2.1 Komiteens generelle merknader
Komiteen gjennomførte 24. mai
2018 åpen høring i sin behandling av Prop. 88 S (2017–2018).
Komiteen viser til at kommunene
er bærebjelken i folkestyret og velferdssamfunnet. Et sterkt lokalt
folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre
sin egen hverdag og samfunnsutviklingen.
Komiteen merker seg at regjeringen
mener kommunereformen bør videreføres, og at større kommuner legger
til rette for bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling
og et sterkere lokalt folkestyre.
Komiteen viser i denne sammenheng
til Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 52 S (2017–2018):
Vedtak 93:
«Stortinget ber
regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal
være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle
kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge
på frivillighet.»
Vedtak
94:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene
skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester
til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.»
Komiteen viser til at den
gjennomsnittlige årlige veksten i kommunesektorens frie inntekter
i perioden 2013–2017 var på 2,1 pst. I samme periode har befolkningen
økt, og den gjennomsnittlige årlige veksten i frie inntekter per
innbygger var på 1,1 pst.
Komiteen viser til at regjeringen
legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2
mrd. kroner i 2019. Dette tilsvarer en vekst på mellom 0,7 og 0,9 pst.
Innenfor veksten er 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen
for rusfeltet og 100 mill. kroner med opptrappingsplanen for habilitering
og rehabilitering.
Komiteen viser til at det
legges opp til at fylkeskommunene får mellom minus 0,1 mrd. kroner
og pluss 0,1 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Dette
sees i sammenheng med at fylkeskommunene antas å få en nedgang i
sine demografiutgifter som følge av anslåtte endringer i befolkningens
sammensetning.
Komiteen viser til høringsuttalelse
fra KS til komiteen, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til
vedlikehold av fylkesveier gjennom en særskilt statlig satsing.
Komiteen viser til at regjeringen
anslår at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter blir mellom
1 og 2 mrd. kroner i 2019. Anslaget for veksten i samlede inntekter
er lavere enn veksten i frie inntekter. Dette skyldes at kommunesektoren
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2018 er foreslått tildelt 2,4 mrd. kroner som følge av vekst i oppdrettsnæringen.
Dette er engangsinntekter og bidrar til lavere vekst fra 2018 til
2019. Midlene fra Havbruksfondet fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner med
oppdrettsvirksomhet, om lag 160 kommuner og 10 fylkeskommuner.
Komiteen viser til at regjeringen
antar at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være
om lag 650 mill. kroner ut over det som dekkes av den kommunale
deflatoren.
Komiteen merker seg regjeringens
ønske om å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i
kommunesektoren, og at det vises til at dersom sektoren klarer å
effektivisere med 0,5 pst., tilsvarer det i 2019 1,2 mrd. kroner.
Komiteen viser til at regjeringen
på vanlig måte legger opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene
for 2019 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det legges
opp til at skattøret fastsettes ut fra målsettingen om at skatteinntektene
skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
Komiteen viser til at regjeringen
legger prinsippet om juridisk og økonomisk rammestyring til grunn for
styringen av kommunesektoren. Det vises til at forslaget til ny
kommunelov er lagt fram, og at det i dette lovforslaget bl.a. er
foreslått å lovfeste det kommunale selvstyret og prinsipper for
forholdet mellom nasjonale myndigheter og kommunesektoren.
Komiteen mener rammefinansiering
av kommunesektoren bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser og
til at innbyggerne får et best mulig tilbud innenfor de gitte økonomiske
rammene. Det vises i denne sammenheng til at regjeringen har gjennomgått
øremerkede tilskudd i kommunesektoren, og at det ble kartlagt nærmere
250 tilskuddsordninger.
Komiteen viser til regjeringens
målsetting om å oppnå en reduksjon i antallet øremerkede tilskuddsordninger
og er enig med regjeringen i at dette vil gi en mer hensiktsmessig
forvaltning.
Komiteen viser til at regjeringen
mener arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes,
og at arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester vil fortsette
i tråd med føringene i Digital agenda for Norge.
