Proposisjon 46 L (2017-2018)
Ny kommunelov - svar på spørsmål om innsynsrett
Jeg viser til e-post
14. mai 2018 fra lederen i kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin
Andersen. I brevet stilles dette spørsmålet:
En kommune må ha
samme innsynsrett i regnskapet til et selskap som kommunen har inngått
kontrakter med minst tilsvarende det fylkesmannen har når de skal
kontrollere eventuelle misbruk av offentlige tilskudd. Hvordan kan
en lovtekst utformes for å sikre at kommunene får hjemmel til å
påse at kommunale midler brukes i tråd med politiske vedtak, også
når oppgaven løses av andre enn kommunene?
Selv
om brevet inneholder nærmere bakgrunnsopplysninger, reiser denne
problemstillingen flere spørsmål som bør utredes grundig før man
eventuelt vedtar en lovtekst. På generelt grunnlag er det viktig
at en lovtekst er presis og dekker nøyaktig det lovgiveren ønsker
den skal dekke. Dette gjelder i enda større grad lovbestemmelser
som konkret skal hjemle en rett for noen (i dette tilfellet kommunen)
til å iverksette inngripende tiltak overfor andre (i dette tilfelle
den private leverandøren).
Uten at det er
foretatt en forutgående grundig utredning med høring, vil det fortsatt
ikke være forsvarlig av meg å formulere en lovtekst som i stor grad
vil utvide kommunens innsyns- og undersøkelsesrett utover det som
allerede ligger i forslaget § 23-6 femte ledd og § 24-10. Jeg viser
også til punkt 3.1.6 i veilederen Om forholdet til Stortinget utgitt
av SMK, hvor det er lagt til grunn at departementene i enkelte tilfeller
ikke kan imøtekomme anmodninger om lovteknisk bistand, særlig når
bistanden vil kreve et omfattende arbeid.
Dersom Stortinget
skulle ønske en slik lovbestemmelse, er det å foretrekke at det
kommer til uttrykk gjennom et anmodningsvedtak.