Svar på henvendelse fra Senterpartiets
fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen
Jeg viser til brev
fra Senterpartiets fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen
3. mai 2018. Det bes om bistand til lovteknisk utforming av enkelte
bestemmelser i forslaget til ny kommunelov.
Til § 1-1
Spørsmål:
Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Formålet med loven
er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og det lokale
folkestyret, og legge nødvendige rammer for dette.»
Svar:
Hvis det er ønskelig
å ta inn det "lokale folkestyret" i formålsparagrafen, bør dette
gjøres § 1-1 første ledd andre punktum. En lovtekst kan utformes
slik:
Formålet med loven
er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge
nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret,
et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse.
Ved
å ta det lokale folkestyret inn i andre punktum, og ikke i første
punktum, slipper man problemet som kan oppstå ved frasen "og legge
nødvendige rammer for det". Denne frasen knytter seg kun til det
"kommunale selvstyret", og bør ikke stå i sammenheng med det "lokale
folkestyret". I tillegg vil det "lokale folkestyret" få plass i
den setningen som ellers handler om ulike deler av folkestyret,
nemlig lokaldemokrati og innbyggerdeltakelse.
Til § 5-1
Spørsmål:
Senterpartiet mener
at representanter for administrasjon, ansatte eller interessegrupper
blant innbyggerne ikke skal betegnes som folkevalgte når de deltar
i medvirkningsorgan for innbyggerne, eller oppnevnes til styringsorgan
i egenskap av sin stilling. Ut fra dette fremmes følgende forslag:
«Styret for en
institusjon, underordnede styringsorganer i interkommunale oppgavefellesskap,
styret i kommunale og fylkeskommunale foretak, partssammensatte
utvalg og råd for eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og
ungdomsråd skal ikke i inngå i opplistingen av folkevalgte organ.»
Svar:
Hvis det er ønskelig
at de nevnte organene ikke defineres som folkevalgte organer, bør
det framgå ved en endring i § 5-1, slik at de aktuelle organene
fjernes fra oppramsingen i bestemmelsen. En lovtekst kan utformes
slik:
Folkevalgte
organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter
bestemmelser om slike organer i andre lover.
Folkevalgte organer
etter denne loven er
-
kommunestyre og
fylkesting
-
b) formannskap
og fylkesutvalg
-
c) kommuneråd og
fylkesråd
-
d) utvalg, inkludert
kommunedelsutvalg og kontrollutvalg
-
e) arbeidsutvalg
-
f) felles, folkevalgt
nemnd i vertskommunesamarbeid
-
g) kommunestyre-
og fylkestingskomiteer
-
h) styret for deler
av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten i parlamentarisk
styrte kommuner eller fylkeskommuner
-
i) representantskap
og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd
-
j) representantskap
for et kommunalt oppgavefellesskap
-
k) et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov
Folkevalgte organer
som er nevnt i andre ledd bokstav a til d og g, skal ha navn som
inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der. I navnet
kan betegnelsen by eller herad brukes i stedet for betegnelsen kommune.
Med folkevalgte
menes i denne loven medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og
personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ.
Jeg
legger til at det synes som om premissene for forslaget fra Senterpartiet
bygger på en uriktig forståelse av regjeringens lovforslag. Det
er ikke slik at alle medlemmer av et folkevalgt organ er å regne
som "folkevalgte". § 5-1 siste ledd sier at med folkevalgte menes medlemmer
av kommunestyret og fylkestinget og personer som et folkevalgt organ
har valgt inn i et folkevalgt organ. Et eksempel på det siste kan
være medlemmer av et utvalg som
er valgt inn av kommunestyret.
Dette betyr at
personer som er valgt inn i et folkevalgt organ av noen andre enn
et folkevalgt organ, ikke er
å anse som folkevalgte. Jeg viser her til punkt 9.2.4 i proposisjonen
(side 57), som trekker fram ansattes representanter i partssammensatte
utvalg som et eksempel på representanter som ikke er folkevalgte.
Jeg legger til
grunn at det fortsatt er ønskelig at de organene som er nevnt i
brevet og ikke skal defineres som folkevalgte organer, likevel skal
følge kommunelovens saksbehandlingsregler. Hvis forslaget som her
er skissert skal fremmes, er det derfor viktig også å foreslå tilføyelse
i § 11-1, som handler om saksbehandlingsreglenes virkeområde.
En lovtekst kan utformes slik:
Bestemmelsene i
dette kapitlet gjelder for kommunale og fylkeskommunale folkevalgte
organer hvis ikke noe annet er bestemt i lov. Bestemmelsene gjelder også for
partssammensatte utvalg, styret for en institusjon, andre styringsorganer
for et kommunalt oppgavefellesskap, eldreråd, råd for personer med
funksjonsnedsettelse og ungdomsråd.
For styret i et
kommunalt eller fylkeskommunalt foretak gjelder bare § 11-3 andre
og tredje ledd, § 11-4 til § 11-7, § 11-10 og § 11-11.
Til § 9-6
Spørsmål:
Senterpartiet støtter
ikke forslaget i § 9-6 om at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret/fylkestinget
ikke skal være valgbare til styrer for kommunale eller fylkeskommunale
foretak. Ut fra dette fremmes følgende forslag:
«Daglig leder
for foretaket kan ikke være medlem i styret.»
Svar:
Forslaget kan gjennomføres
ved at § 9-5 andre ledd (ikke § 9-6) gis samme utforming som i spørsmålet
over:
Daglig
leder for foretaket kan ikke være medlem av styret.
Til § 18-3
Spørsmål:
Senterpartiet støtter
ikke forslaget i § 18-3 om at alle medlemmer av representantskapet
skal velges av og blant kommunestyret eller fylkestingets medlemmer. Ut
fra dette fremmes følgende forslag:
«Setningen:
«Medlemmene og varamedlemmene skal velges blant kommunestyrets eller
fylkestingets medlemmer» tas ut.»
Svar:
Jeg har ingenting
å tilføye til dette. Lovteknisk kan det løses slik det er lagt opp
til i spørsmålet over.