Komiteen understreker forutsetningene
fra regjeringen om at det skal legges til rette for et styrket samarbeid
mellom staten og kommunesektoren om digitalisering, klart språk
og andre tiltak som fremmer brukerorientering, innovasjon og effektivitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, konstaterer at det legges opp til
et stramt budsjett for kommunesektoren i 2019. Realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter skal dekke vekst i tilskudd til rusreform, habiliterings-
og rehabiliteringsreform og økte pensjonskostnader. I tillegg skal
kommunene gjennomføre Stortingets vedtak om økt lærertetthet for
1. til 4. trinn og innføring av ny bemanningsnorm for barnehagene.
Det vises til at KS i komiteens høring kritiserte regjeringen for
at bemanningsnormen for barnehagene ikke er finansiert, og at de
mener det er dokumentert at kommunene i 2019 vil mangle 450 mill.
kroner stigende til en 900 mill. kroner i 2021.
Flertallet viser til at regjeringen
legger opp til at kommunene fra 2019 skal betale for utskrivningsklare pasienter
i psykisk helsevern og fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB). Det overføres 150–220 mill. kroner fra helseforetakenes rammefinansiering
til kommunenes rammetilskudd. I komiteens høring ga KS uttrykk for
at overføringen ikke er godt nok utredet, at det er en uklar definisjon
av utskrivningsklar for denne gruppen, at ordningen har usikker
effekt, og at den skaper et unødig byråkrati. Flertallet viser til at anslaget for
utvikling i frie inntekter ikke vil gi rom for fylkeskommunene til
å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det i dag ikke er samsvar mellom lovkrav og pålegg og kommunenes
inntekter. Dette
flertallet viser til at mange kommuner har redusert sin virksomhet
på viktige områder for å balansere budsjettene. Mange kommuner har
utfordringer i barnevern, jordmortjeneste, rehabilitering og eldreomsorg
for å nevne noe. Mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep
og har vært nødt til å øke eiendomsskatten. Mange nye kommuner har
innført eiendomsskatt under denne regjeringen.
Dette flertallet viser til
at regjeringens egne tall viser at gjennomsnittlig årlig realvekst
i kommunesektorens frie inntekter for årene 2018 og 2019 er 0 pst.
Regjeringen legger med dette opp til at sektoren ikke skal ha noen
reell vekst i sine inntekter i 2018 og 2019. Dette flertallet mener regjeringen
med et slikt økonomisk opplegg prioriterer ned skole, eldreomsorg
og andre viktige velferdstjenester i kommunene.
Dette flertallet viser videre
til at regjeringens egne tall viser at realveksten i kommunesektorens
frie inntekter for årene 2014 til og med 2019, gitt regjeringens
forslag i kommuneproposisjonen, vil være 1,4 pst. Dette flertallet vil i denne
sammenheng peke på at veksten i perioden med rød-grønn regjering
var 1,8 pst. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at veksten
i kommuneøkonomien er sterkere nå enn tidligere.
Dette flertallet registrerer
at regjeringen denne gang ikke opererer med en egen tabell i proposisjonen som
skal vise et økonomisk handlingsrom for sektoren som følge av regjeringens
forslag de siste årene. Dette flertallet mener dette
er en klok vurdering, ettersom tabellen gir et misvisende inntrykk
av hva det faktiske økonomiske handlingsrommet for kommunene er.
Dette flertallet mener regjeringens
opplegg for 2019 vil føre til at både kommunene og fylkeskommunene
må redusere sitt tjenestetilbud på viktige områder for å dekke opp
for nye lovpålagte oppgaver. Innføringen av bemannings- og pedagognormer
for skole og barnehage uten at det følger med penger, er eksempler på
at det må overføres penger til disse sektorene fra andre områder.
Omsorgssektoren vil være spesielt utsatt. Det er vanskelig å ta
på alvor eldreministerens kritikk av kommunene for at de ikke bruker
mer penger på å bygge sykehjemsplasser, men i stedet prioriterer
badeanlegg og rådhus.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er behov for en sterkere inntektsutjamning og økte inntekter
dersom alle kommuner skal ha like muligheter til å oppfylle sine
forpliktelser og kunne utvikle moderne, gode lokalsamfunn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at ulike statlige tilskudd som innlemmes, eksempelvis
Husbankens boligsosiale tilskudd, er så små at de gir umerkelige
økninger i enkeltkommuner. Tilbakemeldinger fra blant andre Kommunale
Boligadministrasjoners Landsråd viser at organisasjonen mister muligheten
til å søke om prosjektmidler som gjør det mulig å gjennomføre endringer
som monner, den mister tilgangen på et sterkt fagmiljø i Husbanken,
og lokalt taper boligsosialt arbeid kampen om penger mot lovpålagte
oppgaver. Dette er alvorlig, og regjeringen bør ta erfaringene fra praksis
inn over seg.
