.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner.
Se også omtale
under kap. 4420 post 4.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 32 Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås opprettet
en tilsagnsfullmakt på 7 mill. kroner til vern av Tyrifjorden, jf.
forslag til romertallsvedtak. Utbetalinger som følger av fullmakten,
vil dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets gjeldende budsjettrammer.
Posten hadde i
perioden 2014–2017 tilsagnsfullmakt for vern av Tyrifjorden, men
vernevedtaket har blitt utsatt. Posten har i saldert budsjett 2018
ingen tilsagnsfullmakt ettersom det under utarbeidelsen av 2018-budsjettet
ble antatt at vernet av området ville skje innen utgangen av 2017
og alle utbetalinger foretatt i 2018. Avklaring av vernevedtaket
for Tyrifjorden ble imidlertid forsinket.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XIX.
Post 33 Statlige erverv, nytt
vern, kan overføres
Sammendrag
I forbindelse
med utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og opprettelsen
av Hjerkinn landskapsvernområde, foreslås det å øke tilsagnsfullmakten
med 0,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Utgifter
knyttet til tilbakeføring og vern av Hjerkinn dekkes innenfor gjeldede
bevilgning for berørte departementer.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XIX.
Post 34 (Ny) Statlig erverv,
nasjonalparker, kan overføres
Sammendrag
Det er behov for
en bevilgning på 19,2 mill. kroner til ferdigstilling av nasjonalparkplanen,
jf. St.meld. nr. 62 (1991–1992) Ny landsplan for nasjonalparker
og andre større verneområder i Norge.
Posten dekker
utgifter ved vern, primært i form av erstatninger, men også i form
av utgifter til grensemerking og andre saksomkostninger.
Posten har ikke
bevilgning i 2018, fordi det ble antatt at resterende utbetalinger
under nasjonalparkplanen enten ville skje i 2017 eller ville bli
dekket av overført beløp fra 2017 til 2018. Miljødirektoratets siste
anslag viser imidlertid at det er behov for 56,1 mill. kroner i
utbetalinger i 2018. Det er 19,2 mill. kroner mer enn overført beløp
fra 2017. Årsaken er at erstatningene for noen av de tidligere vernede
områdene antas å bli dyrere enn tidligere beregnet. Det foreslås
derfor bevilgning på posten på 19,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 61 Tilskudd til klimatiltak
og klimatilpassing, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for kommunale klimatiltak,
Klimasats, med 74 mill. kroner. Tilskuddsordningen er relativt nystartet.
Disponibelt på posten er bevilgning i 2018 på 153,9 mill. kroner
pluss overføring av ubrukte midler i 2017 på 70,7 mill. kroner.
Forslaget skyldes
at flere prosjekter knyttet til tilskuddsordningen er forsinket.
Utbetalingene og dermed belastningen på posten skjer først når prosjektene er
gjennomført og rapportert til Miljødirektoratet. Også i 2018 vil
det være en mindre andel som kommer til utbetaling, med tilsvarende
behov for å inngå tilsagn til tilskudd i kommende år. Inngåtte forpliktelser
håndteres innenfor eksisterende tilsagnsfullmakt i 2018.
Det understrekes
at det på nåværende tidspunkt er usikkert hvor mye tilskudd som
vil komme til utbetaling i inneværende år. Tildeling fra posten
besluttes endelig i juni. Forslaget til bevilgningsreduksjon er
derfor basert på et estimat inkludert et usikkerhetspåslag.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres,
kan nyttes under postene 39 og 79
Sammendrag
Opprydding i Puddefjorden
i Bergen blir rimeligere enn antatt, og posten foreslås dermed redusert
med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 70 Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås omdisponert
0,6 mill. kroner til post 70 fra post 21 til lokale prosjekter i
regi av Tanavassdragets fiskeforvaltning, primært som tilskudd for
å styrke det pågående lokale prosjektet for uttak av mink. Videre skal
noe av midlene brukes til et prosjekt for en systematisk sammenstilling
av tradisjonell kunnskap om predatorers påvirkning på laksebestandene
i Tanavassdraget.
Bevilgningen foreslås
redusert med 4 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning under
post 22, jf. omtale under denne posten.
Bevilgningen foreslås
økt med 6,6 mill. kroner til rehabilitering av laksetrapper i Vefsna.
Vassdraget ble i oktober 2017 friskmeldt etter behandling mot lakseparasitten
Gyrodactylus salaris. For at fiskebestandene skal reetableres er
det startet et arbeid med å rehabilitere de viktigste fisketrappene
i vassdraget. Ansvarlig for rehabiliteringen er Vefsnlaks AS.
4,6 mill. kroner
av bevilgningsforslaget gjelder ny trapp i Laksforsen. Den er nylig
kostnadsberegnet til 17,1 mill. kroner. Gjennom budsjettforliket
for 2017-budsjettet ble det bevilget 10 mill. kroner til laksetrapper
i Vefsna, jf. Innst. 9 S (2016–2017). Av disse ble 2 mill. kroner
benyttet i 2017 til planlegging og prosjektering. De resterende
8 mill. kronene er overført til 2018. I tillegg bidrar Statskog
og Statkraft med hhv. 1,5 mill. kroner og 1 mill. kroner til tiltaket.
Det gjenstår dermed et udekket finansieringsbehov for Laksforsen
på 4,6 mill. kroner.
Videre gjelder
2 mill. kroner av forslaget reparasjon av fisketrappa i Fellingsforsen
(5 km oppstrøms Laksforsen), for å unngå skader på oppvandrende
laks ved visse vannføringer.
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 3,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen flertall, alle
unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sine hovedmerknader under
pkt. 2.2 og 3.1.
Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning
Sammendrag
Mengden spillolje
som det ble utbetalt refusjon for i 2017, var noe høyere enn forhenværende
år. Med utgangspunkt i et gjennomsnitt for de siste fire årene foreslås
det å øke posten med 2 mill. kroner.
Videre er det
i Prop. 1 S (2017–2018) budsjettert med utbetaling av 60 mill. kroner
knyttet til refusjonsordningen for avgift på hydrofluorkarbon (HFK)
og perfluorkarbon (PFK) i 2018. Som følge av økt refusjonssats i
budsjettforliket 2017, og at mer brukt gass leveres inn til destruksjon,
forslås det å øke budsjettanslaget med 8 mill. kroner. Refusjonssatsen
følger avgiftssatsen for HFK/PFK. Formålet med refusjonsordningen
er å stimulere til økt innsamling av HFK- og PFK-holdig avfall og
forsvarlig sluttbehandling, og således begrense utslipp av disse
klimagassene. Refusjonsbeløpet er identisk med importavgiften som
innbetales til Skatteetaten.
Samlet foreslås
bevilgningen økt med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 85 Naturinformasjonssentre
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert
nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til tilskudd
til Naturinformasjonssentre for forprosjektering av Raet nasjonalparksenter
med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.12.6 Kap. 1428 Energiomlegging, energi- og klimateknologi
Post 50 Overføring til Klima-
og energifondet
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 13 mill. kroner. Det foreslås tilbakeført 13 mill. kroner
fra kap. 1400 post 76 som følge av ubenyttet andel av midler avsatt
til pilotanlegg for biogass. Se omtale under kap. 1400 post 76.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.12.7 Kap. 1429 Riksantikvaren
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Posten foreslås
økt med 2,1 mill. kroner. Se omtale under post 60.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 60 Kulturminnearbeid
i kommunene
Sammendrag
I 2015 ble det
omdisponert 2,1 mill. kroner fra post 21 til post 60 for å finansiere
midlertidige byantikvarstillinger i kommunene, en særskilt satsing
under kunnskapsløftet. Prosjektet er avsluttet, og midlene foreslås tilbakeført
til post 21. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med
2,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 70 Tilskudd til automatisk
fredete og andre arkeologiske kulturminner
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen
til tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske
kulturminner med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
som støtte til Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, tilsvarende en økning
på 35 664 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.12.8 Kap. 1473 Kings Bay AS
Sammendrag
I forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2017 fikk Kings Bay AS 12 mill.
kroner til utbedring av setningsskader i administrasjons- og servicebygget
som følge av endringene av grunnforholdene på Svalbard. Bevilgningen
var basert på vurderinger av at sikring av bygget lot seg gjennomføre
med pæling under eksisterende bygg. Som følge av ny kunnskap og
erfaring med endringene i permafrosten fant Kings Bay AS det nødvendig
å innhente ytterligere eksterne vurderinger. Hittil er det benyttet
om lag 1 mill. kroner til konsulenter for å avklare metode, kostnader
og risiko for istandsettingen. Konsultentrapporten tilsier at det
er nødvendig med en refundamentering av hele bygget for å sikre
bygget mot ytterligere setningsskader, med et samlet kostnadsestimat
på 44 mill. kroner, hvorav 8 mill. kroner først kommer til utbetaling
i 2019. 11 mill. kroner kan dekkes av overførte midler fra 2017.
Det foreslås dermed å øke bevilgningen på kap. 1473 Kings Bay AS,
post 70 Tilskudd med 25 mill. kroner i 2018 til sikring og istandsetting
av administrasjons- og servicebygget i Ny-Ålesund.
Forslaget går
ut på at bygget pæles, og gulv og vegger erstattes eller repareres
og sikres. I tillegg må byggets inventar og innretning fornyes etter
refundamentering. Denne typen refundamentering under forholdene
i Ny-Ålesund innebærer en høy risiko for uforutsette hendelser og
kostnadsavvik, som det er tatt høyde for i bevilgningsforslaget.
Alternativet å bygge et nytt servicebygg, ble av styret i Kings
Bay AS vurdert som en vesentlig dyrere løsning.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.12.9 Kap. 4420 Miljødirektoratet
Post 4 Gebyrer, forurensningsområdet
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med til sammen 1,4 mill. kroner, som følge av justerte estimater
for deklarasjonsgebyr for farlig avfall (-2,1 mill. kroner), gebyr
for import og ekspert av avfall (-0,9 mill. kroner), gebyr for konsesjonsbehandling
etter forurensningsloven (0,8 mill. kroner), gebyrinntekter fra
tilsyn og kvoteinspeksjoner (3 mill. kroner) og gebyrinntekter fra
godkjenning av biocider og biocidprodukter (0,6 mill. kroner). Se
omtale under kap. 1420 post 23.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 7 Gebyrer, kvotesystemet
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 450 000 kroner.
Tildeling av vederlagsfrie
klimakvoter, grunnlaget for øregebyret, blir noe høyere enn tidligere
forutsatt. Det medfører en økning i inntekter knyttet til kvotegebyret.
Øregebyret representerer den største inntekten under posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.12.10 Kap. 4429 Riksantikvaren
Post 2 Refusjoner og diverse
inntekter
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 2 mill. kroner.
Riksantikvaren
har opplevd en dreining mot mer internasjonal aktivitet. Blant annet
har oppdrag fra UD ført til mer restaurering i enkelte EØS-land.
Det foreslås derfor å justere Riksantikvarens inntektsposter tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 9 Internasjonale oppdrag
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 2 mill. kroner. Se omtale under post 2.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Eventuell kompensasjon for
redusert fiskekortsalg etter Tana-avtalen
Sammendrag
Tanaavtalen innebærer
en betydelig reduksjon i fiskepresset i hele Tanavassdraget. Reduksjonene
fordeles både på finsk og norsk side gjennom inndeling av hovedvassdraget
i soner med reduserte fisketider, og reduserte rammer for antall
solgte fiskekort.
Erfaringene fra
2017-sesongen viser imidlertid at soneinndelingen av vassdraget
kan gi en utilsiktet begrensning i mulighetene for å selge kort,
som etter avtalen er allokert til enkelte av sonene på norsk side.
Dette er soner som ligger langt fra bebyggelse, er lite tilgjengelig
og mindre tilrettelagt for fiske. Gjennom endring av fiskereglene
i henhold til artikkel 6 i Tanaavtalen i mars 2018, er det oppnådd
enighet med Finland om flytting av en mindre andel kort (600 stk.)
til andre, mer populære soner. Dette er forventet å gi noe økte
inntekter fra kortsalget i 2018. I tillegg vil Tanavassdragets fiskeforvaltning
også kunne øke kortsalget noe gjennom redusert pris på kort i de
dårlige sonene, og på sikt gjennomføre tilretteleggingstiltak i
disse sonene.
Det er imidlertid
sannsynlig at den gjeldende soneinndelingen kan innebære et inntektstap
for den lokale forvaltningen også i normale fiskesesonger. Dette
vil i så fall innebære en sterkere begrensning i fiskepresset på norsk
side enn det avtalen forutsetter.
Dersom det viser
seg at det også i 2018 blir et betydelig lavere kortsalg i flere
av fiskesonene, kan det i lys av ovennevnte være behov for å styrke
inntektsgrunnlaget for Tanavassdragets fiskeforvaltning ved et generelt
tilskudd fra kap. 1420 Miljødirektoratet, post 70 Tilskudd til vannmiljøtiltak.
Departementet vil fastsette nærmere kriterier og krav til dokumentasjon
for eventuell tildeling av tilskudd som følge av ovennevnte.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Utvidelse av
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og nye Hjerkinn landskapsvernområde
Stortinget vedtok
i 1999 (jf. Innst. S. nr. 129 (1998–99)) å legge ned skytefeltet
på Hjerkinn som ledd i en omfattende plan for å innlemme arealet
i omkringliggende nasjonalparker. Forsvaret har deretter brukt betydelige
ressurser på å tilbakeføre og restaurere naturverdiene i området.
I prosjektplanen var det lagt opp til at samtlige veistrekninger
i området skulle fjernes.
I forbindelse
med behandlingen av Representantforslag 8:8 (2007–2008) om å bevare
Snøheimvegen ble det besluttet å innhente ytterligere kunnskap,
jf. Innst. S. nr. 131 (2007–2008). På bakgrunn av blant annet anbefalinger
og rapporter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), ble
det i 2017 besluttet at Snøheimvegen skulle bestå. Forutsetningen
var stabilt skyttelbussregime på Snøheimvegen i overskuelig fremtid
og at annen ferdsel på veien, både motorisert og ikke-motorisert,
reguleres slik at ikke motvirker den positive effekten av busstransporten,
jf. Prop. 1 S (2017–2018) side 160–162. Klima- og miljødepartementet
opplyste i proposisjonen at siktemålet var å behandle verneplanen
for det tidligere skytefeltet i statsråd i løpet av april 2018,
og varslet at informasjon om verneplanen og løsningen for to andre
veier i skytefeltet - Vålåsjøhøvegen og veien frem til Vesllie/Rollstadsætra
– ville bli gitt i revidert nasjonalbudsjett for 2018.
Gjennom kgl.res.
20. april 2018 ble det vedtatt å verne det tidligere skytefeltet
gjennom en utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med
ca. 131 km2 og opprettelse
av et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 47
km2. Det ble også vedtatt mindre
endringer i Fokstugu landskapsvernområde. Samtidig ble det besluttet
at Vålåsjøhøvegen skal bestå frem til rett over våtmarksområdet
mellom Simontjønnin og Storslågåvatnet. I vurderingen er det lagt
avgjørende vekt på beitenæringens behov, på bekostning av hensyn
til villrein, naturmiljø og landskap. Videre ble det besluttet at
veien inn til Vesllie og Rollstadsætra skal tilbakeføres av hensyn
til villrein og landskap. Den kgl.res. inneholder utdypende redegjørelse
for de ulike hensynene som gjør seg gjeldende i saken.
Kostnader ved
tilbakeføring og vern vil dekkes innenfor gjeldende bevilgninger
for berørte departementer.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.13 Finansdepartementet
3.3.13.1 Kap. 21 Statsrådet
Sammendrag
I statsråd 17. januar
2018 ble det gjort endringer blant regjeringens medlemmer og øvrig
politisk ledelse i departementene. Endringene fører med seg en merutgift
på 4 mill. kroner.
Endringene gir
også engangsutgifter på 4 mill. kroner. Utgiftene er knyttet til
fratredelsesytelser og godtgjørelse under karantene for avgåtte
politikere, og installering og demontering av sikkerhetsutstyr.
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartietviser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.13.2 Kap. 41 Stortinget
Sammendrag
Stortingets presidentskap
har formidlet at bevilgningen på kap. 41 post 1 bør økes med 4 mill.
kroner. Dette skyldes blant annet økt innkjøp til Stortingets restaurant
med tilhørende økt salg, og gjennomføring av utredninger.
Det foreslås å
øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Stortinget forventes
å treffe vedtak i vårsesjonen om mandat og sammensetning av kommisjon
vedrørende fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske
og kvenske folk i Norge, jf. Stortingets vedtak av 20. juni 2017
og Innst. 493 S (2016–2017). Utgiftene til kommisjonen anslås til
2 mill. kroner i 2018.
