4.2 Komiteens merknader
Komiteen peker på at forbrukslån
er en type kreditt som det i lang tid har vært oppmerksomhet rundt, blant
annet fordi låneformen synes å være tettere forbundet med gjeldsproblematikk
enn noen annen lånetype. Slike lån utgjør ca. 3 pst. av norske husholdningers samlede
gjeld. Imidlertid har veksten i denne lånetypen vært over dobbelt
så stor som i andre lånetyper den siste tiden. Det har også fremkommet
at sårbare grupper, som for eksempel unge og aleneforeldre, har
en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer
med låneformen.
Komiteen viser til at det
dessuten har vært rapportert om flere tilfeller der forbrukslån
har blitt brukt i stedet for egenkapital til finansiering av bolig.
Dette representerer en formidabel risiko både på individ- og samfunnsnivå.
Komiteen har ellers lagt merke
til at ulike typer forbrukslånsprodukter markedsføres stadig mer
målrettet og aggressivt.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018
med et forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til meldingen og slutter seg til vurderingen av at nye tiltak
og regelverk innført i 2017 gjør at rentetak kan avventes. Det forventes
at risikojustert bidrag for å være omfattet av innskuddsgarantien
vil kunne minske næringens iver etter å yte forbrukslån, det samme
vil høyere soliditetskrav for forbrukslånsbankene. Det er i tillegg
i 2017 innført opplysningsplikt om renter og gebyrer, regler for
fakturering som viser hva forbrukeren må betale for å unngå renter,
og begrensninger i markedsføringsadgangen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt synes det er positivt at regjeringen
nå gjennomfører noen tiltak for å demme opp for noen av problemene med
forbrukslån. Samtidig er det uheldig at viktige virkemidler, som
for eksempel rentetak, ikke innføres. Disse medlemmer har merket
seg at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i
verden, herunder i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU 2016:68) og Finland.
Rentetak vil ha den virkningen at det ikke lenger vil være lønnsomt
for bankene å gi lån til de personene som har høyest kredittrisiko,
det vil si den gruppen som står i størst fare for å få betalingsvansker og
på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med andre ord er rentetak
et målrettet virkemiddel. Organisasjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes
landsforbund og Gjeldsofferalliansen har tatt til orde for å innføre
rentetak i Norge. Også krefter innad i bransjen anbefaler dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike modeller for rentetak i Norge, og komme
tilbake til Stortinget med en anbefalt modell i Finansmarkedsmeldingen 2019.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er bekymret for veksten i forbrukslån
i Norge, som i 2017 var på 13 pst. Selv om denne gjeldstypen bare
utgjør 3 pst. av husholdningenes samlede gjeld, står renter på forbrukslån
nå for 12 pst. av de samlede renteutgiftene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg trakk tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag
til et offentlig gjeldsregister der også usikret gjeld framgår. Dette
har ført til at vi står uten et av de viktigste verktøyene for å
hindre veksten i forbrukslån. Disse medlemmer mener det
er viktig å få fortgang i å få på plass et gjeldsregister.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet ved behandlingen av forrige års finansmarkedsmelding ba
regjeringen komme tilbake med en vurdering av innføring av et rentetak
på forbrukslån.
Disse medlemmer ønsker fortsatt
å få utredet ulike modeller for rentetak, slik at dette raskt kan
settes i verk hvis igangsatte tiltak og endret regelverk ikke har tilstrekkelig
virkning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike modeller for et rentetak i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
for øvrig til at banker i dag har plikt til å fraråde låneopptak
til personer som ikke har betalingsevne, og anser opprettelsen av
et nasjonalt gjeldsregister som nødvendig for å sikre at denne frarådingsplikten
blir reell. Dette gjelder særlig ved opptak av forbrukslån. Det
er dessverre etter hvert en dårlig skjult hemmelighet at mange gjeldsofre
sjonglerer gjeld med ulike typer forbruksfinansiering og gjennom
det havner enda dypere ned i gjeldsuføret. Et offentlig gjeldsregister
har vært utredet tidligere, og disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg trakk tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag
til et offentlig gjeldsregister der også usikret gjeld framgår.
Dette har ført til at vi står uten et av de viktigste verktøyene
for å hindre veksten i forbrukslån. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen har brukt over fire år på å utrede et privat
gjeldsregister, og forventer derfor at et slikt register er operativt
innen kort tid.