Flertallet gikk imot denne
innlemmingen og ønsker å styrke det boligsosiale arbeidet
gjennom Husbankens ordninger.
Flertallet viser til at disse
partiene vil desentralisere makt og delegere mer ansvar til dem
som jobber i førstelinjetjenesten, for å sikre at ressursene brukes mest
mulig effektivt. Flertallet vil
arbeide for en tillitsreform basert på å fremme ansvarlighet og
tillit framfor kontroll og byråkrati, og mener dette vil gi en bedre og
mer effektiv offentlig forvaltning.
Flertallet viser til at det
allerede har vært satt i gang forsøk med slike tillitsreformer også
i Norge. I Oslo ble det i 2015 satt i gang et forsøksprosjekt med
en tillitsreform i hjemmetjenesten. Ansatte skal gis større ansvar
og myndighet til å ta selvstendige beslutninger. Målet er at reformen
skal gi økt arbeidslyst hos dem som jobber i tjenesten, og skal
sørge for at brukerne får færre personer på besøk og en bedre tjeneste.
Kommunene bør samtidig få økte midler til å ansette flere og ha
en tilstrekkelig bemanning.
Flertallet mener det må legges
større vekt på at flyktninger bosettes over hele landet. Mange mindre kommuner
i distriktene har vist stor evne til å inkludere bosatte flyktninger
i lokalsamfunnet og til å skaffe dem plass i arbeidslivet. Spredt
bosetting motvirker faren for utvikling av parallellsamfunn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener de siste tiårene har
vært en svært god periode for norsk økonomi. En mer urolig internasjonal
situasjon, fall i oljeprisen og demografisk utvikling gjør at Norge
går strammere tider i møte. Man må finne nye løsninger, skape nye
verdier og skape bedre løsninger for å utføre velferdsoppgavene.
Det betyr at også offentlig virksomhet og kommuner må ha en bevisst
pengebruk framover og få mest mulig ut av hver krone.
Disse medlemmer mener kommunene
har hatt en svært god inntektsvekst de siste årene. Dette kommuneopplegget
legger til rette for at kommunene kan fortsette sitt gode arbeid
innenfor skole, eldreomsorg, rus og barnevern. Regjeringen
foreslår at kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 2,6 og
3,2 mrd. kroner i 2019. Det sosiale sikkerhetsnettet styrkes, slik
at flere løftes opp og færre faller utenfor. Av de frie inntektene
skal 200 mill. kroner gå til opptrappingsplanen for rusfeltet og
100 mill. kroner skal gå til habilitering og rehabilitering.
Kommunene har de
siste årene hatt en sterk vekst og solide resultater. Veksten i
frie inntekter har vært høyere enn i den rød-grønne perioden. Det
har gitt kommunene mulighet til å sikre gode og trygge barnehager,
kunnskap i skolen og kvalitet i helsetjenestene.
Det gode driftsresultatet
de tre siste årene har gjort at antallet kommuner i økonomisk ubalanse
har gått kraftig ned. Det er nå et rekordlavt antall kommuner i ROBEK,
og ved utgangen av året vil det trolig bare stå igjen 13 kommuner
i registeret.
Disse medlemmer mener at dersom
kommunesektorens demografikostnader i 2019 blir om lag i samme størrelsesorden
som i 2018, vil veksten i frie inntekter kunne dekke både demografi,
økte pensjonskostnader og bindinger på veksten. I tillegg vil det
være rom for noe styrking av tjenestetilbudet ut over det, selv
når en holder effektivisering utenom.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har beregnet kostnadene for barnehagenormen på samme måte
som andre oppgaveendringer i kommunene, ved å ta utgangspunkt i
merbehovet i kommunesektoren samlet sett. Kommunene kompenseres
gjennom rammetilskuddet (barnehagenøkkelen). Kommuner med mange
ansatte i barnehagen og høy pedagogtetthet vil få mer i kompensasjon
enn utgiftene øker, mens kommuner som i dag ligger lavere, vil kunne
oppleve at kompensasjonen isolert sett ikke dekker de økte utgiftene. Det
vises til at det i enighet om revidert nasjonalbudsjett er satt
av 100 mill. friske kroner til bemanning i barnehage for høsten
2018. Disse medlemmer mener at
slik vil det være ved enhver oppgaveendring som finansieres gjennom
rammetilskuddet. Dersom man ser alle sektorer under ett og over
tid, vil dette jevne seg ut.