Det foreslås bevilget
2 mill. kroner på posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Etter innspill
fra Stortingets presidentskap foreslås bevilgningen til Stortingets
prosjekt for rehabilitering av Prinsensgt. 26, nytt post- og varemottak
og innkjøringstunnel økt med 376,7 mill. kroner. Ny kostnadsramme
for prosjektet er 2 321 mill. kroner, og arbeidet er planlagt sluttført
i 2019. På grunn av det nye kostnadsanslaget er det også behov for
en ny bestillingsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.
Stortingets administrasjon
fikk ved nysalderingen av 2017-budsjettet en fullmakt til å nettoføre
refusjoner fra Oslo kommune og andre aktører for bygge- og sikringsarbeider.
Stortingets administrasjon har formidlet at en tilsvarende fullmakt
bør foreligge i 2018, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXI og XXXIV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 70 Tilskudd til partigruppene
Sammendrag
På bakgrunn av
valgresultatet i 2017 foreslås bevilgningen til tilskudd til partigruppene
økt med 6 mill. kroner. Økningen skyldes at det er kommet til et
nytt parti på Stortinget.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.3 Kap. 3041 Stortinget
Sammendrag
Etter innspill
fra Stortingets administrasjon foreslås bevilgningen på kap. 3041
post 1 økt med 1 mill. kroner som følge av økt salg i Stortingets
restaurant.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.4 Kap. 1600 Finansdepartementet
Sammendrag
I forbindelse
med et pågående samarbeid om et forenklingsprosjekt er saksbehandlere
fra Finansdepartementet utlånt til Skatteetaten. På denne bakgrunn
foreslås bevilgningen på posten redusert med 2 mill. kroner mot
tilsvarende økning på kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.13.5 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
Sammendrag
Det forventes
en økning i utgifter og inntekter for Direktoratet for økonomistyring
som følge av opptak av nye kunder, sammenslåinger og endringer i
tjenesteavtaler. Bevilgningen på posten foreslås økt med 37 mill. kroner
mot en tilsvarende økning i inntektsbevilgningen på kap. 4605 post
1.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.13.6 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
Sammendrag
Inntektene på
kap. 4605 post 1 gjelder i hovedsak viderefakturering av utgifter
til andre virksomheter (kunder). Bevilgningen på posten foreslås
økt med 37 mill. kroner, jf. omtale av tilsvarende utgiftsøkning
på kap. 1605 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.7 Kap. 1610 Tolletaten
Sammendrag
Utleie av parkeringsareal
Bevilgningen foreslås
økt med 1,1 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektsbevilgningen
på kap. 4610 post 2. Det vises til omtale under kap. 4610 post 2.
Tiltak på personvernområdet
Tolletaten har
nylig kartlagt håndteringen av personvern i etaten. Kartleggingen
har avdekket utfordringer for etaten med hensyn til etterlevelse
av dagens regelverk. Det foreligger flere avvik både i organisasjonen (organisering,
roller og ansvar, kompetanse og kultur) og i tekniske løsninger
(manglende eller utdatert teknisk systemstøtte). Tolletaten har
identifisert hvilke tiltak som er nødvendig å gjennomføre i 2018
for å etablere et tilstrekkelig rammeverk for å etterleve dagens
personvernregelverk. Etaten må i dette arbeidet gjennomføre både
organisatoriske, prosessuelle og tekniske tiltak. Datatilsynet er
orientert om utfordringene, og de videre tiltakene vil gjennomføres
i dialog med tilsynet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 30
mill. kroner til tiltak på personvernområdet.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1, med 31,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.13.8 Kap. 4610 Tolletaten
Sammendrag
Tolletaten har
inngått en avtale om utleie av parkeringsareal i Oslo til NSB AS.
Avtalen løper hele 2018 med en månedlig inntekt på 90 000 kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,1 mill. kroner mot tilsvarende økning
av utgiftsbevilgningen på kap. 1610 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.9 Kap. 1618 Skatteetaten
Sammendrag
Kommune- og regionreformen
– systemtilpasninger
I kommune- og
regionreformen er hovedregelen at alle nye kommuner og fylkeskommuner
skal få nye kommune- og fylkesnumre. Det er likevel gjort unntak for
de fire største kommunene som skal slå seg sammen, slik at disse
fremdeles kan benytte sine gamle kommunenumre. Funksjonaliteten
i Skatteetatens IKT-system for skatteregnskapet (SOFIE) er bygget
rundt forutsetningen om at kommuner som slås sammen, skal ha nytt kommunenummer.
Unntaket som er gjort for de fire største kommunene innebærer at
Skatteetaten må gjøre tekniske tilpasninger i SOFIE for å kunne
håndtere korrekt regnskapsføring, fordeling av inntekter til skattekreditorene
og rapportering, hvor det må skilles mellom ny og gammel kommune.
Utviklingskostnadene er estimert til om lag 20 mill. kroner, hvorav
10 mill. kroner påløper i 2018. Bevilgningen på posten foreslås
økt med 10 mill. kroner.
Skatteklagenemnda
Ordningen med
ny skatteklagenemnd ble etablert 1. juli 2016. Siden nemnda ble
opprettet, har det bygget seg opp betydelige klagesaksrestanser.
I Prop. 86 LS (2017–2018) foreslås det å overføre behandlingen av
enkelte typer klager fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet.
Formålet med lovforslaget er å forbedre skattepliktiges rettssikkerhet,
øke saksbehandlingskapasiteten og redusere saksbehandlingstiden
i Skatteklagenemnda. Bevilgningen på posten foreslås økt med 12 mill.
kroner. Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil legge til rette for
at Skattedirektoratet kan overta klagebehandlingen uten at det går
ut over utførelsen av andre oppgaver i Skattedirektoratet. Kostnadene
til tiltaket vil fra og med 2019 øke til 15,2 mill. kroner.
Enklere regler
for utenlandske arbeidstakere – systemtilpasninger
I Prop. 86 LS
(2017–2018) foreslås det en ordning med kildeskatt for utenlandske
arbeidstakere. Ordningen innebærer blant annet at lønnsinntekter
skal skattlegges etter en bruttometode med en fast sats. For å motvirke
at høye inntekter blir beskattet særlig gunstig i ordningen, foreslås
det fastsatt et inntektstak. Det legges til grunn at iverksettelsestidspunktet
er 1. januar 2019. Skatteetaten må i 2018 klargjøre etatens systemer for
ordningen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner
til denne klargjøringen.
Organisasjonsprosjekter
i Skatteetaten
Skatteetaten gjennomfører
for tiden flere store organisasjonsprosjekter, herunder ny overordnet
organisering av etaten og ny kontorstruktur, jf. Prop. 1 S (2017–2018)
for Finansdepartementet. Kostnadene til tiltakene omfatter blant
annet innføringskostnader, flyttekostnader og tilpasning av IKT-systemer.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 55 mill. kroner til en mer smidig
gjennomføring av organisasjonsendringene.
Utgifter til
rettssaker og innfordringsutgifter (rettsgebyr)
Skatteetatens
utgifter i rettssaker vedrørende merverdiavgift og petroleumsskatt
posteres i dag på post 21. Utgifter i rettssaker på etatens øvrige
områder (særavgifter og krav gjennom Statens innkrevingssentral)
belastes Post 1. Sistnevnte rettssaksutgifter bør imidlertid også
posteres på post 21. Som følge av overføringen av Nav Innkreving
til Skatteetaten bør også innfordringsutgiftene herfra posteres
på post 21. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med
til sammen 8,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 21.
Lån av ansatte
fra Finansdepartementet
I forbindelse
med et pågående samarbeidsprosjekt er saksbehandlere utlånt fra
Finansdepartementet til Skatteetaten. På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon
på kap. 1600 post 1.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å øke bevilgningen på post 1 med 80,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Det vises til
omtale under av utgifter til rettssaker og innfordringsutgifter
under post 1. Bevilgningen på posten foreslås økt med 8,9 mill.
kroner, mot tilsvarende reduksjon på Post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres
Sammendrag
Ny digital
skattemelding (SIRIUS) – SSBs andel av utviklingskostnadene
På post 22 er
det i 2018 bevilget 120 mill. kroner til Skatteetatens prosjekt
for ny digital skattemelding (SIRIUS). 10 mill. kroner av bevilgningen
gjelder tilpasningstiltak som må gjennomføres i SSB som følge av prosjektet.
Bevilgningen under Skatteetaten foreslås derfor redusert med 10
mill. kroner, mot økninger på 5 mill. kroner på hhv. kap. 1620 Statistisk
sentralbyrå, postene 1 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold.
SOFUS-prosjektet
– endret periodisering
Skatteetatens
prosjekt for modernisering av systemene for forskuddsutskriving
og skatteutregning (SOFUS) var opprinnelig planlagt ferdigstilt
i 2018. En nylig gjennomgang av prosjektet har vist at det vil være mest
hensiktsmessig å skyve noen av prosjektets leveranser fra 2018 til
2019. Bakgrunnen for forsinkelsen er blant annet at arbeidet med
tilpasninger i skatteforvaltningsloven tar noe lengre tid enn planlagt.
Kostnadsrammen forblir uendret, og endringen vil ikke påvirke beregnet
samfunnsøkonomisk nytte eller gevinster fra prosjektet. Bevilgningen
på posten foreslås redusert med 30 mill. kroner.
Oppsummering
Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 1618 post 22 med 40 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.13.10 Kap. 4618 Skatteetaten
Post 1 Refunderte utleggs-
og tinglysingsgebyr
Sammendrag
Nav Innkreving
er fra 1. april 2018 en del av Skatteetaten. Fra samme dato posteres
også innfordringsutgifter (rettsgebyr mv.) for denne del av Skatteetaten
på kap. 4618 Skatteetaten post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr.
Disse gebyrene har i Nav Innkreving vært postert på kap. 5701 post
87. Bevilgningen på posten foreslås økt med 18 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 5701 post 87, jf.
omtale under Arbeids- og sosialdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 7 Gebyr for bindende
forhåndsuttalelser
Sammendrag
I regnskapet for
2017 var utgiftene på posten om lag 1,1 mill. kroner høyere enn
lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldtes både høyere gebyrer
og volumvekst samt at det fra 2017 av er anledning til å søke om
bindende forhåndsuttalelser om særavgifter. Denne økningen forventes
å vedvare i 2018. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med
1,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 89 Overtredelsesgebyr
Sammendrag
Regnskapet for
2017 viste en inntekt på posten på 3,9 mill. kroner, mot et opprinnelig
budsjett for 2017 på 13 mill. kroner. Etter tre år med kontroll
av personallister tilsier en vurdering av resultatene av kontrollene
at antall kontroller kan reduseres. Fremover vil dermed kontroller
i større utstrekning baseres på etatens vurdering av risiko for
feil eller overtredelser. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen
på posten redusert med 9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.11 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
Sammendrag
Det vises til
omtale av SSBs del av kostnadsrammen for SIRIUS-prosjektet under
kap. 1618 post 22. Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Det vises til
omtale av SSBs del av kostnadsrammen for SIRIUS-prosjektet under
kap. 1618 post 22. Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.12 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
Post 72 Tilskudd til private
og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
Sammendrag
Utbetalinger av
merverdiavgiftskompensasjon til private og ideelle virksomheter
var lavere enn ventet mot slutten av 2017, og regnskapet endte 70,9
mill. kroner (3,4 pst.) lavere enn bevilgningen. Utviklingen hittil i
2018 har vært omtrent som i 2017. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen
på posten redusert med 60 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.13 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
Post 98 (Ny) Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag
Staten har i dag
utestående sju obligasjonslån. I hvert av disse lånene har staten
en egenbeholdning på 8 mrd. kroner. Denne egenbeholdningen kan lånes
ut kortvarig til bankene som utgjør ordningen for primærhandlere.
Etter hvert har primærhandlernes utnyttelse av låneordningen blitt
mindre. Norges Bank anslår nå at behovet for å låne papirer er redusert
så mye at beholdningen av statsobligasjoner tilgjengelig for utlån
kan reduseres. Normalt innfris statsgjeld bare annethvert år, og
posten er derfor ny i 2018.
Det foreslås at
kap. 1651, ny post 98 bevilges med 20 000 mill. kroner, mot tilsvarende
bevilgning på kap. 5341, ny post 98.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.14 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Sammendrag
Bevilgningen er
motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor
staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret
for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer samt
til uforutsette utgifter.
Bevilgningsbehovet
til inntektsoppgjør mv. er usikkert og avhenger av utfallet av lønnsforhandlingene.
I lys av at lønnsvekstanslaget for 2018 nå er lavere enn lagt til
grunn i Saldert budsjett 2018, foreslås bevilgningen redusert med
160 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018
og foreslår å redusere posten for driftsutgifter under tilfeldige
utgifter med 24,585 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 184 585 000 kroner forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.13.15 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Sammendrag
På dette kapitlet
inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre
under andre kapitler. I Saldert budsjett 2018 er det på post 29
bevilget 150 mill. kroner. Blant annet i lys av regnskapsførte inntekter
hittil i 2018 foreslås bevilgningen økt med 200 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.16 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post 98 (Ny) Avdrag på egenbeholdning
statsobligasjoner
Sammendrag
Det vises til
omtale under kap. 1651, ny post 98, om reduksjon av egenbeholdningen
av statsobligasjoner. Det foreslås at posten bevilges med 20 000
mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning på kap. 1651, ny post
98.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.17 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
Sammendrag
Det er i Saldert
budsjett 2018 anslått at overføringen fra Norges Bank blir på 14 500
mill. kroner inneværende år. Norges Banks representantskap har i
årsregnskapet for 2017 fastsatt overføringen til 14 332,6 mill.
kroner. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 167,4
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.18 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
Sammendrag
På denne posten
inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges
på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bakgrunn av
endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5491
post 30 økt med 19,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.13.19 Kap. 5521 Merverdiavgift
Sammendrag
Det vises til
forslag om fritak for engangsavgift og fradragsrett for inngående
merverdiavgift for kjøp, drift og vedlikehold av snøscootere og
terrenggående motorsykler med fire hjul som brukes i reindriften.
Se omtale i Prop. 86 LS (2017–2018) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga punkt 7. Iverksettingen skjer fra den tid Finansdepartementet
bestemmer.
Stortinget vedtok
fritaket i statsbudsjettet for 2018, og det ble budsjettert med
et provenytap på 25 mill. kroner i 2018. Iverksetting fra 1. juli
gir et anslått bokført provenytap i 2018 på om lag 15 mill. kroner.
Provenytapet i 2018 blir dermed om lag 10 mill. kroner mindre enn
lagt til grunn i saldert budsjett. De 10 mill. kronene fordeler
seg med anslagsvis 5 mill. kroner i økt merverdiavgift og 5 mill.
kroner i økt engangsavgift.
Bevilgningen på
kap. 5521 post 70 foreslås på denne bakgrunn økt med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.13.20 Kap. 5526 Avgift på alkohol
Post 70 Avgift på alkohol
Sammendrag
Det vises til
forslag om lettelse i alkoholavgiften for småbryggerier. Se omtale
i Prop. 86 LS (2017–2018) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga
punkt 10.
Bevilgningen på
kap. 5526 post 70 foreslås på denne bakgrunn redusert med 7 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.13.21 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.
Sammendrag
Det vises til
forslag om fritak for engangsavgift og fradragsrett for inngående
merverdiavgift for kjøp, drift og vedlikehold av snøscootere og
terrenggående motorsykler med fire hjul som brukes i reindriften.
Se omtale i Prop. 86 LS (2017–2018) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga punkt 7. Iverksettingen skjer fra den tid Finansdepartementet
bestemmer.
Stortinget vedtok
fritaket i statsbudsjettet for 2018, og det ble budsjettert med
et provenytap på 25 mill. kroner i 2018. Iverksetting fra 1. juli
gir et anslått bokført provenytap i 2018 på om lag 15 mill. kroner.
Provenytapet i 2018 blir dermed om lag 10 mill. kroner mindre enn
lagt til grunn i saldert budsjett. De 10 mill. kronene fordeler
seg med anslagsvis 5 mill. kroner i økt merverdiavgift og 5 mill.
kroner i økt engangsavgift.
Bevilgningen på
kap. 5536 post 71 foreslås på denne bakgrunn økt med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.13.22 Andre saker
Bestillingsfullmakt
til nye lokaler for EOS-utvalget
Sammendrag
Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
har behov for å skifte lokaler, blant annet på bakgrunn av en sikkerhetsvurdering.
Etter innspill fra Stortingets administrasjon foreslås det en bestillingsfullmakt
slik at det kan inngås avtaler i forbindelse med nye lokaler, flyttingen mv.,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XX.