Disse medlemmer påpeker at
gjeldsregisteret som nå opprettes, kun omfatter usikret forbruksgjeld. Kapitaltilgangsutvalget
har ønsket at det skal utredes å etablere et sentralt kredittregister
i Norge for all gjeld, også for lån til bedrifter. Disse medlemmer imøteser også
et slikt arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er ellers opptatt
av forbrukernes stilling og ønsker å understreke at regjeringens
arbeid med såkalt kontonummerportabilitet, dvs. at man skal kunne
ta med seg sitt kontonummer når man bytter bank, går for tregt. Disse medlemmer viser
til at EU-kommisjonen har varslet en kost-nytte-vurdering av kontonummerportabilitet
i EU høsten 2019. Disse
medlemmer registrerer ellers at bl.a. Huseiernes landsforbund
påpeker at flytting av tjenester som E-faktura og AvtaleGiro i dag
er unødvendig komplisert når man bytter bank, og at forenklinger
på dette området kan bidra til en mer velfungerende konkurransesituasjon
for banktjenester. Disse
medlemmer ber regjeringen merke seg dette og vurdere å innføre
snarlige tiltak.
Disse medlemmer registrerer
ellers at kontantenes stilling utfordres. Det påtreffes stadig oftere
butikker og andre etablissementer som proklamerer seg som kontantfrie,
og som derved vanskeliggjør eller umuliggjør oppgjør med kontanter,
til tross for at kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Disse medlemmer mener
regjeringen ikke gjør nok for å sikre kontantenes stilling. Disse medlemmer vil
fremheve at spørsmålet om hvorvidt Norges Bank skal få utstede digitale
kontanter er viktig, og forventer at Stortinget involveres i vurdering
av dette.
Disse medlemmer viser til
Finanstilsynets vurdering og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette en offentlig utredning for å vurdere behovet
for nye løsninger og regler for å sikre tilgang til kontanter.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser for øvrig til egne merknader i Innst.
485 S (2016–2017) i behandlingen av Senterpartiets representantforslag
om kontanter som betalingsmiddel i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil videre understreke
at regjeringen har et særlig ansvar for de kommunene som opplever
problemer med sine pensjonskasser i forbindelse med kommunesammenslåinger.
Ved fremtidige kommunesammenslåinger bør myndighetene være tydelige
på disse utfordringene overfor berørte kommuner allerede tidlig
i prosessen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til at muligheten til salg av fordringer er en inntjeningsmulighet
for tilbydere av forbrukslån, et marked for forbruksgjeld hvor fordringer
overdras fritt. Disse
medlemmer mener dette er noe aksjonærene tjener på, men som
i liten grad kommer låneopptaker til gode. Det kan også bidra til
å senke terskelen for å tilby usikret kreditt til personer som åpenbart
ikke skulle fått det.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan muligheten for salg av fordringer
påvirker markedet for forbrukslån, hvorvidt det innebærer at personer
uten betalingsevne får forbrukslån, og om det er formålstjenlig
å begrense salg av fordringer for usikret forbruksgjeld.»
Disse medlemmer viser
til at utlånerne i dag ofte setter bort innkrevingen eller selger
kravene til inkassoselskaper som krever gebyrer og høye renter.
Inkassosalærene er høye og kan føre til at småbeløp blir uhåndterlige. Disse medlemmer mener
derfor at å begrense muligheten til å bruke eksterne inkassoselskaper
ved innkreving av usikret lån og kreditt kan føre til lavere gebyrer
og mindre belastning for dem som har uhåndterlig gjeld, og at dette
bør ses nærmere på.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om det bør settes som vilkår at usikrede
lån kun kan inndrives ved hjelp av såkalt egeninkasso, altså at
kreditor må drive innkrevingen og inkassovirksomheten selv.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet ønsker å omtale såkalt folkefinansiering.
Slik finansiering utgjør et nyttig og spennende supplement til etablerte
finansieringsformer. Imidlertid henstiller disse medlemmer om at regjeringen
påser at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om risiko til småsparere
som deltar i denne finansieringsformen. Det vises her til egne merknader
i Innst. 169 S (2017–2018) om folkefinansiering.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er vedtatt
gjennomført flere innstramminger de siste årene, blant annet oppfølging av
Sosialistisk Venstrepartis forslag om retningslinjer for forsvarlig
utlånspraksis, men dette
medlem mener det er behov for ytterligere tiltak. Dette medlem mener
regjeringens utkast til ny finansavtalelov i så måte inneholder
forslag om gode tiltak, som en avslagsplikt, men mangler tiltak
som omfatter det tiltakende problemet med tilleggsfordeler knyttet
til kredittomsetning.