Disse medlemmer mener at
pedagognormen som nå er fremmet for Stortinget, er tilstrekkelig
finansiert med de midlene Stortinget har bevilget til flere barnehagelærere.
I 2018 er rammetilskuddet til kommunene økt med 424 mill. kroner
for å finansiere økte kostnader som følge av den skjerpede pedagognormen.
Ut over dette er 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter i
2018 begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole. Dette er
penger som kommuner kan velge å bruke på å styrke bemanningen i
barnehagene.
Disse medlemmer viser til
at de ikke-sosialistiske partiene i budsjettforliket om statsbudsjettet
2018 ble enige om å innføre en lærernorm på skolenivå, og at det
ble bevilget 200 mill. kroner for å finansiere normen i 2018. Disse medlemmer understreker
også at veksten i frie inntekter per innbygger har vært nær dobbelt så
høy med denne regjeringen sammenlignet med forrige.
Disse medlemmer viser til
Jeløyplattformen, der regjeringen gir uttrykk for at flere barn
vil få mulighet til å delta på et kulturskoletilbud gjennom å legge
til rette for samarbeid mellom kulturskole, skolefritidsordninger
og frivilligheten, samtidig som kulturskolens egenart ivaretas. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil sikre kommunene frihet til selv å finne de løsningene
som gir best kulturskole- og fritidstilbud hos seg, men legge til
rette for tilgjengelighet, mangfold og kvalitet i det tilbudet som
blir gitt.
Disse medlemmer mener at
det ikke er noen overraskelse at regjeringen innfører ordningen
med utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB). Regjeringen Stoltenberg II varslet
første gang allerede i 2012 at den tok sikte på å innføre ordningen
for psykisk helsevern og rusbehandling, og denne regjeringen har
vært tydelig på at den vil innføre ordningen så snart den mener
det er forsvarlig. Disse
medlemmer mener tidspunktet nå har kommet. Målet er å gi pasienter
et bedre tilbud hvor de ikke blir liggende unødvendig lenge på døgnavdelinger
etter at de har fått behandling der, men raskere kan vende tilbake
til et normalt liv i sin hjemkommune.
Disse medlemmer mener at
i forskriftene, som jo allerede gjelder for psykisk helsevern og
TSB, er det tatt inn ekstra tydelige krav om samarbeid med kommunen.
Spesialisthelsetjenesten gis blant annet ansvar for å kalle alle
berørte parter inn til et møte for å planlegge videre oppfølging.
Ut fra data i Norsk pasientregister ser vi at antall utskrivningsklare
liggedøgn har falt betydelig de siste årene. Det er bra, men fortsatt
er det, først og fremst i psykisk helsevern, for mange pasienter som
blir inneliggende etter at de er ferdigbehandlet i døgninstitusjoner. Disse medlemmer mener
at denne ordningen vil bidra til å bøte på dette.