3.3.14 Forsvarsdepartementet
3.3.14.1 Kap. 1700 Forsvarsdepartementet
Sammendrag
Program Space
skal bidra til at Forsvarets behov for satellittbaserte tjenester
dekkes mer effektivt. Videre har programmet til hensikt å etablere
klare roller og ansvarsforhold for forsvarssektorens romvirksomhet.
Tiltaket har en nøktern og trinnvis utvikling. Det foreslås å øke
bevilgningen med 5,6 mill. kroner knyttet til en videreføring av
Program Space. Den foreslåtte bevilgningsøkningen motsvares av bevilgningsreduksjoner på
kap. 1732 post 1 (2,8 mill. kroner) og kap. 1735 post 21 (2,8 mill.
kroner).
I forbindelse
med arbeidet for å vurdere eventuelt nedsalg i Aerospace Industrial
Maintenance Norway SF (AIM Norway) har det oppstått et merbehov
på 3,1 mill. kroner til ekstern bistand og kvalitetssikring av arbeidet i
Forsvarsdepartementet. Bevilgningen foreslås derfor økt med 3,1
mill. kroner. Forslaget til bevilgningsøkning motsvares av et tilsvarende
forslag til bevilgningsreduksjon på kap. 1733 post 1 (1,6 mill.
kroner) og kap. 1760 post 45 (1,5 mill. kroner).
Kommunikasjonsenheten
i Forsvarsdepartementet skal dekke NATO-øvelsen Trident Juncture
i 2018. Dette vil medføre merutgifter for enheten. Bevilgningen
foreslås økt med 0,5 mill. kroner. Økningen foreslås dekket inn
gjennom en tilsvarende bevilgningsreduksjon på kap. 1700 post 71.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 9,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
Post 71 Overføringer til andre, kan overføres
Sammendrag
Det foreslås å
redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner for å dekke
inn utgiftene til Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhets arbeid
med NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, jf. omtale under kap.
1700 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 78 Norges tilskudd til
NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres
Sammendrag
I tidligere budsjettår
har innbetalingene til tilskudd til NATO vært høyere enn planene
som har eksistert for NATO, og som Norge har lagt til grunn. Tilskudd
til NATO utover det som er planlagt, blir ikke refundert. I stedet
vil de store innskuddene i tidligere år, særlig til programmet Strategic
Airlift Capability, bli kompensert ved at behovet for tilskudd i
2018 er lavere enn forventet. Dette resulterer i at bevilgningsbehovet
på posten i 2018 blir om lag 50 mill. kroner lavere enn lagt til
grunn i saldert budsjett. Bevilgningsreduksjonen foreslås brukt
til å dekke økte utgifter under Hæren og Luftforsvaret. De økte
utgiftene gjelder ammunisjonsinnkjøp til øvingsformål i Hæren (18,6
mill. kroner) og reservedeler til maritime patruljefly i Luftforsvaret
(31,4 mill. kroner).
Bevilgningen foreslås
videre redusert med 10,7 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter
til kjøp av reservedeler og drivstoff på kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
i tillegg redusert med 1,4 mill. kroner for å dekke inn utgifter
til å bemanne to stillinger i Heavy Airlift Wing. Det vises til
omtale under kap. 1720 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten redusert med 62,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.2 Kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 94,3 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning av
inntektskravet, jf. omtale under kap. 4720 post 1. Bevilgningen
foreslås videre økt med 10,7 mill. kroner for å dekke merbehov til
kjøp av reservedeler og drivstoff. Denne økningen motsvares av en
tilsvarende reduksjon på kap. 1700 post 78.
Bevilgningsreduksjonen
fra Forsvarets interneffektiviseringer er i saldert budsjett budsjettert
under Forsvarets logistikkorganisasjon på kap. 1720 post 1. Effektiviseringen
består imidlertid av ulike tiltak under flere av Forsvarets avdelinger.
Effektiviseringsgevinsten er på til sammen 9,1 mill. kroner, og
bevilgningen på posten foreslås derfor økt med dette beløpet. Økningen
foreslås dekket inn gjennom bevilgningsreduksjoner på de kapitler
der effektiviseringstiltakene har blitt iverksatt: kap. 1731 post
1 (2,8 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (3,6 mill. kroner), kap.
1733 post 1 (2,1 mill. kroner), kap. 1734 post 1 (0,4 mill. kroner),
kap. 1735 post 21 (0,1 mill. kroner) og kap. 1792 post 1 (0,1 mill.
kroner).
Det foreslås å
avvikle horisontal samhandel for leveranser uten systemunderstøttelse.
Dette medfører at midler for vedlikeholds- og forsyningsstudier
overføres fra Forsvarsmateriell til Forsvarets logistikkorganisasjon.
Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner, samtidig som bevilgningen
på kap. 1760 post 1 foreslås redusert tilsvarende.
Forsvaret gjennomførte
i 2017 en omfattende utdanningsreform hvor det ble etablert én felles
høyskole. I etterkant har det vist seg at den budsjettmessige fordelingen
av pensjonsutgiftene til høyskolen bør justeres. Dette gjelder særlig
forhold knyttet til overføringen av Krigsskolen, Hærens befalsskole
og Operasjonsstøtteavdelingen i Linderud leir til Forsvarets høgskole.
Det foreslås derfor en bevilgningsøkning på 3,9 mill. kroner mot en
tilsvarende reduksjon på kap. 1731 post 1.
Forsvarsmateriell
hadde frem til høsten 2017 ansvaret for ammunisjonsforvaltning i
Forsvaret. Høsten 2017 ble ansvaret overført til Forsvarets logistikkorganisasjon,
mens utgiftene i Saldert budsjett 2018 ble liggende under Forsvarsmateriell
på kap. 1760 post 1. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med
3,7 mill. kroner og å redusere bevilgningen på kap. 1760 post 1
tilsvarende.
Støttetjenestene
i Bodø er overført fra Luftforsvaret til Forsvarets operative hovedkvarter,
og det er i etterkant identifisert et behov for justering av de
budsjettmessige konsekvensene av overføringen. Bevilgningen foreslås
økt med 3,5 mill. kroner knyttet til forsyningsutgifter til Forsvarsbygg
i Bodin leir. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon på
kap. 1733 post 1.
Videre foreslås
bevilgningen økt med 3,4 mill. kroner knyttet til justeringer i
forbindelse med utdanningsreformen, jf. omtale under kap. 1733 post
1.
Bevilgningen foreslås
økt med 2 mill. kroner til grunnleggende militær utdanning av vernepliktige
akademikere. Bakgrunnen er at bevilgningen i saldert budsjett er
lagt under Hæren, mens det er Forsvarets sanitet som utfører utdanningen.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1731 post 1 tilsvarende.
Det foreslås å
øke bevilgningen til Forsvarets personell- og vernepliktsenter for
å håndtere gjennomføring av Forsvarets opptak og seleksjon. Dette
er en del av sentraliseringen av oppgaver i Forsvaret. Bevilgningen
foreslås økt med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på
kap. 1731 post 1 (1,0 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (0,5 mill.
kroner) og kap. 1733 post 1 (0,4 mill. kroner).
I henhold til
avtalen knyttet til programmet «Strategic Airlift Capability» skal
Norge stå for bemanningen av ytterligere to stillinger i flytransportstyrken
«Heavy Airlift Wing». Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,4
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1700 post 78.
Forsvarets kompetansesenter
for logistikk og operativ støtte er i budsjettet for 2018 overført
fra Hæren til Forsvarets logistikkorganisasjon. Det viser seg nå
at bevilgningen som er flyttet, er for lav, og at det er behov for en
justering. Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 1731 post 1.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner knyttet til at Forsvarets
logistikkorganisasjon i 2018 har overtatt ansvaret for velferdstjenester
for soldater i Sessvollområdet. Tidligere var det Hæren som hadde
denne oppgaven. Det foreslås en tilsvarende reduksjon på kap. 1731
post 1. Videre foreslås det at bevilgningen økes med 0,7 mill. kroner
grunnet at Forsvarets operative hovedkvarter har fått overført soldater
fra Luftforsvaret. Utgiftene til allmennhelsetjenesten for disse
soldatene skal belastes kap. 1720 post 1 og ikke kap. 1733 post
1 som i dag. Bevilgningen på kap. 1733 post 1 foreslås redusert
tilsvarende.
Forsvarets sanitet
utdanner sanitetssoldater fra andre avdelinger. Midler til sanitetsutdanningen
er bevilget på de enkelte avdelinger. Det foreslås å øke bevilgningen
på posten med 0,7 mill. kroner knyttet til gjennomførte sanitetskurs
for vernepliktig akademisk befal mot en tilsvarende reduksjon på
kap. 1731 post 1.
Bevilgningen foreslås
økt med 0,2 mill. kroner knyttet til overføring av eiendommer, bygg
og anlegg (EBA) fra Luftforsvaret til Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette
medfører en tilsvarende bevilgningsreduksjon på kap. 1733 post 1.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 38,4 mill. kroner som inndekning for utgiftene
til flyttingen av «UK Royal Marines» fra Åsegarden til Bardufoss-området.
Flyttingen medfører merutgifter knyttet til økte utgifter til leie
og drift av EBA for Hæren. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende
økning på kap. 1731 post 1.
Det foreslås en
bevilgningsreduksjon på 26,1 mill. kroner knyttet til at Etterretningstjenestens
våpenskole (tidligere Forsvarets etterretningshøgskole) er overført til
E-tjenesten og nå vil bevilges på kap. 1735 post 21, jf. omtale
under kap. 1735 post 21.
I tråd med langtidsplanen
for forsvarssektoren for 2017–2020 (LTP) er det i budsjettet for
2018 avsatt et betydelig beløp til vedlikehold og anskaffelse av
reservedeler og annet beredskapsmateriell i Forsvaret. En rekke forhold
medfører at fordelingen av midlene til vedlikehold og anskaffelse
av reservedeler og materiell mellom de ulike forsvarsgrenene bør
justeres. Bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås redusert med
18,1 mill. kroner og bevilgningen på kap. 1732 post 1 med 39,3 mill.
kroner. Reduksjonene motsvares av økninger på kap. 1731 post 1 (20,0
mill. kroner), kap. 1733 post 1 (22,4 mill. kroner) og kap. 1734
post 1 (15,0 mill. kroner).
Bruttobudsjetterte
virksomheter har fra 2017 budsjettert arbeidsgiverandelen av pensjonspremie
og medlemsandelen i Statens pensjonskasse i sine budsjetter. En
gjennomgang viser at behovet for pensjonsmidler på enkelte kapitler
er høyere enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet, grunnet flytting
av personell. Bevilgningen foreslås redusert med 14,9 mill. kroner
på kap. 1720 post 1, og 0,6 mill. kroner på kap. 1732 post 1. Reduksjonene
motsvares av økninger på kap. 1731 post 1 (7,6 mill. kroner), kap.
1733 post 1 (4,7 mill. kroner), kap. 1734 post 1 (0,8 mill. kroner),
kap. 1790 post 1 (1,7 mill. kroner) og kap. 1792 post 1 (0,8 mill.
kroner).
Bevilgningen foreslås
redusert med 8,8 mill. kroner knyttet til overføring av EBA og tilhørende
driftsmidler fra Forsvarets operative hovedkvarter til Luftforsvaret. Dette
medfører en tilsvarende bevilgningsøkning på kap. 1733 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 6,9 mill. kroner for å dekke inn tilsvarende økte utgifter
til redning og reparasjon av et Bell 412 helikopter, jf. omtale
under kap. 1733 post 1.
Videre foreslås
bevilgningen redusert med 6,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på kap. 1733 post 1. Endringen skyldes at Luftforsvaret overtar
tjenesten for trening i opptreden ved frihetsberøvelse (Conduct
After Capture) fra Etterretningstjenestens våpenskole.
Oppgaver knyttet
til Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem foreslås videreført
etter at prosjektorganisasjonen for implementering er avviklet.
Fire årsverk foreslås overført til Luftforsvaret, og fire
årsverk foreslås overført til Sjøforsvaret. Årsverkene til Luftforsvaret
blir overført senere i 2018, og dette medfører at et lavere beløp
foreslås omdisponert. Bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås
redusert med 6,4 mill. kroner mot bevilgningsøkninger på kap. 1732
post 1 (4,0 mill. kroner) og kap. 1733 post 1 (2,4 mill. kroner).
Det foreslås en
bevilgningsreduksjon på 6 mill. kroner som følge av at kurs og fagutdanning
ble overført til Forsvarets høgskole i forbindelse med utdanningsreformen,
jf. omtale under kap. 1732 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1,6 mill. kroner som følge av at flytteutgifter foreslås
budsjettert under Forsvarsmateriell, jf. omtale under kap. 1760
post 1.
Som følge av innføring
av ny regnskapsløsning for Forsvaret fra januar 2018, jf. omtale
under kap. 1731 post 1, foreslås bevilgningen redusert med 1,6 mill.
kroner.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,9 mill. kroner som inndekning for merutgifter til
eksterne konsulenter i forbindelse med innføringen av ny regnskapsløsning
for Forsvarsmateriell, jf. omtale under kap. 1760 post 1.
Bevilgningen foreslås
videre redusert med 0,9 mill. kroner knyttet til hjemmel for en
PhD-stipendiat på Etterretningstjenestens våpenskole, jf. omtale
under kap. 1735 post 21.
I forbindelse
med utdanning av vernepliktige til Vardøhus festning foreslås bevilgningen
redusert med 0,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1731 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til overføring av EBA til
Sjøforsvaret, jf. omtale under kap. 1732 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1720 post 1 økt med 3,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak og
romertallsvedtak XXII, gjeldende kap. 1720, 1732, 1760 og 1790.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.14.3 Kap. 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 69,9 mill. kroner knyttet til økt salg av verkstedtjenester
fra Forsvarets logistikkorganisasjon og IKT-tjenester levert av
Cyberforsvaret. Salget krever også tilsvarende økte utgifter til produksjon
av disse tjenestene.
Forsvarets forskningsinstitutt
har overtatt ansvaret for Innovasjons- og eksperimenteringsvirksomheten
i Forsvaret. Cyberforsvarets utgifter til formålet vil faktureres
oppdragsgiver, dvs. Forsvarets forskningsinstitutt. Som følge av
dette foreslås bevilgningen økt med 8,2 mill. kroner. De økte inntektene
vil dekke utgiftene Cyberforsvaret pådrar seg ved gjennomføring
av disse oppdragene.
Bevilgningen foreslås
økt med 7,5 mill. kroner knyttet til refusjon av utgifter for leverte
IKT-tjenester til Nordic Defence Cooperation og NATO. I tillegg
foreslås bevilgningen økt med 3,6 mill. kroner knyttet til refusjoner
ved utleie av basesett.
Bevilgningen foreslås
videre økt med 3 mill. kroner knyttet til refusjon av utgifter for
utleie av en prosjektoffiser til Forsvarets forskningsinstitutt.
Bevilgningen foreslås
økt med 2,2 mill. kroner knyttet til salg av uniformseffekter ved
Forsvarets uniformsutsalg.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,2 mill. kroner som følge av at Luftforsvaret overtar
tjenesten «Conduct After Capture» fra Etterretningstjenestens våpenskole. Denne
tjenesten er knyttet til trening i opptreden ved frihetsberøvelse.
Overføring av tjenesten medfører reduserte inntekter på kap. 4720
post 1 og økte inntekter på kap. 4733 post 1. Dette medfører tilsvarende endringer
på kap. 1720 post 1 og kap. 1733 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 4720 post 1 økt med 94,3 mill. kroner. Den
foreslåtte inntektsøkningen motsvares av forslag om tilsvarende
økning av utgiftene, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.4 Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Sammendrag
Ny lov om nasjonal
sikkerhet (sikkerhetsloven, jf. Prop. 53 L (2016–2017)) er nå vedtatt
av Stortinget. Den nye loven innebærer utvidet ansvarsområde og
oppgaveportefølje for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). NSM skal
støtte departementene i arbeidet med å kartlegge grunnleggende nasjonale
funksjoner og virksomheter som understøtter disse. Videre skal NSM
gi råd og veiledning til sektormyndigheter og sektortilsyn. Det
er også nødvendig for NSM å utvikle metoder, krav og anbefalinger
blant annet for kartlegging av grunnleggende nasjonale funksjoner.
Utover dette er det viktig raskt å få etablert et verktøy for digitalisert
samhandling mellom NSM, departementene og sektortilsyn. NSM kan
ved en bevilgningsøkning starte forberedelsene til ny sikkerhetslov
og ansette nødvendig personell.
Bevilgningen på
posten foreslås økt med 10 mill. kroner til implementering av ny
sikkerhetslov.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Sammendrag
Stortinget har
besluttet at Åsegarden leir skal legges ned. Nedleggelsen skal være
gjennomført innen utgangen av 2019. Under deler av treningen og
øvingen som UK Royal Marines gjennomfører i Norge, har man benyttet
Åsegarden leir. Videre har det vært lagt opp til at alliert trening
som har foregått i Åsegarden leir, flyttes til Indre Troms i løpet
av 2019. Treningsvirksomheten til Royal Marines er imidlertid flyttet
til Indre Troms allerede i 2018. Denne flyttingen medfører økte
utgifter til leie og drift av bygg og anlegg for Hæren. Det foreslås
å øke bevilgningen med 45,6 mill. kroner som følge av flyttingen.
