Drift,
utvikling og forvaltning
Komiteen mener alle pasienter
skal være trygge på at deres sensitive personopplysninger ikke kommer på
avveie, og at uvedkommende personer ikke får tilgang til opplysningene.
Komiteen viser til forslag
2 og 3 i representantforslaget om:
-
å be regjeringen
sikre at outsourcing av utvikling og drift av kritiske nasjonale
IKT-tjenester og system i helsesektoren avsluttes og at nye avtaler
ikke inngås.
-
å be regjeringen
sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser
blir driftet og lagret i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at utfordringene
i det digitale rommet er grenseoverskridende – på tvers av land,
sektorer og virksomheter – og at utviklingen går svært fort. Disse medlemmer ser svært
positivt på at helseministeren har satt i gang en utredning med
mål om å få en omforent forståelse av hva som skal til for å ha
en trygg og riktig bruk av både nasjonale og internasjonale leverandører
i helsetjenesten. Direktoratet for e-helse har levert sine anbefalinger
til departementet (30. november 2017). Rapporten bekrefter at helse-
og omsorgssektoren er avhengig av internasjonale leverandører innen
IKT-området, og at det ikke er grunnlag for å konkludere med at
det er tjenester som aldri vil kunne overlates til eksterne leverandører. Disse medlemmer vil
understreke at det ikke trenger å være et motsetningsforhold mellom
informasjonssikkerhet og tjenesteutsetting. Trygg outsourcing krever
god bestillerkompetanse, høy lederoppmerksomhet og at virksomheten
gjennomfører grundige risiko- og sårbarhetsvurderinger i hvert enkelt
tilfelle ved eventuell utflytting av slike tjenester. Videre skal
det innføres kontrollmekanismer som reduserer risiko til et akseptabelt
nivå. Rutiner for krav og kontroll må utformes på bakgrunn av grundige
risikovurderinger av de konkrete løsningene. Det må stilles krav
til at leverandørene kan dokumentere at de vil oppfylle sikkerhetskravene,
ved å beskrive nødvendige tiltak i sine tilbud og fremlegge sikkerhetsdokumentasjon.
Leverandører som ikke oppfyller kravene, kan ikke tildeles kontrakt.
I denne vurderingen kan eventuelle forhold i det landet tjenesten
leveres fra, tas i betraktning. Disse medlemmer ser også at
det i rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Helhetlig
IKT-risikobilde 2017, fremkommer at tjenesteutsetting av IKT-tjenester til
profesjonelle aktører kan gi bedre sikkerhet, mer stabile og tilgjengelige
tjenester og lavere og mer forutsigbare kostnader.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sikkerhetsbruddet i Helse Sør-Øst, der privatisering gjennom
outsourcing av grunnleggende datasystemer første til at personer
som ikke skulle ha tilgang, fikk tilgang til sensitive persondata.
Utenlandske ansatte i kommersielle firmaer i Bulgaria, Malaysia og
India fikk tilgang til pasientjournaler til 2,8 millioner nordmenn.
Disse medlemmer viser til
høringen der Fagforbundet, NITO og El- og IT-forbundet opplyste
at situasjonen der uvedkommende fikk tilgang til sensitive pasientdata,
var en direkte konsekvens av outsourcingen. Det ble opplyst at outsourcing
av grunnleggende pasientdata med dagens teknologi nødvendigvis fører
til at uvedkommende får tilgang, fordi kontroll og vedlikehold av
grunnsystemer gir tilgang til hele systemet og dermed også til pasientdata. Disse medlemmer viser
til at samtlige på høringen blant annet på denne bakgrunn støtter
representantforslaget.
Disse medlemmer viser til
høringssvaret fra El- og IT-forbundet, som viser til at sikkerhetsbruddene
i Helse Sør-Øst, Nødnett og Statoil har en viktig fellesnevner.
IKT skulle outsources, og det ble gitt garantier om sikkerhet som
det i ettertid viste seg var umulig å overholde.