Disse medlemmer viser til
at datagrunnlaget fremdeles ikke er komplett, og regjeringen varsler
derfor at den vil legge til grunn at antall utskrivningsklare oppholdsdøgn
i psykisk helsevern og rusbehandling befinner seg anslagsvis i intervallet
32 000 til 47 000 døgn (tilsvarer en rammeoverføring mellom 150
og 220 mill. kroner), og at regjeringen vil komme tilbake med et
endelig forslag i statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til budsjettforlikene de senere årene som har bidratt til å sikre
alle familier med ulik økonomi en likere og bedre tilgang til barnehage. Disse medlemmer vil
trekke frem at utvidet opptaksperiode, innføring av gratis kjernetid
og redusert foreldrebetaling er eksempler på dette. Videre
vil disse medlemmer trekke frem
at rammeplanen for barnehagene, og nå oppfølgingen av
en norm for antall pedagoger, bemanningsnorm og andre kvalitetskrav,
vil bidra positivt til at alle barnehager i hele landet vil følge
et minimum av rammer som bidrar til kvalitet. Disse medlemmer vil understreke
at innføringen av normene sikrer en nedre grense for bemanning og
pedagogtetthet, og at barnehageeier har ansvar for en forsvarlig
bemanning gjennom hele åpningstiden. Disse medlemmer er kjent
med at aktører i barnehagesektoren har ytret behov for noe omstillingstid
fra Stortinget fatter vedtak i saken til lovens bestemmelse om bemanningsnorm trer
i kraft. Disse
medlemmer viser til at barnehageloven § 26 fjerde ledd gir
departementet lovhjemmel til å fastsette forskrift med overgangsregler,
og legger til grunn at denne bestemmelsen gir departementet lovhjemmel
til å fastsette overgangsregler ved innføringen. Disse medlemmer forutsetter
at denne hjemmelen benyttes for å skape en viss fleksibilitet, og
at barnehageeiere får frem til 1. august 2019 til å følge kravet
til minimumsbemanning. Det vises til Prop. 67 L (2017–2018) og vedtak
804.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener kommunene er avgjørende for å sikre gode
velferdstjenester i hele landet. God eldreomsorg og en god skole
er bare mulig om kommunene holder høy kvalitet på sine tjenester
og sikres en sterk og forutsigbar økonomi. Disse medlemmer mener det
krever en politikk som utjevner forskjeller mellom kommunene, blant
annet på grunn av ulikheter i skatteinntekter, flyttestrømmer og
demografiske endringer.
Disse medlemmer mener den
viktigste demografiske utfordringen kommunene står overfor, er den kraftige
økningen i antall eldre. Det krever at kommunene stimuleres til
å bygge ut tilbudet med tilstrekkelige dekningsgrader.
Etter disse medlemmers syn
er kommunenes viktigste ressurs menneskene som jobber der. Kommunene
må organisere sine tjenester på en måte som gjør dem attraktive
som arbeidsplasser, med flere heltidsstillinger og faste ansettelser.
Kommunene skal anerkjenne og investere i de ansattes kompetanse.
Disse medlemmer vil styrke
kommuneøkonomien for å gi innbyggerne bedre kvalitet på viktige
velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, helsetjenester
og andre sentrale tjenester kommunene og fylkeskommunene har ansvaret
for. Disse medlemmer viser
til at sektoren under regjeringen Stoltenberg II fikk et betydelig
økonomisk løft, og at Arbeiderpartiet har videreført satsingen på
velferd lokalt i sine alternative statsbudsjett forrige periode
og inneværende periode.
Disse medlemmer viser til
at gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter
i årene 2006–2013 var 2,5 pst. Med Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen
er veksten i samlede inntekter redusert, på tross av sterk vekst
i eiendomsskatten de siste årene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen legger opp til en reell nedgang i kommunesektorens
frie inntekter på 2,6 mrd. kroner i 2018, tilsvarende minus 0,7 pst.
For 2019 antyder regjeringen en vekst i de frie inntektene på 2,6–3,2
mrd. kroner, tilsvarende 0,7 til 0,9 pst. Med dette legger regjeringen
dermed opp til at den reelle veksten i de frie inntektene for kommunesektoren
for 2018 og 2019 samlet skal være tilnærmet null. Disse medlemmer mener dette
er for dårlig dersom man har ambisjoner om bedre kvalitet på viktige
tjenester i folks hverdag.
Disse medlemmer viser til
at sysselsettingsveksten i kommunene har gått ned med denne regjeringen.
Dette viser at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har satt kommunene
i stand til å ansette flere lærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper
som er viktige for tjenestetilbudet til innbyggerne. Tall fra nasjonalregnskapet
viser at i perioden 2006–2013 ble det i snitt årlig 8 500 flere
ansatte i kommunesektoren. I perioden 2014–2017 har dette sunket
til et årlig snitt på 4 900.
Disse medlemmer viser til
at de siste årene har kommuneøkonomien blitt reddet av engangspenger
fra ekstra skatteinntekter. I tillegg har kommunene benyttet sine
egne inntektsmuligheter gjennom eiendomsskatt. Disse medlemmer mener kommunenes
inntekter må styrkes gjennom at Stortinget prioriterer å øke veksten
i sektorens inntekter betydelig sammenlignet med regjeringens forslag.
Regjeringen har i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2018 nedjustert
sektorens skatteanslag for 2018, og det tilsier at sektoren dette
året ikke vil få ekstraordinære skatteinntekter. Derfor må kommuner
og fylkeskommuner styrkes med varige midler.