Økningen motsvares av reduksjoner på kap. 1720 post 1 (38,4 mill.
kroner) og kap. 1760 post 45 (7,2 mill. kroner).
Det foreslås å
øke bevilgningen med 21,2 mill. kroner til økt ammunisjonsinnkjøp
til øvingsformål. Bevilgningsøkningen motsvares av reduksjoner på
kap. 1700 post 78 (18,6 mill. kroner) og kap. 1760 post 45 (2,6 mill.
kroner). Det foreslås også å øke bevilgningen med 20 mill. kroner
til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i Hæren
mot tilsvarende reduksjon under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
økt med 7,6 mill. kroner som følge av omdisponeringer av midler
til pensjonspremie, jf. omtale under kap. 1720 post 1. Videre foreslås
bevilgningen økt med 6,6 mill. kroner knyttet til justeringer i forbindelse
med utdanningsreformen, jf. omtale under kap. 1733 post 1.
Bevilgningen foreslås
økt med 1,6 mill. kroner som følge av innføring av ny regnskapsløsning
for Forsvaret fra januar 2018. Økningen skyldes blant annet at Forsvaret
og Forsvarsmateriell har fått separate regnskap. De økte utgiftene
foreslås dekket inn gjennom en tilsvarende reduksjon på kap. 1720
post 1.
Bevilgningen foreslås
videre økt med 0,4 mill. kroner i forbindelse med utdanning av vernepliktige
til Vardøhus festning. Bevilgningen til Vardøhus festning på kap.
1720 post 1 foreslås redusert tilsvarende.
Forsvarets kompetansesenter
for objektsikring ble overført fra Hæren til Heimevernet fra 1. januar
2018. Midlene for kompetansesenteret er bevilget på kap. 1731 post
1. Det er behov for å overføre driftsmidlene knyttet til Forsvarets
kompetansesenter for objektsikring fra Hæren til Heimevernet. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 19,5 mill. kroner mot en tilsvarende
økning på kap. 1734 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 3,9 mill. kroner knyttet til justering av pensjonsutgiftene
etter utdanningsreformen som Forsvaret gjennomførte i 2017, jf. omtale
under kap. 1720 post 1. Videre foreslås bevilgningen redusert med
2,8 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer i Forsvaret,
jf. omtale under kap. 1720 post 1. I tillegg foreslås bevilgningen
redusert med 2,0 mill. kroner knyttet til grunnleggende militær
utdanning av vernepliktige akademikere, jf. omtale under kap. 1720
post 1. Bakgrunnen er at bevilgningen i saldert budsjett er lagt
under Hæren, mens det er Forsvarets sanitet som utfører utdanningen.
Bevilgningen foreslås
videre redusert med 1 mill. kroner knyttet til gjennomføring av
Forsvarets opptak og seleksjon, jf. omtale under kap. 1720 post
1. Videre foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner knyttet
til at Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte
er overført fra Hæren til Forsvarets logistikkorganisasjon, jf.
omtale under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,9 mill. kroner knyttet til at Forsvarets logistikkorganisasjon
i 2018 skal sørge for velferdstjenester for soldater i Sessvollområdet.
Det foreslås en tilsvarende økning på kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til opprettholdelse og videreutvikling
av kompetansen innen ytreballistikk, jf. omtale under kap. 1760
post 45. Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner
knyttet til sanitetsutdanningen, jf. omtale under kap. 1720 post
1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1731 post 1 økt med 70,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.14.6 Kap. 1732 Sjøforsvaret
Sammendrag
Forsvaret gjennomførte
i 2017 en omfattende utdanningsreform, og det ble etablert en felles
høyskole. I etterkant har det vist seg at de bevilgningsmessige
konsekvensene av overføringen bør justeres. Bevilgningen foreslås
økt med 6 mill. kroner til kurs og fagutdanning som ble overført
til Forsvarets høgskole i forbindelse med overføring av Sjøkrigsskolen
og Sjøforsvarets befalsskole. Bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås
redusert tilsvarende.
Bevilgningen foreslås
økt med 4 mill. kroner som følge av at fire årsverk knyttet til
felles integrert forvaltningssystem foreslås overført til Sjøforsvaret,
jf. omtale under kap. 1720 post 1. Videre foreslås bevilgningen
økt med 3 mill. kroner knyttet til justeringer i forbindelse med
utdanningsreformen, jf. omtale under kap. 1733 post 1.
Bevilgningen foreslås
økt med 2,7 mill. kroner knyttet til overføring av leieforhold av
en landingsplass for helikopter på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen
fra Luftforsvaret til Sjøforsvaret. Bevilgningen på kap. 1733 post
1 foreslås redusert tilsvarende.
Norge er medlem
i «Maritime Theatre Missile Defence Forum». Medlemskapet bidrar
til å forbedre Norges evne til å forsvare egne og allierte marinefartøy
mot missiler. Norge har i 2018 påtatt seg formannskapet i forumet,
og dette vil medføre merutgifter på posten. Bevilgningen foreslås
økt med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1760
post 45.
Det er overført
EBA til Sjøforsvaret fra Forsvarets logistikkorganisasjon, og driftsmidlene
forslås overført sammen med eieransvaret for bygningsmassen. Bevilgningen
foreslås økt med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av
bevilgningen på kap. 1720 post 1.
I tråd med langtidsplanen
for forsvarssektoren for 2017–2020 (LTP) er det i budsjettet for
2018 avsatt et betydelig beløp til vedlikehold og anskaffelse av
reservedeler og annet beredskapsmateriell i Forsvaret. En rekke forhold
medfører at fordelingen av midlene til vedlikehold og anskaffelse
av reservedeler og materiell mellom de ulike forsvarsgrenene bør
justeres. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 39,3 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Fartøyet Magnus
Lagabøte er tidligere overført fra Kystvakten til Sjøforsvaret.
Det ble samtidig overført midler knyttet til fartøyet. I etterkant
viser det seg at økningen av bevilgningen til Sjøforsvaret var høyere
enn utgiftene til fartøyet tilsier. Bevilgningen foreslås derfor redusert
med 7,0 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 1790 post
1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 3,6 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer
gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1720 post 1. Videre
foreslås bevilgningen redusert med 2,8 mill. kroner knyttet til
videreføring av Program Space, jf. omtale under kap. 1700 post 1,
samt 0,8 mill. kroner knyttet til opprettholdelse og videreutvikling
av kompetansen innen ytreballistikk, jf. omtale under kap. 1760
post 45.
Bevilgningen foreslås
videre redusert med 0,6 mill. kroner som følge av omdisponeringer
av midler til pensjonspremie, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til gjennomføring
av Forsvarets opptak og seleksjon, jf. omtale under kap. 1720 post
1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1732 post 1 redusert med 36,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.7 Kap. 4732 Sjøforsvaret
Sammendrag
I forbindelse
med avviklingen av kapitalelementet i husleien til Forsvarsbygg
i 2017 ble forsvarssektorens utgiftsramme og inntektskapitlet for
Forsvarsbygg redusert med om lag 1,1 mrd. kroner. Sjøforsvaret står
som leietaker for bygningsmassen til Joint Warfare Center og viderefakturerer
NATO for husleien. Frem til og med 2017 var kapitalelementet en
del av denne husleien, som ble refundert til Sjøforsvaret fra NATO.
I Saldert budsjett 2018 er utgiftsrammen til Sjøforsvaret redusert med
6,4 mill. kroner, hvilket tilsvarer kapitaldelen av refusjonen.
Inntektsdelen ble imidlertid ikke redusert tilsvarende. Bevilgningen
på inntektsposten foreslås derfor redusert med 6,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.8 Kap. 1733 Luftforsvaret
Sammendrag
Bevilgningen på
posten foreslås økt med 96,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
på kap. 1790 post 1. Økningen er knyttet til operativ testing og
evaluering av kystvakt- og fregatthelikoptrene NH90. Forsinkelse av
leveransen av nye NH90 til Kystvakten har medført høyere utgifter
til operativ testing og evaluering enn forutsatt. Kystvakten har
avsatt et beløp til leveranser av helikoptertjenester fra Luftforsvaret
som er en del av den planlagte totalkostnaden for NH90. Disse midlene foreslås
derfor omdisponert fra Kystvakten til Luftforsvaret.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 31,4 mill. kroner til anskaffelse av reservedeler
til maritime patruljefly. Bevilgningsøkningen motsvares av tilsvarende
reduksjon på kap. 1700 post 78. Det foreslås også å øke bevilgningen
med 20 mill. kroner til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger
i Sjøforsvaret mot tilsvarende reduksjon under kap. 1720 post 1. Bevilgningen
på posten foreslås økt med 22,4 mill. kroner, jf. omtale under kap.
1720 post 1. Bevilgningen foreslås økt med 8,8 mill. kroner knyttet
til overføring av EBA fra Forsvarets operative hovedkvarter til
Luftforsvaret. Dette medfører en tilsvarende bevilgningsreduksjon
på kap. 1720 post 1.
Ved trening på
landing i myrterreng med helikopter Bell 412 satte et helikopter
seg fast. Helikopteret ble skadet og måtte reddes. Redningsoperasjonen
og reparasjonen av helikopteret medførte merutgifter for Luftforsvaret.
Bevilgningen foreslås derfor økt med 6,9 mill. kroner med en tilsvarende
bevilgningsreduksjon på kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
økt med 6,7 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 1720 post 1 (6,5
mill. kroner) og en økning på kap. 4733 post 1 (0,2 mill. kroner).
Endringen er knyttet til at Luftforsvaret overtar tjenesten Conduct After
Capture fra Etterretningstjenestens våpenskole. Videre foreslås
bevilgningen økt med 4,7 mill. kroner som følge av omdisponeringer
av midler til pensjonspremie, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Som følge av at fire årsverk knyttet til Forsvarets felles integrerte
forvaltningssystem foreslås overført til Luftforsvaret, jf. omtale
under kap. 1720 post 1, foreslås bevilgningen økt med 2,4 mill.
kroner.
Forsvaret gjennomførte
i 2017 en omfattende utdanningsreform, og det ble etablert en felles
høyskole. I etterkant av etableringen har det vist seg at de bevilgningsmessige
endringene som er innarbeidet i Saldert budsjett 2018, bør justeres.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 13,0 mill. kroner mot
økninger på kap. 1720 post 1 (3,4 mill. kroner), kap. 1731 post
1 (6,6 mill. kroner), og kap. 1732 post 1 (3,0 mill. kroner).
Bevilgningen foreslås
redusert med 3,5 mill. kroner knyttet til korrigering av forsyningsutgifter
til Forsvarsbygg i Bodin leir, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Videre foreslås bevilgningen redusert med 2,7 mill. kroner knyttet
til overføring av leieforholdet for en helikopterlandingsplass,
jf. omtale under kap. 1732 post 1. I tillegg foreslås bevilgningen
redusert med 2,1 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer
gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 1,6 mill. kroner for å dekke utgifter til arbeidet
med å vurdere et eventuelt nedsalg i AIM Norway, jf. omtale under
kap. 1700 post 1. Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,9 mill.
kroner i forbindelse med omdisponering av flytteutgifter til Forsvarsmateriell,
jf. omtale under kap. 1760 post 1. I tillegg foreslås bevilgningen
redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til opprettholdelse og videreutvikling
av kompetansen innen ytreballistikk, jf. omtale under kap. 1760
post 45.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til allmennhelsetjenesten
for soldater, som er overført til Forsvarets operative hovedkvarter,
jf. omtale under kap. 1720 post 1. Bevilgningen foreslås redusert med
0,4 mill. kroner knyttet til gjennomføring av Forsvarets opptak
og seleksjon, jf. omtale under kap. 1720 post 1. Bevilgningen foreslås
redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til overføring av EBA fra
Luftforsvaret til Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette medfører
en tilsvarende bevilgningsøkning på kap. 1720 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1733 post 1 økt med 153,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
3.3.14.9 Kap. 4733 Luftforsvaret
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 0,2 mill. kroner som følge av at Luftforsvaret overtar tjenesten
Conduct After Capture fra Etterretningstjenestens våpenskole, jf.
omtale under kap. 4720 post 1. Inntektsøkningen medfører en tilsvarende
økning av utgiftene, jf. omtale under kap. 1733 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.10 Kap. 1734 Heimevernet
Sammendrag
Det ble i 2016
etablert en prøveordning med en amerikansk rotasjonsstyrke på Værnes.
Amerikanske styrker vil reetablere vinterkompetanse og forbedre
kriseberedskapen knyttet til forhåndslagrene i Norge. Videre ønsker
allierte styrker å forsterke det bilaterale samarbeidet med norske
styrker basert på gode erfaringer fra tidligere samarbeid. Bevilgningen
foreslås derfor økt med 31,5 mill. kroner for å dekke merutgifter
knyttet til ivaretakelse av Norges vertslandsstøtteansvar. Som inndekning
for de økte utgiftene foreslås en tilsvarende reduksjon på kap.
1760 post 45.
Forsvarets kompetansesenter
for objektsikring ble overført fra Hæren til Heimevernet fra 1. januar
2018. Bevilgningen på posten foreslås i den forbindelse økt med
19,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 1731 post 1 foreslås redusert
tilsvarende.
I tråd med langtidsplanen
for forsvarssektoren for 2017–2020 (LTP) er det i budsjettet for
2018 avsatt et betydelig beløp til vedlikehold og anskaffelse av
reservedeler og annet beredskapsmateriell i Forsvaret. En rekke forhold
medfører at fordelingen av midlene til vedlikehold og anskaffelse
av reservedeler og materiell mellom de ulike forsvarsgrenene bør
justeres. Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner,
mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
økt med 11 mill. kroner til en økning i områdestrukturen og gjennomføring
av kurs, trening og øving for å heve kompetansen hos befal og soldater.
I HV-16 økes den årlige treningen i områdestrukturen tilsvarende
den økte treningen og øvingen som allerede er implementert i HV-17.
Det har siden
2017 vært stasjonert tre kjøkkenmedarbeidere ved Heimevernets messe
i Lutvann leir, hvor Etterretningstjenesten er stasjonert. Siden
Etterretningstjenesten benytter denne messen, foreslås det at Heimevernet
kompenseres for utgiftene denne bruken medfører. Bevilgningen foreslås
økt med 2,3 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon på kap. 1735
post 21. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner som
følge av omdisponeringer av utgifter til pensjonspremie, jf. omtale
under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer
gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1734 post 1 økt med 79,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader
under pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.14.11 Kap. 1735 Etterretningstjenesten
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Etterretningstjenestens
våpenskole er overført til Etterretningstjenesten fra kap. 1720
post 1. Det foreslås å øke bevilgningen med 26,1 mill. kroner, mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 1720 post 1.
I budsjettet for
2015 ble det innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift i statsforvaltningen. Forsvarsbudsjettet ble i
den forbindelse redusert med om lag 2,0 mrd. kroner. Etterretningstjenesten
er av skjermingsmessige årsaker unntatt fra nettoføringsordningen
for merverdiavgift, og bevilgningen på kap. 1735 post 21 ble derfor
ikke redusert som følge av omleggingen. Forsvarets militærgeografiske
tjeneste og Etterretningstjenestens våpenskole er i etterkant lagt
under Etterretningstjenesten. Grunnet overføringen av virksomhetene
til Etterretningstjenesten faller de nå utenfor mva.-reformen, og
bevilgningen på posten foreslås økt med 3,6 mill. kroner.
Det er behov for
å omdisponere midler fra Forsvarets høgskole til Etterretningstjenestens
våpenskole etter overføring av finansieringsansvaret for et PhD-stipendiat.
Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon på kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 2,8 mill. kroner knyttet til videreføring av Program
Space, jf. omtale under kap. 1700 post 1. Videre foreslås bevilgningen
redusert med 2,3 mill. kroner i forbindelse med betaling av tre
kjøkkenmedarbeidere ved Heimevernets messe i Lutvann leir, jf. omtale
under kap. 1734 post 1. I tillegg foreslås bevilgningen redusert
med 0,1 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer gjennomført
i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1735 post 21 økt med 25,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.12 Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 1760 post 45
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 22,3 mill. kroner knyttet til økte inntekter, jf. omtale
under kap. 4760 post 1. Videre foreslås bevilgningen økt med 15
mill. kroner knyttet til høyere usikkerhetsavsetning ved avhending
av utstyr og materiell. Bevilgningen på kap. 1760 post 44 foreslås
redusert tilsvarende.