Disse medlemmer viser til
at helseforetakene driver i et evighetsperspektiv. Større investeringskostnader
for egen drift er dermed mer økonomisk bærekraftige i et offentlig
helsevesen. Outsourcing av grunnleggende systemer skaper en uholdbar
konkurransesituasjon som helseforetakene taper på over tid. Når
den private kontrakten kommer opp til mulig fornyelse, er trolig
mange andre datasystemer avhengige av det spesifikke grunndatasystemet.
Den kommersielle tilbyderen kan dermed ta mer betalt, fordi kostnadene
ved et bytte kan bli høye for helseforetaket fordi grunndatasystemet
påvirker mange andre datasystemer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at outsourcing og drift av kritiske nasjonale
IKT-tjenester og -systemer i helsesektoren avsluttes, og at nye
avtaler ikke kan inngås.»
Disse medlemmer mener
internasjonalt samarbeid er viktig for utvikling av IKT-systemer
til bruk i helsevesenet. Disse medlemmer mener Norge
fortsatt skal kjøpe IKT-tjenester for eksempel til drift av kliniske
systemer som MR-maskiner og CT-skannere. Om klinisk utstyr i helseforetakene
legges inn under sikkerhetsloven, vil det medføre at personell fra
eksterne leverandører må sikkerhetsklarereres og trolig få kun tidsbegrenset
adgang til systemene. Eksterne aktører vil få tilgang til en dedikert
server uten å ha tilgang til store mengder opplysninger. Dette vil
skje i nært samarbeid med offentlig IKT-personell og relevante myndigheter. Begrenset
vedlikehold av dedikerte tjenester som MR, hjerte- og lungeutstyr
og øyeutstyr vil kunne gjennomføres av eksterne aktører når dette
er nødvendig.
Dette vedlikeholdet
vil gjerne skje i samarbeid mellom internt og eksternt personale.
Formålet med slik involvering av eksterne aktører vil ofte være
kompetanseoverføring til internt personale. Helseforetakene vil kontinuerlig
overvåke sine skjermingsverdige informasjonssystemer for å forebygge,
avdekke og motvirke hendelser, jf. ny sikkerhetslov § 6-4. Hendelser
som er relevante for sikkerhetsarbeidet, skal registreres. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn det vil være uproblematisk å legge systemer med
klinisk utstyr og andre lignende systemer inn under sikkerhetslovens
bestemmelser. Det vil fortsatt være mulig å outsource slike systemer
til internasjonale selskaper. Fordi driften av grunnleggende IKT-infrastruktur
har andre utfordringer enn kliniske systemer, er effektene av å
underlegge dem sikkerhetsloven forskjellige.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
norske lover gjelder i Norge. IKT-systemer som driftes fra India
eller Kina, er underlagt lovene i landet de opererer fra. Helseforetak
kan kontraktsfeste sikkerhetskrav ut over landenes egne krav gjennom
lovverk, men som vi allerede har sett i Helse Sør-Øst-saken, blir
lovnader om sikkerhet brutt, og selv da ønsker ikke alle å annullere avtalen. Disse medlemmer viser
til høringssvaret fra Fagforbundet, der forbundet skriver at
«den reelle kontrollen
over informasjonssystemene vil være betraktelig mindre dersom de
ligger i utlandet. Den fysiske tilgjengeligheten til systemet vil
være mindre dersom de ligger i utlandet. Videre vil informasjonen
måtte sendes gjennom et eget nett, dersom ikke en fremmed makt skal
kunne fange opp informasjonen via samtrafikkpunkter».
Disse medlemmer viser til
høringssvaret fra NITO, der de skriver at norske myndigheter har
bedre kontroll med at selskaper (som eventuelt vinner et anbud for
drift av IKT-systemer) følger norske lover og regler om selskapene
befinner seg i Norge.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn det er viktig å sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser
blir driftet og lagret i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser
blir driftet og lagret i Norge.»