Disse medlemmer mener kommunesektorens inntekter
må styrkes med 3–4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 øke kommunesektorens
inntekter med mellom 3 og 4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag
i Kommuneproposisjonen 2019.»
Disse medlemmer vil
peke på at dette vil gi kommunene rom til blant annet å satse på
flere lærere og tidlig innsats i skolen, styrke bemanningen rundt
de aller yngste i barnehagene og bygge ut eldreomsorgen med flere
plasser og flere ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil bygge samfunnet
nedenfra og derfor vil spre makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital
og kompetanse. Målet er at alle skal ha mulighet til å bosette seg
der de selv ønsker. Utviklingen av kommunesektoren er viktig for
å nå målene om å opprettholde spredt bosetting og et variert næringsliv
i hele landet.
Disse medlemmer vil utvikle
et godt offentlig tjenestetilbud i hele Norge. Helse, skole og velferd
skal være utbygd i alle deler av landet og sikre folk et likeverdig
tjenestetilbud, uavhengig av hvor man bor. Kommunesektoren skal
gis en finansiering som gjør dette mulig.
Disse medlemmer mener det
lokale selvstyret og folkestyret må styrkes, slik at flere får ta
del i utviklingen av sine lokalsamfunn. Det er derfor behov for
å opprettholde en variert kommune- og fylkesstruktur.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet er imot regjeringens kommune- og regionreform fordi Senterpartiet
mener kommune- og fylkessammenslåinger skal være basert på frivillighet
og på lokale initiativ hvor innbyggerne får si sin mening gjennom
lokale folkeavstemminger.
Disse medlemmer mener det
må gjennomføres omfattende oppgave- og myndighetsoverføring til kommuner
og fylkeskommuner på områder som vil tjene på at lokale interesser
og lokal kompetanse blir lagt til grunn til når oppgavene skal løses. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringens reformer ikke følger opp løftene om overføring av
vesentlig myndighet og oppgaver fra statlig sektor til kommuner
og fylkeskommuner.
Disse medlemmer viser til
at det er gjennomført store endringer i inntektssystemene for fylkeskommunene
og kommunene i henholdsvis 2015 og 2017. Endringene har gitt en
omfordeling ved at områder med lavt folketall og store avstander
har fått redusert sine inntekter. Fordelingsvirkningene av omleggingen
for fylkeskommunene gir Oslo en vekst på 950 kroner per innbygger
etter innfasing over fem år, mens Sogn og Fjordane og Nordland taper
henholdsvis 2 427 og 1 043 kroner per innbygger. Endringene som
ble gjennomført i inntektssystemet for kommunene i 2017, førte til
at blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239
kommuner på omleggingen, mens 51 gikk i pluss. Alle kommuner med
over 25 000 innbyggere gikk i pluss.
Disse medlemmer viser til
at regjeringens forslag til rammer for frie inntekter i 2019 i realiteten
svekker kommunesektorens økonomiske grunnlag. Beregningene fra KS
viser at etter nye endringer i befolkningssammensetning, pensjonsutgifter
og nye øremerkede tilskudd vil kommunene stå igjen med 250 til 850
mill. kroner av regjeringens forutsatte økning i frie inntekter i
intervallet 2,6 til 3,2 mrd. kroner. Regjeringen har imidlertid
ikke lagt inn dekning for innføringen av en bemanningsnorm for barnehagene,
som ifølge KS vil koste om lag 450 mill. kroner i 2019. Videre er
det usikre anslag for innføringen av betalingsplikt for psykiatri
og rus. Også endringer i medfinansieringsordningen for ressurskrevende
brukere skaper usikkerhet. Økt innslagspunkt før statlig medfinansiering
har de siste tre årene gitt kommunene 700 mill. kroner i økte kostnader.
I tillegg kommer reduserte refusjoner fra staten som følge av administrative
innstramminger.
Disse medlemmer viser til
at for fylkeskommunene forutsetter regjeringens opplegg en rammejustering
på minus 100 mill. kroner til pluss 100 mill. kroner. 0-veksten
er begrunnet med noe nedgang i elevtallene i videregående skole.