Bevilgningen foreslås
økt med 7,5 mill. kroner som følge av forsering og økt omfang av
verkstedtjenester fra Forsvarets verksteder knyttet til gjennomføring
av investeringer. Dette gjelder spesielt prosjekt P5447 Artillerisystem
155 mm. Økningen motsvares av forslag om en tilsvarende reduksjon
på kap. 1760 post 45.
Ved en feil er
gevinstuttaket fra avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
lagt til grunn to ganger for Forsvarsmateriells bevilgning i saldert
budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 6,5 mill. kroner for å korrigere denne
feilen. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon på kap. 1760
post 45.
Flytteutgifter
når offiserer beordres til nye stillinger, skal belastes etaten
offiserene tilhører. Flytteutgifter for offiserer som tjenestegjør
i Forsvarsmateriell, ble tidligere dekket av Forsvaret, uten at
disse midlene ble overført. Bevilgningen til Forsvarsmateriell foreslås
derfor økt med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på
kap. 1720 post 1.
Innføringen av
ny regnskapsløsning for Forsvarsmateriell fra januar 2018
har medført bruk av eksterne konsulenter. Bevilgningen foreslås
derfor økt med 0,9 mill. kroner, mot en tilsvarende bevilgningsreduksjon på
kap. 1720 post 1.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner til reiseutgifter tilknyttet
systemene på leveranseavtalen som Forsvarsmateriell tidligere belastet
Luftforsvaret. Økningen motsvares av forslag om en tilsvarende bevilgningsreduksjon
på kap. 1733 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 4 mill. kroner knyttet til avvikling av horisontal
samhandel for leveranser uten systemunderstøttelse, jf. omtale under
kap. 1720 post 1. Videre foreslås bevilgningen redusert med 3,7
mill. kroner knyttet til ammunisjonsforvaltning i Forsvaret, jf.
omtale under kap. 1720 post 1. I tillegg foreslås bevilgningen redusert
med 1,5 mill. kroner knyttet til opprettholdelse og videreutvikling
av kompetansen innen ytreballistikk, jf. omtale under kap. 1760
post 45.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 45,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 44 Fellesfinansierte
investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 15 mill. kroner knyttet til høyere usikkerhetsavsetning
ved avhending av materiell og utstyr på kap. 1760 post 1. Bevilgningen på
kap. 1760 post 1 foreslås økt tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1761 post 45
Sammendrag
Norge produserer
missilet Naval Strike Missile til bruk på blant annet fregattene.
Da det ble vedtatt å anskaffe nye ubåter, ble det inngått et strategisk
samarbeid med Tyskland som blant annet innebærer samarbeid om videreutvikling
av missilet. Etter fremlegget av 2018-budsjettet ble det inngått
en avtale mellom Tyskland og Norge om å gjennomføre aktiviteter
for risikoreduksjon i prosjektet for perioden 2017–2019. Det foreslås
derfor å øke utgiftene på posten med 44,5 mill. kroner mot en tilsvarende
økning på kap. 4760 post 45.
Videre foreslås
bevilgningen økt med 10,3 mill. kroner for å dekke økte utgifter
til Nasjonalt begrenset nett, jf. omtale under kap. 4760 post 45.
Bevilgningen foreslås
økt med 25 mill. kroner knyttet til oppstart av kvalitetsreformen
i Heimevernet. Kvalitetsreformen innebærer at Heimevernets soldater
settes opp med moderne bekledning og utrustning, som inkluderer
moderne våpen til den enkelte soldat. Det anskaffes materiell for
vakthold og sikring av objekter i kystsonen.
Videre foreslås
bevilgningen økt med 3,8 mill. kroner knyttet til økte utgifter
i investeringsporteføljen. Bevilgningen på kap. 1760 post 48 foreslås
redusert tilsvarende.
Fagansvaret for
ytreballistikk har til nå ligget hos Forsvarets forskningsinstitutt,
som har opprettholdt og videreutviklet kompetansen på fagfeltet.
Det foreslås å overføre budsjetteringen for ytreballistikk til strategisk forskning
og utvikling, og bevilgningen foreslås økt med 3,9 mill. kroner.
Bevilgningsøkningen foreslås dekket inn av reduksjoner på kap. 1731
post 1 (0,8 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (0,8 mill. kroner),
kap. 1733 post 1 (0,8 mill. kroner) og kap. 1760 post 1 (1,5 mill.
kroner).
Bevilgningen foreslås
redusert med 31,5 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til
ivaretakelse av Heimevernets vertslandsstøtteansvar, jf. omtale
under kap. 1734 post 1. Videre foreslås bevilgningen redusert med 7,5
mill. kroner knyttet til økt omfang av verkstedtjenester fra Forsvarets
verksteder, jf. omtale under kap. 1760 post 1. Det foreslås å redusere
bevilgningen med 7,2 mill. kroner for å dekke utgifter til flyttingen
av UK Royal Marines fra Åsegarden til Bardufoss-området, jf. omtale
under kap. 1731 post 1.
Bevilgningen foreslås
redusert med 6,5 mill. kroner mot tilsvarende økte utgifter på kap.
1760 post 1 knyttet til dobbelt gevinstuttak fra avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen under Forsvarsmateriell, jf. omtale under
Post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,6 mill. kroner
til økt ammunisjonsinnkjøp til øvingsformål, jf. omtale under kap.
1731 post 1. Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet
til formannskapet i Maritime Theatre Missile Defence Forum, jf. omtale
under kap. 1732 post 1. I tillegg foreslås bevilgningen redusert
med 1,5 mill. kroner for å dekke utgifter til arbeidet med å vurdere
et eventuelt nedsalg i AIM Norway, jf. omtale under kap. 1700 post
1.
Samlet foreslås
bevilgningen på kap. 1760 post 45 økt med 28,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 48 Fellesfinansierte
investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
redusert med 3,8 mill. kroner knyttet til forventede lavere utbetalinger
i 2018. Bevilgningen på kap. 1760 post 45 foreslås økt tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.13 Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
Sammendrag
Det foreslås å
øke bevilgningen med 20 mill. kroner knyttet til høyere royalties
fra enkelte utviklingsprosjekter. I hovedsak dreier det seg om royalties
knyttet til ammunisjon der Forsvarsmateriell har betalt midler til utvikling.
De økte inntektene foreslås benyttet som inndekning for utgiftene
Forsvarsmateriell har hatt til utvikling av ammunisjonen.
Forsvaret leier
ut kjøretøy til politiet, men leieinntekter fra dette er ikke tatt
høyde for i bevilgningen i saldert budsjett. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner. Inntektene inkluderer fakturerte forvaltningsutgifter.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 22,3 mill. kroner. Inntektsøkningen
motsvares av en tilsvarende økning av utgiftene, jf. omtale under
kap. 1760 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, inntekter
Sammendrag
Det forventes
høyere inntekter fra salg av tjenester knyttet til Nasjonalt begrenset
nett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 10,3
mill. kroner med en tilsvarende økning på kap. 1760 post 45.
Norge produserer
missilet Naval Strike Missile til bruk på blant annet fregattene.
Da det ble vedtatt å anskaffe nye ubåter, ble det inngått et strategisk
samarbeid med Tyskland som blant annet innebærer samarbeid om videreutvikling
av missilet. Etter fremlegget av 2018-budsjettet ble det inngått
en avtale mellom Tyskland og Norge om å gjennomføre aktiviteter
for risikoreduksjon i prosjektet for perioden 2017–2019. Deler av
denne innbetalingen vil komme i 2018. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen på posten med 44,5 mill. kroner mot en tilsvarende
økning på kap. 1760 post 45.
Samlet foreslås
det en bevilgning under kap. 4760, ny post 45 med 54,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.14 Kap. 1790 Kystvakten
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 7 mill. kroner som følge av overføring av fartøyet Magnus
Lagabøte, jf. omtale under kap. 1732 post 1. Videre foreslås bevilgningen økt
med 1,7 mill. kroner som følge av justering av kompensasjon for
pensjonspremie, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen på
posten foreslås redusert med 96,3 mill. kroner som inndekning for
økte utgifter til operativ testing og evaluering av kystvakt- og
fregatthelikoptrene NH90, jf. omtale under kap. 1733 post 1. Dette gjelder
testing og evaluering av Kystvaktens helikoptre.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten redusert med 87,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.15 Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 96,8 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning av
inntektene, jf. omtale under kap. 4791 post 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.16 Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten
Sammendrag
Oppgraderingsplanen
for Sea King 2020 ble forsinket i 2017, og dette medfører økte utgifter
for Forsvaret i 2018. Utgiftene skal dekkes av Justis- og beredskapsdepartementet.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 109,6 mill.
kroner med en tilsvarende økning av utgiftene på kap. 1791 post
1.
Justis- og beredskapsdepartementet
legger til grunn at gjennomføring av nødvendig trening og øving
knyttet til offshore antiterrorbistand til politiet håndteres med
tilgjengelige Sea King-skrog og personell, og at det ikke vil være
behov for innleie av sivil redningshelikopterkapasitet i 2018. Det
foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 12,8 mill.
kroner med en tilsvarende reduksjon av utgiftene på kap. 1791 post
1.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 96,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.17 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet
Sammendrag
Bevilgningen foreslås
økt med 0,9 mill. kroner som følge av omdisponeringer av midler
til pensjonspremie, jf. omtale under kap. 1720 post 1. I tillegg
foreslås bevilgningen redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til
interneffektiviseringer gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under
kap. 1720 post 1.
Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 0,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.14.18 Kap. 4792 Norske styrker i utlandet
Sammendrag
Norges bidrag
til Operasjon Triton i Middelhavet er nå avsluttet. Det foreslås
å redusere bevilgningen med 8,4 mill. kroner grunnet bortfall av
refusjoner fra EU for norsk deltagelse.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
Regnskapene for Forsvaret
og Forsvarsmateriell
Sammendrag
Under omtalen
av Forsvarsdepartementet i Dokument 1 (2017–2018) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016,
konkluderte Riksrevisjonen at den ikke kunne uttale seg om årsregnskapene
til Forsvaret og Forsvarsmateriell for 2016. De to etatene har fått
innvilget et tidsbegrenset unntak fra enkelte krav i regelverket
om økonomistyring i staten for årene 2016 og 2017 av Direktoratet
for økonomistyring, med forutsetning om at økonomiregelverket blir
etterlevd fullt ut fra og med regnskapsåret 2018. I Innst. 115 S
(2017–2018) fremkommer det to merknader fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
som er nærmere omtalt nedenfor:
«Forsvaret og
Forsvarsmateriell fremla ikke reviderbare regnskaper i 2016 og 2017:
'Komiteen
mener det er sterkt kritikkverdig at Forsvaret og Forsvarsmateriell
ikke fremla reviderbare regnskaper i 2016 og 2017. Komiteen ber
statsråden orientere Stortinget om fremdriften i arbeidet med å
få rutinene på plass i løpet av våren 2018.'»
Med periodisert
regnskap vil etatene ha tilgang på bedre styringsinformasjon, og
mulighetene for å sammenligne etatene med andre virksomheter vil
bli betydelig forbedret. Både Forsvaret og Forsvarsmateriell har iverksatt
omfattende tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens kritikk. Periodisert
regnskap ble innført for Forsvaret og Forsvarsmateriell i 2016.
Innføringen av et periodisert regnskap som supplement til det kontantbaserte
regnskapet er omfattende og krever et betydelig arbeid.
Forsvaret og Forsvarsmateriell
har etablert egne tiltaksplaner og gjennomført en rekke tiltak for
å heve kvaliteten på regnskapet for 2017. Riksrevisjonen har gjennom
året gitt verdifull tilbakemelding og veiledning i arbeidet. Nye
tiltaksplaner for 2018 er utarbeidet i begge etatene for ytterligere
forbedringer av regnskapet som skal avlegges for 2018. Unntakene
fra økonomiregelverket var midlertidige, og Forsvarsdepartementet har
stilt som krav at Forsvaret og Forsvarsmateriell skal være i stand
til å avlegge selvstendige reviderbare regnskap for 2018.
Internkontroll
i Forsvarsmateriell:
«Komiteen mener
manglende internkontroll i Forsvarsmateriell, som har som konsekvens
at anskaffelseskostnaden for kampflyene F-35 ikke kan
bekreftes, samt feil ved verdisettelsen av F-35 i både Forsvarsmateriells og
Forsvarets årsregnskaper, er kritikkverdig. Komiteen ber statsråden
orientere Stortinget om fremdriften i arbeidet med å få rutinene
på plass i løpet av våren 2018.»
Forsvarsmateriell
har etablert et dokumentert internkontrollsystem. For kampflyavdelingen
er det laget et eget vedlegg til internkontrollssystemet som tar
for seg de aspekter som ikke er fanget opp i det sentrale systemet.
Internkontrollen gjennomføres etter gjeldende prinsipper i kampflyanskaffelsen
samt overvåkes og følges tett opp i etaten. Riksrevisjonen har gjennomgått det
nye internkontrollsystemet for F-35 og har ingen merknader til dette.
Forsvarsmateriell
har nå etablert full sporbarhet mellom utbetalingene til leverandørene
for anskaffelse av F-35 og virksomhetsregnskapet i en egen økonomimodell
utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvarsmateriell har
videre, i dialog med Direktoratet for økonomistyring og Riksrevisjonen,
endelig fastsatt hvordan de statlige regnskapsstandardene skal benyttes for
kampflyanskaffelsen. På bakgrunn av dette arbeidet er tidligere
avdekkede feil knyttet til verdsettelsen av F-35 identifisert og
korrigert. Også for Forsvaret er dette korrigert.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Sammendrag
Regjeringen vil
tilpasse befalsutdanningen i Forsvaret til ordningen for militært
tilsatte. Den fremtidige befalsutdanningen vil omfatte militære
fellesfag og være en felles befalsutdanning for Forsvaret lokalisert
til Sessvollmoen. Lagfører- og instruktørutdanning for Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret, som er utdanning for grenaderer og konstabler,
vil bli etablert i tilknytning til våpenskolene i Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret.
For spesialister
i gradssjiktet OR 2-4 vil det bli etablert en egen instruktør- og
lagførerutdanning som skal kvalifisere personell til leder- og instruktørstillinger
på OR 2-4 nivå. Denne utdanningen etableres i tilknytning til grenenes
eksisterende våpenskoler og bygger videre på allerede etablerte
og relevante ressurser i Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Styrkesjefene
og Forsvarets høgskole er gitt i oppdrag å koordinere dette arbeidet,
herunder ivareta det omstillingsberørte personellet på best mulig
måte.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Sammendrag
På bakgrunn av
Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27
S (2016–2017) er det fremforhandlet kontrakt om anskaffelse av P-8A
Poseidon, som skal innføres i Forsvaret 2022–2023. Forsvarets maritime
patruljefly består i dag av en flåte på seks fly fordelt mellom
to ulike versjoner. De fire P-3C og to P-3N Orion er forskjellig
utstyrt og har alltid dekket forskjellige roller i Forsvaret. Hovedforskjellen
på P-3N og P-3C er at P-3N primært benyttes til treningsflyging,
og ikke til operative oppdrag i Barentshavet. Ett av P-3N-flyene
har ikke gjennomført treningsflyging eller vært i luften siden 2015.
Forsvarssjefen
har anbefalt å redusere antall maritime patruljefly med ett fly
av typen P-3N for å øke den operative evnen til de gjenværende patruljeflyene
frem til mottak av nye P-8 Poseidon.
Det viktigste
argumentet for en forsert utfasing er at det er et langsiktig risikoreduserende
tiltak for å opprettholde aktivitet og bemanning, samt legge forholdene
til rette for innfasing av P-8. Dersom P-3N videreføres, kan tilgjengeligheten
av antall skrog øke, men i overgangsfasen til P-8 vil den reduserte
tilgjengeligheten på operativt personell uansett medføre reduksjoner
i antall tokt og flytimer. Utdanning og konvertering av personell
til P-8 starter i 2019, og det er derfor fornuftig at ett fly tas
ut av strukturen allerede nå.
Vedlikeholdsorganisasjonen
kan fokusere på færre flymaskiner og vil videreføres med dagens
bemanningsnivå, som gjør at belastningen på dette personellet reduseres.
Utfasingen vil også kunne frigjøre nødvendige reservedeler til de
øvrige flyene. I tillegg utgjør delebehovet som er meldt inn for
dette flyet, i stor grad de samme delene som mangler for to P-3C.
