I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen definere IKT-infrastrukturen i helseforetakene inn under krav i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon.

2. Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at outsourcing av utvikling og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og system i helsesektoren avsluttes og at nye avtaler ikke kan inngås.»

Forslagsstillerne viser til at IKT-skandalen i Helse Sør-Øst har ført til at uvedkommende har kunnet få tilgang til sensitive pasientdata om 2,8 millioner nordmenn som hører til Helse Sør-Østs område. Dermed har sensitiv pasientinformasjon kunnet komme på avveie, og uvedkommende har kunnet kartlegge en infrastruktur som kunne brukes til sabotasje for å lamme Norge. Forslagsstillerne mener Norge må ta lærdom av dette og sikre at grunnleggende IKT-infrastruktur i helsesektoren blir definert som kritisk nasjonal infrastruktur som kommer inn under sikkerhetsloven. Fremtidig outsourcing av utvikling og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og system innenfor helsesektoren må avverges.

8. januar 2018 ble Sykehuspartner, som er et foretak under Helse Sør-Øst RHF, varslet om at det pågikk unormal aktivitet i datasystemene i regionen. Helseforetaket mistenkte at profesjonelle sto bak, og PST og Kripos ble koblet inn i saken (NRK 16. januar 2018).

Forslagsstillerne mener at IKT-skandalen i Helse Sør-Øst har vist at lovverk og departementets praksis ikke sikrer helseopplysningene til Norges befolkning godt nok, og at dette utgjør en fare for rikets sikkerhet. At helseopplysningene til halve Norges befolkning ikke har vært trygge, rokker ved tilliten til helsevesenet. Forslagsstillerne mener at forsvarlig behandling av helseopplysninger er en av kjerneoppgavene til helsevesenet.

Forslagsstillerne viser til at helse- og omsorgsministeren i redegjørelsen i Stortinget 30. januar 2018 om IKT-skandalen og senere i media uttalte at helseforetakene var underlagt sikkerhetsloven.

Svaret i Dokument nr. 15:902 (2017–2018) klargjør at statsrådens forsikringer om at helseforetakene er lagt inn under sikkerhetsloven, ikke betyr at IKT-infrastrukturen blir underlagt sikkerhetsloven. Forslagsstillerne mener at IKT-infrastrukturen i helseforetakene klart må defineres som samfunnskritisk infrastruktur.