Dette gir ingen mulighet til satsing innenfor videregående skole,
kollektivtrafikk, vedlikehold av fylkesveiene, gang- og sykkelveier
eller andre områder som fylkeskommunen har ansvar for. Det vises til
at et samlet storting er enig om at det er behov for en særskilt
innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
KS viste i sin høringsuttalelse til komiteen til at fylkeskommunene
hvert år har prioritert større vekst til drift og vedlikehold av
fylkesveier enn til i sine øvrige ansvarsområder. Likevel anslo
KS at 40 pst. av fylkesveiene har dårlig eller svært dårlig dekketilstand,
og at bevilgningene bør øke med minst 1,5 mrd. kroner årlig for
å hindre økt vedlikeholdsetterslep.
Disse medlemmer foreslår
å styrke kommunesektorens inntekter med mellom 3–4 mrd. kroner ut over
regjeringens forslag. Av dette beløpet skal det avsettes midler
til et vedlikeholdsprogram for fylkesveiene.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke kommunesektorens inntekter i intervallet 3–4
mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen
2019. Innenfor økt ramme skal det avsettes midler til et vedlikeholdsprogram
for fylkesveiene.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fjerne nytt strukturkriterium og legge likt basistilskudd
til alle kommuner på 2016-nivå og småkommunetilskudd til alle kommuner med
under 3 200 innbyggere, til grunn for fordeling av inntektsrammene
mellom kommunene for 2019.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke kommunenes og fylkenes
økonomi. Dette er et verdivalg der fellesskapet for de mange settes
foran skattelette til de få og rikeste. God offentlig velferd og
service er en bærebjelke for et godt samfunn, for trygghet i hverdagen
for folk og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må
kommuneøkonomien gi rom for denne store oppgaven. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing og budsjettopplegg
vil bidra til å stabilisere økonomien, gi god velferd og skole og
mindre økonomisk ulikhet, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren
til en bedre samarbeidsaktør for næringslivet.
Dette medlem viser til at
forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere
velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor
som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere
det som er viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig
og til å sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe
som tapper fellesskapet for milliarder av kroner hvert år.
Dette medlem foreslår en
storsatsing for flere lærere både i skole og barnehage, flere ansatte
i omsorg og pleie, opptrapping på rehabilitering, og bedre barnevern
og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne håndtere
sitt ansvar for å sørge for tilstrekkelige tilpasninger til klimaendringene
og hvordan de kan bidra til reduserte klimautslipp. En slik satsing
vil gi arbeid til mange og et bedre liv for store og små.
Dette medlem vil framheve
at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig
som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor
er attraktive for kvinner og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet.
Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
Dette medlem mener dagens
regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste
prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og
utvikling i næringslivet. Kutt i velferd, mange tusen færre som får
bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger gjør at forskjellene
og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og arbeidsledigheten
er fortsatt for høy. Kommuneøkonomien og statsbudsjettet for 2019
må i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte
disse menneskelige og nasjonale utfordringene.
Dette medlem viser til at
mange kommuner melder at de har skåret kraftig ned på kvalitet og
omfang på kommunale tjenester for å oppfylle kravene til budsjettbalanse.
Med regjeringens forslag vil det i realiteten ikke bli rom verken
for den kvaliteten eller det volumet som er nødvendig for å dekke
innbyggernes behov eller kvalitetskrav som stilles i lovverk og
andre styringsdokumenter.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god utdanning.
Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer
et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige og trygge investeringer
enn skattekutt.
Dette medlem viser til at
det ikke er forskningsmessig belegg for at de urettferdige og skeivfordelte skattekuttene
regjeringen og støttepartiene har gjennomført, skaper flere arbeidsplasser. Dette medlem vil
blant annet vise til at Finansdepartementet selv sier (Meld. St.
1 (2014–2015)):
«Det er ikke grunnlag
for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til
skatteendringer».
Det er derimot
godt belegg for å si at det skaper økende sosiale forskjeller.
Dette medlem vil peke på
at en sterk kommuneøkonomi er en bærebjelke i distriktspolitikken. Dette medlem konstaterer
at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nytt
kommunekart, og bruke penger på en dyr kommune- og regionreform, enn
av å sikre innbyggerne kvalitet i velferd, omsorg og skole.