Videre utfasing
av P-3 vil gi en smidig plan for overgang mellom P-3 og P-8, samtidig
som operative leveranser opprettholdes i best mulig grad. Dette
tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for Andøya-samfunnet, eller
for aktivitetsnivået til de maritime patruljeflyene.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
3.3.15 Olje- og energidepartementet
3.3.15.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen
til spesielle driftsutgifter under Olje- og energidepartementet
med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne
og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og
foreslår å redusere tilskudd til Nordisk energiforsikring med 5
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.15.2 Kap. 1811 Statoil ASA
Sammendrag
Statoil ASA innførte
i 2016 et utbytteaksjeprogram som ga aksjeeierne i Statoil et valg
mellom å motta utbytte helt eller delvis i form av kontanter eller
nyutstedte aksjer i selskapet til rabattert pris. Programmet ble
avsluttet med utbytte for tredje kvartal 2017 som ble utbetalt i
mars 2018. Staten deltok i programmet med forutsetning om at eierandelen
ble holdt konstant på 67 pst. gjennom hele programmets varighet.
Dette skjedde ved at staten tegnet seg proratarisk for det samme
andel aksjer som øvrige aksjonærer valgte. Staten mottok utbyttet
fra Statoil i form av kontanter og nyutstedte aksjer gjennom hele
programmets varighet. Dette innebar at statens kontantutbytte ble
redusert i perioden utbytteaksjeprogrammet pågikk.
Den delen av utbyttet
som ble benyttet til å utstede nye aksjer for staten, inntektsføres
under kap. 4811 post 96 og utgiftsføres under kap. 1811 post 96.
Økt bokført verdi av utbytteaksjer anslås samlet til 1 754 mill.
kroner i 2018, en reduksjon på 146 mill. kroner fra gjeldende bevilgning.
Reduksjonen skyldes valutaforhold. Bevilgningen til kap. 1811 post
96 foreslås følgelig redusert med 146 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.15.3 Kap. 4811 Statoil ASA
Sammendrag
Den delen av utbyttet
som ble benyttet til å utstede nye aksjer for staten, inntektsføres
under kap. 4811 post 96 og utgiftsføres under kap. 1811 post 96.
Økt bokført verdi av utbytteaksjer anslås samlet til 1 754 mill.
kroner i 2018, en reduksjon på 146 mill. kroner fra gjeldende bevilgning.
Det vises for øvrig til omtale under kap. 1811, post 96 Aksjer.
Bevilgningen til kap. 4811 post 96 foreslås følgelig redusert med
146 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.15.4 Kap. 1815 Petoro AS
Post 73 Statlig deltakelse
i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere statlig
deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel
med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
3.3.15.5 Kap. 1840 CO2-håndtering
Post 70 Administrasjon, Gassnova
SF, kan overføres,
kan nyttes under postene 21 og 72
Sammendrag
Det foreslås økt
bevilgning på 11 mill. kroner i 2018 på posten, jf. omtale under
post 72 nedenfor.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt.
2.2 og 3.1.
Post 72 Fullskala CO2-håndtering, kan overføres,
kan nyttes under postene 21 og 70
Sammendrag
Det foreslås å
videreføre arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2 inn i forprosjekteringsfasen. Samlet
budsjettbehov i 2018 for å dekke utgifter til industriaktørene og
Gassnovas oppfølging av fullskalaprosjektet er beregnet til om lag
280,5 mill. kroner, hvorav om lag 200 mill. kroner dekkes av overførte
midler fra 2017. Foruten utgifter til Gassnovas oppfølging av prosjektet
omfatter budsjettbehov i 2018 ventekostnader og utgifter til remobilisering
og forprosjektering av fangstanlegg. Videre omfatter dette utgifter
til ferdigstillelse av konseptstudier for lager, samt forprosjektering av
transport og lager.
Det foreslås økt
bevilgning i 2018 på 69 mill. kroner under kap. 1840, post 72 Fullskala
CO2-håndtering. I tillegg
kommer forslag om økt bevilgning på 11 mill. kroner over post 70.
Forslaget til
bevilgning for 2018 vil dekke forprosjektering av transport, lager
og inntil to fangstanlegg. Det vises for øvrig til nærmere omtale
av arbeidet med fullskala CO2-håndtering
under avsnitt 3.2 Status i arbeidet med et demonstrasjonsanlegg
for fangst og lagring av CO2.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sine hovedmerknader under
pkt. 2.2 og 3.1.
3.3.15.6 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
Sammendrag
Det vises til
tabell 2.4 i proposisjonen.
Anslaget på kap.
5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 23 000 mill. kroner
hovedsakelig som følge av høyere olje- og gassprisforutsetninger.
Anslagene baserer seg på en oljepris for 2018 på 519 kroner per
fat sammenliknet med 438 kroner per fat i saldert budsjett 2018.
Anslaget under
kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 2 000 mill.
kroner. Økningen skyldes økte kostnader for kjøp av gass for videre
salg på grunn av høyere volum og pris. I tillegg er kostnadene til
fjerning og nedstengning noe høyere sammenlignet med saldert budsjett
2018.
Anslaget under
kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt
med 600 mill. kroner. Økningen skyldes endringer i boreplaner og
prioritering av brønner.
Anslaget under
kap. 5440, underpost 24.4 Avskrivninger er økt med 3 800 mill. kroner.
Økningen skyldes økt salg og oppdaterte reserveanslag.
Ovennevnte endringer
i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat er økt med
16 600 mill. kroner.
Som følge av ovennevnte
endringer foreslås netto kontantstrøm fra SDØE økt med 20 400 mill.
kroner fra saldert budsjett 2018. Det foreslås samlet å øke bevilgningen
til kap. 5440 post 24 med 16 600 mill. kroner og å øke bevilgningen
til kap. 5440 post 30 med 3 800 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
3.3.15.7 Kap. 5680 Statnett SF
Sammendrag
Konsernets overskudd
etter skatt for 2017, justert for endring i saldo for mer-/mindreinntekt
etter skatt, utgjør 1 304 mill. kroner. For regnskapsåret 2017 er
utbyttet fastsatt til 25 pst. av konsernets årsresultat etter skatt,
justert for endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt.
Det foreslås på
denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til
regjeringens forslag.
SDØEs forpliktelser knyttet
til Snorre Expansion Project
Sammendrag
Eierne i Snorrefeltet
har over flere år arbeidet med løsninger for økt utvinning fra feltet.
Olje- og energidepartementet mottok 21. desember 2017 søknad om godkjenning
av endret plan for videreutvikling av feltet; Snorre Expansion Project.
Investeringene er anslått til 19,3 mrd. 2017-kroner. Staten, gjennom
SDØE, har en eierandel i feltet på 30 pst.
Olje- og energidepartementet
har fullmakt til å godkjenne utbyggingsplaner når prosjektet ikke
anses å ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, samlede
investeringer er under 20 mrd. kroner samt at prosjektet er vurdert
å ha akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust
mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass, jf. Prop.
1 S (2017–2018), forslag til vedtak XI. Snorre Expansion Project
er innenfor denne fullmaktsrammen.
Olje- og energidepartementet
har videre fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene
under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte
prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner blant annet knyttet til
deltakelse i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, jf. Prop. 1 S
(2017–2018), forslag til vedtak IX. Statens andel av investeringen
i Snorre Expansion Project er anslått til om lag 5,8 mrd. 2017-kroner.
Da statens investeringsandel er høyere enn fullmaktsgrensen på 5
mrd. kroner, ber Olje- og energidepartementet i denne proposisjonen
om Stortingets samtykke til å godkjenne at staten pådras budsjettmessige
forpliktelser for SDØEs deltakelse i Snorre Expansion Project, jf.
forslag til romertallsvedtak. Det er bevilgningsmessig dekning for statens
andel av investeringene som påløper i 2018 innenfor gjeldende bevilgninger
under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Petoro AS er rettighetshaver for SDØE og stemte for investeringsbeslutningen
i partnerskapet.
Snorrefeltet ligger
i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 150 kilometer vest for
Florø. Eksisterende utbygging på Snorrefeltet er dekket av tre tidligere
utbyggingsplaner, den første godkjent i 1988. Produksjonen startet
i 1992. Det er to plattformer på feltet, Snorre A og Snorre B. Et
undervannsanlegg er knyttet til Snorre A. Vigdisfeltet er også knyttet
til Snorre A.
Snorre Expansion
Project omfatter installasjon av seks havbunnsrammer som knyttes
opp mot Snorre A-plattformen, modifikasjonsarbeid på Snorre A og
import av injeksjonsgass fra Gullfaksfeltet. Utbyggingsløsningen
har fleksibilitet for fremtidig utvidelse. Eksisterende prosessutstyr
og støttesystemer på feltet vil bli benyttet. Utvinnbare reserver
fra prosjektet er beregnet til 31,1 mill. Sm3 olje, tilsvarende
196 mill. fat. Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2021, med
antatt produksjon til 2040. Driften av Snorre Expansion Project
vil være en integrert del av driften av Snorrefeltet, og innebærer
ingen endring i nåværende lokalisering av drifts- og basefunksjoner
for feltet.
Operatørens økonomiske
analyser viser at prosjektet har en forventet nåverdi før skatt
på 23,5 mrd. 2017-kroner. Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med
en oljepris over 36 USD per fat olje. Klimarisikoen ved utbyggingen
er synliggjort av selskapene i utbyggingsplanen. Det fremgår av
planen at prosjektet er robust både mot lavere oljepriser og høyere
driftskostnader enn forventet.
Energibehovet
vil dekkes av eksisterende utstyr på Snorre A og B. Prosjektet medfører,
isolert sett, utslipp av 65 000 tonn CO2 i et gjennomsnittlig driftsår.
CO2-utslipp fra plattformene
er både underlagt kvoteplikt og en høy CO2-avgiftssats. Det er gjennomført
en separat mulighetsstudie for forsyning av Snorrefeltet med kraft fra
land. Det er sett på to alternative løsninger. Tilleggsinvestering
for en kraft fra land-løsning er av operatøren anslått til 3,9–5,1
mrd. kroner avhengig av alternativet. Operatøren har beregnet de
tilhørende tiltakskostnadene med syv pst. diskonteringsrente til
1 645 og 1 745 kroner per tonn redusert CO2 (med fem pst. diskonteringsrente
viser operatørens beregninger tiltakskostnader på 1 360 og 1 411
kroner per tonn redusert CO2). Begge
alternativene vurderes av operatøren som klart bedrifts- og samfunnsøkonomisk
ulønnsomme, og vil ikke bli gjennomført som en del av Snorre Expansion Project.
Det er også foretatt en ekstern vurdering der hovedkonklusjonen
er at kraft fra land til Snorrefeltet ikke er samfunnsøkonomisk
lønnsomt i noen av scenarioene som er studert.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag
til romertallsvedtak XXIII.
3.4.1 Oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om landmaktproposisjonen
Sammendrag
I Stortingets
behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018)
la Utenriks- og forsvarskomiteen til grunn at regjeringen skulle
komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren
2018 med oppdateringer i sakene omtalt nedenfor. Regjeringen følger
opp den videre utvikling av landmakten ved å identifisere konkrete
løsninger for implementering av Stortingets beslutninger. Regjeringen
presenterte i Prop. 2 S (2017–2018) de samlede økonomiske, administrative
og operative konsekvensene av sine anbefalinger. Regjeringen er
opptatt av at alternative tiltak, herunder følgekonsekvenser som
tiltak på ett område har for kostnader og operativ evne på andre
områder, vurderes i en helhetlig sammenheng. Det er derfor hensiktsmessig
å presentere sakene samlet for Stortinget.
De økonomiske
størrelsene er angitt i 2019-kroner, dersom ikke annet er spesifisert.
Det vises til
proposisjonen for redegjørelse om:
Anmodningsvedtak
nr. 80 (2017–2018) av 5. desember 2017 om helhetlig kostnadsplan:
«Stortinget ber
regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett 2018 å legge fram en
oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden,
både for perioden 2017 til og med 2020 og for hele langtidsplanperioden
fram til og med 2034.»
Anmodningsvedtak
nr. 81, 82 og 83 (2017–2018) av 5. desember 2017 om helikopterløsning:
«'Stortinget ber
regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og
Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse,
budsjett- og resultatansvar.'
'Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren
2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til
Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt
sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.'
'Stortinget
ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene
som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.'»
Anmodningsvedtak
nr. 86 (2017–2018) av 5. desember 2017 om stridsvogner:
«Stortinget ber
regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognkapasitet,
og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner
tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering
av brigadens stridsvognkapasitet.»
Anmodningsvedtak
nr. 87 (2017–2018) av 5. desember 2017 om kostnader ved økt oppsetting
2. bataljon:
«Stortinget ber
regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt
for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett
til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning
om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»
Anmodningsvedtak
nr. 88 (2017–2018) av 5. desember 2017 om helhetlig vurdering av
økt oppsetting av 2. bataljon:
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering
av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne
til Brigade Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til
to kompanier med støtteelementer, på Skjold.»
Anmodningsvedtak
nr. 84 og 85 (2017–2018) av 5. desember 2017 om oppfølging av vedtak
om Heimevernet:
«'Stortinget ber
regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte
midler til utstyr og trening.'
'Stortinget
ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert
områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering
etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering
av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse
sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen
best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.'»
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Oppfølging av Stortingets
anmodningsvedtak om landmaktproposisjonen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) hvor et bredt
flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, ble enige om den videre utviklingen
av Hær og Heimevern.
Flertallet viser til at
Stortinget samtidig utsatte enkelte beslutninger i påvente av at
regjeringen skulle komme tilbake med nærmere svar på anmodningsvedtakene
80–88 (2017–2018) av 5. desember 2017. Flertallet merker seg at
regjeringen har gitt sine svar og anbefalinger på disse vedtakene
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Flertallet ber derfor regjeringen
foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn
for landmaktforliket, og skissere hvordan disse kan gjennomføres
innenfor den fastsatte rammen for langtidsprogrammet, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Flertallet viser videre
til økningen regjeringen legger opp til i revidert nasjonalbudsjett
2018 når det gjelder Heimevernet, på til sammen 36 mill. kroner.
11 mill. kroner er knyttet til økningen i områdestrukturen og til
gjennomføring av kurs, trening og øving for å heve kompetansen hos
befal og soldater. 25 mill. kroner er knyttet til anskaffelser av
moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen til
den enkelte soldat samt materiell for vakthold og sikring av objekter i
kystsonen. Flertallet støtter
en slik styrking av Heimevernet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonens omtale av Stortingets anmodningsvedtak
om Hæren og Heimevernet i landmaktproposisjonen, Innst. 50 S (2017–2018),
jf. Prop. 2 S (2017–2018). Etter disse medlemmers oppfatning er
regjeringens oppfølging av stortingsavtalen om landmakten gjennomgående
utilfredsstillende. Når det gjelder Hærens stridsvognkapasitet,
bryter regjeringen i realiteten Stortingets vedtak om at Hæren allerede
fra 2019 skal ha en moderne stridsvognkapasitet.
Disse medlemmer minner om
Norges NATO-forpliktelse fra 2014 om i løpet av et tiår å bevege
forsvarsbudsjettets BNP-andel opp mot 2 pst. Etter at regjeringen
først informerte Stortinget i juni 2016 om at med regjeringens forslag
til langtidsplan for forsvarssektoren ville BNP-andelen i 2020 ligge
i spennet 1,58–1,71 pst., men at uansett BNP-prognose ville BNP-andelen
øke, var den oppsiktsvekkende beskjeden fra den samme regjeringen
i januar 2018 at forsvarsbudsjettets BNP-andel de neste årene tvert
imot vil synke og i 2020 utgjøre om lag 1,50 pst.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen har nedprioritert og fortsetter å nedprioritere Hæren
og Heimevernet sammenliknet med de andre forsvarsgrenene. Disse medlemmer vil
derfor fremme følgende forslag for den videre utvikling av Hæren
og Heimevernet:
«Stortinget
ber regjeringen om å styrke landmakten gjennom følgende tiltak:
-
Å igangsette innkjøp
av seks Bell 412-helikoptre. 339 skvadron videreføres på Bardufoss
bestående av ni Bell 412-maskiner og med helikopterstøtte til Hæren
som hovedoppgave. 720 skvadron bestående av 15 Bell 412-maskiner
lokaliseres til Rygge med helikopterstøtte til Forsvarets spesialstyrker som
hovedoppgave.
-
Å iverksette Stortingets
vedtak i behandlingen av landmaktproposisjonen høsten 2017 om at
Hæren skal ha en moderne stridsvognkapasitet, primært ved lån eller
leie av stridsvogner tilgjengelige så snart som mulig, sekundært
ved fra 2019 å oppnå en moderne stridsvognkapasitet gjennom en omfattende
oppgradering av dagens stridsvogner.
-
Å videreføre Hærens
2. bataljon med høy oppsettingsgrad (anslagsvis 88 pst.). Gjennomføring
av omvæpning av bataljonen vurderes basert på samlet tilgjengelighet
av mekanisert materiell.
-
Å styrke kvaliteten
i Heimevernet gjennom reelle bevilgningsøkninger til trening, øving
og utstyr i Heimevernet.
-
Å justere de økonomiske
rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren for å ivareta merkostnadene
denne satsingen på landmakten vil medføre.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet påpeker at stridsvogner er en viktig ressurs
for Hæren og Norges forsvarsevne. Disse medlemmer understreker
at Senterpartiet hele tiden har arbeidet for at Norge skal videreføre
og styrke sin mekaniserte brigade. Dette har Senterpartiet innstilt
på både under arbeidet med Langtidsplanen for Forsvaret og under behandlingen
av Landmaktproposisjonen i fjor høst. En styrket mekanisert brigade
sikrer Forsvaret de samme kapasitetene som Norges allierte. Å styrke
Hæren gjennom en sterkere mekanisert brigade er nettopp det NATO
oppfordrer Norge til å gjøre. Disse medlemmer viser til
at Norge ikke kan vente lenger med å investere i moderniserte stridsvogner.
Stridsvogner er hovedkampsystemet i den mekaniserte brigaden, og
at Hæren må sikres denne kapasiteten vesentlig tidligere enn det
regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil advare
mot at en sterkt svekket hær uten moderniserte stridsvogner vil
skape et ubalansert forsvar og dermed et sårbart Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen selv senest i 2015 advarte mot at Hæren uten
oppgraderte stridsvogner ville ha «vesentlege veikskapar som kan
verte nytta av ein motstandar». Disse medlemmer viser til
at Norge har investert om lag 10 mrd. kroner i kjøp og oppgradering
av kampvognene CV-90. Da Stortinget vedtok denne store investeringen,
var det en klar plan om at Hæren også skulle sikres moderne stridsvognkapasitet,
slik at kampvognene og stridsvognene kunne kommunisere med hverandre
på en fulldigitalisert og effektiv måte. Disse medlemmer viser til
at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd anbefalte å oppgradere
Hærens stridsvogner.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen anskaffe et tilstrekkelig antall moderne og digitaliserte
stridsvogner med sikte på å innfri Norges forpliktelser overfor
NATO om en moderne mekanisert brigade innen 2024. Stortinget ber regjeringen
tilrå økonomisk ramme så snart som mulig med endelig stortingsgodkjenning
senest i 2019. Det bør søkes løsninger i en flernasjonal ramme,
og et mulig strategisk samarbeid bør også inkludere norsk involvering
i utviklingen av neste generasjon stridsvogner.»
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett setter
av 10 mill. kroner til revidering og oppgradering av anskaffelsesprosjekt
for moderniserte stridsvogner
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringens plan om å redusere oppsettingsgraden for 2.
bataljon på Skjold til kun å være basert på mobiliseringsdisponert
personell ikke er i tråd med de sikkerhetspolitiske føringene om
kortere varslingstider og behovet for økt beredskap og kortere klartider.
Det er dokumentert av Klassekampen at Norge er langt fra å innfri
NATOs forventninger til oppsettingsgrad i brigaden. Norge har signert
på styrkemålene som definerer en klar ambisjon, men planlegger nå
et vesentlig lavere antall soldater på jobb til daglig. Dette er
paradoksalt når regjeringen gjentatte ganger har snakket om at klartiden
nå ikke lenger er dager, men timer.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreføre 2. bataljon med høy oppsettingsgrad.»
Disse medlemmer påpeker
at en annen viktig ressurs for Forsvaret og sivilsamfunnet er helikoptre. Disse medlemmer understreker
at Hæren har et sterkt behov for god helikopterkapasitet. Helikopter
er viktig for Hærens evne til blant annet rekognosering, strategisk
forflytning av soldater og utstyr og til å evakuere skadde soldater.
Det finnes ingen moderne hær i verden i dag som ikke har helikopter.
Senterpartiet har helt siden Prop. 151 S (2015–2016) ble lagt frem,
advart mot fjerning eller reduksjon i Hærens helikoptre på Bardufoss.
Dersom en løsning med minst ni helikoptre på Rygge og minst ni på
Bardufoss ikke er nok for å ha den nødvendige kapasiteten og beredskapen
for enten Hæren eller spesialstyrkene, mener disse medlemmer at regjeringen
bør vurdere å kjøpe brukte helikoptre utover dagens 18.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en fremtidig delt løsning for helikoptre,
med minst ni helikoptre dedikert Hæren i nord og minst ni helikoptre
dedikert spesialstyrkene. Stortinget ber regjeringen vurdere innkjøp av
brukte helikoptre for å sikre tilstrekkelig støtte til Hæren eller
spesialstyrkene.»
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett setter
av 10 mill. kroner til utredning av hurtiganskaffelse av helikopter.
Disse medlemmer vil også
fremheve at Senterpartiet styrker Heimevernet og Hæren med henholdsvis 50
og 10 mill. kroner til opptrapping, øving og trening i 2018.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens oppfølging
av Stortingets anmodningsvedtak fra behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018)
til Prop. 2 S (2017–2018), den såkalte landmaktproposisjonen. Dette medlem mener
det er svært alvorlig at regjeringen nå ser ut til å omgå vedtakene
fra Stortinget på flere punkter. Dette medlem mener at det
er vanskelig å se hvordan fordelingen av helikoptre mellom Bardufoss
(3) og Rygge (15) godt nok vil sikre Hærens behov for løftekapasitet
og støtte i nord. Videre mener dette medlem at utsettelsen
av stridsvogner er kritisk. Dette medlem mener at det at
regjeringen igjen utsetter dette, viser at de har bundet opp for
mye penger i kampflyinvesteringen til at vi har noe igjen til landmakten.
3.4.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2
Sammendrag
Regjeringen vil
bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og
lagring av CO2. Regjeringen har
ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala
CO2-håndtering i Norge,
gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.
Både FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at det vil være nødvendig
med fangst og lagring av CO2 for
å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene i Parisavtalen
til lavest mulig kostnader.
Klimautfordringen
krever stor innsats i årene fremover som må møtes innenfor et smalere
handlingsrom i budsjettene. Det prioriteres betydelige ressurser
til klimatiltak i budsjettene. Beslutning om å bidra til å finansiere
investering og drift av et fullskala prosjekt for fangst og lagring
av CO2 må vurderes opp
mot andre klimatiltak. Vi må velge effektive tiltak som gir størst
mulig klimaeffekt.
Regjeringen varslet
i Prop. 1 S (2017–2018) for Olje- og energidepartementet et helhetlig
fremlegg for Stortinget om status i arbeidet med å realisere ambisjonen om
et fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO2. Som oppfølging av dette
gis det i denne proposisjonen en vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet,
kostnader, industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner,
statens kostnader og risiko samt nytte av et demonstrasjonsprosjekt,
herunder potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning
til prosjekter internasjonalt.
Ekstern kvalitetssikrer,
Atkins og Oslo Economics, har vurdert kostnader, nytte og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
KS1-rapporten ble lagt frem høsten 2016. Ekstern kvalitetssikrer
viser i KS1-rapporten til at FNs internasjonale klimapanel har identifisert
CO2-håndtering som ett
av mange tiltak som er nødvendig for å nå togradersmålet. Det er
likevel i dag få anlegg under planlegging, fordi aktørene som slipper
ut CO2, ikke betaler høy
nok pris for sine utslipp og dermed ikke har insentiver til å investere
i utslippsreduserende teknologi. Et demonstrasjonsanlegg kan gi
læring som reduserer teknologikostnadene noe, men omfanget av andre
utbyggere som vil komme etter og ta læring i bruk, er usikkert. Det
anbefaltes derfor ikke å gå videre med et fullskala demonstrasjonsanlegg,
før prosjektet i større grad kan sannsynliggjøre nyttesiden. Kvalitetssikrerne
mener det bør jobbes videre med å sikre bærekraftige finansieringsmekanismer
for CO2-håndtering gjennom
internasjonale samarbeidskonstellasjoner, og at det må sikres at
et demonstrasjonsprosjekt faktisk vil gi de ønskede virkningene
med tanke på læring og kostnadsreduksjoner.
Demonstrasjonsprosjektet
for fangst og lagring av CO2 i
industriell skala er fulgt opp gjennom idéstudier, mulighetsstudier
og konseptstudier. For hver fase blir prosjektet mer modent og planene
mer detaljerte. Figur 3.1 i proposisjonen viser hvordan prosjektløpet
for demonstrasjonsprosjektet er lagt opp. Forprosjektfasen er normalt
siste fasen som gir nødvendig informasjon før en eventuell investeringsbeslutning.
På bakgrunn av resultatene fra forprosjekteringen og ekstern kvalitetssikring
(KS2 del 2) vil både staten og de ulike selskapene involvert i prosjektet
avgjøre om en vil investere i bygging og drift. Dersom investeringen
blir besluttet gjennomført, går prosjektet inn i realiseringsfasen
og deretter driftsfasen.
Konseptstudiene
for fangst og transport ble ferdigstilt høsten 2017. Industriaktørene
har ikke avdekket elementer som vil hindre gjennomføring av prosjektet. Lagerdelen
av prosjektet vil gjøre ferdig konseptstudien høsten 2018. Som en
del av arbeidet med konseptstudiene har Olje- og energidepartementet,
Gassnova SF og industriaktørene i prosjektet arbeidet med gevinstrealisering
av prosjektet. Arbeidet skal legge til rette for at nyttesiden av
et eventuelt prosjekt blir så stor som mulig, og at læring og kostnadsreduksjoner
som følger av et demonstrasjonsprosjekt, kommer eventuelle etterfølgende
prosjekt til gode.
Ekstern kvalitetssikrer
har våren 2018, i forbindelse med dette fremlegget, gjennomført
en oppdatering av kostnadsanslag, usikkerhet og vurdert planene
for gevinstrealisering i prosjektet. Dette er del 1 av KS2 for prosjektet.
Ekstern kvalitetssikrer mener at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
er ytterligere svekket fra KS1, hovedsakelig på grunn av økte kostnadsanslag. Kvalitetssikrer
mener at det er gjort et godt arbeid med å følge opp anbefalingene
fra KS1-rapporten, og at gevinstrealiseringsplanen som er lagt frem,
er på rett nivå gitt den fasen prosjektet er i. For å bli samfunnsøkonomisk
lønnsomt må demonstrasjonseffekten gi vesentlige bidrag til å fremskynde
utvikling av CO2-håndtering. Som
følge av arbeidet har sannsynligheten økt noe, men det knytter seg
fortsatt betydelig usikkerhet til hvorvidt det vil komme etterfølgende
anlegg. Ekstern kvalitetssikrer mener det må påregnes behov for
statsstøtte også i kommende prosjekt i lang tid fremover.
Det skal nå tas
stilling til om det skal gjennomføres forprosjektering for alle
leddene i kjeden. Under forprosjektet vil de usikkerhetsmomentene
som fremdeles er uavklart etter konseptstudiene, bli avklart, kostnadsanslagene
vil ha et mindre usikkerhetsspenn, og prosjektet vil ha mulighet
til å finne løsninger på ulike tekniske utfordringer som er avdekket
gjennom konseptstudiene samt kvalitetssikringen av disse.
Av de tre fangstanleggene
som er utredet og vurdert, har Norcem de beste forutsetningene for
å gjennomføre et vellykket prosjekt. Ekstern kvalitetssikrer vurderer
at Norcem har de beste forutsetningene for å lykkes med gevinstrealiseringen.
Norcem har god gjennomføringsevne, og relativt lav kostnad per tonn
CO2 fanget sammenlignet
med de andre prosjektene. Norcem har engasjement for å spre læring,
og det ligger til rette for dette både innad i Heidelbergkonsernet
og i sementindustrien ellers. Sementindustrien er også en vesentlig
bidragsyter til globale klimagassutslipp. Regjeringen foreslår derfor
å gi Norcem tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO2-fangst på sitt anlegg.
Det tilrås ikke
forprosjektering på Yaras anlegg. Yara har ikke like sterk forretningsmessig
drivkraft som de andre aktørene til å prioritere CO2-håndtering på sine anlegg,
de har lavere læringspotensial, og det er usikkerhet rundt andre
forhold ved anlegget. Yaras prosessgassalternativ har
lavest totale kostnader og stor sannsynlighet for å bli et vellykket
anlegg dersom det blir realisert. Likevel anses alternativet som
svakere enn Norcem, fordi alternativet gir lite læring knyttet til
optimalisering og oppskalering. Yara har opplyst til Olje- og energidepartementet
at produksjonsvolumet for Yaras ammoniakkfabrikk er usikkert. En
omlegging til bruk av LNG som råstoff, vil redusere CO2-utslippene fra Yaras anlegg, men
også gi lavere fangstvolum. Yara vil etter planen fatte en eventuell
beslutning om å starte forprosjektering for omlegging til LNG mot
slutten av 2018. En slik fremdrift er ikke forenlig med den planlagte
fremdriften for resten av det norske demonstrasjonsprosjektet.
Fortum Oslo Varme
har større risiko i gjennomføringen enn de andre fangstaktørene,
både knyttet til lang rørledning, frykt for aminutslipp nær storby
og organisasjonens prosjekterfaring. Samtidig er kostnadsanslaget
betydelig høyere enn hos de andre fangstaktørene. Dette
kom frem gjennom konseptstudien og den påfølgende kvalitetssikringen.
Ut fra Fortum Oslo Varmes opprinnelige forslag ville fangstprosjektet
ikke utgjøre en reell konkurrent for de andre fangstaktørene. Høye
kostnader og høy gjennomføringsrisiko øker faren for negativ demonstrasjonseffekt
som kan avskrekke mulige påfølgende CO2-håndteringsprosjekter.
Dette taler mot å gå videre med forprosjektering av Fortum Oslo
Varme. Etter at kvalitetssikringen ble lagt frem, har Fortum Oslo
Varme presentert nye opplysninger om prosjektet for Olje- og energidepartementet.
Det vil være nødvendig med ekstern kvalitetssikring av de nye opplysningene
før regjeringen kan vurdere støtte til forprosjektering hos Fortum
Oslo Varme. En slik kvalitetssikringsprosess er igangsatt. Basert
på disse vurderingene vil regjeringen ta stilling til om det også
skal gis tilskudd til forprosjektering på anlegget til Fortum Oslo Varme.
Forprosjekteringen
er et nødvendig skritt før en ev. investeringsbeslutning om prosjektet.
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om bevilgning
i 2018 til forprosjektering av transport og lager, og ett til to
fangstanlegg.
Det er usikkerhet
om enkelte elementer i prosjektet som er vesentlige for en investeringsbeslutning,
og det er nødvendig å gjøre videre utredninger før en kan fatte beslutning
om bygging og drift. Forprosjekteringen vil redusere risikoen i
prosjektet og ytterligere avklare mulighetene for gevinstrealisering.
Parallelt med forprosjekteringen vil risiko for staten og størrelsen
på det statlige bidraget avklares.
Når forprosjektering
er fullført og ekstern kvalitetssikring (KS2, del 2) gjennomført,
vil regjeringen vurdere om et demonstrasjonsprosjekt bør realiseres.
Regjeringens vurdering vil legges frem for Stortinget.
Ved investeringsbeslutningen
vil blant annet følgende forhold være viktige:
-
Informasjon fra
forprosjekteringsfasen, herunder kostnadsutvikling, risiko, læringseffektene
opp mot ressursbruk og om et CO2-håndteringsprosjekt
i Norge vil være et effektivt bidrag i den samlede globale klimainnsatsen.
-
Det økonomiske
handlingsrommet som gjør det krevende å finansiere prosjektet uten
betydelig finansiering fra andre kilder.
-
At tilsvarende
ressursbruk til andre klimatiltak kan gi mye større utslippsreduksjoner.
Det
vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for følgende:
-
Om fangst og lagring
av CO2.
-
Gassnovas vurdering.
-
Ekstern kvalitetssikrers
vurdering.
-
Regjeringens vurdering
av forprosjektering.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker
at karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for å nå FNs klimamål,
Norges egne klimamål, og at både EU og mange av våre naboland ser
til Norge og vårt store potensial for CCS.
Disse medlemmer peker på
at et mulig europeisk sentrallager for CO2 i Nordsjøen vil kunne
sikre både norske arbeidsplasser og inntekter fra norsk sokkel i
lang tid framover, samt at dagens infrastruktur i Nordsjøen vil
kunne brukes videre. CCS også vil kunne åpne andre industrielle
muligheter, som produksjon av hydrogen basert på norsk gass med
CCS.
Disse medlemmer viser videre
til at vi allerede har verdensledende forskningsmiljøer på karbonfangst, -transport
og -lagring, og mener Norge kan og bør ta en ledende rolle i teknologiutviklingen
og viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag Dokument 8:217 S
(2017–2018) og til merknader og forslag om CO2-transport og -lagring
som avgis fra energi- og miljøkomiteen denne våren.