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti støtter en frivillig kommunesammenslåing. Dette medlem er
uenig i at regjeringens planer og prosess rundt videreføring av
kommunereform vil føre til mer demokrati og bedre velferd, og de
er heller ikke i tråd med Stortingets vedtak. Dette medlem viser til at
endringene i kommunenes inntektssystem fra 2017 ikke er reformnøytrale,
men utformet for å tvinge kommuner til å velge sammenslåing. Dette medlem er uenig
i alt dette.
Dette medlem er imot å legge
til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på
anbud. Dette medlem er
sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter
for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige
fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget
solidaritet, felleskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige
resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Dette medlem mener
penger avsatt til velferd i sin helhet skal gå til å sikre kvaliteten
og omfanget på velferd og omsorg. Ved å sette omsorg, velferd og
offentlige oppgaver ut på anbud, vil det være svært vanskelig å
sikre at pengene går til formålet, i stedet for å gå til profitt
i selskapene.
Dette medlem viser til merknader
og forslag om nødvendig innsyn også i regnskaper og pengestrømmer ved
anbudsutsettelse framsatt under behandlingen av Prop. 47 L (2017–2018)
om ny kommunelov.
Dette medlem viser til at
regjeringen i Kommuneproposisjonen 2019 selv sier er at det er viktig
å tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger. Dette medlem mener det er
feil bruk av skattebetalernes penger og fellesskapets midler når
økt bruk av anbud også innen kommunenes kjerneoppgaver har som konsekvens
at mer av disse pengene skal bli forretningsmessig utbytte i private
bedrifter.
Dette medlem viser til at
anbud i tillegg ofte fører til kutt i pensjon for mange ansatte.
Det er totalt urimelig at noen skal tjene penger på å kutte hjelpepleieres og
renholderes pensjon, og dette medlem viser til egne
forslag i Dokument 8:101 S (2017–2018) – Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Gina Barstad
og Kari Elisabeth Kaski om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår
ved konkurranseutsetting av offentlige virksomheter – om å sikre
likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen,
slik at ansatte beholder minst like gode pensjonsytelser som før
ved anbudsutsetting av virksomhet i offentlig sektor.
Dette medlem mener det er
manglende full statlig finansiering av satsinger og systematisk
underfinansiering av kommunesektoren som gjør at det ikke blir nødvendig
lokalt økonomisk handlingsrom. Dette er et hovedproblem, ikke øremerking
av satsinger fra statens side. Dette medlem viser til at
det er viktig for tilliten til felleskapet at dersom det loves et
løft for barnevern eller rusomsorgen, så skal det også merkes ute
i hverdagen i kommunene. Da er øremerking nødvendig. På samme måte
er det viktig at øremerking synliggjør statens faktiske bidrag til
ønskede eller pålagte satsinger, noe som ikke er mulig ved rene
rammebevilgninger.
Dette medlem mener eiendomsskatten
er en viktigere inntektskilde for kommunene nå, og flere kommuner
tar inn slik skatt enn før. Det er reist kritikk mot ordningen fordi
det er for lite rom til å ta sosiale hensyn, og fordi administrasjonskostnadene,
særlig knyttet til taksering, er høye.
Dette medlem viser til at
regjeringen ønsker å gjøre ordningen enda mer urettferdig og usosial
ved at kommunene pålegges å skjerme dem med de største husene og
hyttene, og sette et tak, altså fradrag for rikdom.
Dette medlem viser til at
kommunene trenger disse inntektene til eldreomsorg og bedre veier,
men det trengs en enklere ordning som gir kommunene sikre inntekter,
med mindre byråkrati og med obligatoriske skjermingsfradrag slik
at skatten blir mer rettferdig.
Dette medlem mener det er
grunn til å få utredet en ny modell for kommunal eiendomsskatt med bruk
av ligningstakst for verdifastsettelse. Da slipper kommunene mye
arbeid med taksering for alle, og ulikheter når det gjelder hva
som er grunnlaget fra kommune til kommune blir borte. Det er også
behov for et obligatorisk skjermingsfradrag i bunnen så skatten
blir mer rettferdig. Det må også innføres obligatoriske ordninger med
for eksempel utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre
minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten
utsettes til arveoppgjøret.
Ut fra en slik
modell kunne en sette skattesatser som gjør at kommunene kan få
inntekter omtrent tilsvarende dagens modell.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en ny modell for kommunal eiendomsskatt basert
på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag og skjermingsordninger
som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.»