Disse medlemmer ser med
bekymring på at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett
kommer med nok en utsettelse i prosjektet og på manglende finansiering
av karbonfangst og -lagring, og merker seg at dette har skapt stor
usikkerhet.
Disse medlemmer viser til
Norsk olje og gass som skriver følgende i sitt høringsnotat til
Dokument 8:218 S (2017–2018):
«For at prosjektet
skal videreføres på best mulig måte er det viktig at tempoet opprettholdes.
Norsk olje og gass ser derfor med bekymring på at investeringsbeslutningstidspunktet
skyves på nok en gang.»
Disse medlemmer understreker
viktigheten av politisk forutsigbarhet og langsiktighet for industrielle prosesser
og er urolige over de mange forbeholdene regjeringen legger for
CCS i sitt reviderte nasjonalbudsjett. Mange av aktørene i bransjen
konstaterer at en ytterligere utsettelse av investeringsbeslutning
med ett år, vil føre til tap av kompetanse og økte kostnader, noe
som igjen vil sette hele prosjektet i fare.
Disse medlemmer vil prioritere
et program for fullskala CCS med oppstart i 2020, med minst to anlegg for
å gjøre CCS mulig i Norge. Ifølge en fersk rapport fra Sintef, er
satsing på CO2-håndtering
i Norge ikke bare viktig for klimaet, det vil totalt sett kunne
styrke mellom 160 000 og 200 000 eksisterende arbeidsplasser og
bidra til opp mot 70 000 nye.
Disse medlemmer er enige
med Fellesforbundet, som uttaler at hele CCS-konseptet er svært
sårbart dersom bare én fangstaktør blir pekt ut. Systemet og strukturen
for transport og lagring står sterkere med et større fangstvolum,
noe som igjen senker barrieren for nye prosjekter. Norsk Industri
skriver i sitt høringsnotat til Dokument 8:218 S (2017–2018):
«Flere fangstanlegg
vil gi teknologibredde og mer prosjekterfaring, mer fleksibel infrastruktur,
høyere volum og skala fordeler.»
Disse medlemmer ser viktigheten
av at både avfallsprosjektet til Fortum Oslo Varme og Norcems sementprosjekt
får tilstrekkelig finansiering videre, og viser til brevet fra gruppelederne
til Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Rødt,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Oslo bystyre
(datert 22. mai 2018), der man ber Stortinget sikre god framdrift
i forprosjekteringsfasen for karbonfangst på energigjenvinningsanlegget
på Klemetsrud i Oslo.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt
forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet understreker at Fortum Oslo Varmes anlegg på
Klemetsrud snarest må få starte opp sitt forprosjekt for å unngå
ytterligere forsinkelser. På denne bakgrunn vil disse medlemmer sette av
60 mill. kroner til CO2-håndtering
utover regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets utgangspunkt
er at fullskala fangst og lagring av CO2 er en viktig del av løsningen
på klimautfordringen globalt. CO2-håndtering
er helt sentralt for å bygge grønn konkurransekraft og er en viktig forutsetning
for å nå målene i Parisavtalen. CO2-håndtering
er også pekt på som et viktig klimainnsatsområde for Norge, som
kan muliggjøre nye industrielle satsinger og som en del av klimaløsningen
i flere sektorer.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet tidligere har gått inn for å videreføre fullskala
prosjekter med en helhetlig verdikjede for karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer viser
videre til at Senterpartiet sammen med et flertall i energi- og
miljøkomiteen, jf. Innst. 9 S (2017–2018), har uttrykt bekymring
for den usikkerheten som oppsto rundt de viktige norske prosjektene
for CO2-fangst ved henholdsvis
Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya
og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud, ved
statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer er fortsatt
bekymret for at regjeringen gjentatte ganger skaper forsinkelser
for prosessen og usikkerhet om gjennomføring. Det pågår omfattende og
seriøst arbeid blant en rekke næringslivsaktører for å realisere
verdikjeden, og disse
medlemmer mener det er svært beklagelig at den politiske delen
av prosessen er så uforutsigbar. Disse medlemmer vil understreke
at dette er både dårlig næringspolitikk og dårlig klimapolitikk.
Disse medlemmer viser til
regjeringens beslutning om å videreføre arbeidet med fangst, transport
og lagring av CO2 inn i
en forprosjekteringsfase ved Norcems anlegg i Brevik. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet har stått bak målet om å realisere minst ett
CCS-anlegg innen 2020, og viser videre til at Senterpartiet bevilget
midler tilsvarende regjeringens kutt på området, i alternativt statsbudsjett
for 2018, jf. Innst. 9 S (2017–2018). Disse medlemmer mener at
Norge trenger en mer konkret politikk for realisering av karbonfangst
og -lagring. Realiseringen av en verdikjede for karbonfangst og
-lagring er avgjørende i klimaarbeidet, og Norge har etter disse
medlemmers syn de beste forutsetninger for å lykkes, på bakgrunn
av våre naturgitte forutsetninger, samt kapital og verdifull kompetanse
og erfaring.
Disse medlemmer vil understreke
at det er et økende behov for karbonnegative løsninger for å nå målene
i Paris-avtalen. Disse
medlemmer viser til at karbon som er hentet ut av fossile
reservoar, må gjennom fotosyntesen fanges og lagres i fossile reservoarer. Biobasert
virksomhet fra jord, skog og hav er en potensiell nøkkel her. I
arbeidet med finansieringsmekanismer, er det disse medlemmers mening,
at det bør ses særlig på hvordan man kan etablere mekanismer som
stimulerer til karbonfangst og lagring i industri- og energiproduksjon
på biobaserte ressurser.
Disse medlemmer peker på
behovet for forutsigbarhet og langsiktighet på dette området, og
at det er viktig at man nå går videre med forprosjektering ved mer
enn ett anlegg. Disse
medlemmer viser til Prop. 85 S (2017–2018), under kap 3.2
«Status i arbeidet med et demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring
av CO2», hvor kvalitetssikrerne
gjentatte ganger understreker behovet for fortsatt forprosjektering
av flere prosjekter. Disse
medlemmer viser til enigheten mellom regjeringen og Kristelig
Folkeparti i budsjettavtale av 31. mai 2018 på dette punkt, og at
det er Fortums prosjekt på Klemetsrud, i tillegg til Norcem, som
sikres videreføring ved finansiering til gjennomføring av forprosjekt. Disse medlemmer vil
understreke at det er avgjørende at dette bringes i orden så fort
som mulig, og at det er et selvstendig poeng at forprosjektering
starter opp på samme tid ved Fortum Oslo Varme og Norcem Brevik. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, hvor regjeringen
bes sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt
som planlagt senest 1. juli 2018.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen i et vedlegg til forslag til revidert nasjonalbudsjett
legger fram en status for arbeidet med karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer vil minne
om at både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA)
mener at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO2 for å redusere globale
klimagassutslipp i tråd med klimamålene i Parisavtalen til lavest
mulig kostnader. FNs klimapanel har pekt på at de totale kostnadene
ved å nå togradersmålet vil øke med 138 pst. dersom CO2-håndtering ikke er tilgjengelig
som virkemiddel. Dette behovet er ytterligere forsterket av de nye
ambisjonene i Parisavtalen. De aller fleste klimamodeller som begrenser
den globale oppvarmingen i tråd med politiske målsettinger, baserer seg
på at utslippene på et tidspunkt blir negative. Det er en svært
krevende oppgave, og gjør det helt avgjørende å lykkes med CO2-fangst og -lagring.
Disse medlemmer viser til
at ifølge Gassnovas vurdering har man i dag et svært godt teknisk
grunnlag for å kunne lykkes med å realisere et fullskala CO2-håndteringsprosjekt. Gassnova
mener prosjektene kan gi en god demonstrasjon av en hel CO2-håndteringskjede ved å
vise at CO2 kan fanges,
transporteres og lagres på en trygg måte. Samtidig vil det å lykkes
med å etablere gode avtaler mellom staten og de kommersielle aktørene
innenfor gjeldende regelverk være en viktig del av demonstrasjonseffekten.
Videre kan prosjektene bidra til kostnads- og risikoreduksjoner
for kommende CO2-håndteringsprosjekter.
Alle de tre fangstprosjektene som til nå har vært med i vurderingen,
kan gi gode muligheter for oppnåelse av statens mål med prosjektet.
Disse medlemmer mener derfor
det er svært uheldig at regjeringen i sin redegjørelse etterlater
et inntrykk som er egnet til å skape tvil om hvorvidt regjeringen
er dedikerte på å følge satsingen på fullskala CO2-fangst og -lagring i Norge
helt i mål. Disse
medlemmer vil minne om behandlingen av forslaget i Innst. 275
S (2015–2016) om oppfølging av Parisavtalen, der et flertall gikk
inn for følgende:
«Stortinget ber
regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra
til at Norge kan nå sitt nasjonale klimamål for 2020.»
Disse medlemmer viser til
at i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er ambisjonen om å
realisere fullskala CO2-håndtering
i Norge, gjort betinget av at satsingen bare skal gjennomføres dersom
dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Det
er for disse
medlemmer helt uklart hva som skal til for å bevise om et
prosjekt skal kunne gi teknologiutvikling eller ikke internasjonalt.
Regjeringen skriver videre:
«Beslutning om
å bidra til å finansiere investering og drift av et fullskala prosjekt
for fangst og lagring av CO2 må
vurderes opp mot andre klimatiltak. Vi må velge effektive tiltak
som gir størst mulig klimaeffekt.»
Disse medlemmer mener dette
vanskelig kan leses som noe annet enn at kortsiktig kostnadseffektivitet
skal ligge som kriterium for en av Norges store satsinger i klimapolitikken. Disse medlemmer mener det
er en helt urimelig forutsetning. Selv om karbonfangst og -lagring
kan ha høyere tiltakskostnad enn andre klimatiltak på kort sikt,
vil disse medlemmer minne om at knapt
noen klimamodeller som begrenser klimaendringene i tråd med globale
politiske mål, kommer utenom å bruke teknologi som bidrar til negative utslipp.
Derfor er det underlig at regjeringen framfører argumenter om at
satsingen på fullskala karbonfangst og -lagring vil «kreve store
ressurser og nytteverdien er usikker». Disse medlemmer mener at
dersom regjeringen ikke lenger har tro på at karbonfangst og -lagring
er en viktig del av klimaløsningen, så må den snarest legge fram
oppdaterte utslippsscenarier som viser hvordan klimaendringene kan
bekjempes uten denne typen teknologi. Disse medlemmer viser til
at nettopp fordi det er prosjekter under planlegging internasjonalt
i dag, så er det viktig å få realisert prosjekter i Norge. Kostnadene
ved fangst og lagring av CO2 kan
bli redusert dersom flere anlegg blir bygget.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen skriver:
«Det vil være
krevende å finansiere et prosjekt for fangst og lagring av CO2 i Norge uten betydelig
finansiering fra andre kilder enn staten.»
Disse medlemmer vil minne
om stortingsvedtak nr. 882 fra 13. juni 2016 gjort i forbindelse
med Meld. St. 25 (2015–2016), Innst. 401 S (2015–2016):
«Stortinget ber
regjeringen igangsette en utredning av verdikjeden og en finansieringsmodell
for fangst og lagring av CO2.»
Disse medlemmer finner det
underlig at regjeringen ennå ikke har lagt fram en finansieringsmodell for
fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer var av
den oppfatning at regjeringen denne våren skulle presentere en finansieringsmodell
som skulle realisere fullskala karbonfangst og -lagring denne våren.
Uten en avklaring av fordeling av kostnader vil man ikke kunne skape
forutsigbare rammevilkår for investorer og næringsliv. Dette må
på plass for å komme videre. Disse medlemmer frykter
at manglende avklaring av rammevilkår kan ha vært bidragsyter til
at Yaras prosjekt nå ikke blir med videre. Disse medlemmer mener det er
synd at potensielle prosjekter som nå vurderes videre, allerede
er redusert til to. Disse
medlemmer viser til Gassnovas vurdering:
«Å opprettholde
konkurransen mellom industriaktører og teknologileverandører frem
mot investeringsbeslutning, kan også bidra til å styrke statens
forhandlingsposisjon, og gi et bedre og mindre kostbart prosjekt totalt
sett. Beslutning om fangstprosjekt bør først tas etter at forprosjektering
er gjennomført og de kommersielle forhandlingene er konkludert.»
Disse medlemmer mener det
er helt avgjørende at regjeringen fullfører arbeidet med å lage
en finansieringsmodell som avklarer fordeling av kostnader og risiko,
og som faktisk realiserer fullskala karbonfangst og -lagring i Norge,
og viser for øvrig til sine merknader og forslag om dette i innstillingen
til Dokument 8:217 S (2017–2018), som avgis fra energi- og miljøkomiteen denne
våren.
Disse medlemmer mener regjeringen
også må utrede finansieringsmodeller for CO2-fangst på mellomlang sikt
og utrede relevante finansieringsmodeller for CO2- transport og -lagring
– både på kort sikt og i en kommersiell driftsfase på mellomlang
og lang sikt.
Disse medlemmer mener konklusjonene
på utredningene og prinsipper for finansieringsmodeller må legges
fram for Stortinget til behandling våren 2019. Disse medlemmer mener det
er avgjørende viktig at utredningsarbeidet ikke forsinker prosessen
med å etablere fullskalaprosjektet. Tempoet med å fullføre dette
må opprettholdes.
Disse medlemmer vil vise
til brevet fra gruppelederne til Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
i Oslo bystyre, datert 22. mai 2018, der man ber Stortinget sikre
god framdrift i forprosjekteringsfasen for karbonfangst på energigjenvinningsanlegget
på Klemetsrud i Oslo. Disse medlemmer mener det
er viktig for hele satsingen på CCS at man går videre med forprosjektering
av mer enn ett anlegg, og støtter anmodningen fra partiene i Oslo
bystyre om at Klemetsrud sikres videre finansiering slik at forprosjekt
kan gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt
forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at man i denne innstillingen
tar til orde for at regjeringen nå utreder ulike finansieringsmodeller
for karbonfangst, i dialog med industrien og de involverte aktører,
og legger frem forslag til prinsipper for finansieringsmodell av
det/de første karbonfangstanlegg(ene). Videre at regjeringen må
legge frem forslag til forpliktende fremdriftsplan for investeringsbeslutning
om CO2-fangst og -lagringsløsning
basert på optimal industriell fremdrift, slik at man muliggjør investeringsbeslutning
senest våren 2020.
3.4.3 Opptrappingsplan om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland
Sammendrag
Det vises til
anmodningsvedtak nr. 70 (2017–2018) av 4. desember 2017:
«Stortinget støtter
regjeringens ambisjon om å lansere et eget ernæringsprogram som
vist til i Prop. 1 S (2017–2018), og ber regjeringen legge til rette
for at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et eget satsingsområde,
som prioriteres i Kunnskapsbanken i Norad, og i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2018 presentere en opptrappingsplan som
løfter bistand innen klimatilpasset landbruk og matsikkerhet.»
Vedtaket ble fattet
i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018)
og Innst. 2 S (2017–2018).
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at dersom vi ikke tar vare på
biomangfoldet av matplanter, så vil man ha et dårligere grunnlag
for å dyrke næringsrik mat i fremtiden. Å ta vare på biomangfold
er både et kortsiktig og et langsiktig tiltak for å sikre matforsyning. Disse medlemmer mener
at Norge, som en del av opptrappingsplanen for matsikkerhet og klimatilpasset
landbruk, bør ta ansvar for en av verdens viktigste matplanter,
som potet og søtpotet, og sikre biomangfoldet av denne matplanten
for evigheten. Innsatsen vil medføre innsamling av «ville slektninger»,
oppgradering av enkelte plantegenbanker med unikt materiale og bidrag
til langsiktig finansiering. Et slikt initiativ vil kunne medvirke
til at andre land gjør tilsvarende for andre matplanter som er avgjørende
for matsikkerhet. Disse
medlemmer viser til at den globale organisasjonen Crop Trust,
som blant annet har ansvar for frølageret på Svalbard, er i dialog
med en rekke private selskaper innenfor kaffebransjen for å gjøre tilsvarende
arbeid med kaffe. Disse
medlemmer påpeker at Senterpartiet i sitt alternative reviderte
nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner til å etablere
et nytt beredskapssenter for planter.
3.4.4 Opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning i utviklingsland
Sammendrag
Det vises til
anmodningsvedtak nr. 74 (2017–2018) av 4. desember 2017:
«Stortinget ber
regjeringen legge fram en plan for den videre opptrappingen av yrkesfaglig
utdanningstilbud i utviklingsland i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2018, hvor det framgår hvilket omfang og innretning denne satsingen
har og hvordan den vil bli økt gjennom stortingsperioden.»
Vedtak ble fattet
i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018)
og Innst. 2 S (2017–2018).
Det vises til
proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.